Naturkreftene: Guds aktivitet/nærvær i naturen?

[Amatus]

Noen utfordrende tanker fra pioneren Ellen Gould White (1827-1915) til troende angående forholdet mellom naturen og Gud. Hentet og oversatt fra Counsels for the Church 324.4.

 

I studiet av lovene som verner materien og naturen, er det mange som mister av syne, om de ikke direkte benekter, Guds konstante og direkte virksomhet. De formidler ideen at naturen opererer uavhengig av Gud, at den i og av seg selv har sine grenser og sine virkende krefter. I deres sinn er det et markert skille mellom det naturlige og det overnaturlige. Det naturlige blir tilskrevet vanlige årsaker som er atskilt fra Guds kraft. Vital kraft blir tillagt materien og naturen blir omgjort til en guddom. Det blir antatt at materien blir tilrettelagt på forskjellige måter og så etterlatt til å operere etter fastsatte lover som Gud selv ikke kan tukle med; at naturen er gitt visse egenskaper og så underlagt lover for så å bli etterlatt til av seg selv å følge disse lovene og utrette det arbeid som opprinnelig beordret.

Dette er falsk viten; det fines intet i Guds ord til å underbygge den. Gud opphever ikke lovene sine, han arbeider konstant igjennom dem som sine instrumenter. De er ikke selvdrivende. Gud er stadig i arbeid i naturen. Hun er hans tjener, styrt slik som han finner for godt. I alt hennes arbeid bærer hun vitne om det intelligente nærværet og den aktive virksomheten til et vesen som handler i tråd med sin egen vilje. Det er ikke ved en original kraft iboende naturen at jorden år etter år gir sin grøde og fortsetter sin marsj rundt solen. Den eviges hånd er i konstant virksomhet og leder denne planeten. Det er Guds kraft som i uavbrutt virksomhet holder den i sin posisjon og rotasjon.

Mekanismene i menneskekroppen kan ikke forstås fullt ut; de innehar mysterier som forbløffer den mest intelligente person. At pulsen slår og åndedrag følger åndedrag er ikke et resultat av en mekanisme som først satt i gang går av seg selv. Det er i Gud at vi lever, beveger oss og er til. Hvert åndedrag, hvert hjerteslag, er uavbrutte tegn på kraften av Guds stadige nærvær.

Mennesker med det største intellektet kan ikke fatte Jahves mysterier som åpenbart i naturen. Den guddommelige inspirasjon [skriftene] stiller mange spørsmål som den mest dypsindige akademiker ikke kan besvare. Disse spørsmål er ikke stilt for at vi skulle kunne svare på dem, men for å rette vår oppmerksomhet mot Guds dype mysterier og for å lære oss at vår visdom er begrenset; at det finnes mange ting i våre dagligdagse omstendigheter som ligger bortenfor fatteevnen til den begrensede forstand; at Guds dømmekraft og hensikter ikke kan utgrunnes. Hans visdom er uutgrunnelig.

Undervisning som påbegynnes her kommer ikke til å fullføres i dette liv; den vil fortsette igjennom evigheten i stadig progresjon uten noensinne å ferdiggjøres. Dag etter dag vil Guds underfulle gjerninger og tegnene på hans mirakuløse kraft i skapelsen og opprettholdelsen av universet åpnes for sinnet i stadig ny skjønnhet. I lyset som skinner fra tronen vil mysterier forsvinne og sjelen bli fylt med forbauselse av enkelheten i det som tidligere aldri ble forstått.

Kan det tenkes at Gud er mye nærmere og konkret enn antatt? At de grunnleggende kreftene som vi alle mennesker observerer og kjenner på kroppen hver eneste dag faktisk er Guds aktive virksomhet og energi?

 

I så fall blir det ikke så fjernt det budskapet som evangelisten Paulus fra Tarsus møtte de atenske filosofene på Areopagos med:

 

Da sto Paulus fram for Areopagos-rådet og sa:

 

«Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: ‘For en ukjent Gud’. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere. Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer reist av menneskehender. Han trenger heller ikke noe av det som menneskehender kan tjene ham med. Det er jo han som gir liv og ånde, ja, alt til alle. Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere har sagt: ‘For vi er hans slekt.’

Fordi vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke. Disse tidene med uvitenhet har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker, hvor de enn er, at de må vende om. For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferd, ved en mann han har utpekt til dette. Det har han bekreftet for alle mennesker ved å reise ham opp fra de døde.»

 

[Abigor]

Man pleier å forklare det man ikke forstår med at det er guders og gudinners kraft eller vilje. For eksempel hvorfor planeter gikk i bane rundt solen eller mye annet ble kreditert gud før man lærte om gravitasjon. Slik er det vel også med naturkreftene. Jordskjelv er ikke lenger guder som rister, lyn er ikke lenger fra Zevs. Kanskje er guden din mye lenger borte enn antatt. Kanskje guden din ikke er relevant lenger. Kanskje vi kan forstå mer uten å bortforklare det med "gud gjorde det".

[Albert0]

"Gud" er den store sorte boksen der noen mennesker putter alt de ikke forstår. Det hadde vært fint hvis man heller startet med å putte alt man faktisk forstår inn i den boksen. Prøv å innse at når man beskriver været neste dagene, så ligger det et sinnsvakt arbeid bak, og at de som konstruerte denne verden er uendelig mer kompliserte enn en stor sort boks man kaller "Gud".

[ChiaroScuro]

Dersom gud finnes og er ansvarlig for naturkatastrofer, så er han ikke god og han elsker ikke sine barn. Han ignorerer dem.

Dersom gud finnes og er ansvarlig for naturkatastrofer, så er han i hvertfall konsekvent. Han ser ikke forskjell på noe i hans skapelse. Han behandler alle og alt likt. Mennesker, dyr, fugler, fisker, og planter.

 

Bibelen tar feil i at han setter mennesket i en særstilling.

 

Tror jeg.