invest Skrevet 5. mars 2015 Del Skrevet 5. mars 2015 Et spørsmål om habilitet. Har en dommer en plikt til å informere parten(e) om forhold som kan gjøre at partene kan kreve ham utelukket etter domstolloven § 108? Jeg vet om § 113, men denne paragraf sier vel ikke annet enn "bør"? His han har en plikt til å opplyse om slike forhold, hvor er så dette hjemlet? Finnes det noe rettspraksis? Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 5. mars 2015 Del Skrevet 5. mars 2015 Rettspraksis tolker "bør" i domstolloven § 113 som "skal", jfr. bl.a. Rt. 2007 s. 1349. Dette er efter sigende også uttalt i kommentarutgaven til Bøhn, men den har jeg ikke for hånden. 2 Lenke til kommentar
invest Skrevet 5. mars 2015 Forfatter Del Skrevet 5. mars 2015 Rettspraksis tolker "bør" i domstolloven § 113 som "skal", jfr. bl.a. Rt. 2007 s. 1349. Dette er efter sigende også uttalt i kommentarutgaven til Bøhn, men den har jeg ikke for hånden. Takker veldig for svar. Skulle gjerne ha lest den dommen. Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 5. mars 2015 Del Skrevet 5. mars 2015 Retten har publisert et sammendrag her. Kopi av avgjørelsen kan fås ved å kontakte Høyesterett. 2 Lenke til kommentar
invest Skrevet 5. mars 2015 Forfatter Del Skrevet 5. mars 2015 Retten har publisert et sammendrag her. Kopi av avgjørelsen kan fås ved å kontakte Høyesterett. Ser at dette var en straffesak, men det er vel ingen forskjell fra sivil- retten? Jeg tenker plikten til å informere om forhold står vel nesten sterkere i sivil- retten? Men, er det nok for dommeren å informere sin overordnede, eller MÅ partene underrettes? Sier denne dommen noe om det? Jeg har lest noe om at habilitetsavgjørelser i retten er mer å regne som administrative avgjørelser i retten og ikke regnes som kjennelser/beslutninger i vanlig forstand og derfor ikke nødvendigvis underrettes parten. Er ikke dette problematisk hvis det er slik? Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 6. mars 2015 Del Skrevet 6. mars 2015 Domstolloven § 113 gjør ikke forskjell på sivile saker og straffesaker. Bestemmelsen lyder slik: § 113. Finder en dommer, at han er i en stilling, som gir parterne ret til at kræve ham utelukket efter § 108, og forholdet ikke maa antages at være almindelig kjendt, bør han sørge for, at parterne faar vite om det saa snart som mulig. Har retten flere medlemmer, bør han si fra til rettens leder, som beslutter, hvad der videre skal foretages. Er et lagrettemedlem, et rettsvitne, en protokollfører eller en annen embets- eller tjenestemann i sådan stilling, skal han si fra til rettens leder. Med "rettens leder" mener man ikke dommerens overordnede i betydningen domstolleder, men rettens administrator, det vil si den dommeren som leder den aktuelle saken. Årsaken til dette finner man i domstolloven §§ 117 annet ledd og 118 tredje ledd. I § 117 annet ledd heter det at rettens leder i noen tilfeller kan treffe inhabilitetsavgjørelse alene, og i § 118 tredje ledd heter det at retten av eget tiltak skal foreta de undersøkelser som den oppgitte utelukkelsen gir grunn til, herunder oppfordre partene til å komme med innlegg og avholde muntlige forhandlinger. Når "retten" av eget tiltak foretar undersøkelser vil det på forberedelsesstadiet i praksis si rettens administrator eller forberedende dommer. Derfor er plikten i § 113 begrenset til å si fra til rettens administrator. 1 Lenke til kommentar
invest Skrevet 7. mars 2015 Forfatter Del Skrevet 7. mars 2015 Domstolloven § 113 gjør ikke forskjell på sivile saker og straffesaker. Bestemmelsen lyder slik: § 113. Finder en dommer, at han er i en stilling, som gir parterne ret til at kræve ham utelukket efter § 108, og forholdet ikke maa antages at være almindelig kjendt, bør han sørge for, at parterne faar vite om det saa snart som mulig. Har retten flere medlemmer, bør han si fra til rettens leder, som beslutter, hvad der videre skal foretages. Er et lagrettemedlem, et rettsvitne, en protokollfører eller en annen embets- eller tjenestemann i sådan stilling, skal han si fra til rettens leder. Med "rettens leder" mener man ikke dommerens overordnede i betydningen domstolleder, men rettens administrator, det vil si den dommeren som leder den aktuelle saken. Årsaken til dette finner man i domstolloven §§ 117 annet ledd og 118 tredje ledd. I § 117 annet ledd heter det at rettens leder i noen tilfeller kan treffe inhabilitetsavgjørelse alene, og i § 118 tredje ledd heter det at retten av eget tiltak skal foreta de undersøkelser som den oppgitte utelukkelsen gir grunn til, herunder oppfordre partene til å komme med innlegg og avholde muntlige forhandlinger. Når "retten" av eget tiltak foretar undersøkelser vil det på forberedelsesstadiet i praksis si rettens administrator eller forberedende dommer. Derfor er plikten i § 113 begrenset til å si fra til rettens administrator. Takker for kjapp respons og informative svar. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå