KOMMENTAR: Dyrere mobilbetaling er godt nytt

[Ida Oftebro]

Når Norgesgruppen vurderer å la kundene ta kostnaden for mobilbetaling er det godt nytt – på sikt.

KOMMENTAR: Dyrere mobilbetaling er godt nytt

[Wisd0m]

Jeg har sikkert hatt flere tusen i cashback per år. Til tross for det synes jeg at det er påtide at butikkene tar seg betalt for dyre betalingsløsninger. Alt annet enn billigste løsning (bankaxept) bør belastes gebyrer.

[MrL]

Jeg har sikkert hatt flere tusen i cashback per år. Til tross for det synes jeg at det er påtide at butikkene tar seg betalt for dyre betalingsløsninger. Alt annet enn billigste løsning (bankaxept) bør belastes gebyrer.

 

Tror du virkelig prisene hadde gått ned? Jeg tror mye heller at de enorme overskuddene til disse matvarekjedene hadde bare gått enda mer opp.

Endret 4. mars 2015 av MrL

[Simen1]

Wisd0m: Også gebyret til Bankaxept bør være synlig for kunden og direkte belastes kunden, ikke butikken. Bankaxept tar i følge konkurransetilsynet ca 12-20 øre per transaksjon, mens internasjonale kort koster i gjennomsnitt 12 kroner per transaksjon. Altså 60-100 ganger mer. Det er ingen grunn til å gjøre 12-20 øre til et nullpunkt. Kunden bør se og betale hele gebyret direkte, ikke indirekte gjennom varepriser.

 

MrL: I likhet med flyselskaper konkurrerer butikkene på pris og vi ser hvordan de har skilt ut ulike kostnader som setereservasjon, avis, en matbit, innsjekket bagasje etc i egne gebyrer så grunnprisen kan fremstå stadig lavere i priskonkurransen mot andre selskaper. Folk begynner å bli bevisst på at avis koster penger, matservering koster penger osv. Nå har kundene fått friheten til å kunne velge bort tjenester de ikke trenger. Det samme kommer til å skje med butikker og kortgebyrer også. Kundene får friheten til å kunne velge mellom betalingsløsninger som koster 12 øre og 12 kroner. Mange vil velge bort de dyre.

 

Det er selvsagt dårlig nytt for de dyre kortselskapene som hittil har kunnet skjule gebyrene ved å pålegge utsalgsstedene å bake gebyrene inn i prisene og dermed skjule de reelle kostnadene for forbrukerne. Når folk blir bevisst på kostnaden vil det gå ut over de grådigste kortselskapene. Samlet sett kommer folk flest i gjennomsnitt bedre ut og får mer å rutte med. I sum kan det utgjøre ganske store beløp, nok til å påvirke handelsbalansen litt og gi folk litt mer å rutte med. Jeg vil kjapt anslå et milliardbeløp årlig.

[rosetta stoned]

Wisd0m: Også gebyret til Bankaxept bør være synlig for kunden og direkte belastes kunden, ikke butikken. Bankaxept tar i følge konkurransetilsynet ca 12-20 øre per transaksjon, mens internasjonale kort koster i gjennomsnitt 12 kroner per transaksjon. Altså 60-100 ganger mer. Det er ingen grunn til å gjøre 12-20 øre til et nullpunkt. Kunden bør se og betale hele gebyret direkte, ikke indirekte gjennom varepriser.

 

MrL: I likhet med flyselskaper konkurrerer butikkene på pris og vi ser hvordan de har skilt ut ulike kostnader som setereservasjon, avis, en matbit, innsjekket bagasje etc i egne gebyrer så grunnprisen kan fremstå stadig lavere i priskonkurransen mot andre selskaper. Folk begynner å bli bevisst på at avis koster penger, matservering koster penger osv. Nå har kundene fått friheten til å kunne velge bort tjenester de ikke trenger. Det samme kommer til å skje med butikker og kortgebyrer også. Kundene får friheten til å kunne velge mellom betalingsløsninger som koster 12 øre og 12 kroner. Mange vil velge bort de dyre.

 

Det er selvsagt dårlig nytt for de dyre kortselskapene som hittil har kunnet skjule gebyrene ved å pålegge utsalgsstedene å bake gebyrene inn i prisene og dermed skjule de reelle kostnadene for forbrukerne. Når folk blir bevisst på kostnaden vil det gå ut over de grådigste kortselskapene. Samlet sett kommer folk flest i gjennomsnitt bedre ut og får mer å rutte med. I sum kan det utgjøre ganske store beløp, nok til å påvirke handelsbalansen litt og gi folk litt mer å rutte med. Jeg vil kjapt anslå et milliardbeløp årlig.

 

+1 Jeg vil vel enda kjappere anslå et svært betydelig milliardbeløp årlig, uten å nøle. Og ser en på "hverdagsfinansrådgivere" (langt-ord-alarm) i diverse medier, så blir vi rådet til å bruke kredittkort for betaling av hva det måtte være. Så betaler vi disse gebyrene fordi en finansinstitusjon har rådet oss til å bruke slike betalingsløsninger. Men om man veier opp gebyr for kredittkort opp mot evt. svindel med bruk av bankaxept (der svindel er bortimot marginal med type bankID tre-stegs løsninger) så er det vel en no-brainer det hele. Som du sier, er det dårlig nytt for kortselskaper som kan bake ekstra kostnader inn i vareprisen, men det er vel ikke bare dårlig nytt - er det ikke egentlig ulovlig?

 

På den andre side: Det man betaler for i en kredittkortavtale, det er vel en utsettelse av selve betalingen, jfr Norwegian-streiken (har du betalt med kredittkort er det enklere å heve kjøpet, pga at pengene er ikke selve firmaet i hende før etter en måned eller noe slikt).

 

Ja jeg veit ikke, men det hele føles som en gigantisk svindel, selv om jeg ikke kan sette fingeren på hva svindelen egentlig er.

[MrL]

MrL: I likhet med flyselskaper konkurrerer butikkene på pris og vi ser hvordan de har skilt ut ulike kostnader som setereservasjon, avis, en matbit, innsjekket bagasje etc i egne gebyrer så grunnprisen kan fremstå stadig lavere i priskonkurransen mot andre selskaper. Folk begynner å bli bevisst på at avis koster penger, matservering koster penger osv. Nå har kundene fått friheten til å kunne velge bort tjenester de ikke trenger. Det samme kommer til å skje med butikker og kortgebyrer også. Kundene får friheten til å kunne velge mellom betalingsløsninger som koster 12 øre og 12 kroner. Mange vil velge bort de dyre.

Men prisene til flyselskapene drives også av en enorm tung konkurranse som ikke kan sammenlignes med konkurransen til matkjedene i Norge.

 

Jeg er redd for at varen som kostet 1.00 KR ikke blir 5-12 øre billigere, men heller 5-12 øre mer gjennom en snikinnføring. Ergo har vi bare overført en utgift fra bedriften til forbrukerne, bedriftens overskudd går opp mens alle kunder får en billigere utgift fremfor besparelse.

 

 

 

[ATWindsor]

Dagligvare eller ikke, problemet her er at kortselskapene har latterlige gebyrer, det bør gjøres noe med.

 

AtW

[RamGuy]

 

MrL: I likhet med flyselskaper konkurrerer butikkene på pris og vi ser hvordan de har skilt ut ulike kostnader som setereservasjon, avis, en matbit, innsjekket bagasje etc i egne gebyrer så grunnprisen kan fremstå stadig lavere i priskonkurransen mot andre selskaper. Folk begynner å bli bevisst på at avis koster penger, matservering koster penger osv. Nå har kundene fått friheten til å kunne velge bort tjenester de ikke trenger. Det samme kommer til å skje med butikker og kortgebyrer også. Kundene får friheten til å kunne velge mellom betalingsløsninger som koster 12 øre og 12 kroner. Mange vil velge bort de dyre.

Men prisene til flyselskapene drives også av en enorm tung konkurranse som ikke kan sammenlignes med konkurransen til matkjedene i Norge.

 

Jeg er redd for at varen som kostet 1.00 KR ikke blir 5-12 øre billigere, men heller 5-12 øre mer gjennom en snikinnføring. Ergo har vi bare overført en utgift fra bedriften til forbrukerne, bedriftens overskudd går opp mens alle kunder får en billigere utgift fremfor besparelse.

 

 

 

 

 

 

Så sant så sant.

 

 

Jeg forstår ikke helt logikken til disse bankene og bedriftene. Det virker som at så fort nye teknologier og infrastrukturer skal rulles ut så skal hver lille krone av utgiftene øremerkes i budsjetter, og samtlige skal tjenes inn igjen iform av diverse gebyrer osv som rammer oss forbrukere.

 

Argumentet er naturligvis at utrulling av ny teknologi og infrastrukturer koster penger, og dette er tydeligvis noe vi som forbrukere må stå for. Og hadde det nå engang vært sånn at disse bankene og selskapene kun balanserte økonomien sin rundt utgifter og inntekter som resultat av utrulling av ny teknologi og infrastruktur så hadde det jo vært en ting, men det faktum at de fleste av disse går med store overskudd vært år og faktisk ikke ville vært i nærheten av å ha røde tall selv uten å ta disse gebyrene som tydeligvis "må til" for at de skal kunne ta seg råd til utbygging og utrulling skal vi glatt overse?

 

 

Er ikke imot at selskaper skal få lov til å ta seg betalt og tjene penger, men alvorlig talt. Jeg kjøper ikke lenger dette argumentet med at de på død og liv må ta disse gebyrene for at regnskapet skal gå i balanse, kan de ikke ta kostnaden fra det store overskuddet de tross alt har hvert kvartal osv..? Hvorfor må vi som forbrukere, som ikke akkurat nødvendigvis har et så vanvittig stort overskudd måtte ta det?

 

 

Vil ikke bankene uansett være tjent med at det blir enklere, og enklere for folk å bruke penger? Hva med de turene jeg har vært ute å fartet og tenkte; "hmm det hadde vært godt med en brus" men jeg hadde ikke med kortholderen, med mobilbetaling så vil jeg alltid ha kortet/pengene tilgjengelig og veien mot det å bruke penger blir naturligvis kortere som et resultat av det. Noe som både bankene og butikkene vil tjene mer penger på uansett, selv om gebyrene holdes på de samme nivåene som de har i dag.

[mariofrans12]

Hvordan i huleste kan mobilbetaling koste mye penger?

 

Er det bare jeg som ikke har snøring på åssen dette funker? NFC brikke kobles til tlf, kode tastes inn, og x antall kroner overføres til mottaker + en slant til staten.

[PosteMonopolet]

Hvordan i huleste kan mobilbetaling koste mye penger?

 

 

Har du ikkje høyrt om Stjelenor då?

[mariofrans12]

 

Hvordan i huleste kan mobilbetaling koste mye penger?

 

Har du ikkje høyrt om Stjelenor då?

 

Hvordan skal de være nødvendige for å kunne betale med mobilen?

[Alexanderdj]

 

 

 

Hvordan i huleste kan mobilbetaling koste mye penger?

 

Har du ikkje høyrt om Stjelenor då?

Hvordan skal de være nødvendige for å kunne betale med mobilen?

Det er kun VIsa og Mastercard som kan benyttes med mobilbetaling i dag, slik ValYou, Apple Pay etc. er satt opp. Du knytter opp et kredittkort koblet til en av disse aktørene, som så sender deg en faktura pr. mnd for bruk. BankAxept trekker penger rett fra din konto.

 

Visa og Mastercard tjener sine penger gjennom en transaksjonskostnad pr. salg. Denne kan ligge mellom 1-5% av totalt salg. Eks. Kjøper du noe for 1.000 kr, så krever Visa eller Mastercard 3% av beløpet fra butikken. Du som kunde merker ikke denne kostnaden. De 3% skal dekke inn fortjeneste, utsettelse på betaling og forsikring.

[KajAS]

Hvis kundene må betale selv, så vil man kunne velge hvilken måte man betaler på ut fra hva som er hensiktsmessig og hva det vil koste. Vanlig bankkort fungerer utmerket. Hvis man ønsker å bruke noe annet, så burde man betale selv det det koster, ikke la andre være med på å betale fordi noen velger dyre betalingsløsninger. Egentlig burde ette være lovfestet, så parasitter ikke får trenge seg på med sugerørene i betalingsprosessen. Spesielt små konkurranseutsatte butikker har ikke mulighet til å kreve gebyrer av de som velger dyrere betalingsløsninger, da mister de kundene. Dermed blir det heller fordelt på alle kundene innbakt i prisene.

[Mr. mCASH]

Jeg jobber for mCASH

 

Her var det mange interessante kommentarer.

La oss få et par ting på plass;

 

BankAxept er utviklet og eid av bankene i fellesskap. Bankene har betalt for driften av BankAxept på dugnad og deretter priset tjenesten mot deg og meg, og butikkene i fri konkurranse. Når skandiabanken kom til norge fikk de adgang til BankAxept (BAX) og satt prisen for deg og meg ned fra ca 2 kroner til 0,- Alle banker fulgte etter og fortjenesten på systemet gikk fra (selvkost ca 10 øre + 200 øre i inntekter) til 10 øre i kost og 0 øre i inntekt. Altså tap. Noen banker priser BAX til ca 10 øre mot butikkene og tjener dermed LITT på systemet.

 

Resultatet er at BAX nå er tatt ut av "dygnaden" er privatisert og skal tjene penger for sine eiere. DNB er største aksjonær i det nye privatiserte selskapet og prisene på BAX skal opp.

 

Samtidig som inntektene fra BAX falt, begynte norske banker å se på andre løsninger. Slik som Visa og MasterCard. Alle bankene hadde relasjoner til disse systemene fra før av fordi man kunne ta med seg kortene sine og betale i utlandet (fordi kortene inneholdt både BankAxept og f.eks Visa).

 

Ettersom alle terminaler i Norge støtter alle kort (med mindre butikken eksplisitt har sagt nei takk til dyre kort) så jobbet Visa (og en del banker) aktivt for å øke andelen visabetalinger. Enkle mekanismer for dette er "bonus", "poeng", "trumf" etc. for bruk av kortene. For å ta i mot betalinger med disse kortene må butikkene akseptere gebyrer i størrelsesorden 2%.

 

Man "måtte" ha denne støtten for å kunne la utlendinger betale i butikkene så de aller fleste hadde "visa" skrudd på, og jo flere nasjonale kunder som betaler med disse kortene, jo mer taper butikkene (jo mer vinner bankene og visa). Bankene får en andel av de 2%'ene og er dermed "smørt" til å pushe kortene.

 

Som kompensasjon for dette problemet har butikker "lobbet" for å kunne ta betalt (surcharge) fra kundene når man betaler med "forskjellige" kort. Og dermed si "betaler du med VISA tilkommer 5,-". Dette kjenner man igjen fra f.eks danmark.

 

MEN nå kommer Payment Service Directive 2 fra EU og da blir surcharge ulovlig igjen, så gleden av det NorgesGruppen har impl, er kortvarig.

 

Uansett så vil prisen på betalinger for butikker og forbrukere gå opp. Med mindre man går over til NYE nettverk for betalinger, slik som det nettverket mCASH har bygget, der betalinger fraktes over internett, utenom det gamle nettverket, og dermed er rimeligere for partene involvert, og dermed også gratis (i de fleste tilfeller) for forbruker.

 

VG sier mCASH er best i sammenligningen mot aktører som Valyou og Apple Pay. http://www.vg.no/forbruker/teknologi/naa-kan-du-snart-betale-i-butikken-med-mobilen/a/23297760/

[Simen1]

Uansett så vil prisen på betalinger for butikker og forbrukere gå opp. Med mindre man går over til NYE nettverk for betalinger, slik som det nettverket mCASH har bygget, der betalinger fraktes over internett, utenom det gamle nettverket, og dermed er rimeligere for partene involvert, og dermed også gratis (i de fleste tilfeller) for forbruker.

Du skriver at mCASH er rimeligere for partene, ikke at det er gratis. Dermed blir det heller ikke gratis for kundene ettersom gebyrer butikkene må betale nødvendigvis må skyves over på kundene til syvende og sist. Hvor mye koster deres løsning for partene?

 

Det EU-direktivet virker riv ruskende prinsippielt galt etter min mening. Nok en grunn til å enten bli medlem i EU eller komme oss ut av direktiv-automatikken som ligger i EØS-avtalen. Gebyrene bør ene og alene belastes den som velger type betalingsløsning, sluttkunden som drar kortet og kostnaden bør stå på kvitteringen.

[Wisd0m]

Wisd0m: Også gebyret til Bankaxept bør være synlig for kunden og direkte belastes kunden, ikke butikken. Bankaxept tar i følge konkurransetilsynet ca 12-20 øre per transaksjon, mens internasjonale kort koster i gjennomsnitt 12 kroner per transaksjon. Altså 60-100 ganger mer. Det er ingen grunn til å gjøre 12-20 øre til et nullpunkt. Kunden bør se og betale hele gebyret direkte, ikke indirekte gjennom varepriser.

 

Enig Simen1. Slik som kostnadene for Bankaxept er idag så jeg først ikke helt den store grunnen for å skrive kostnadene på kvitteringen (de er neglisjerbare). Men etter kommentarene til Mr. mCASH angående en forstående kostnadsøkning for bankaxept så forstår jeg at det er viktig at kunden alltid vet kostnadene. På den måten vil det komme reaksjoner når kostnadene hos bankaxept uten god grunn øker.

Endret 7. mars 2015 av Wisd0m