Introvert

[TheMartine]

Nei, men jeg har jo jobben. Det kan hende sjefen bare har falt litt mer til ro med at noen prater mindre enn andre. Men jeg skal ha min første medarbeidersamtale om ei uke, så jeg regner vel med at jeg får dommen da.

 

I går kom det en kollega inn på kontoret mitt og sa "Du sitter bare her stille og rolig og jobber, du?". Ja, jeg gjør vel det. De andre skravler så mye ute i fellesområdet at jeg ofte må lukke døra for å få konsentrert meg. For meg er det helt uinteressant :b

[Btbw]

Nei, men jeg har jo jobben. Det kan hende sjefen bare har falt litt mer til ro med at noen prater mindre enn andre. Men jeg skal ha min første medarbeidersamtale om ei uke, så jeg regner vel med at jeg får dommen da.

 

I går kom det en kollega inn på kontoret mitt og sa "Du sitter bare her stille og rolig og jobber, du?". Ja, jeg gjør vel det. De andre skravler så mye ute i fellesområdet at jeg ofte må lukke døra for å få konsentrert meg. For meg er det helt uinteressant :b

Bare fortsett å gå på jobb, det er bedre enn å være hjemme. Da jeg jobbet hadde jeg det litt lignende, irriterte meg over folk som bråkte ved kaffemaskinen. Bare lukk døra hvis du føler for det. Da jeg sluttet å jobbe så savnet jeg faktisk å ha folk rundt meg. Gikk en tur på biblioteket idag for å se litt folk. Sitter du da å sender mail når du jobber (da er du jo på en måte sosial). Hvilket forhold har du til sjefen?

[Bonna86]

Jeg er introvert. Jeg liker å være sosial, men det å være sosial tapper meg for energi og krefter og derfor må jeg trekke meg tilbake. Jeg trenger gjerne noen dager på meg til å lade opp hvis jeg har vært i festlig lag. Det kan være veldig gøy, selv om jeg ikke liker fester så godt (jeg foretrekker intime settinger med gode venner), men da er jeg utladet i dager etterpå. Det betyr dog ikke at man er asosial. Jeg er også introvert og liker meg aller best alene for meg selv bare for å si det.

[Btbw]

Jeg er introvert. Jeg liker å være sosial, men det å være sosial tapper meg for energi og krefter og derfor må jeg trekke meg tilbake. Jeg trenger gjerne noen dager på meg til å lade opp hvis jeg har vært i festlig lag. Det kan være veldig gøy, selv om jeg ikke liker fester så godt (jeg foretrekker intime settinger med gode venner), men da er jeg utladet i dager etterpå. Det betyr dog ikke at man er asosial. Jeg er også introvert og liker meg aller best alene for meg selv bare for å si det.

Før prøvde jeg alltid å imponere når jeg snakte med venner og fortelle masse om livet mitt. Det tapper en for energi. Nå prøver jeg i stedet å gjøre ting sammen med de, f.eks spille innebandy eller gå på butikken. Sparer litt på energi på å gjøre ting sammen i stedet for å bare sitte og småprate. Hvordan blir du når du drikker?

Endret 19. mars 2015 av Btbw

[Bonna86]

Før prøvde jeg alltid å imponere når jeg snakte med venner og fortelle masse om livet mitt. Det tapper en for energi. Nå prøver jeg i stedet å gjøre ting sammen med de, f.eks spille innebandy eller gå på butikken. Sparer litt på energi på å gjøre ting sammen i stedet for å bare sitte og småprate. Hvordan blir du når du drikker?

 

 

 

 

Jeg drikker ikke alkohol (dvs i svært sjelden og da i svært moderate mengder), så jeg vet ikke.

[TheMartine]

Bare fortsett å gå på jobb, det er bedre enn å være hjemme. Da jeg jobbet hadde jeg det litt lignende, irriterte meg over folk som bråkte ved kaffemaskinen. Bare lukk døra hvis du føler for det. Da jeg sluttet å jobbe så savnet jeg faktisk å ha folk rundt meg. Gikk en tur på biblioteket idag for å se litt folk. Sitter du da å sender mail når du jobber (da er du jo på en måte sosial). Hvilket forhold har du til sjefen?

Ikke noe bra forhold i det hele tatt. Hun er veldig krass og frampå, stikk motsatt av meg. Hvis hun synes at du spør et dumt spørsmål, sier hun det til deg. Flere ganger har jeg fått lange tirader fra henne foran hele avdelinga for noe dumt jeg har sagt eller gjort. Så ille at noen ganger har kollegaer kommet inn til meg etterpå for å sjekke om det går bra. Og det er klart, den oppførselen der er ikke akkurat måten å få en introvert til å komme ut av skallet sitt :b

[Dracoknight]

 

Bare fortsett å gå på jobb, det er bedre enn å være hjemme. Da jeg jobbet hadde jeg det litt lignende, irriterte meg over folk som bråkte ved kaffemaskinen. Bare lukk døra hvis du føler for det. Da jeg sluttet å jobbe så savnet jeg faktisk å ha folk rundt meg. Gikk en tur på biblioteket idag for å se litt folk. Sitter du da å sender mail når du jobber (da er du jo på en måte sosial). Hvilket forhold har du til sjefen?

Ikke noe bra forhold i det hele tatt. Hun er veldig krass og frampå, stikk motsatt av meg. Hvis hun synes at du spør et dumt spørsmål, sier hun det til deg. Flere ganger har jeg fått lange tirader fra henne foran hele avdelinga for noe dumt jeg har sagt eller gjort. Så ille at noen ganger har kollegaer kommet inn til meg etterpå for å sjekke om det går bra. Og det er klart, den oppførselen der er ikke akkurat måten å få en introvert til å komme ut av skallet sitt :b

 

 

Høres ut som et kritisk tilfelle der denne "sjefen" i seg selv er nok mer problemet enn din personlighet. Er ikke det der uthenging og mobbing?

[TheMartine]

Høres ut som et kritisk tilfelle der denne "sjefen" i seg selv er nok mer problemet enn din personlighet. Er ikke det der uthenging og mobbing?

Jo, antagelig. Hun er sånn mot alle, og er ganske berykta rundt omkring i andre avdelinger, også. Men hun satt der og lokka meg med drømmejobben, så jeg bare finner en måte å håndtere det, som alle andre her. Likevel ser jeg helt tydelig at jeg er den som har størst problemer med det. Hvis jeg må spørre henne om noe hender det at jeg utsetter det i ukevis.

[Btbw]

 

Høres ut som et kritisk tilfelle der denne "sjefen" i seg selv er nok mer problemet enn din personlighet. Er ikke det der uthenging og mobbing?

Jo, antagelig. Hun er sånn mot alle, og er ganske berykta rundt omkring i andre avdelinger, også. Men hun satt der og lokka meg med drømmejobben, så jeg bare finner en måte å håndtere det, som alle andre her. Likevel ser jeg helt tydelig at jeg er den som har størst problemer med det. Hvis jeg må spørre henne om noe hender det at jeg utsetter det i ukevis.

 

Jeg hadde litt samme problem med en sjef som jeg hadde, han kalte meg stygge ting og sa at "jeg var på bunnen" og sånn ting og jeg begynte nesten å grine på jobb. En måte å komme ut av det kan være å plutselig få til noe som du ikke har fått til før, men du må også klare å overbevise henne om at det er bra som kan være vanskelig.

[TheMartine]

Jeg hadde litt samme problem med en sjef som jeg hadde, han kalte meg stygge ting og sa at "jeg var på bunnen" og sånn ting og jeg begynte nesten å grine på jobb. En måte å komme ut av det kan være å plutselig få til noe som du ikke har fått til før, men du må også klare å overbevise henne om at det er bra som kan være vanskelig.

 

Æsj. Noen folk har bare ikke et fnugg av lederegenskaper. Ville det ikke vært naturlig å tenke at man må bygge opp den ansatte, framfor å rive ham ned?

 

Jeg jobber trutt og selvstendig i det stille, men får lite tilbakemeldinger på noe som helst. De andre på avdelinga er store pratemaskiner som må diskutere alle prosjekter de jobber med på hvert eneste avdelingsmøte. Da får de selvsagt også flere og bedre tilbakemeldinger på arbeidet sitt. Sånn er det bare. Det føles ikke alltid så rettferdig, men man kan jo ikke forandre seg for å please andre.

[Btbw]

 

Jeg hadde litt samme problem med en sjef som jeg hadde, han kalte meg stygge ting og sa at "jeg var på bunnen" og sånn ting og jeg begynte nesten å grine på jobb. En måte å komme ut av det kan være å plutselig få til noe som du ikke har fått til før, men du må også klare å overbevise henne om at det er bra som kan være vanskelig.

 

Æsj. Noen folk har bare ikke et fnugg av lederegenskaper. Ville det ikke vært naturlig å tenke at man må bygge opp den ansatte, framfor å rive ham ned?

Han jobbet litt rart, han dro meg ned f.eks 2-3 dager på rad og så bygget meg opp igjen 1 dag med masse skrøyt for så å dra meg ned igjen. Sånn holdt han på over lengre tid. Tror det var for å prøve å alltid ha meg i energi (enten sint eller glad). Glad jeg slipper han nå selv om vi ble venner igjen på slutten av arbeidsperioden. Jeg får "tankekjør" som psykiateren kaller det etter at jeg har vært mye ute med folk, vet ikke om det er normalt for introverte. Jeg prøver å plukke opp / huske ting som ble sagt i løpet av en dag men hvis det skjer mye så klarer ikke hjernen å sortere alt virker det som. I går hadde jeg et panikkanfall etter hard trening med ny personlig trener og etterpå alkohol. Lever heldigvis fortsatt så kan være med videre i diskusjonen!

[Whist1er]

Han jobbet litt rart, han dro meg ned f.eks 2-3 dager på rad og så bygget meg opp igjen 1 dag....

 

Har du noen gang tenkt på at du kanskje ikke presterer like bra hver dag? Av og til virker det som om det kan være vanskelig å se seg selv og bare fokusere på de omkring seg. Ledere som har ansvar for mer enn en person har sjelden tanker om å "holde personellet i energi" og bygge opp og ned etter et mønster i det daglige. Stort sett er de drevet av om laget fungerer, og om de som er ansatt for å produsere gjr akkurat det. Produserer man ujevnt får man pisk de dagene man produserer dårlig og skryt de dagene man produserer godt.

Det er faktisk ikke særlig vansleligere enn det.

Endret 22. mars 2015 av Whist1er

[Kea]

Det er ikke alle sjefer som er rettferdige ovenfor sine kolleger. Som sjef over andre menesker er faktisk en del av jobben å ivareta sine ansatte. Å gjøre en innsats for å holde moral oppe. Produktivitet er viktig, men et arbeidsteam er som en maskin; hvis en eller flere av komponentene blir forsømt, mens noen blir vedlikeholdt, vil ikke maskinen fungere optimalt. Det er viktig at sjefen bidrar til å skape et godt arbeidsmiljø for alle.

Endret 22. mars 2015 av Therawyn

[Aiven]

Det høres litt ut som din sjef har problemer selv. Jeg ville forsøkt å ta det opp med henne på tomannshånd og si hva atferden hennes får deg til å føle. Dette kan gå begge veier. Det kan gå et lys opp for henne, så hun begynner å behandle deg bedre. Eller hun kan gå i forsvar og kalle deg svak som ikke holder ut med hennes atferd. Slik det er nå, antar du at din sjef gjør det siste, men det er nesten litt dårlig gjort mot henne å ikke gi henne sjansen til å motbevise det. Endel mennesker ønsker det gode, men trenger tydelige beskjeder. Andre er så selvsentrerte at de ikke klarer å se andre uansett om de får beskjed. Det er ikke godt å vite hva slags type din sjef er.

 

Når det gjelder introverthet, så kan jeg bare snakke for meg selv. Jeg opplevde i mange år at jeg var introvert, men det var nok i stedet i stor grad at jeg ble sliten av å spille en rolle for å tekkes andre. Da gjorde jeg et valg om å bli «mere introvert» når jeg var med andre, i stedet for å «spille ekstrovert». Nå som jeg i større grad har funnet mennesker som aksepterer meg som jeg er, blir jeg mindre sliten. Det var nok også viktig at jeg aksepterte meg selv, noe jeg fortsatt jobber med, etter mange år med mobbing. Uansett, lykke til

Endret 22. mars 2015 av Aiven

[Btbw]

 

Han jobbet litt rart, han dro meg ned f.eks 2-3 dager på rad og så bygget meg opp igjen 1 dag....

 

Har du noen gang tenkt på at du kanskje ikke presterer like bra hver dag? Av og til virker det som om det kan være vanskelig å se seg selv og bare fokusere på de omkring seg. Ledere som har ansvar for mer enn en person har sjelden tanker om å "holde personellet i energi" og bygge opp og ned etter et mønster i det daglige. Stort sett er de drevet av om laget fungerer, og om de som er ansatt for å produsere gjr akkurat det. Produserer man ujevnt får man pisk de dagene man produserer dårlig og skryt de dagene man produserer godt.

Det er faktisk ikke særlig vansleligere enn det.

 

Det kan godt være det, hadde en periode der jeg drakk på kveldene før jobb og kom sent. Så det kan nok være en del av forklaringen. Har av og til også en litt sløv væremåte der det virker som jeg ikke følger med. Hadde også litt personlige ting å tenke på ("tidsklemma", hvordan skal jeg få tid til både familien og jobben og trening") og da jeg fikk kjæreste mista jeg i hvert fall konsentrasjon. Prøvde også på lappen mens jeg jobbet. Nå kutter jeg ned på det meste, går turer osv.

[Btbw]

Når det gjelder introverthet, så kan jeg bare snakke for meg selv. Jeg opplevde i mange år at jeg var introvert, men det var nok i stedet i stor grad at jeg ble sliten av å spille en rolle for å tekkes andre. Da gjorde jeg et valg om å bli «mere introvert» når jeg var med andre, i stedet for å «spille ekstrovert». Nå som jeg i større grad har funnet mennesker som aksepterer meg som jeg er, blir jeg mindre sliten. Det var nok også viktig at jeg aksepterte meg selv, noe jeg fortsatt jobber med, etter mange år med mobbing. Uansett, lykke til

Jeg føler meg ofte anspent når jeg er med folk, men plutselig løsner det når jeg er med folk jeg kjenner eller familien. Plutselig er jeg ikke veldig anspent med vondt i nakken lenger. Jeg er "ekstrovert" når jeg har fått til noe og vil fortelle det til hele verden men så noen dager senere forsvinner jeg inn i meg selv igjen. Det er vel kanskje normalt.

[Btbw]

Ja, det blir noe annet enn å være introvert. Da har du annet å stri med utenom, håper du får hjelp til det og at det ordner seg.

 

Et eksempel fra i dag på hvordan det å være introvert påvirker meg: Jeg har en travel uke nå med mange planer og fulle dager og kvelder. Det er etter eget valg og er fylt av ting jeg ønsker å gjøre og brenner for. Men det er likevel mye, så jeg hadde planlagt at fredag kveld skulle jeg ha en ordentlig avslappingskveld med me, myself and I med vin og sjokolade (Samboer jobber natt, så er borte kveldstid og natt). Planer hele uka, søndag er det dåp. Men alt går fint fordi det er planlagt og tatt høyde for, og jeg har fredags kveld og lørdag som avkobling.

 

Så ringer min mor og ber meg om å hjelpe henne lørdags formiddag. Hun er ufør, så alle rundt henne hjelper til med det hun trenger så godt vi kan, og det er noe som må gjøres tidlig lørdag formiddag, så jeg føler ikke jeg kan si nei. Og der røyk min avslapping fredags kveld med vin siden jeg må opp tidlig lørdag. Og der røk min rolige lørdag før dåpen søndag. Plutselig er hele uka med planer, uten noen pauser (fredag er fortsatt uten planer, men er kraftig ampurtert).

 

DA kjenner jeg stresset kommer. Fra å glede meg til alt jeg skal gjøre hele uka, så er alt nå bare stress. Jeg må ommøblere i eget hode og gjøre torsdagskveld til min avslappingsdag i stedet for, etter alt jeg skal gjøre. Siden fredag er eneste dagen jeg har fri. Det hjelper på, men blir ikke det samme.

Hva skjedde med deg da du ikke fikk alenetiden? Svimte du av eller ble grinete? Det pleier å skje med meg.

[Tabris]

Jeg tok min alenetid torsdagskvelden i stedet for.. Slitsomt, men gikk helt greit. Jeg blir ikke grinete for slike enkeltting (bortsett fra den første halvtimen etter jeg har fått vite om nye planer). Men hvis slikt gjentar seg og dagene går uten at jeg får noe alenetid, så blir jeg helt på felgen. Har aldri besvimt, men går på reservetanken og kan begynne å gråte av ren utmattelse. 

[Btbw]

Jeg tok min alenetid torsdagskvelden i stedet for.. Slitsomt, men gikk helt greit. Jeg blir ikke grinete for slike enkeltting (bortsett fra den første halvtimen etter jeg har fått vite om nye planer). Men hvis slikt gjentar seg og dagene går uten at jeg får noe alenetid, så blir jeg helt på felgen. Har aldri besvimt, men går på reservetanken og kan begynne å gråte av ren utmattelse. 

Hm vet ikke helt hva du kan gjøre. Jeg har ofte "gitt opp" og tenkt at jeg ikke orker å bli med på noe men det funker ikke så bra i lengden. Prøve å henge med i ukedagene og heller flate ut i helgene kanskje. Og ta seg litt tankepauser mens man spiser eller drikker kaffe eller går på do. Moren min mente jeg burde late som jeg var i militæret og komme meg opp og med folk og bare "flyte med". Vet ikke helt. For tiden er jeg helt borte på morningene men så klarer jeg å hente meg inn. Drømmer sikkert mye rart. 

[Tabris]

Jeg har begynt å sette mer grenser etterhvert som jeg har blitt eldre. Tidligere slet jeg med å kunne si nei, og følte at jeg "måtte" bli med på alt jeg ble spurt om uansett hvor lite jeg egentlig ville. Nå sier jeg nei hvis jeg ikke orker og har planlagt en rolige dag hjemme hvis jeg trenger det. Men passer på at jeg da f.eks avtaler en annen dag i stedet for, slik at det ikke føles som en ren avvisning for de som spør.