Sparing for barn, noen gode tips?

[ProphetSe7en]

Litt usikker på hvordan jeg skal gjøre dette, så håper noen har noen gode forslag.

 

Bør en spare i barnas navn, altså på deres konto eller vil dette kunne ødelegge med hensyn til lånekassen og den slags når de blir eldre?

 

Nå ønsker jeg at de skal få lik sum begge to, men det er 8 år mellom de. Lik sum vil jo ikke nødvendigvis ha lik verdi for dem, så hvordan bør jeg gjøre det her da?

 

Nå ønsker jeg ikke at pengene skal være tilgjengelig på deres 18 års dag, men eventuelt til deres 20 års dag slik at det kan være litt hjelp igjennom studietiden, og ikke blir blåst bort første året de fyller 18. Eventuelt la det stå til den dagen de skal kjøpe sin første bolig slik at de her får hjelp til litt av en eventuell egenkapital.

 

Har egentlig ikke noen fasit her, men poenget er at jeg ønsker at pengene skal være en hjelp for dem i en tid de trenger de, og de skal gjøre seg fortjent. Jeg har ingen planer om å finansiere noe friår for dem, ei heller servere dem penger for å gjøre ingenting, så har også tenkt på tanken at de kan få de når de får fagbrev eller ved endt utdanning. Jeg aner, men vil gjerne ha innspill her.

 

Så siste ting. Si de får de på sin 20 års dag. Da er spareperioden 190 og 94 måneder. Bør en her spare på konto, fond eller en annen måte? Hvor mye bør en spare for barna for at det skal være noen hjelp?

 

Håper noen kan ta seg tid til å komme med noen innspill her og dele hvordan dere gjør det.

Endret 28. februar 2015 av kreps79

[democomputer]

Gir du penger til barnet mister du kontroll.

Beholder du pengene selv har barnet egentlig ikke fått noe, kun dine gode intensjoner.

 

Dette må du da veie opp mot hverandre. Penger i barnets navn kommer overformynderiet etter, lånekassen kan bli kjip, og de kan normalt kaste det vekk på hva de vil når de blir 18.

 

Den største ulempen med å beholde pengene selv, etter at arveavgiften forsvant, er at du en gang i fremtiden blir udugelig og bruker pengene på deg selv.

 

Med mer en fem års horisont burde fond være greit. Hvis du sparer jevnt og trutt kan du vurdere å skifte over mot bank etterhvert som ungene blir eldre.

[ProphetSe7en]

Det er jo i grunn gode poeng du kommer med.

 

Slik det ligger an nå så er det jo utenkelig at jeg skal bruke pengene på meg selv, men en kan jo uventet bli arbeidsledig over en lengre periode osv, og da vil jo de pengene som er spart bli satt som krav fra NAV at skal brukes opp før de vil hjelpe.

 

En løsning her kan jo være å spare på barnas konto frem til de nærmer seg 18, så overføre de tilbake til min konto da. Da begrenser en jo mulighetene for at noe skal dukke opp i hele perioden frem til de blir 18, for så å spare de siste 2 årene på egen konto til barnet er klar og voksen nok til å overta pengene.

 

Angående lånekassen og overformynderiet så er det vel her snakk om ganske høye summer? Mener å ha lest at det er 300 000 i formue før lånekassen lar det påvirke?

 

Jeg har i grunn bestemt meg for at hele sparebeløpet nå går inn i fond, så gradvis gå over til konto måned for måned jo eldre barnet blir.

[democomputer]

Grensen til overformynderiet er 164.000, men her har du muligheter til å komme rundt det ved forskudd på arv.

Grensen til lånekassen justeres oppover hele tiden, den er nå ca 370.000.

 

Det vil jo være litt tvilsomt å tømme kontoen til barnet dagen før det er 18, men ja det går vel an.

 

Når du ønsker så sterk kontroll på hva pengene skal brukes på er det nok best å spare dem på egne kontoer i eget navn. Hvis det er et engangsbeløp og ikke kontinuerlig sparing ville jeg satt dem inn i fond. Alt etter hvor mye det er ville jeg spredt det i tre-fire fond med forskjellige profiler.

 

Jeg sparer til mine barn, og har større tro på mine evner til å ikke tøyse bort disse pengene enn på mine fremtidige 18år gamle barns evner til ikke å tøyse bort penger, så de blir stående i mitt navn.

 

K

[ProphetSe7en]

Ja jeg ønsker kontroll på hva de skal brukes til, det er vel normalt? Jeg ønsker ikke spare til dem for at de skal ha ett friår med festing og pengesløsing bare fordi de har råd til det. Nå snakker vi ikke enorme summer, bare en fin hjelp på veien. Målet er 150 000 til hver av dem.

 

Kan skjønne at det kan se litt merkelig ut om kontoen blir tømt rett før de fyller 18 En trenger jo ikke gjøre det dagen før uansett, men 1 år i forkant. Jeg aner ikke, jeg bare prøver å finne beste løsning

 

Og bare for å nevne det. Jeg ville aldri sløst bort mine barns penger. Nå var det snakk om en spesiell situasjon. Om en blir arbeidsledig og ikke får jobb med en gang, så vil jo NAV i flere tilfeller kreve at sparepenger brukes før de bidrar. Det er selvsagt helt greit, og en av grunnen til at jeg setter av penger selv også. Men om jeg har to ekstra kontoer i mitt navn så vil de jo kreve at også disse to skal brukes opp før de vil hjelpe til, uavhengig av om jeg forklarer at dette er barnas sparepenger.

 

Men alt i alt så tror jeg det sikreste er å spare på egen konto. Som du sier, jeg stoler mer på min egen dømmekraft rundt penger enn jeg gjør på barna den dagen de fyller 18 år.

[bigggan]

BSU? hvis de tar ut penger derfra så må de betale tilbake intill 40 000 kroner i skattelette. (hvis de har jobb)

Endret 2. mars 2015 av bigggan

[Zash]

Anbefaler ikke BSU, da de mest sannsynlig ikke jobber, og derfor vil gaa glipp av skattefradraget!

[TheyStoleMyName]

Anbefaler at du tar en liten titt her:

http://www.lanekassen.no/nb-NO/Stipend-og-lan/Hoyere-utdanning/Inntekt-og-formue-/

 

Kommer helt an på hvor mye du ønsker å sette av til dem.

 

Men jeg hadde kanskje fordelt det slik:

- Satt inn noe smått inn på Sparekonto (Får veldig lite her)

- BSU og kanskje BSU2 da dette kun kan brukes til bolig.

- Noe i DNB aktiv 80 og DNB aktiv 100 (Dette har moderat-høy risiko, Helst spare periode på 5- 6 år, men også høy avkastning)

- DNB aktiv 30

 

Men dette er da noe jeg tenker (Men har ikke lest meg godt inn i det)

 

Man får selvfølgelig mer ved å investere i fond, men da må man kanskje sette seg mer inn i det.

 

Du kan f.eks sette det inn på barnas navn, men avtale med banken om at dere begge er nødt til å møte opp for å cashe ut eventuelt.. Når det gjelder hvor mye så kan du spare opp et beløp med hensyn til linken ovenfor.

Ønsker du å spare mer enn denne "grensen" så kan du sette noe i barnas konto og noe kan du spare i ditt navn.

 

Håper det var til hjelp, og beklager for skrivefeil hvis det var noe. hehe

[TheyStoleMyName]

BSU? hvis de tar ut penger derfra så må de betale tilbake intill 40 000 kroner i skattelette. (hvis de har jobb)

 

Jeg tror, hvis jeg ikke tar feil.. Så er det mulig å skjule dette i nettbanken. (Altså skjule kontoen for dem).

 

Anbefaler å spørre om dette i banken.. Tror det er mulig :-)

[ProphetSe7en]

Jeg kan vel ikke lage en konto i barnas navn som krever at begge må signere for å ta ut eller at kontoen er skjult? Så snart de fyller 18 så blir de vel selv ansvarlig for alle kontoer i sitt navn, og dermed kan gjøre hva de selv ønsker?

[TheyStoleMyName]

Jeg kan vel ikke lage en konto i barnas navn som krever at begge må signere for å ta ut eller at kontoen er skjult? Så snart de fyller 18 så blir de vel selv ansvarlig for alle kontoer i sitt navn, og dermed kan gjøre hva de selv ønsker?

Jeg tror det er mulig, men det må du nesten høre med banken om. Nja, de blir ansvarlige for kontoene sine.. Men du kan velge å være disponent av kontoen. F.eks så kjenner jeg en som var disponent av kontoen til sønnen sin fra han var rundt 16 til han ble cirka 20 eller no.. Og da måtte begge signere for at KUN sønnen skulle være eier av konto. Han jeg kjenner hadde også skjult sparekontoen fra nettbanken.. Altså det sønnen kunne se var kun Brukskonto og BSU, men ikke sparekonto.

 

Anbefaler å høre med banken om hvordan du skjuler kontoen.. Fordi jeg er ganske sikker på at det fortsatt går an.. Ihvertfall på DNB

[LtdEdFred]

Jeg antar at hovedgrunnen til at foreldre ønsker å spare penger til sine barn er for å hjelpe dem ut på boligmarkedet. I så måte er jo BSU veldig kjekt. Ulempen ved å begynne nå er jo, som nevnt over, at de mister skattereduksjonen. En løsning kan jo være at du sparer til dem på en sparekonto og når de begynner å jobbe så kan du sette inn x antall tusen på BSU. Jeg husker ikke nøyaktig, men jeg mener det er rundt 80.000 man må tjene for å ha bruk for 5000,- i skattereduksjon. Sånn kan du sakte, men sikkert porsjonere ut sparepengene, på en låst konto som "må" brukes til bolig samtidig som de får benyttet skattefradraget. Hvis de begynner å jobbe i relativt ung alder vil de ha en ganske velfylt BSU tidlig i 20-årene.