Tenåringsbarn til snart samboer

[OleBrumle]

Jeg og min kjæreste ønsker å flytte sammen til sommeren. Hun har to tenåringsdøtre. Jeg lurer på hvordan jeg skal få dette til å gå greit i og med to ting:

 

1. Deres lojalitetsforhold til faren

2. Det å flytte fra eget hjem og inn til meg

 

Er det noe jeg kan gjøre for å gjøre dette smidigere. Det er tross alt ca 4 måneder til.

[blinc]

Gi dem god tid til å forbedrede seg, dvs si ifra nå.

Gjør noe hyggelig med dem slik at de får god assosiasjon mot deg.

[anon12234]

Snakk med dem vis interesse men ikke mas, la dem styre litt hvor aktivt forhodet ditt til dem er også. vær hjelpsom og forståelsesfull. ut ifra tankene du allerede har gjort deg så tror jeg ikke det blir noe problem, du annerkjenner at det foreligger en utfordring og du vil på best mulig måte løse den, da har du riktig mindset til å lykkes også

[OleBrumle]

De vet allerede at vi er sammen og at vi har lyst til å flytte sammen til hit jeg bor. De sier veldig lite og er er nok sårbare. Jeg prøver virkelig å finne på ting med de, men de snor seg ofte bort med unnskyldning som lekser og slike ting. Jeg skjønner jo at dette er en form for unnvikelse kanskje fornektelse av situasjonen. Nå skal det sies at rent objektivt sett så vil de på en måte få det ganske mye bedre med meg og deres mor om de flytter til meg fremfor slik situasjonen har vært før da deres far og bodde hjemme. Faren var oftest sur. Jeg er på en måte en sprudlende blid kar.

 

Jeg har vært innom på besøk flere ganger pr uke nå sikkert siden i fjor høst så de kjenner meg. Men de ganger vi på en måte skal se filme sammen og slik så gjemmer de seg bak mobiler, ipader og pc'er. Jeg ser jo at dette ikke er en bra sosial setting for å knytte god kontakt. Jeg kommer til å fortsatt prøve med brettspill og slike ting.

Jeg vet og at det å prøve for hardt også kan være galt. Jeg prøver også på en skånsom måte å regulere mor i henvendelse til sine barn omkring flytting slik at det ikke blir for masete.

[ZenMuch]

Slapp av, vær grei, ikke vær vanskelig/urimelig, og for all del..hold deg unna konflikter de har med sin mor (til en viss grad)

 

Jeg har selv en ste-mor og ste-far. Jeg og ste-far har alltid hatt problemer. Han flyttet inn til oss og tok over hele huset, var kranglete og det hele var bare helt forferdelig for meg. Min ste-mor derimot, hun har aldri lagt seg oppi hva jeg drev med, hun blandet seg ikke inn i krangler jeg evt hadde. Og vi har veldig god kontakt idag. Jeg vet også at min far fikk mye bedre kontakt med hennes barn etter at han lot de (min stemor og hennes barn) ordne opp i tingene selv.

 

Heller ingen vits å prøve for hardt, la ting komme naturlig. Lykke til

[OleBrumle]

Slapp av, vær grei, ikke vær vanskelig/urimelig, og for all del..hold deg unna konflikter de har med sin mor (til en viss grad)

 

Jeg har selv en ste-mor og ste-far. Jeg og ste-far har alltid hatt problemer. Han flyttet inn til oss og tok over hele huset, var kranglete og det hele var bare helt forferdelig for meg. Min ste-mor derimot, hun har aldri lagt seg oppi hva jeg drev med, hun blandet seg ikke inn i krangler jeg evt hadde. Og vi har veldig god kontakt idag. Jeg vet også at min far fikk mye bedre kontakt med hennes barn etter at han lot de (min stemor og hennes barn) ordne opp i tingene selv.

 

Heller ingen vits å prøve for hardt, la ting komme naturlig. Lykke til

 

Jeg prøver i så stor grad som mulig å ikke komme i mellom deres mor og de to barna hun har. Men samtidig så skal jeg også leve med de alle tre. Når jeg ser at atferd moren har, kan gjøre det ugreit mellom moren og barna må jeg bare si fra. Jeg vet at det kanskje er på bekostning av hva moren synes om meg i øyeblikket, men jeg kan ikke se på at hun gjør ting som er med på å skape større avstand mellom henne og hennes barn. Jeg sier selvfølgelig ifra på en skånsom måte om dette.

 

Jeg har egentlig lite peiling på barn og foreldre da jeg ikke har hatt barn selv. Jeg får imidlertid høre at jeg er flink med barn.

[ZenMuch]

Ja selvfølgelig er det lov å si ifra. Det jeg mener er hvis f.eks barn gjør noe galt, og mor står å kjefter mener jeg at det kan bli et problem hvis du står å kjefter sammen med henne.

 

Ingen vits å presse seg på, la tenåringene komme til deg. Alt går nok naturlig inn før eller siden

[OleBrumle]

Vi får se Ekte kjærlighet er noe man bare hører om i eventyr, men det gøy når det kan skje på ordentlig og

[ZenMuch]

Det ordner seg nok, lykke til hvertfall

[Sexylubb1]

Om døtrene skal flytte inn til deg kan det kanskje være en artig sosial ting å gjøre å pusse opp rommene deres sammen med dem?

[OleBrumle]

Om døtrene skal flytte inn til deg kan det kanskje være en artig sosial ting å gjøre å pusse opp rommene deres sammen med dem?

 

Ja jeg tenker at det er en flott aktivitet å gjøre sammen. Det vil si at jeg tenker de kan innrede, kjøpe ting til rommene og sånn. Det er egentlig helt nye rom i et ganske nytt hus, så det er ikke så mye vedlikehold der egentlig. De får en hel etasje med en knallfin loftsstue å bolte seg på, så jeg satser på at det veier opp for ubeleiligheten å flytte.

[anon12234]

litt billig taktikk men: "ha masse digg mat i kjøleskapet, HELE TIDEN"..... da blir dem å trives skal du se

[Sexylubb1]

litt billig taktikk men: "ha masse digg mat i kjøleskapet, HELE TIDEN"..... da blir dem å trives skal du se

Smartere å finne ut åssen syklus de har da, og så fylle på med digg i den perioden.

[€uropa]

Har de vært på besøk hos deg og sett hvor de skal bo?

[OleBrumle]

De har ikke vært på besøk enda. Moren separerte seg fra faren i sommeen 2014 så det er mange ting for de å forholde seg til.

Jeg kommer til å legge ut bilder der de kan bo på facebook, slik at de kan se der. Jeg tenkte også å spørre om hjelp til innredning og slik. Selve stikkordet er deres følelser omkring ting, ikke det som er praktisk og smartest. Så det blir på det følelsesmessige planet jeg må arbeide nå fremover. Jeg besøker de 2-3 ganger i uken.

[Budeia]

De har ikke vært på besøk enda. Moren separerte seg fra faren i sommeen 2014 så det er mange ting for de å forholde seg til.

 

 

Det du skal gjøre er å være kjæresten til mora deres, og vaktmesteren for alle

Jeg syns ikke det er naturlig at du tar dem med på noe alene, det være seg hobby eller ferie.

Men hvis mora deres er med, er det naturlig at du også er med av og til.

 

Jeg mener du ikke kan regne med å bli særlig godt kjent med dem, det er snakk om at du må være happy så lenge de ikke spikrer skoene dine fast til gulvet

[OleBrumle]

 

De har ikke vært på besøk enda. Moren separerte seg fra faren i sommeen 2014 så det er mange ting for de å forholde seg til.

 

 

Det du skal gjøre er å være kjæresten til mora deres, og vaktmesteren for alle

Jeg syns ikke det er naturlig at du tar dem med på noe alene, det være seg hobby eller ferie.

Men hvis mora deres er med, er det naturlig at du også er med av og til.

 

Jeg mener du ikke kan regne med å bli særlig godt kjent med dem, det er snakk om at du må være happy så lenge de ikke spikrer skoene dine fast til gulvet

 

 

Jeg kommer nok til å rigge loftsstua med tv spill og slike ting og vil gjerne spille tv spill og brettspill med de om de ønsker det.

Jeg er så mye vaktmester jeg klarer og kaster penger etter håndverkere om jeg sliter

[Drømmeren]

...

Endret 18. april 2017 av Drømmeren

[Kalevala]

Fra egen erfaring både som "stemor", skilsmissebarn og venn med flere i samme situasjon, er jeg sikker på at den beste metoden for å få et best mulig forhold til tenåringene, samt bevare kjærlighetsforholdet til moren er:

Ikke flytt sammen. Bo hver for dere til barna har flyttet ut

Hvis det ikke er aktuelt, har jeg følgende råd:

• Definer deg selv i relasjonen til tenåringene som en familievenn og ikke en erstatningsfar eller oppdrager.

• Vær den som spør hvordan de har hatt det på skolen, på tur, på fest etc. og bare lytter til svaret uten å dømme.
  
• Spør hvordan det går på skolen, og hjelp gjerne til med lekser - men bare som en støttende venn og ikke som masete forelder :-)

• Ta dem gjerne med ut på ting på egen hånd, men bare om de tydelig ønsker det. Tenåringer er ofte ikke så interessert i å henge ute med voksne. (Men trenger oss hjemme)

• Om mor og barna diskuterer/krangler, ikke bland deg.

• Om mor spør om dine råd, gi dem. Hvis hun ikke spør, ikke gi dem. Bit dem i deg om du må.

[OleBrumle]

 

Fra egen erfaring både som "stemor", skilsmissebarn og venn med flere i samme situasjon, er jeg sikker på at den beste metoden for å få et best mulig forhold til tenåringene, samt bevare kjærlighetsforholdet til moren er:

Ikke flytt sammen. Bo hver for dere til barna har flyttet ut

Hvis det ikke er aktuelt, har jeg følgende råd:

• Definer deg selv i relasjonen til tenåringene som en familievenn og ikke en erstatningsfar eller oppdrager.

• Vær den som spør hvordan de har hatt det på skolen, på tur, på fest etc. og bare lytter til svaret uten å dømme.

• Spør hvordan det går på skolen, og hjelp gjerne til med lekser - men bare som en støttende venn og ikke som masete forelder :-)

• Ta dem gjerne med ut på ting på egen hånd, men bare om de tydelig ønsker det. Tenåringer er ofte ikke så interessert i å henge ute med voksne. (Men trenger oss hjemme)

• Om mor og barna diskuterer/krangler, ikke bland deg.

• Om mor spør om dine råd, gi dem. Hvis hun ikke spør, ikke gi dem. Bit dem i deg om du må.

 

 

Takk takk Jeg skal gjøre mitt beste Ganske uvant for en evig ungkar som meg å bli familiemann i løpet av kort tid