Egentlig er vitenskap teorier?

[hekomo]

 

 

Vitenskapelige teorier kan ikke bevises, man bare går ut i fra at det er sant fordi det ikke finnes andre bedre teorier

 

Det stemmer ikke. Man går ikke bare ut ifra at en forklaring er korrekt bare fordi det ikke finnes andre forklaringer.

 

Så hva gjør man da?

 

Man innrømmer at man ikke vet, og jobber med å teste hypoteser til man faktisk ser at man er inne på noe. Slik man altså gjør i vitenskapen.

[Elefantmesteren]

Men teorier kan ikke bevises, og man plukker ikke ut en tilfeldig forklaring hvis man plukker ut den "beste"

[hekomo]

Men teorier kan ikke bevises, og man plukker ikke ut en tilfeldig forklaring hvis man plukker ut den "beste"

 

Man kan føre bevis for teorier. Man plukker ikke ut en forklaring hvis den ikke kan føres tilstrekkelig bevis for, selv om det mangler andre relevante forklaringer. Skjønner du det nå eller skal jeg ta frem teskje?

[Elefantmesteren]

Sikre bevis vil jeg påstå kun eksisterer i matematikk, alt annet er antagelser.

[Shruggie]

 

Men teorier kan ikke bevises, og man plukker ikke ut en tilfeldig forklaring hvis man plukker ut den "beste"

 

Man kan føre bevis for teorier. Man plukker ikke ut en forklaring hvis den ikke kan føres tilstrekkelig bevis for, selv om det mangler andre relevante forklaringer. Skjønner du det nå eller skal jeg ta frem teskje?

 

Men hvis man ikke går ut fra at en teori kan stemme får man aldri gjort noe! Vi kan ikke lage raketter uten å gå ut fra at de beste teoriene angående gravitet faktisk stemmer.

[Albert0]

Med tanke på big bang, mørk materie, mørk materiale, ormhull, relativitet... alt er jo teorier.

Vi lever jo opp til disse teoriene hver eneste dag og snakker om de som om de er sanne. Feks big bang, den har passert alle tester, og plutselig er det sånn det er. Vi har jo beivs på 0 av teoriene som angår universet

 

Vil gjerne høre andres tanker rundt dette

 

Nja, det er basert på postulater. For relativitetsteorien så fremsatte Einstein endel postulater som måtte være sanne for at teorien skulle være sann. "Forutsetninger" er egentlig en grei oversettelse av "postulat", dvs. hvis det senere viste seg at et av disse postulatene ikke holdt mål, så ville ikke relativitetsteorien heller holde mål. Med andre ord så ville den ikke være "sann". Nå er jo det med "sant"/"usant" veldig sort/hvitt, og det finnes mange teorier der ting er litt mer imellom. Dvs. man kan bruke dem, men bare innenfor noen enkle systemer.

 

Sånn er det med alle vitenskapelige teorier - de er basert på at man skal teste dem ut og teste dem om igjen og om igjen. Vitenskap er jo bare en måte å systematisere noe komplisert på. Man lager en (matematisk) beskrivelse av noe som kan brukes i de fleste tilfeller, også vet man at beskrivelsen kan brukes til å forutse oppførselen til et system.

 

Nå er jeg en eksperimentalist, dvs. en vitenskapsmann som jobber med praktiske eksperimenter. Disse er i de fleste tilfeller så kompliserte at vi bare kan anslå deler av utfallet eller begrenset systematisering. Ting blir fort veldig omfattende siden vi har veldig mange variable i de fleste systemer, så det ender ofte opp med å se på statistiske tendenser. Grunnprinsippene ligger uansett der, men det kan godt være at de er store forenklinger av en enda mer komplisert teori.

 

"Bevis" blir litt mer abstrakt i en sånn sammenheng. Man lærer etterhvert at ingenting er svart eller hvitt, det er som regel i en eller annen gråtone. Å si at en ting må være A eller B er som regel en forenkling. I den virkelige verden er det aldri noe som stemmer 100% av gangene, det er alltid muligheter for et annet utfall selv om sannsynligheten er aldri så liten. Hvis du skal "Bevise" noe må det være 100%. Dvs. hvis man får et utfall som er riktig 99.999% av gangene så er det prinsippielt ikke "Bevist" hvis teorien er bastant om at utfallet bare kan være det ene eller det andre. I min verden (den eksperimentelle) så finnes ikke slike bevis. Man må alltid være åpen for at utfallet av et eksperiment kan være flere ting... og naturen overrasker stadig.

[Abigor]

Sikre bevis vil jeg påstå kun eksisterer i matematikk, alt annet er antagelser.

Alt annet er ikke antagelser. Det finnes vitenskapelige empiriske bevis utenfor matematikken.

[Elefantmesteren]

 

Sikre bevis vil jeg påstå kun eksisterer i matematikk, alt annet er antagelser.

 

Alt annet er ikke antagelser. Det finnes vitenskapelige empiriske bevis utenfor matematikken.

 

Kom med et eksempel da.

[Abigor]

For eksempel "kromosom 2" er sterkt vitenskapelig bevis for menneskers slektskap med andre aper.

[Shruggie]

Du bruker bevis på en annen måte i den setningen. 

[hekomo]

Sikre bevis vil jeg påstå kun eksisterer i matematikk, alt annet er antagelser.

 

Nei, empiriske data er ikke bare antakelser.

[hekomo]

 

 

Men teorier kan ikke bevises, og man plukker ikke ut en tilfeldig forklaring hvis man plukker ut den "beste"

 

Man kan føre bevis for teorier. Man plukker ikke ut en forklaring hvis den ikke kan føres tilstrekkelig bevis for, selv om det mangler andre relevante forklaringer. Skjønner du det nå eller skal jeg ta frem teskje?

Men hvis man ikke går ut fra at en teori kan stemme får man aldri gjort noe! Vi kan ikke lage raketter uten å gå ut fra at de beste teoriene angående gravitet faktisk stemmer.

 

Hvis du leser det jeg skriver vil du se at jeg snakker om  at man ikke velger en forklaring bare fordi det ikke finnes noen andre. I en situasjon der man faktisk har ført tilstrekkelig bevis for en forklaring vil nettopp denne være den man tar i bruk.

[Abigor]

Du bruker bevis på en annen måte i den setningen.

Jeg bruker bevis i den vitenskapelige definisjonen som jeg har brukt i alle setninger her. Vi er i forumet for vitenskap. Hvilken annen bruk av ordet finnes det?

[Shruggie]

 

Du bruker bevis på en annen måte i den setningen.

Jeg bruker bevis i den vitenskapelige definisjonen som jeg har brukt i alle setninger her. Vi er i forumet for vitenskap. Hvilken annen bruk av ordet finnes det?

 

Det norske ordet bevis inneholder disse definisjonene fra to forskjellige engelske ord: 

 

 

 

Proof may refer to:

Proof (truth), argument or sufficient evidence for the truth of a proposition

Formal proof

Mathematical proof, a convincing demonstration that some mathematical statement is necessarily true

Proof theory, a branch of mathematical logic that represents proofs as formal mathematical objects

 

 

Evidence, information which tends to determine or demonstrate the truth of a proposition

Evidence (law), tested evidence or a legal proof

Legal burden of proof

Hvilken av disse definisjonene er det du har benyttet gjennom hele tråden?

[Shruggie]

 

 

 

Men teorier kan ikke bevises, og man plukker ikke ut en tilfeldig forklaring hvis man plukker ut den "beste"

 

Man kan føre bevis for teorier. Man plukker ikke ut en forklaring hvis den ikke kan føres tilstrekkelig bevis for, selv om det mangler andre relevante forklaringer. Skjønner du det nå eller skal jeg ta frem teskje?

Men hvis man ikke går ut fra at en teori kan stemme får man aldri gjort noe! Vi kan ikke lage raketter uten å gå ut fra at de beste teoriene angående gravitet faktisk stemmer.

 

Hvis du leser det jeg skriver vil du se at jeg snakker om  at man ikke velger en forklaring bare fordi det ikke finnes noen andre. I en situasjon der man faktisk har ført tilstrekkelig bevis for en forklaring vil nettopp denne være den man tar i bruk.

 

Men hele poenget med tråden er jo debatten hvorvidt noe ER "tilstrekkelig bevis"! 

[Abigor]

Hvilken av disse definisjonene er det du har benyttet gjennom hele tråden?

Jeg brukte definisjonen av vitenskapelig bevis.

[Shruggie]

 

Hvilken av disse definisjonene er det du har benyttet gjennom hele tråden?

Jeg brukte definisjonen av vitenskapelig bevis.

 

Svar på spørsmålet mitt.

[SeaLion]

Vitenskaplig finnes det ikke bevis på vitenskaplige teorier (proof på engelsk), bare underbygginger (evidence på engelsk).

 

Vanligvis oversettes både proof og evidence med bevis på norsk, mens de har litt forskjellige betydninger på engelsk. Proof betyr ugjendrivelig bevis, mens evidence er mer bevismateriale, altså er underbyggelse et bedre ord på norsk. Poenget er at en teori ikke er virkeligheten, bare en god eller mindre god beskrivelse/modell av virkeligheten. Dess flere underbyggelser som stemmer med teorien, dess bedre, men bare ett motbevis er nok til at teorien veltes. Eller teorien kan reformuleres slik at det nyoppdagete fenomenet som motbeviste den opprinnelige teorien, underbygger den nye/tilpassede teorien.

[Shruggie]

Nærmeste vi kommer "evidence" uten å bruke ordet bevis er indisie, men det stemmer heller ikke.

[Abigor]

 

 

Hvilken av disse definisjonene er det du har benyttet gjennom hele tråden?

Jeg brukte definisjonen av vitenskapelig bevis.

 

Svar på spørsmålet mitt.

 

Her er svaret: I hele denne diskusjonen har jeg brukt definisjonen av vitenskapelig bevis. Dette er hva jeg tolker som det du spør etter.