Egentlig er vitenskap teorier?

[Heyitskris]

Med tanke på big bang, mørk materie, mørk materiale, ormhull, relativitet... alt er jo teorier.

Vi lever jo opp til disse teoriene hver eneste dag og snakker om de som om de er sanne. Feks big bang, den har passert alle tester, og plutselig er det sånn det er. Vi har jo beivs på 0 av teoriene som angår universet

 

Vil gjerne høre andres tanker rundt dette

[anon12234]

du har helt rett. Vitenskap baseres på teorier og materiale som støtter opp om disse teoriene. Når en teori er i stor grad støttet opp under av forskjellige uavhengige forsøk kan man si at teorien er mer eller mindre korrekt. Men helt sikker er man aldri i vitenskapen. Før eller siden kommer det mer moderne teknikk og avviser eller modifiserer dagens teorier

 

Det er det som er så bra med vitenskap, man godtar usikkerhet og dermed vil det som "gjelder" alltid være det resultat man klarer å produsere med dagens teknikk. Man tar ikke "gammel vitenskap" for "god fisk"....

 

arroganse og bastanthet hører ikke hjemme i vitenskapen

Endret 2. mars 2015 av Henrik2k

[frohmage]

Herre.... Enda en tråd om dette??

[Imlekk]

Du bruker antakeligvis ordet "teori" på feil måte.

 

I dagligtalen så bruker vi ordet teori om ville gjetninger, spekulasjoner og ting vi tror at muligens stemmer. Dersom man snakker i vitenskapelig sammenheng, så ville det rette begrepet for gjetninger og spekulasjoner være hypoteser.

 

Enkelt forklart så starter det meste som en hypotese. Noe man tror at stemmer. Så tester man ut om denne hypotesen stemmer. Dersom man teste en hypotese mange nok ganger, og den består alle testene, så vil den etter hvert kunne omtales som en teori.

 

Formelle bevis har vi kun i logikk og matematikk. Vi kan derimot si at vi har mye evidens for ymse teorier.

[Elefantmesteren]

Vitenskapelige teorier kan ikke bevises, man bare går ut i fra at det er sant fordi det ikke finnes andre bedre teorier

[Shruggie]

Eller fordi man har prøvd veldig hardt å motbevise teorien sin, og det ikke lar seg gjøre. Underforstått at en teori som ikke kan motbevises fremdeles ikke MÅ være korrekt. Se også Russell's Teapot.

[Heyitskris]

Du bruker antakeligvis ordet "teori" på feil måte.

 

I dagligtalen så bruker vi ordet teori om ville gjetninger, spekulasjoner og ting vi tror at muligens stemmer. Dersom man snakker i vitenskapelig sammenheng, så ville det rette begrepet for gjetninger og spekulasjoner være hypoteser.

 

Enkelt forklart så starter det meste som en hypotese. Noe man tror at stemmer. Så tester man ut om denne hypotesen stemmer. Dersom man teste en hypotese mange nok ganger, og den består alle testene, så vil den etter hvert kunne omtales som en teori.

 

Formelle bevis har vi kun i logikk og matematikk. Vi kan derimot si at vi har mye evidens for ymse teorier.

The big bang theory, the theory about everything... teori er jo veldig brukt her

[Shruggie]

Ja, og begge to er korrekt bruk av det vitenskapelige uttrykket teori, brukt på en helt spesiell måte.

Jeg er helt enig i at det er forvirrende, og det hadde vært UTROLIG mye enklere om vi f.eks. byttet om ordene, slik at man først hadde en teori (slik vi tenker på teori, altså noe som gjenstår å prøve), og etter nøye utprøving ENDELIG klarte å sette sammen en (f.eks.) SuperTeori.

Endret 2. mars 2015 av Shruggie

[SeaLion]

Teori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

 

Teori er i vitenskapen en testet antagelse om virkeligheten, en forklaring på et fenomen eller en sammenheng i naturen. Etter å ha testet om en hypotese gir et mer sant enn falskt bilde av virkeligheten omtales den ofte som en teori. Vitenskap defineres ofte som det å sette frem og teste hypoteser/teorier.

 

Teori er i hverdagsspråket en betegnelse på en «ubekreftet antagelse». Men den vitenskapsteoretiske betydningen av ordet er altså nesten det motsatte: Teori brukes nærmest som hedersbetegnelse på en hypotese når denne gang på gang har blitt bekreftet i tester som hadde som sitt formål å tilbakevise den.

 

Ofte blir begrepet teori forbeholdt forklaringssystemer som består av mange innbyrdes samstemte (koherente) «delteorier» og som kan forklare og forutsi et stort spekter av fenomener eller sammenhenger.

 

Det er imidlertid korrekt at man aldri vil kunne omtale en teori som bevist (verifisert). Men dette utgjør selve definisjonen av (i hvert fall de empiriske) vitenskapene: Et utsagn er kun vitenskapelig hvis det i hvert fall prinsipielt kan vise seg å være feil. Absolutt sikkerhet forekommer ikke i de empiriske vitenskapene.

 

En teori er derfor det beste man kan håpe på. Hvor mange tester som skal til før en hypotese kan «forfremmes» til teori, er derimot et skjønnsspørsmål, i og med at det ikke fins noen skarpe grenser mellom hypotese og teori. Støtten en hypotese får, er ikke et enten/eller-, men et gradsspørsmål. Vanligvis omtales hypotesen som teori når størsteparten av forskersamfunnet midlertidig aksepterer den som en sannsynlig og nyttig forklaring.

 

Eksempler på teorier fra hhv. fysikken og biologien er relativitetsteorien eller evolusjonsteorien. Begge beskriver og forklarer sammenhenger i naturen (hhv. mellom bevegelse, tid og rom; og mellom variasjon innen arter og frembringelsen av nye arter) som antas å være naturlover.

 

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Teori

[-trygve]

big bang

Svært godt underbygd av observasjoner, men en del misforståelser er vanlig her. Blant annet er big bang egentlig et rammeverk, ikke en konkret modell. Man kan for eksempel ha big bang uten inflasjon, med inflasjon, med kaotisk inflasjon, etc.

 

mørk materie

Godt underbygget av observasjoner at mørk materie finnes, og at det består av en annen type partikler en de vi allerede kjenner. Spørsmålet om hva slags partikler dette er besvares foreløpig kun med hypoteser.

 

mørk materiale energi

Eksistensen av mørk energi er god underbygget av observasjoner, men hva mørk energi egentlig er er helt uvisst.

 

ormhull

Kun spekulasjon

 

relativitet

Ekstremt godt underbygget av observasjoner.

[Imlekk]

 

Du bruker antakeligvis ordet "teori" på feil måte.

 

I dagligtalen så bruker vi ordet teori om ville gjetninger, spekulasjoner og ting vi tror at muligens stemmer. Dersom man snakker i vitenskapelig sammenheng, så ville det rette begrepet for gjetninger og spekulasjoner være hypoteser.

 

Enkelt forklart så starter det meste som en hypotese. Noe man tror at stemmer. Så tester man ut om denne hypotesen stemmer. Dersom man teste en hypotese mange nok ganger, og den består alle testene, så vil den etter hvert kunne omtales som en teori.

 

Formelle bevis har vi kun i logikk og matematikk. Vi kan derimot si at vi har mye evidens for ymse teorier.

The big bang theory, the theory about everything... teori er jo veldig brukt her

 

Ja. Ord kan bety forskjellige ting, i forskjellige situasjoner. I en filmtittel så betyr det kanskje ikke det samme som det gjør i en vitenskapelig sammenheng.

[nicho_meg]

Noen teorier er utvilsomt sanne. Ta evolusjonsteorien: De best tilpassede fører genene sine videre. Definisjon av best tilpasset: De som fører genene sine videre. Dermed har du en teori basert på et sirkelargument og du får en tautologi. Denne er utvilsomt sann. Den kan imidlertidig være ufullstendig: Den tar ikke høyde for intelligent design, så om jeg/aliens/Gud (Sett inn det som passer.) skaper et nytt vesen vil ikke første steget være berørt av teorien, men videre utvikling er "forklart" av teorien. I tillegg gjelder den bare for vesener som faktisk har gener. AI og lignende (silisiumbaserte) livsformer er ikke omfattet av teorien, men den kan enkelt utvides til å omfatte dette.

[ChiaroScuro]

En vitenskapelig teori er mer troverdig enn påstandene i bibelen. Svært lite i bibelen tilfredsstiller kravene til teori.

 

Ingenting i bibelen tilfredsstiller kravet til fakta!

 

Bare enfoldige kan innbille seg at deres eget eventyr blir sannhet fordi vitenskapen definerer sin sannsynlighet som teori.

 

Dersom vitenskapen plutselig fant ut at alle teorier var feil, ville bibelen fremdeles være innbilning.

[Shruggie]

Noen teorier er utvilsomt sanne. Ta evolusjonsteorien:

Ja, og nei. Evolusjonsteorien som beskrevet er helt klart et faktum, men detaljer i teorien har blitt forandret ekstremt siden Darwin. Så mye at Darwin ville blitt utrolig forvirret hvis han satte seg inn i den moderne definisjonen. Så spørsmålet er om en teori kan utvikle seg og fremdeles være den samme...

[SeaLion]

 

Så spørsmålet er om en teori kan utvikle seg og fremdeles være den samme...

 

 

Ja. Hvis grunnprinsippet er det samme, så kan det sies å være samme vitenskaplige teori. Grunnprinsippet i evolusjonsteorien er at arter videreutvikles til nye arter, og at alle arter derfor er i slekt. Det er bl.a en DNA-sekvens som går igjen i alle celler og alle cellebaserte livsformer på jorda som kan kalles jordas signatur, og som viser at alle livsformene er i slekt. GTGCCAGCAGCCGCGGTAATTCCAGCTCCAATAGCGTATATTAAAGTTGCTGCAGTTAAAAAG

 

Så Darwins grunnprinsipp står fortsatt fjellstøtt i evolusjonsteorien, selv om mange av detaljene i teorien er endret siden hans tid.

[Shruggie]

Jeg er uenig. Utvikling av vitenskapen fører til forandringer som nødvendigvis må føre til at darwins teori av 1859 og det som kalles "Modern evolutionary synthesis" er forskjellige. Det blir rett og slett feil å kalle den nåværende teorien darwinisme.

Men begge er jo evolusjonsteorier, det er bare forskjeller innenfor feltet, så i dagligtale gjør man ikke så mye feil med å bruke det ordet. Feilen kommer når man bruker ordet darwinisme - der er jo nesten alt som har med faktiske mekanismer avkreftet - samtidig som man snakker om genetikk og mutasjoner, som ble oppdaget mye senere.

[SeaLion]

Evolusjonsteorien har da aldri blitt kalt darwinisme, unntatt av enkelte religiøse kritikere? Selv ikke Darwin kalte vel evolusjonsteorien darwinisme?

 

Redigering: Det ser ut som begrepet "darwinisme" er brukt av andre evolusjonsteoretikere som har kritisert mekanismene for artsutvikling, men at DNA-analyser i nyere tid faktisk mer har bekreftet Darwins mekanismesystem enn motbevist det.
http://no.wikipedia.org/wiki/Darwinisme

 

Da man skjønte genenes betydning i begynnelsen av 1900-tallet, trodde man imidlertid først at evolusjon kunne forklares ved mutasjoner alene, uten hjelp av naturlig seleksjon. Det var så sent som i løpet av 1930- og 40-tallet, at man klarte å forene genetikkens funn med darwinismen. Resultatet av denne «moderne syntesen», som den ble omtalt som, var nydarwinismen. Nydarwinismen er en modifisert form av darwinismen, og ofte ser man at «darwinisme» brukes også om den nydarwinistiske teorien. Dette viser ikke minst betydningen av Darwins innsikter: Selv om han ikke visste hva gener var og hans arvelighetsteori var feil, var evolusjonsteorien hans fullt forenlig med funnene og utviklingene som har blitt gjort siden.

Endret 3. mars 2015 av SeaLion

[Shruggie]

Jo, evolusjonsteorien som beskrevet av Darwin er objektivt navngitt Darwinisme. Og den hadde mange feil, men ble utviklet videre til MES. Den har naturligvis ingen seriøse proponenter i dag, men det er jo hele poenget mitt.

Endret 3. mars 2015 av Shruggie

[Heyitskris]

En vitenskapelig teori er mer troverdig enn påstandene i bibelen. Svært lite i bibelen tilfredsstiller kravene til teori.

 

Ingenting i bibelen tilfredsstiller kravet til fakta!

 

Bare enfoldige kan innbille seg at deres eget eventyr blir sannhet fordi vitenskapen definerer sin sannsynlighet som teori.

 

Dersom vitenskapen plutselig fant ut at alle teorier var feil, ville bibelen fremdeles være innbilning.

... jeg spurte ikke akkurat om bibelen var sann heller da

[Obiwan]

Det en skam at alle nasjoner har gitt opp romreisen. Det er takket være konkurransen mellom USA og Soviet Unionen. Slik at vi kunne sende de første aper og mennesker til universet. Dette kappløpet stoppet opp da soviet unionen falt i stykker. Hadde ikke Soviet unionen blitt oppløst. Så tror jeg vi kunne ha oppnådd mye med romskip og reise av universet. Etter Soviet unionens fall har alle nasjoner vært besatt av et eneste våpen. Nemlig Atomvåpen og alle nasjoner er besatt av dette atomvåpenet. Vi mennesker er mer opptatt av å erobre hverandre. Istedenfor å jobbe sammen og utforske universet.

 

Det finnes private selskaper som driver med romskip, men uten konkurranse fra andre nasjoner. Så fører dette til at romutviklingen stoppet opp. Grunnen til at vi klarer å utvikle nye våpen hele tiden hvert eneste år. Er fordi vi ønsker hele tiden å erobre andre land. Synd ingen har lyst til å erobre universet. Soviet unionen burde aldri ha blitt oppløst. Vi kunne kommet langt med romskip utviklingen.