Føler jeg kaster bort karakterer ved valg av utdanning!

[JaySpearing]

Hei!

 

Ser nå ut som at jeg går mot et karaktersnitt på 5,3++ inkludert tillegspoengene mine. Dette betyr at jeg kan velge mellom en rekke studier, men problemet er at jeg ønsker å flytte til bergen for å studere datateknologi ved uib, som kun krever et snitt på 4,2. Føler derfor jeg kaster bort over 10 skolepoeng, noe som til en viss grad faktisk gjør meg deprimert. Dette er spesielt siden alle kompisene mine streber etter ingeniørutdanningene ved ntnu, siviløkonomutdanningen ved nhh.. Gjør jeg et dumt valg her? Vil jeg bli mye mindre attraktiv i arbeidsmarkedet av dette enn om jeg velger en utdanning som krever 5++ i snitt?

[datageni]

Karakterer har ikke så mye å si i jobbintervju så lenge man ligger over snittet. -Noe du tydeligvis gjør.

Gode karakterer avspeiler at du har mye stå-på vilje(eller har strenge foreldre som pisker).

Gode karakterer betyr ikke nødvendigvis at du er smart, men kanskje heller at du har gode rutiner.

Når det kommer til utdanningssted føler jeg at få bransjer ettertraktet studenter fra NTNU, men du skal selvfølgelig ikke tro at du blir utelatt fra vurderingen selv om du har studert i Canada(m.m du søker jobb i USA).

 

Når du kommer til et dilemma og vil ta et valg; -så er det selvfølgelig du som skal velge.

Tenk på det. Min barneskolelærer sa alltid til klassen at vi kunne bli akkurat hva vi ville.

Du har tydeligvis allerede rukket å identifisere deg og dermed funnet ut hva du vil gjøre.

 

Så vist du ønsker å bli student her i Bergen er svaret kanskje at du bør gjøre det.

Sjekk studiestedet. Trondheim er en roligere by, men med uvant dialekt efter min mening.

Når det kommer til Bergen regner det mer, kollektiv systemet er dårligere og hyblene dyrere.

For og imot, kritisk tenkning, vurdering og satsing!

-Det er dette studiene handler om.

 

5.2 i snitt er forresten bra jobba! Lykke til og stå på fremover!

[sdfsdfjk]

Det finnes flere bedrifter som kun ansetter studenter fra NTNU. Søknadsalternativene bør slik:

 

1. Datateknologi ved NTNU

2. Dataingeniør ved HiST/ (HiB) + 2 årig Datateknlogi ved NTNU

3. Informatikk ved NTNU (3+2)

 

Det har lite å si hvilke poenggrense som kreves for å komme inn på studiet, men rykte for studiet har mye å si.

[LtdEdFred]

Det finnes flere bedrifter som kun ansetter studenter fra NTNU. Søknadsalternativene bør slik:

 

 

Og det finnes drøssevis av bedrifter som ikke har dette kravet. Med mindre du har kommet så langt i fremtidsplanleggingen din at du vet hvilket firma du vil jobbe for hadde jeg ikke latt de neste 3 (eller 5) årene av livet mitt bli styrt av dette. Jeg kjenner mange som har gode jobber selv om de ikke har gått på NTNU.

 

For all del, du stiller sterkt med en grad fra NTNU, men før du tar det valget ville jeg søkt litt informasjon om arbeidsmengde i studiet på NTNU kontra UiB (jeg mistenker at det er ganske mye høyere på førstnevnte), studentmiljø (avhengig av hva slags type du er vil du nok finne deg til rette begge steder), vurdere avstand til hjemsted osv.

 

Jeg ville hvert fall ikke bekymret meg for at du ikke "bruker" karakterene fra VGS. Så snart du har brukt disse til å søke deg inn på høyere utdanning spørs det om noen noengang vil be om å få se disse igjen. Det viktige herfra er de karakterene du får på studiet ditt.

 

 

Lykke til!

[Nimrad]

Karakterer har ikke så mye å si i jobbintervju så lenge man ligger over snittet. -Noe du tydeligvis gjør.

Det kommer heeeeeelt an på hva du studerer, hva slags jobb du søker på og hvor ambisiøs man er. Hvis man er ingeniør-, jus- eller økonomi-student er det flere av de ettertraktede stillingene hvor de i stor grad bare kaster alle søknader som ikke har B eller bedre i snitt. Rett og slett fordi de får så ekstremt mange søknader. Karakterer er så og si det eneste håndfaste du har å vise til på en CV når man er nyutdannet. Det er også gjort flere undersøkelser blant økonomistudenter som viser at gode karakterer vises godt igjen på lønnsnivå.

 

Ser nå ut som at jeg går mot et karaktersnitt på 5,3++ inkludert tillegspoengene mine. Dette betyr at jeg kan velge mellom en rekke studier, men problemet er at jeg ønsker å flytte til bergen for å studere datateknologi ved uib, som kun krever et snitt på 4,2. Føler derfor jeg kaster bort over 10 skolepoeng, noe som til en viss grad faktisk gjør meg deprimert. Dette er spesielt siden alle kompisene mine streber etter ingeniørutdanningene ved ntnu, siviløkonomutdanningen ved nhh.. Gjør jeg et dumt valg her? Vil jeg bli mye mindre attraktiv i arbeidsmarkedet av dette enn om jeg velger en utdanning som krever 5++ i snitt?

1. Studér det du synes høres mest spennende ut.

2. Velg det universitetet som gir deg den rette fagkombinasjonen. Det kan være vanskelig når du kanskje ikke vet helt enda hva du liker eller ikke, men prøv. Du gir ingen veldig god grunn for at du skal reise til Bergen så da ville jeg personlig valgt NTNU. Det er ingen undersøkelser som viser veldig store forskjeller mellom hvilket universitet du studerer på, men du vil nok sikkert merke at NTNU vil gi deg flere muligheter i form av at bedriftene vet hva NTNU betyr og strekker seg mer for å tiltrekke NTNU-studenter. Hvis du har en veldig god grunn for å velge Bergen, så velg Bergen. Men Trondheim er en veldig bra studentby og NTU et bra universitet så jeg ville valgt NTNU hvis du ikke har særlig grunn for noe annet.

 

Som LtdEdFred sier er det viktigste karakterene du får der du faktisk studerer. Jeg er dog ikke helt enig i at du bør sjekke opp arbeidsmengde. På universitetsnivå er arbeidsmengden stor uansett. Mitt inntrykk er at folk tror NTNU har mye større arbeidsmengde og det viser seg at det i snitt også er større arbeidsmengde på NTNU, men det er et viktig men her: studentene går ut med høyere karakterer i snitt ved NTNU. Det kan derfor være nærliggende å tro at den høyere arbeidsmengden skyldes høyere obligatoriske krav/mer ambisiøse studenter og derfor høyere arbeidsnivå enn at en B-student ved NTNU har jobber og lært så mye mer enn en student ved f.eks. UiB.

[bird and cloud]

Det var helt riktig av deg å få gode karakterer på videregående. For mange føles det ofte som et stort sprang å gå fra vgs til universitet. Gode karakterer tyder på at du har god skole-arbeidsmoral, og det kommer du til å få mye igjen for når du begynner å studere. Du har en veldig godt utgangspunkt for videre studier.

 

Selv om man får gode karakterer, betyr ikke det at man skal være dømt til å ta et studie med høye poengkrav. Det vil jo være idioti å gå på et studie bare fordi man har mulighet til å komme inn. Du må velge det som du selv har lyst til. Har du lyst til å gå datateknologi på uib, så gjør du det. Om du vil bli noe mindre attraktiv i arbeidsmarkedet er ikke godt å si.

[The Avatar]

Gode karakterar frå vidaregåande har ikkje så stor betydning etter at du har tatt høgare utdanning, men du kan få spørsmål om karakterar frå vidaregåande på jobbintervju rett og slett fordi det der står kva du fekk som ordenskarakter og kva fråvær du hadde. So med tanke på det kan det være greit at vitnemålet ser bra ut.

 

Ellers så skal du ikkje sjå så alt for mykje på kva karaktersnittet var i fjor på den utdanninga der du søker. Om det i år er fleire flinke studentar som søker studieplass så vil dei 10 skulepoenga utgjere sikkerheitsmarginen som gjer at du faktisk kjem inn på studiet du søkte på.

 

Dersom du kun søker på studieplassar som krevde 5,3 i snitt i fjor så kan du plutselig risikere å ikkje komme inn i år dersom snittkravet er høgare i år.

Så ein sikkerheitsmargin vil være fornuftig. Når du har karakterar som gjer at du meir eller mindre er garantert å få studieplass så kan du også tørre å leige hybel i god tid. Det er ikkje heilt uvanlig at studentar kjøper/leiger hybel i ein by før dei har fått svar på studiesøknaden. Dersom dei då ikkje kjem inn på den valgte skulen så risikerer ein å tape økonomisk på det.

[signii]

Du burde ikke søke noe "bare fordi du har karakterene". Det vil ikke lønne seg i det du innser at du kanskje ikke trives. Men det er mange andre faktorer som spiller inn her også, som mange andre har nevnt før meg. Men, jeg har gått på både UiB og NTNU, og har noen tips på veien.

 

UiB:

+ Studentboligene i Bergen er rimelige. Du kan få hybelleilighet med eget kjøkken og bad til rundt 4000 kr i måneden. Sentralt.

+ Det er enkelt å komme seg til og fra Bergen (i alle fall fra Oslo), og bussene er faktisk ganske presise. Og Bybanen.

+ Studentsenteret har veldig bra idrettsanlegg med svømmehall.

+ Fagutvalget for informatikk er flinke til å arrangere sosiale ting.

+ Det er lettere å få gode karakterer på UiB enn NTNU.

+ Kantinene til SiB er veldig bra. Middag til halv pris i eksamensperioden er gull.

+ Arbeidsmengden er latterlig mye mindre på UiB enn på NTNU.

- Informatikk (og data?) har egne lesesaler, men nesten alle de andre lesesalene stenges i eksamensperioden. Du må dermed lese hjemme.

- Det er et enormt stort frafall på matnat. Knappe 40 % fullfører bacheloren sin. Pass godt på vennene dine.

- Nivået på studentene er lavt, fordi mange linjer ikke har snitt for å komme inn. Mange setter UiB som en plan B og bor hjemme. De har sine egne venner, fritidsinteresser og er ofte ikke så veldig interessert i nye venner. Er det for mange av dem på linjen så blir det ikke spesielt godt miljø.

- Bedpreser er så og si ikke-eksisterende. Eller, kanskje pizza og øl en sjelden gang om du er heldig.

- Veldig lite obligatorisk opplegg. Et fag kan feks. ha to innleveringer i løpet av et helt semester, og så eksamen. Da blir du garantert hengende etter.

- Fagutvalgene har, i forhold til NTNU, ikke penger. Det er en del bra foreninger ellers (studentmediene eller BSI f.eks.), men det er fortsatt smått.

- Du får kun "goder" på Kvarteret om du er frivillig. Og det krever veldig mye tid.

- UiB tror at eldre studenter vil være (lab)assistenter gratis for yngre årskull. Dette er lønnet arbeid på NTNU.

 

NTNU:

- Dyrere å bo i Trondheim enn i Bergen.

- Idrettsanleggene til SiT er gamle og slitne. Heller ikke svømmehall på SiT.

- Kantinene til SiT er veldig dyre.
+ Studiemiljøet er veldig bra. Linjeforeningskulturen du finner her er et helt annet nivå enn i Bergen. NHH har kanskje noe av det samme, men det finner du ikke på UiB. Så og si alle er tilflyttere og "trenger" venner.
+ Det faglige nivået på studentene er veldig bra. Det er også en kultur for å hjelpe hverandre, noe du ikke finner på samme måten i Bergen. Her holder studentene selv kollokvier og forelesninger for hverandre, kun for å hjelpe. På UiB gjør ingen det uten å ta seg betalt. Og du får ikke hjelp på samme måten, for da kan du jo få bedre karakterer enn den som hjelper deg...

+ Det er obligatoriske øvinger i nesten alle fag. Det høres kanskje slitsomt ut, men det er veldig nyttig. Da blir du tvunget til å jobbe jevnt med fagene.

+ Foreleserne og instituttet er villige til å høre på hva studentene mener om undervisningen. Man har en stemme som faktisk blir hørt.
+ Det er mye midler på NTNU. Spesielt på datafag.

+ Samfundet er mye bedre enn Kvarteret.

+ Bedpreser og kurs.

+ Fadderukene er mye bedre enn på matnat.

 

Jeg vil anbefale deg NTNU framfor UiB. Men det er jo faktorer som spiller inn. Skal alle vennene dine til Bergen? Har du bestemor eller fetteren din i Bergen? Hvis det er flere sånne faktorer som sier Bergen, så får du det sikkert bra der. Men det faglige utbyttet er nok størst på NTNU. Jeg byttet.

[North Pole]

Hei!

 

Ser nå ut som at jeg går mot et karaktersnitt på 5,3++ inkludert tillegspoengene mine. Dette betyr at jeg kan velge mellom en rekke studier, men problemet er at jeg ønsker å flytte til bergen for å studere datateknologi ved uib, som kun krever et snitt på 4,2. Føler derfor jeg kaster bort over 10 skolepoeng, noe som til en viss grad faktisk gjør meg deprimert. Dette er spesielt siden alle kompisene mine streber etter ingeniørutdanningene ved ntnu, siviløkonomutdanningen ved nhh.. Gjør jeg et dumt valg her? Vil jeg bli mye mindre attraktiv i arbeidsmarkedet av dette enn om jeg velger en utdanning som krever 5++ i snitt?

Har du egentlig en god forklaring på hvorfor du vil ta dette i Bergen?

[RulleRimfrost]

Går datek på UiB nå, og det virker som de har skjerpet oblig-kravene mye. Flere ramler fra grunnet mengden obligatoriske innleveringer (8 - 12) pr fag. Noen fordi de sløver (matte, programmering), og noen fordi de valgte feil (informatikkfag). Noen fag har også evalueringsprøver midt i semesteret.

 

Som nevnt over her virker ikke miljøet veldig sammensveiset her ved UiB. Jeg er dessuten mer imponert over hjelpen og veiledningen fra seniorstudentene enn jeg er over foreleserne jeg har hatt hittil.

 

Et annet mulig poeng vil være om du kommer ut som en toppstudent fra UiB, eller en passe gjennomsnittlig fra NTNU.

[Aiven]

Hei!

 

Ser nå ut som at jeg går mot et karaktersnitt på 5,3++ inkludert tillegspoengene mine. Dette betyr at jeg kan velge mellom en rekke studier, men problemet er at jeg ønsker å flytte til bergen for å studere datateknologi ved uib, som kun krever et snitt på 4,2. Føler derfor jeg kaster bort over 10 skolepoeng, noe som til en viss grad faktisk gjør meg deprimert. Dette er spesielt siden alle kompisene mine streber etter ingeniørutdanningene ved ntnu, siviløkonomutdanningen ved nhh.. Gjør jeg et dumt valg her? Vil jeg bli mye mindre attraktiv i arbeidsmarkedet av dette enn om jeg velger en utdanning som krever 5++ i snitt?

 

Er mange gode svar her allerede, men jeg synes ingen har påpekt det åpenbare: En utdanning med høyt snitt, betyr ikke at man vil bli attraktiv i jobbmarkedet. Det betyr bare at flere ønsker å gå den linjen, enn det er plasser. Det klart at de fleste linjene det er vanskeligst å komme inn på, fører til typiske høytlønnede høystatusyrker. Samtidig er det flere utdanninger som vil gjøre deg attraktiv i arbeidsmarkedet, som ikke har spesielt høye inntakskrav. Så dersom du vil bli attraktiv i arbeidsmarkedet, så er ikke inntakskravet til utdanningen noe pekepinn. Dersom du utdanner deg til lærer, ingeniør eller prest, er du nesten garantert jobb - selv om dette er utdanninger de fleste kommer inn på.

 

Det er mulig spørsmålet ditt var rettet mot problemstillingen UiB kontra NTNU og datafag, i så tilfelle var nok ikke mitt innlegg særlig nyttig for deg så langt. Flott dersom du har jobbet bra på videregående, det gjør deg godt forberedt til universitetet. Det som først og fremst vil avgjøre din attraktivitet i arbeidsmarkedet, er som folk har påpekt først og fremst karakterene dine fra universitet/høyskole og noe mindre grad utdanningsinstitusjonens rykte.

 

Hva du gjorde på videregående kommer til å bety mindre og mindre framover. Men en trøst er jo at du forhåpentlig har fått gode arbeidsvaner (noe som gjør meg kjempemisunnelig) og at du dessuten antakelig har lært en hel del av å stå på for å sikre de karakterene. Så aldri så galt at det ikke er godt for noe (eller faktisk nokså mye i dette tilfellet).

Endret 4. mars 2015 av Aiven

[Kubjelle]

Det finnes flere bedrifter som kun ansetter studenter fra NTNU.

Jeg hører dette titt og ofte, men har vanskelig for å tro på det. Hva er dine kilder på det?

 

Min erfaring er at arbeidsgiver har lyst på diversitet blandt sine ansatte, da er det lite heldig å konsekvent kun ansette studenter fra NTNU.

[sdfsdfjk]

 

Det finnes flere bedrifter som kun ansetter studenter fra NTNU.

Jeg hører dette titt og ofte, men har vanskelig for å tro på det. Hva er dine kilder på det?

 

Min erfaring er at arbeidsgiver har lyst på diversitet blandt sine ansatte, da er det lite heldig å konsekvent kun ansette studenter fra NTNU.

 

 

Mine kilder er stillingsannonser som var tilgjengelig på diverse linjeforeninger på NTNU. Husk at på NTNU er et emne (fag) på 7.5 stp som egentlig er 10stp, noe som ikke er tilfelle på andre universiteter. Derfor får NTNU studenter 2,5 stp i overskudd pr emne, men riktignok i ikke i alle emne - men i de fleste. Dette betyr at NTNU-studenter tilegne seg mer kunnskap enn andre studenter. Dette mener NTNU studieveiledere.

[blurr]

Skulle nesten ønske NTNU hadde tre emner i halvåret i stedet for fire. Man rekker liksom ikke tenke over eller finne ut mer om det som er interessant før man må skifte fokus og lære seg noe nytt. Høyt tempo!

[ahpadt]

Skulle nesten ønske NTNU hadde tre emner i halvåret i stedet for fire. Man rekker liksom ikke tenke over eller finne ut mer om det som er interessant før man må skifte fokus og lære seg noe nytt. Høyt tempo!

 

I utlandet er det ikke uvanlig med fem emner per semester/halvår.

[Gjest Bruker-182691]

 

Det finnes flere bedrifter som kun ansetter studenter fra NTNU.

Jeg hører dette titt og ofte, men har vanskelig for å tro på det. Hva er dine kilder på det?

 

Min erfaring er at arbeidsgiver har lyst på diversitet blandt sine ansatte, da er det lite heldig å konsekvent kun ansette studenter fra NTNU.

 

 

Jeg har snakket med sjefer og ansettelsesansvarlige i 2-3 bedrifter som utelukkende ansetter fra NTNU.

[Kubjelle]

Mine kilder er stillingsannonser som var tilgjengelig på diverse linjeforeninger på NTNU. Husk at på NTNU er et emne (fag) på 7.5 stp som egentlig er 10stp, noe som ikke er tilfelle på andre universiteter. Derfor får NTNU studenter 2,5 stp i overskudd pr emne, men riktignok i ikke i alle emne - men i de fleste. Dette betyr at NTNU-studenter tilegne seg mer kunnskap enn andre studenter. Dette mener NTNU studieveiledere.

 

Stod det eksplisitt i stillingsannonsene at de kun ansatte siv.inger fra NTNU?

 

Jeg har snakket med sjefer og ansettelsesansvarlige i 2-3 bedrifter som utelukkende ansetter fra NTNU.

 

Kan du si innenfor hvilken bransje dette var og størrelsen på bedriften?

 

Det inntrykket jeg har fra de største konsulentfirmaene i Norge er at de vil ha variasjon blant sine ansatte. For meg virker det helt blåst å kun ansette folk fra NTNU, men mulig det er praksis hos små/mellomstore firmaer.

Endret 7. mars 2015 av Kubjelle

[Kubjelle]

I utlandet er det ikke uvanlig med fem emner per semester/halvår.

Da jeg studerte i Nederland så var det 2 emner i semesteret, til gjengjeld så var det 6-7 semester i året.

Var ikke uvanlig at forelesningene sluttet kl. 19.15. Men så ble det også ansett som bra å fullføre en bachelor på 4 år.

Endret 7. mars 2015 av Kubjelle

[sdfsdfjk]

 

Mine kilder er stillingsannonser som var tilgjengelig på diverse linjeforeninger på NTNU. Husk at på NTNU er et emne (fag) på 7.5 stp som egentlig er 10stp, noe som ikke er tilfelle på andre universiteter. Derfor får NTNU studenter 2,5 stp i overskudd pr emne, men riktignok i ikke i alle emne - men i de fleste. Dette betyr at NTNU-studenter tilegne seg mer kunnskap enn andre studenter. Dette mener NTNU studieveiledere.

 

Stod det eksplisitt i stillingsannonsene at de kun ansatte siv.inger fra NTNU?

 

Det sto at de kun ansetter mastergradsstudenter fra NTNU. Altså ikke bare siv.ing.

 

Edit: Dette gjelder kun realfag og teknologistudier.

Endret 7. mars 2015 av DoitNow

[€uropa]

 

Skulle nesten ønske NTNU hadde tre emner i halvåret i stedet for fire. Man rekker liksom ikke tenke over eller finne ut mer om det som er interessant før man må skifte fokus og lære seg noe nytt. Høyt tempo!

 

I utlandet er det ikke uvanlig med fem emner per semester/halvår.

 

 

Det betyr jo ikke at studiebelastningen er noe større. Da jeg var på utveksling, hadde jeg seks emner istedenfor fire, som man vanligvis har på studiet mitt. Men det tilsvarte likevel bare 31 ECTS og jeg vil si at arbeidsbelastningen per studiepoeng var betydelig mindre.