Til helgepappaer (og andre):

[aaleby]

Et forhold på 11 år ble i dag avtalt avsluttet. Vi har en felles datter på 7 år. Ingen uvennskap, men begge er i det store og hele enig om at nok er nok (hun i sterkere grad enn undertegnede). Forut for dette har vi planlagt å flytte tilbake til hennes fødested. Dvs; min x og vår felles datter flyttet rett over nyttår, hvorav jeg pdd ikke har fått ordnet meg jobb. Jeg har mao, i min totale mangel på kynisme (dessverre), gitt fra meg muligheten til å vinkle situasjonen over til mitt eget beste.

 

Dette skaper noen problemer: Jeg kan i utgangspunktet ikke på noen som helst måte tenke meg å bo alene på dette tettstedet. Kjenner alt for mange og de jeg kjenner er nært knyttet opp mot x`ens familie på den ene eller andre måten. Kort sagt; tanken på å leve i et lite samfunn hvor alt minner meg om det jeg en gang hadde, samtidig som jeg vil ende opp som paranoid i forhold til om jeg egler meg innpå hennes territorium dersom jeg selv skulle forsøke å skape meg et nettverk, gjør at flytting i utgangspunktet er en no-go.

 

Problemet er da min datter, et sjarmtroll som betyr alt for meg. Og spørsmålet, sett at jeg ikke kommer meg over den psykiske flyttesperra; dere som selv har gått med på å ha ungen kun annen hver helg.. hvordan overlever dere hverdagene? Var det et valg dere tok eller tvang ved at mor fikk foreldreretten?

 

Til alle andre: er jeg helt ute å kjøre?

 

[Gjest Slettet+6132]

Siden du overhodet ikke vil bo der så er jo valget enkelt selv om det fremstår som vanskelig.

 

Vanskelige valg ER vanskelige.

 

Du bør heller fokusere på at ditt valg er mulig å endre i ettertid og at ingenting trenger å være konstant. Derfor er mitt råd at du legger løypa slik at det blir enklest å endre dette i ettertid.

 

Er feks. jobb vanskelig å få så bør du prioritere denne.

Er det lett å få jobber og kanskje du allikevel må flytte pga. bruddet så er det kanskje rett å flytte dit.

Du må vekte dine fordeler og bakdeler.

[0004]

Det å bo i dette helveteshullet er ikke en betingelse for samvær med din datter. Bo hvor du vil du, så er dere sammen annenhver helg.

[Olsenhower]

Jeg har sønnen min på 3 år annenhver helg og hver onsdag. Jeg er også god venn med mor til sønnen min, og jeg har flyttet etter dem. Riktignok ikke til et tettsted, men andre siden av byen, så akkurat det er ikke sammenlignbart. Å bo nær sønnen min (10 minutters gange) ser jeg som positivt, spesielt i fremtiden, da han kan veksle på å gå både til meg og moren sin som det passer ham. En annen god ting ved å være såpass venn med eksen er at jeg i praksis ser sønnen min mer enn avtalen tilsier. Dette vil dog sikkert forandre seg når hun får seg ny kjæreste...

Jeg hadde aldri klart å bodd en togreise eller flyreise borte fra sønnen min.

Endret 7. mars 2015 av Olsenhower

[MysticoN]

Er selv midt i et brudd. 15 år var vi sammen og brudded skjedde fordi ho holdt på med en annen. Vi har en unge på 3 år og det siste halvåret før bruddet kjørte jeg meg selv i en økonomisk knipe pga bil. Vi bor nå i samme hus (jeg i en liten kjeller hybel).

 

Jeg sliter hver dag, spesielt når jeg ikke har ungen. Det som hjelper meg litt er å komme meg ut. Gå meg en tur, besøke noen. Kanskje noen fine tur stier/fjell du kan utforske?

 

Prøve å finne noen å snakke med. Chatte side f.eks? Er mange i samme situasjon. Om du finner noen chatte sider som ikke koster alt for masse pr mnd så gi meg et pip.

 

Ellers kan jeg ikke gi noen bedre tips enn å gi det tid. Mer vet jeg ikke selv.

[ragge_jz]

Akkurat dette skjedde meg da min sønn var bare 2 måneder. Og for å si det sånn, vi hadde ikke engang samme adresse i folkeregisteret, noe som medførte at moren fikk 100% foreldreansvar og alt mulig.

 

Eneste (gode) utveien for meg, var å henge mye med venner, gå på ski, sykle, skru bil, dra på ferie med kompiser, biltreff og alt det andre fete livet har å by på. I starten vil du savne kid'en, men tro meg, det går over!

Jeg leste også mye bøker. Og hvis du ikke har jobb, må du skaffe deg det. Mindre tid til å gruble!

 

Jeg slipper å stå med en kjempehaug av skittentøy hver dag, slipper alle bleieskiftene, tiss og bæsj utover sengetøy og jeg har heller ikke hatt alle de dårlige nettene med spy og dritt. Dessuten kan jeg gjøre hva jeg vil, når jeg vil.

Det negative er jo, som du sier, at du ikke får hengt med barnet ditt så mye som du vil.

 

Nå har han blitt 2 år, og jeg ser han 1-2 ganger per uke, og vårt forhold er bedre enn noen gang!!!

 

Men, det her må du bare ta som en mann. Slutt å sutre, og ta deg sammen, mye. Du må klare det.

[darkness|]

Hvis dere bor på samme folkeregistrerte adresse nå, og du velger å bli boende der, så er det du som formelt må melde flytting for datteren din. Det betyr at om du vil så kan du faktisk nekte at moren tar med seg datteren din. Nå er lønner det seg jo selvfølgelig å prøve å holde en god tone med eksen og moren til barnet ditt, men om det er sånn at denne flyttingen er noe dere ble enige om før bruddet, og ting er annerledes for deg når omstendigheten er forandret, så bør dere ta en ny prat om flyttingen.

Endret 10. april 2015 av darkness|