Høyresidens kvinnedagsparadoks.

[Liberalistiske Samebror]

Det er ingen hemelighet at kvinnedagen har blitt en av 2 dager der sosialistene har tatt full eie av dagen, de sier "visst dere vil være med, still på parolemøtene". Men når først folk med kapitalistiske, konservative eller liberalistiske meninger kommer på disse møtene blir de skjelt ut, og bedt om å forlate stedet.

 

Visst man tilfeldigvis kommer i toget med egen parole er dette "kupping", det samme gjelder visst et flertall med personer fra høyresiden møter opp på parolemøtet. Er dette virkelig rettferdig, og er kvinnedagen og 1. Mai virkelig bokstavlig talt RØDE dager?

[Husam]

Hvis jeg ble bedt om å nevne én politisk gruppe som er mer opptatt av å være en eksklusiv klubb enn å få til noe som helst, ville jeg sagt feminist-aktivister. Det virker til tider som om de ønsker færrest mulig med på laget. Det er ikke så lenge siden en av dem skrev et komisk, frådende innlegg i Dagbladet om at 'pappafeminister' egentlig ikke er ordentlige feminister. Tror det beste er å la dem holde på for seg selv.

[0004]

Det gjelder ikke bare kvinner. Det gjelder alle minoriteter og alle de ellers hevder å beskytte. For eksempel må homofile omfavne venstrepolitiske idealer, kun fordi de er homofile. Det er slettes ingen selvfølge, men slik er det faktisk. Det ville vært rart å være homofil og stemme FrP? De er jo rasistiske, nazistiske, facistiske homofober. Eller er de det? Så vidt jeg vet finnes det både muslimer og homofile som er medlem av dette partiet, og det finnes en terrorist som har vært medlem og har påført mange uendelige lidelser. Men kan man være medlem av SV dersom man misliker homofili? Nei. Kan man være medlem av FrP dersom man er en homofil muslim? Ja. Og her ligger hele poenget. Det er venstresiden som har sitt eget gatas parlament de kan mobilisere, ikke bare Blitzere, men riksmedia. Dette har tvert i mot ikke FrP. Men FrP står like fullt for individualistiske idealer med et hint av sosialisme.

Endret 4. mars 2015 av 0004

[TheMartine]

Hei.

 

Denne tråden kommer til å bli en herlig selskapsdans i feministhat og kommunistpissprat, så jeg vil bare bidra med mitt for å gjøre perspektivet litt bredere.

 

Jeg er feminist, sosialist, jobber i fagbevegelsen, støtter Palestina, kommer fra gård, rage quitter alt jeg spiller, og samtidig er jeg jævlig glad i menn. Det trenger ikke være enten eller.

 

Go' kvæll.

[0004]

Hei.

 

Denne tråden kommer til å bli en herlig selskapsdans i feministhat og kommunistpissprat, så jeg vil bare bidra med mitt for å gjøre perspektivet litt bredere.

 

Jeg er feminist, sosialist, jobber i fagbevegelsen, støtter Palestina, kommer fra gård, rage quitter alt jeg spiller, og samtidig er jeg jævlig glad i menn. Det trenger ikke være enten eller.

 

Go' kvæll.

Men hvor gammel er du?

 

Edit: Det står 29, men jeg tror vi sier 19. Forøvrig kan du utlede noen argumenter for hvorfor du er som du er, så kan jeg komme med noen argumenter for hvorfor jeg er som jeg er, og så kan vi ha en debatt, ergo en diskusjon, som jo det diskusjon.no handler om, er det ikke?

Endret 4. mars 2015 av 0004

[TheMartine]

Men hvor gammel er du?

 

Edit: Det står 29, men jeg tror vi sier 19. Forøvrig kan du utlede noen argumenter for hvorfor du er som du er, så kan jeg komme med noen argumenter for hvorfor jeg er som jeg er, og så kan vi ha en debatt, ergo en diskusjon, som jo det diskusjon.no handler om, er det ikke?

Ja, det var jo en passe nedlatende tone å starte en vennlig diskusjon med, så hvorfor ikke?

 

Nei, jeg har sett hvordan disse feminismediskusjonene ender opp, og det er ikke pent. Jeg ville bare gi mitt bidrag, vær så god.

[egen9]

Tja, om de har kuppet den?

Jeg vil hevde at de feministiske og sosialistiske idealene ofte har vært veldig

like, og at de derfor har funnet sammen. Marx selv snakket jo mye om kvinnefrigjøring.
Videre har tradisjonelt sett (selvom dette på ingen måte gjelder idag!) høyresiden

vært skeptiske til kvinnefrigjøringen, og vært, for å si det på den måten, "anti-femministiske."

Ergo vil en se at venstresiden har et større engasjement ovenfor kvinnedagen, enn høyresiden.
Når det gjelder hvorvidt man blir skjelt ut, eller kastet ut, om man møter opp på et slikt

møte og er fra høyresiden, tviler jeg ikke på at det skjer. Det er en trist, men naturlig, konsekvens

av at det er hovedsakelig folk fra en politisk side der, og at folk er idioter. Så joda, du kan godt hevde

av gode, og dårlige, grunner at venstresiden har mest "kontroll" over 8. mars ja.

1. mai er arbeiderens internasjonale kampdag, og ER venstresidens dag! Det er nettopp

de som har som mål å forsvare arbeiderklassen, og det skulle ikke mangle at de hadde kontroll over

denne. Noe annet ville virke noe...spesielt.

[herzeleid]

Synes igrunn det er like greit at feministene graver sin egen grav ved å gjøre kvinnedagen til en sær greie for feminister. De aller færreste vil kalle seg feminister, og forhåentligvis vil dette bare fortsette så lenge kvinnesaksorganisasjonene opptrer så tåpelig som de gjør. Når disse gruppene endelig er vekk kan vi kanskje fokusere på like rettigheter, uavhengig av kjønn.

[0004]

 

Men hvor gammel er du?

 

Edit: Det står 29, men jeg tror vi sier 19. Forøvrig kan du utlede noen argumenter for hvorfor du er som du er, så kan jeg komme med noen argumenter for hvorfor jeg er som jeg er, og så kan vi ha en debatt, ergo en diskusjon, som jo det diskusjon.no handler om, er det ikke?

Ja, det var jo en passe nedlatende tone å starte en vennlig diskusjon med, så hvorfor ikke?

 

Nei, jeg har sett hvordan disse feminismediskusjonene ender opp, og det er ikke pent. Jeg ville bare gi mitt bidrag, vær så god.

 

 

Hallo? Hva var det du skrev og hva var det jeg skrev, og hvorfor? Skal vi fortsette, eller skal vi starte diskusjonen, eller hva var din intensjon med kommentaren?

 

Tja, om de har kuppet den?

 

Jeg vil hevde at de feministiske og sosialistiske idealene ofte har vært veldig

like, og at de derfor har funnet sammen. Marx selv snakket jo mye om kvinnefrigjøring.

Videre har tradisjonelt sett (selvom dette på ingen måte gjelder idag!) høyresiden

vært skeptiske til kvinnefrigjøringen, og vært, for å si det på den måten, "anti-femministiske."

 

Ergo vil en se at venstresiden har et større engasjement ovenfor kvinnedagen, enn høyresiden.

Når det gjelder hvorvidt man blir skjelt ut, eller kastet ut, om man møter opp på et slikt

møte og er fra høyresiden, tviler jeg ikke på at det skjer. Det er en trist, men naturlig, konsekvens

av at det er hovedsakelig folk fra en politisk side der, og at folk er idioter. Så joda, du kan godt hevde

av gode, og dårlige, grunner at venstresiden har mest "kontroll" over 8. mars ja.

 

1. mai er arbeiderens internasjonale kampdag, og ER venstresidens dag! Det er nettopp

de som har som mål å forsvare arbeiderklassen, og det skulle ikke mangle at de hadde kontroll over

denne. Noe annet ville virke noe...spesielt.

 

Hva med John Locke, David Hume, Jean-Jacques Rousseau, Adam Smith, Jeremy Bentham? Hva med Ludvig Holberg? Hva med Galileo Galilei som ble ønsket drept fordi han sa at jorden var rundt og ikke flat? Og det var slike som deg som ønsker å drepe han. Historien gjentar seg. Vitenskap, teknologi, sivilisasjon, er alt byggverk. Hvis byggverkene raser sammen er vi fortsatt de samme menneskene.

[egen9]

 

 

Men hvor gammel er du?

 

Edit: Det står 29, men jeg tror vi sier 19. Forøvrig kan du utlede noen argumenter for hvorfor du er som du er, så kan jeg komme med noen argumenter for hvorfor jeg er som jeg er, og så kan vi ha en debatt, ergo en diskusjon, som jo det diskusjon.no handler om, er det ikke?

Ja, det var jo en passe nedlatende tone å starte en vennlig diskusjon med, så hvorfor ikke?

 

Nei, jeg har sett hvordan disse feminismediskusjonene ender opp, og det er ikke pent. Jeg ville bare gi mitt bidrag, vær så god.

 

 

Hallo? Hva var det du skrev og hva var det jeg skrev, og hvorfor? Skal vi fortsette, eller skal vi starte diskusjonen, eller hva var din intensjon med kommentaren?

 

Tja, om de har kuppet den?

 

Jeg vil hevde at de feministiske og sosialistiske idealene ofte har vært veldig

like, og at de derfor har funnet sammen. Marx selv snakket jo mye om kvinnefrigjøring.

Videre har tradisjonelt sett (selvom dette på ingen måte gjelder idag!) høyresiden

vært skeptiske til kvinnefrigjøringen, og vært, for å si det på den måten, "anti-femministiske."

 

Ergo vil en se at venstresiden har et større engasjement ovenfor kvinnedagen, enn høyresiden.

Når det gjelder hvorvidt man blir skjelt ut, eller kastet ut, om man møter opp på et slikt

møte og er fra høyresiden, tviler jeg ikke på at det skjer. Det er en trist, men naturlig, konsekvens

av at det er hovedsakelig folk fra en politisk side der, og at folk er idioter. Så joda, du kan godt hevde

av gode, og dårlige, grunner at venstresiden har mest "kontroll" over 8. mars ja.

 

1. mai er arbeiderens internasjonale kampdag, og ER venstresidens dag! Det er nettopp

de som har som mål å forsvare arbeiderklassen, og det skulle ikke mangle at de hadde kontroll over

denne. Noe annet ville virke noe...spesielt.

 

Hva med John Locke, David Hume, Jean-Jacques Rousseau, Adam Smith, Jeremy Bentham? Hva med Ludvig Holberg? Hva med Galileo Galilei som ble ønsket drept fordi han sa at jorden var rundt og ikke flat? Og det var slike som deg som ønsker å drepe han. Historien gjentar seg. Vitenskap, teknologi, sivilisasjon, er alt byggverk. Hvis byggverkene raser sammen er vi fortsatt de samme menneskene.

 

Legg merke til hva jeg sa, ikke at det ikke finnes liberalister (ekte liberalister vill vel være veldig for kvinnefrigjøringen!) eller

mennesker på høyresiden som er for feminnisme, men at det nå, og for å være helt nøyaktig, siden slutten av krigen, litt før det ish, har være flere på venstresiden. Nå hvordan du mener at mennesker som meg ønsker å ødlegge sivilasasjonen, og hindre fremgang må du nesten forklare bedre, og at sier at jeg ønsker en av verdens største vitenskapsmenn død...ja, det får du ta på egen kappe. Ta ballen ikke mannen!

 

 

For å ta mer av det jeg mente, kan en se mer på de forskjellige stadiene til feminismen. I den første "bølgen" var det nok mer av liberalistene, og høyresiden ja. Da fokuserte man på de "negative rettighetene" eller "frihet fra" om du vil. Altså det mest nødvendige, retten til å stemme, ytringsfriheten, etc. I den andre bølgen ble det mer venstrevridd med "positive friheter" eller "frihet til" altså friheten til å likt lønn for likt arbeid, frihet ifra voldtekt som sammfunsproblem etc. De facto diskriminering, isteden for de jure.

Endret 4. mars 2015 av egen9

[0004]

Jeg forstår ikke hva du mener?

 

Edit: Du endret, fint. Men du skriver om positive og negative friheter. Det er fullstendig relativt i forhold til mitt og ditt standpunkt her i denne tråden. I utgangspunktet har vi ingen plikter eller rettigheter, annet enn det naturen tilsier. Og naturen er med på ditt maktprinsipp, men opplysningstidens idealer og høyresidens idealer motsetter seg dette. Den tar hensyn til individet stilt ovenfor denne makten som påføres andre mennesker nettopp av mennesker, men i mindre grad naturen. For naturen er som den er. Og der er grunnleggende sett her forskjellen ligger. Hva er realistisk og ikke? Det er realistisk å nekte andre mennesker en rett til tvang og vold over andre i ufrivillighet. Det ligger i selve menneskenaturen å motsette seg slikt. Det å ville at andre skal ha en rett til å utøve vold og tvang ovenfor andre beveger seg nettopp innenfor denne rammen av individualisme. Det er riktig å bruke makt til å forhindre andre å bruke makt mot deg via vold og tvang og vice versa. Men slik det er i vårt moderne demokrati, blir disse prinsippene brukt mot sin hensikt. Å ytre de godeste ord, men i vilje av å handle i andre interesser. For det finnes spesifikke mennesketyper. Det finnes de som ønsker å leve sine liv i fred, i fravær av tvang og vold fra andre, et gjensidig respektsperspektiv. Mens det finnes de som er villig til å bruke vold og tvang fordi de MENER og TROR at deres ultimate mål er det faktiske gode og sanne.

Endret 4. mars 2015 av 0004

[egen9]

Jeg forstår ikke hva du mener?

Var helt ærlig vanskelig å forstå hva du mente,

så kanskje jeg ikke svarte på det du spurte om.

Hva mente du, så kan jeg prøve å svare?

[0004]

 

Jeg forstår ikke hva du mener?

Var helt ærlig vanskelig å forstå hva du mente,

så kanskje jeg ikke svarte på det du spurte om.

Hva mente du, så kan jeg prøve å svare?

 

Edit: Du endret, fint. Men du skriver om positive og negative friheter. Det er fullstendig relativt i forhold til mitt og ditt standpunkt her i denne tråden. I utgangspunktet har vi ingen plikter eller rettigheter, annet enn det naturen tilsier. Og naturen er med på ditt maktprinsipp, men opplysningstidens idealer og høyresidens idealer motsetter seg dette. Den tar hensyn til individet stilt ovenfor denne makten som påføres andre mennesker nettopp av mennesker, men i mindre grad naturen. For naturen er som den er. Og der er grunnleggende sett her forskjellen ligger. Hva er realistisk og ikke? Det er realistisk å nekte andre mennesker en rett til tvang og vold over andre i ufrivillighet. Det ligger i selve menneskenaturen å motsette seg slikt. Det å ville at andre skal ha en rett til å utøve vold og tvang ovenfor andre beveger seg nettopp innenfor denne rammen av individualisme. Det er riktig å bruke makt til å forhindre andre å bruke makt mot deg via vold og tvang og vice versa hva angår motparten. Men slik det er i vårt moderne demokrati, blir disse prinsippene brukt mot sin hensikt. Å ytre de godeste ord, men i vilje av å handle i andre interesser. For det finnes spesifikke mennesketyper. Det finnes de som ønsker å leve sine liv i fred, i fravær av tvang og vold fra andre, et gjensidig respektsperspektiv. Mens det finnes de som er villig til å bruke vold og tvang fordi de MENER og TROR at deres ultimate mål er det faktiske gode og sanne, og det finnes ingen grenser for hvilken ondskap de er villig til å tilbakelegge seg, så lenge de TROR deres mål rettferdigjør midlene brukt. De ødeleggelsene de tilbakelegger seg er de totalt blinde for, uavhengig av mål/intensjon.

 

Dette innlegget har blitt redigert av 0004: ett minutt siden

Endret 4. mars 2015 av 0004

[egen9]

 

 

Jeg forstår ikke hva du mener?

Var helt ærlig vanskelig å forstå hva du mente,

så kanskje jeg ikke svarte på det du spurte om.

Hva mente du, så kan jeg prøve å svare?

 

Edit: Du endret, fint. Men du skriver om positive og negative friheter. Det er fullstendig relativt i forhold til mitt og ditt standpunkt her i denne tråden. I utgangspunktet har vi ingen plikter eller rettigheter, annet enn det naturen tilsier. Og naturen er med på ditt maktprinsipp, men opplysningstidens idealer og høyresidens idealer motsetter seg dette. Den tar hensyn til individet stilt ovenfor denne makten som påføres andre mennesker nettopp av mennesker, men i mindre grad naturen. For naturen er som den er. Og der er grunnleggende sett her forskjellen ligger. Hva er realistisk og ikke? Det er realistisk å nekte andre mennesker en rett til tvang og vold over andre i ufrivillighet. Det ligger i selve menneskenaturen å motsette seg slikt. Det å ville at andre skal ha en rett til å utøve vold og tvang ovenfor andre beveger seg nettopp innenfor denne rammen av individualisme. Det er riktig å bruke makt til å forhindre andre å bruke makt mot deg via vold og tvang og vice versa hva angår motparten. Men slik det er i vårt moderne demokrati, blir disse prinsippene brukt mot sin hensikt. Å ytre de godeste ord, men i vilje av å handle i andre interesser. For det finnes spesifikke mennesketyper. Det finnes de som ønsker å leve sine liv i fred, i fravær av tvang og vold fra andre, et gjensidig respektsperspektiv. Mens det finnes de som er villig til å bruke vold og tvang fordi de MENER og TROR at deres ultimate mål er det faktiske gode og sanne, og det finnes ingen grenser for hvilken ondskap de er villig til å tilbakelegge seg, så lenge de TROR deres mål rettferdigjør midlene brukt.

 

Dette innlegget har blitt redigert av 0004: ett minutt siden

 

Ahh, men da vil jeg spørre, hvordan kan noen egentlig leve i fred fra vold? Nå bruker jeg vold i sin videste betydening her altså, men mitt poeng er at noen ganger må..tvang, om du vil kalle det det, brukes for å kunne garantere for andres rettigheter. Spørsmålet her er vel egentlig hvorvidt vi er villige til å gjøre et lite, fredelig og demokratisk bestemt, inngrep hos de mange, for å hjelpe de få. Eller om man skal la de som pga. sammfunsstrukturen har et dårligere utgangspunkt seile sin egen sjø, da vi ikke ønsker å kreve noe av de som allerede fråtser. Jeg vil hevde at det uten tvil er en grense for hva en kan gjøre for å nå et større mål. Skatt, regler imot diskriminering, og et midlertidig krav om kjønnsdeltagelse i forskjellige forsamlinger ser jeg ingen problemer med. Ønsker man å forandre sammfunnet til det bedre, må man også aktivt gjøre noe, gode ord holder ikke. Derimot vil det alltid gå en grense når du krenker individets "frihet fra" og gjøre noe mot det, du ikke ønsker gjort mot deg selv. For å si det på en annen måte, ønsker du at andre skal betale skatt, må du nesten gjøre det selv.

[0004]

 

 

 

Jeg forstår ikke hva du mener?

Var helt ærlig vanskelig å forstå hva du mente,

så kanskje jeg ikke svarte på det du spurte om.

Hva mente du, så kan jeg prøve å svare?

 

Edit: Du endret, fint. Men du skriver om positive og negative friheter. Det er fullstendig relativt i forhold til mitt og ditt standpunkt her i denne tråden. I utgangspunktet har vi ingen plikter eller rettigheter, annet enn det naturen tilsier. Og naturen er med på ditt maktprinsipp, men opplysningstidens idealer og høyresidens idealer motsetter seg dette. Den tar hensyn til individet stilt ovenfor denne makten som påføres andre mennesker nettopp av mennesker, men i mindre grad naturen. For naturen er som den er. Og der er grunnleggende sett her forskjellen ligger. Hva er realistisk og ikke? Det er realistisk å nekte andre mennesker en rett til tvang og vold over andre i ufrivillighet. Det ligger i selve menneskenaturen å motsette seg slikt. Det å ville at andre skal ha en rett til å utøve vold og tvang ovenfor andre beveger seg nettopp innenfor denne rammen av individualisme. Det er riktig å bruke makt til å forhindre andre å bruke makt mot deg via vold og tvang og vice versa hva angår motparten. Men slik det er i vårt moderne demokrati, blir disse prinsippene brukt mot sin hensikt. Å ytre de godeste ord, men i vilje av å handle i andre interesser. For det finnes spesifikke mennesketyper. Det finnes de som ønsker å leve sine liv i fred, i fravær av tvang og vold fra andre, et gjensidig respektsperspektiv. Mens det finnes de som er villig til å bruke vold og tvang fordi de MENER og TROR at deres ultimate mål er det faktiske gode og sanne, og det finnes ingen grenser for hvilken ondskap de er villig til å tilbakelegge seg, så lenge de TROR deres mål rettferdigjør midlene brukt.

 

Dette innlegget har blitt redigert av 0004: ett minutt siden

 

Ahh, men da vil jeg spørre, hvordan kan noen egentlig leve i fred fra vold? Nå bruker jeg vold i sin videste betydening her altså, men mitt poeng er at noen ganger må..tvang, om du vil kalle det det, brukes for å kunne garantere for andres rettigheter. Spørsmålet her er vel egentlig hvorvidt vi er villige til å gjøre et lite, fredelig og demokratisk bestemt, inngrep hos de mange, for å hjelpe de få. Eller om man skal la de som pga. sammfunsstrukturen har et dårligere utgangspunkt seile sin egen sjø, da vi ikke ønsker å kreve noe av de som allerede fråtser. Jeg vil hevde at det uten tvil er en grense for hva en kan gjøre for å nå et større mål. Skatt, regler imot diskriminering, og et midlertidig krav om kjønnsdeltagelse i forskjellige forsamlinger ser jeg ingen problemer med. Ønsker man å forandre sammfunnet til det bedre, må man også aktivt gjøre noe, gode ord holder ikke. Derimot vil det alltid gå en grense når du krenker individets "frihet fra" og gjøre noe mot det, du ikke ønsker gjort mot deg selv. For å si det på en annen måte, ønsker du at andre skal betale skatt, må du nesten gjøre det selv.

 

Nettopp. Det er så og si - fra en individualists standpunkt, eller en "høyretilhengers" standpunkt - statens eneste legitime funksjon. Å bruke politiet og forsvaret til å forsvare individet mot tvang og vold fra andre individer dersom det er i ufrivillighet, som sagt. Og da bruker man altså statens eneste legitime maktfunksjon til å sørge for disse prinsippene. At jeg gnager på en stokk og min nabo gnager på en svinenakke, uten å gi noe som helst til meg, gjør han bare til et dårlig menneske, men det gir meg ingen rett til å bruke politiet eller forsvaret for å tilrane meg denne saftige svinenakken. Tross alt finnes det bær og andre røtter jeg kan få næring fra, jeg kan overleve og ha det helt greit i samvær med mennesker i akkurat min situasjon. Kanskje vi kan hjelpe hverandre til og med. Og her kommer den norske dugnadsånden inn. Den er MYE eldre enn Marx eller sosialismen.

[egen9]

 

 

 

 

Jeg forstår ikke hva du mener?

Var helt ærlig vanskelig å forstå hva du mente,

så kanskje jeg ikke svarte på det du spurte om.

Hva mente du, så kan jeg prøve å svare?

 

Edit: Du endret, fint. Men du skriver om positive og negative friheter. Det er fullstendig relativt i forhold til mitt og ditt standpunkt her i denne tråden. I utgangspunktet har vi ingen plikter eller rettigheter, annet enn det naturen tilsier. Og naturen er med på ditt maktprinsipp, men opplysningstidens idealer og høyresidens idealer motsetter seg dette. Den tar hensyn til individet stilt ovenfor denne makten som påføres andre mennesker nettopp av mennesker, men i mindre grad naturen. For naturen er som den er. Og der er grunnleggende sett her forskjellen ligger. Hva er realistisk og ikke? Det er realistisk å nekte andre mennesker en rett til tvang og vold over andre i ufrivillighet. Det ligger i selve menneskenaturen å motsette seg slikt. Det å ville at andre skal ha en rett til å utøve vold og tvang ovenfor andre beveger seg nettopp innenfor denne rammen av individualisme. Det er riktig å bruke makt til å forhindre andre å bruke makt mot deg via vold og tvang og vice versa hva angår motparten. Men slik det er i vårt moderne demokrati, blir disse prinsippene brukt mot sin hensikt. Å ytre de godeste ord, men i vilje av å handle i andre interesser. For det finnes spesifikke mennesketyper. Det finnes de som ønsker å leve sine liv i fred, i fravær av tvang og vold fra andre, et gjensidig respektsperspektiv. Mens det finnes de som er villig til å bruke vold og tvang fordi de MENER og TROR at deres ultimate mål er det faktiske gode og sanne, og det finnes ingen grenser for hvilken ondskap de er villig til å tilbakelegge seg, så lenge de TROR deres mål rettferdigjør midlene brukt.

 

Dette innlegget har blitt redigert av 0004: ett minutt siden

 

Ahh, men da vil jeg spørre, hvordan kan noen egentlig leve i fred fra vold? Nå bruker jeg vold i sin videste betydening her altså, men mitt poeng er at noen ganger må..tvang, om du vil kalle det det, brukes for å kunne garantere for andres rettigheter. Spørsmålet her er vel egentlig hvorvidt vi er villige til å gjøre et lite, fredelig og demokratisk bestemt, inngrep hos de mange, for å hjelpe de få. Eller om man skal la de som pga. sammfunsstrukturen har et dårligere utgangspunkt seile sin egen sjø, da vi ikke ønsker å kreve noe av de som allerede fråtser. Jeg vil hevde at det uten tvil er en grense for hva en kan gjøre for å nå et større mål. Skatt, regler imot diskriminering, og et midlertidig krav om kjønnsdeltagelse i forskjellige forsamlinger ser jeg ingen problemer med. Ønsker man å forandre sammfunnet til det bedre, må man også aktivt gjøre noe, gode ord holder ikke. Derimot vil det alltid gå en grense når du krenker individets "frihet fra" og gjøre noe mot det, du ikke ønsker gjort mot deg selv. For å si det på en annen måte, ønsker du at andre skal betale skatt, må du nesten gjøre det selv.

 

Nettopp. Det er så og si - fra en individualists standpunkt, eller en "høyretilhengers" standpunkt - statens eneste legitime funksjon. Å bruke politiet og forsvaret til å forsvare individet mot tvang og vold fra andre individer dersom det er i ufrivillighet, som sagt. Og da bruker man altså statens eneste legitime maktfunksjon til å sørge for disse prinsippene. At jeg gnager på en stokk og min nabo gnager på en svinenakke, uten å gi noe som helst til meg, gjør han bare til et dårlig menneske, men det gir meg ingen rett til å bruke politiet eller forsvaret for å tilrane meg denne saftige svinenakken. Tross alt finnes det bær og andre røtter jeg kan få næring fra, jeg kan overleve og ha det helt greit i samvær med mennesker i akkurat min situasjon. Kanskje vi kan hjelpe hverandre til og med. Og her kommer den norske dugnadsånden inn. Den er MYE eldre enn Marx eller sosialismen.

 

Vill si du forenkler det litt med kvist/svinenakke eksempelet. Hva viss naboen din eier gården din, fordi han arvet den. Faren hans arvet den igjen, fra en far som tilfeldigvis var først i området. Nå, han sitter egentlig og slapper av, og lever greit. Hvorfor? Fordi du jobber hver dag for å drive gården, og sørge for at dere har noe å leve av. Nå, selvom det er du som jobber, og som faktisk skaper verdiene her, så må du gi mesteparten av det du får, til naboen. Han har nemlig et papir hvor det står at han eier området. På grunn av dette vill du heller aldri få tjent opp nok til å kjøpe noe eget. For mens han nyter livet, og tar mesteparten av profitten, sliter du med å skaffe nok til å brødfø familien. Er dette virkelig rettferdig?

[0004]

 

 

 

 

 

Jeg forstår ikke hva du mener?

Var helt ærlig vanskelig å forstå hva du mente,

så kanskje jeg ikke svarte på det du spurte om.

Hva mente du, så kan jeg prøve å svare?

 

Edit: Du endret, fint. Men du skriver om positive og negative friheter. Det er fullstendig relativt i forhold til mitt og ditt standpunkt her i denne tråden. I utgangspunktet har vi ingen plikter eller rettigheter, annet enn det naturen tilsier. Og naturen er med på ditt maktprinsipp, men opplysningstidens idealer og høyresidens idealer motsetter seg dette. Den tar hensyn til individet stilt ovenfor denne makten som påføres andre mennesker nettopp av mennesker, men i mindre grad naturen. For naturen er som den er. Og der er grunnleggende sett her forskjellen ligger. Hva er realistisk og ikke? Det er realistisk å nekte andre mennesker en rett til tvang og vold over andre i ufrivillighet. Det ligger i selve menneskenaturen å motsette seg slikt. Det å ville at andre skal ha en rett til å utøve vold og tvang ovenfor andre beveger seg nettopp innenfor denne rammen av individualisme. Det er riktig å bruke makt til å forhindre andre å bruke makt mot deg via vold og tvang og vice versa hva angår motparten. Men slik det er i vårt moderne demokrati, blir disse prinsippene brukt mot sin hensikt. Å ytre de godeste ord, men i vilje av å handle i andre interesser. For det finnes spesifikke mennesketyper. Det finnes de som ønsker å leve sine liv i fred, i fravær av tvang og vold fra andre, et gjensidig respektsperspektiv. Mens det finnes de som er villig til å bruke vold og tvang fordi de MENER og TROR at deres ultimate mål er det faktiske gode og sanne, og det finnes ingen grenser for hvilken ondskap de er villig til å tilbakelegge seg, så lenge de TROR deres mål rettferdigjør midlene brukt.

 

Dette innlegget har blitt redigert av 0004: ett minutt siden

 

Ahh, men da vil jeg spørre, hvordan kan noen egentlig leve i fred fra vold? Nå bruker jeg vold i sin videste betydening her altså, men mitt poeng er at noen ganger må..tvang, om du vil kalle det det, brukes for å kunne garantere for andres rettigheter. Spørsmålet her er vel egentlig hvorvidt vi er villige til å gjøre et lite, fredelig og demokratisk bestemt, inngrep hos de mange, for å hjelpe de få. Eller om man skal la de som pga. sammfunsstrukturen har et dårligere utgangspunkt seile sin egen sjø, da vi ikke ønsker å kreve noe av de som allerede fråtser. Jeg vil hevde at det uten tvil er en grense for hva en kan gjøre for å nå et større mål. Skatt, regler imot diskriminering, og et midlertidig krav om kjønnsdeltagelse i forskjellige forsamlinger ser jeg ingen problemer med. Ønsker man å forandre sammfunnet til det bedre, må man også aktivt gjøre noe, gode ord holder ikke. Derimot vil det alltid gå en grense når du krenker individets "frihet fra" og gjøre noe mot det, du ikke ønsker gjort mot deg selv. For å si det på en annen måte, ønsker du at andre skal betale skatt, må du nesten gjøre det selv.

 

Nettopp. Det er så og si - fra en individualists standpunkt, eller en "høyretilhengers" standpunkt - statens eneste legitime funksjon. Å bruke politiet og forsvaret til å forsvare individet mot tvang og vold fra andre individer dersom det er i ufrivillighet, som sagt. Og da bruker man altså statens eneste legitime maktfunksjon til å sørge for disse prinsippene. At jeg gnager på en stokk og min nabo gnager på en svinenakke, uten å gi noe som helst til meg, gjør han bare til et dårlig menneske, men det gir meg ingen rett til å bruke politiet eller forsvaret for å tilrane meg denne saftige svinenakken. Tross alt finnes det bær og andre røtter jeg kan få næring fra, jeg kan overleve og ha det helt greit i samvær med mennesker i akkurat min situasjon. Kanskje vi kan hjelpe hverandre til og med. Og her kommer den norske dugnadsånden inn. Den er MYE eldre enn Marx eller sosialismen.

 

Vill si du forenkler det litt med kvist/svinenakke eksempelet. Hva viss naboen din eier gården din, fordi han arvet den. Faren hans arvet den igjen, fra en far som tilfeldigvis var først i området. Nå, han sitter egentlig og slapper av, og lever greit. Hvorfor? Fordi du jobber hver dag for å drive gården, og sørge for at dere har noe å leve av. Nå, selvom det er du som jobber, og som faktisk skaper verdiene her, så må du gi mesteparten av det du får, til naboen. Han har nemlig et papir hvor det står at han eier området. På grunn av dette vill du heller aldri få tjent opp nok til å kjøpe noe eget. For mens han nyter livet, og tar mesteparten av profitten, sliter du med å skaffe nok til å brødfø familien. Er dette virkelig rettferdig?

 

Verden er et byggverk, som sagt. Et menneskeliv er ikke nok for å opprettholde dette, det kreves kontunuerlig arbeid gjennom generasjon på generasjon. Om ett menneskeliv skulle vært nok ville vi levd i huler med klubber.

Endret 4. mars 2015 av 0004

[egen9]

 

 

 

 

 

 

Jeg forstår ikke hva du mener?

Var helt ærlig vanskelig å forstå hva du mente,

så kanskje jeg ikke svarte på det du spurte om.

Hva mente du, så kan jeg prøve å svare?

 

Edit: Du endret, fint. Men du skriver om positive og negative friheter. Det er fullstendig relativt i forhold til mitt og ditt standpunkt her i denne tråden. I utgangspunktet har vi ingen plikter eller rettigheter, annet enn det naturen tilsier. Og naturen er med på ditt maktprinsipp, men opplysningstidens idealer og høyresidens idealer motsetter seg dette. Den tar hensyn til individet stilt ovenfor denne makten som påføres andre mennesker nettopp av mennesker, men i mindre grad naturen. For naturen er som den er. Og der er grunnleggende sett her forskjellen ligger. Hva er realistisk og ikke? Det er realistisk å nekte andre mennesker en rett til tvang og vold over andre i ufrivillighet. Det ligger i selve menneskenaturen å motsette seg slikt. Det å ville at andre skal ha en rett til å utøve vold og tvang ovenfor andre beveger seg nettopp innenfor denne rammen av individualisme. Det er riktig å bruke makt til å forhindre andre å bruke makt mot deg via vold og tvang og vice versa hva angår motparten. Men slik det er i vårt moderne demokrati, blir disse prinsippene brukt mot sin hensikt. Å ytre de godeste ord, men i vilje av å handle i andre interesser. For det finnes spesifikke mennesketyper. Det finnes de som ønsker å leve sine liv i fred, i fravær av tvang og vold fra andre, et gjensidig respektsperspektiv. Mens det finnes de som er villig til å bruke vold og tvang fordi de MENER og TROR at deres ultimate mål er det faktiske gode og sanne, og det finnes ingen grenser for hvilken ondskap de er villig til å tilbakelegge seg, så lenge de TROR deres mål rettferdigjør midlene brukt.

 

Dette innlegget har blitt redigert av 0004: ett minutt siden

 

Ahh, men da vil jeg spørre, hvordan kan noen egentlig leve i fred fra vold? Nå bruker jeg vold i sin videste betydening her altså, men mitt poeng er at noen ganger må..tvang, om du vil kalle det det, brukes for å kunne garantere for andres rettigheter. Spørsmålet her er vel egentlig hvorvidt vi er villige til å gjøre et lite, fredelig og demokratisk bestemt, inngrep hos de mange, for å hjelpe de få. Eller om man skal la de som pga. sammfunsstrukturen har et dårligere utgangspunkt seile sin egen sjø, da vi ikke ønsker å kreve noe av de som allerede fråtser. Jeg vil hevde at det uten tvil er en grense for hva en kan gjøre for å nå et større mål. Skatt, regler imot diskriminering, og et midlertidig krav om kjønnsdeltagelse i forskjellige forsamlinger ser jeg ingen problemer med. Ønsker man å forandre sammfunnet til det bedre, må man også aktivt gjøre noe, gode ord holder ikke. Derimot vil det alltid gå en grense når du krenker individets "frihet fra" og gjøre noe mot det, du ikke ønsker gjort mot deg selv. For å si det på en annen måte, ønsker du at andre skal betale skatt, må du nesten gjøre det selv.

 

Nettopp. Det er så og si - fra en individualists standpunkt, eller en "høyretilhengers" standpunkt - statens eneste legitime funksjon. Å bruke politiet og forsvaret til å forsvare individet mot tvang og vold fra andre individer dersom det er i ufrivillighet, som sagt. Og da bruker man altså statens eneste legitime maktfunksjon til å sørge for disse prinsippene. At jeg gnager på en stokk og min nabo gnager på en svinenakke, uten å gi noe som helst til meg, gjør han bare til et dårlig menneske, men det gir meg ingen rett til å bruke politiet eller forsvaret for å tilrane meg denne saftige svinenakken. Tross alt finnes det bær og andre røtter jeg kan få næring fra, jeg kan overleve og ha det helt greit i samvær med mennesker i akkurat min situasjon. Kanskje vi kan hjelpe hverandre til og med. Og her kommer den norske dugnadsånden inn. Den er MYE eldre enn Marx eller sosialismen.

 

Vill si du forenkler det litt med kvist/svinenakke eksempelet. Hva viss naboen din eier gården din, fordi han arvet den. Faren hans arvet den igjen, fra en far som tilfeldigvis var først i området. Nå, han sitter egentlig og slapper av, og lever greit. Hvorfor? Fordi du jobber hver dag for å drive gården, og sørge for at dere har noe å leve av. Nå, selvom det er du som jobber, og som faktisk skaper verdiene her, så må du gi mesteparten av det du får, til naboen. Han har nemlig et papir hvor det står at han eier området. På grunn av dette vill du heller aldri få tjent opp nok til å kjøpe noe eget. For mens han nyter livet, og tar mesteparten av profitten, sliter du med å skaffe nok til å brødfø familien. Er dette virkelig rettferdig?

 

Verden er et byggverk, som sagt. Et menneskeliv er ikke nok for å opprettholde dette, det kreves kontunuerlig arbeid gjennom generasjon på generasjon. Om ett menneskeliv skulle vært nok ville vi levd i huler med klubber.

 

Og nettopp derfor må man stå sammen, og bygge opp hverandre! Du snakker jo imot deg selv!

[0004]

Er det ikke mulig å hjelpe andre uten fortjeneste? Hva med forsikringsselskaper for å nevne det først av alt som i aller høyeste grad er bærekraftig og med fortjeneste i tillegg? Jeg har snakket om dugnad som eksempel. Tenk deg, selv i et samfunn hvor man får alt via skatten som er blodig betalt, så betaler folk fortsatt til veldedige organisasjoner, de gjør fremdeles frivillig arbeid. Forskjellen er at de selv velger hvor behovet ligger, uavhengig eller avhengig av politikk, og i henhold til markedet, som er alt og alle i samhandling. Men er det vi tar fra dem og vilkårlig og relativt fordeler rett i henhold til markedsprinsippene? Jeg ser bare for meg en relativt lineær linje i et kordinatsystem med negative stigningstall for å være ærlig. Jeg ser ikke hvordan noen enkelte få utvalgte som hevder seg å stå for alt godt og sant, og kun i egenskap av det, skal klare å bære oss inn i fremtiden.

Endret 4. mars 2015 av 0004

[Philber Desanex]

Jeg synes feministene har skutt seg selv i foten med avsagd hagle. I utgangspunktet har de en veldig god sak: rettferdighet og like muligheter for alle.

 

De klarer kunststykket å skyve fra seg mesteparten av befolkningen, nå sist alle som ikke stemte på regjeringspartiene (Dvs flertallet). Det har gått så langt at ytterst få kvinner er bekvemme med å gå i tog 8. Mars , selv om de aller fleste tross alt er opptatt av likestilling.