Introvert

[Tabris]

Ja, det blir noe annet enn å være introvert. Da har du annet å stri med utenom, håper du får hjelp til det og at det ordner seg.

 

Et eksempel fra i dag på hvordan det å være introvert påvirker meg: Jeg har en travel uke nå med mange planer og fulle dager og kvelder. Det er etter eget valg og er fylt av ting jeg ønsker å gjøre og brenner for. Men det er likevel mye, så jeg hadde planlagt at fredag kveld skulle jeg ha en ordentlig avslappingskveld med me, myself and I med vin og sjokolade (Samboer jobber natt, så er borte kveldstid og natt). Planer hele uka, søndag er det dåp. Men alt går fint fordi det er planlagt og tatt høyde for, og jeg har fredags kveld og lørdag som avkobling.

 

Så ringer min mor og ber meg om å hjelpe henne lørdags formiddag. Hun er ufør, så alle rundt henne hjelper til med det hun trenger så godt vi kan, og det er noe som må gjøres tidlig lørdag formiddag, så jeg føler ikke jeg kan si nei. Og der røyk min avslapping fredags kveld med vin siden jeg må opp tidlig lørdag. Og der røk min rolige lørdag før dåpen søndag. Plutselig er hele uka med planer, uten noen pauser (fredag er fortsatt uten planer, men er kraftig ampurtert).

 

DA kjenner jeg stresset kommer. Fra å glede meg til alt jeg skal gjøre hele uka, så er alt nå bare stress. Jeg må ommøblere i eget hode og gjøre torsdagskveld til min avslappingsdag i stedet for, etter alt jeg skal gjøre. Siden fredag er eneste dagen jeg har fri. Det hjelper på, men blir ikke det samme.

[Kalevala]

DA kjenner jeg stresset kommer. Fra å glede meg til alt jeg skal gjøre hele uka, så er alt nå bare stress. Jeg må ommøblere i eget hode og gjøre torsdagskveld til min avslappingsdag i stedet for, etter alt jeg skal gjøre. Siden fredag er eneste dagen jeg har fri. Det hjelper på, men blir ikke det samme.

 

Kjenner meg tildels igjen, bortsett fra at jeg sjelden har fulle kvelder.

 

Jeg har alltid skuffet om jeg plutselig må gjøre noe annet enn det jeg hadde planlagt når planen var å være hjemme i fred og ro.

Derimot har jeg aldri blitt skuffet om noe jeg skal blir avlyst, slik at jeg isteden kan være hjemme

[Btbw]

 

Hei. Jeg føler med ganske introvert, jeg liker å trekke meg tilbake for meg selv, mange timer alene, ofte mange dager. Hvis det skjer noe spesielt (f.eks vært i møter) så trekker jeg meg i hvert fall tilbake. Litt for at jeg trenger tid til å tenke men også fordi jeg synes verden er skummel og når jeg er med folk så bruker jeg veldig mye energi på å være sosial. Hvis jeg er med folk hele tiden skjer den ene tingen etter den andre og jeg får aldri restituert meg. Når jeg er i form lager jeg mange planer...såklart kan vi gå ut og spise der og der osv. men når dagen kommer har jeg ikke lyst lenger. Noen andre som har det slik? Er det feigt å hele tiden trekke seg tilbake?

 

Tar med innlegget ditt i svaret, siden tråden har utviklet seg til også å handle om hva introversjon er og ikke er.

 

Jeg har det akkurat som deg. Har etter hvert tatt konsekvensene av det, og er bare unntaksvis med på ting på kveldene. Aldri noe fast.

 

Full jobb og familie dekker omtrent 120% av det sosiale behovet mitt, og jeg nyter all tid jeg kan få alene. Jeg har ingen omgangsvenner. Hadde det før, men det har på naturlig vis fadet ut fordi jeg aldri tar kontakt.

 

Jeg blir mettet av sosial kontakt ganske fort, selv om jeg hygger meg. Jeg liker jo mennesker og kan godt synes det er koselig å treffe noen til en middag ute e.l. men etter et par - tre timer er jeg veldig forsynt og vil helst hjem.

 

Deltar i det jeg må av sosiale begivenheter som konfirmasjoner, bryllup, rundt-år feiringer etc, men sier ganske konsekvent nei til andre ting.

 

Så lenge jeg får være i fred er jeg svært tilfreds. Jeg har det aller best når jeg etter en rolig uke vet at helgen inneholder null planer :-)

 

Hva med en fast aktivitet, f.eks innebandy? Da slipper du å snakke så mye. Nå vet ikke jeg hvor gammel du er men har funnet ut at venner man har hatt 5-6 år kan man lett finne tonen med igjen hvis man gjør de samme tingene som man pleide å gjøre sammen. Venner man har hatt lengre enn det er det verre med. I hvert fall det jeg har erfart (er 25år).

Endret 3. mars 2015 av Btbw

[Btbw]

Ja, det blir noe annet enn å være introvert. Da har du annet å stri med utenom, håper du får hjelp til det og at det ordner seg.

Går til psykolog hver torsdag. Prøver å lære meg mindfullness. Har skrevet historier om de tingene som skjedde med meg, følte han forsto meg. Nå vet han hvem mange av personene i livet mitt er så lettere å diskutere med han nå.

Endret 3. mars 2015 av Btbw

[TheMartine]

Introvert, ja. Eller asosial, sur, idéløs og lite hjelpsom, som det også blir kalt.

 

Da jeg skulle ansettes i den jobben jeg har nå, holdt jeg på å miste den fordi sjefen mente at jeg sa for lite på avdelingsmøtene. Altså, samme hvor godt jeg leverer, samme hvor presis jeg er, samme hvor mange oppgaver jeg tar på meg, så blir jeg dømt ut fra hvor høyt jeg snakker.

 

Vel, jeg fikk jobben, men det er fortsatt et problem. Og jo oftere jeg får beskjed om at jeg må si mer, jo vanskeligere blir det å gjøre nettopp det. Alle er ikke skravlehøner.

[Dracoknight]

Introvert, ja. Eller asosial, sur, idéløs og lite hjelpsom, som det også blir kalt.

 

Da jeg skulle ansettes i den jobben jeg har nå, holdt jeg på å miste den fordi sjefen mente at jeg sa for lite på avdelingsmøtene. Altså, samme hvor godt jeg leverer, samme hvor presis jeg er, samme hvor mange oppgaver jeg tar på meg, så blir jeg dømt ut fra hvor høyt jeg snakker.

 

Vel, jeg fikk jobben, men det er fortsatt et problem. Og jo oftere jeg får beskjed om at jeg må si mer, jo vanskeligere blir det å gjøre nettopp det. Alle er ikke skravlehøner.

 

Synes da at du burde da nettopp ta opp saken da og forklare situasjonen at du ikke er så pratsom som person, er bedre å prøve å få en forståelse i denne saken enn å la det bygge seg opp som nå som gjør det vanskeligere for deg å komme med innspill.

 

Jeg er veldig stille selv som person, og jeg trenger en del "oppvarming" før jeg selv kommer med innspill i "trygge" omgivelser.

Lider litt av det tilfellet at om noen kommenterer på en ting jeg gjør så blir jeg "hyperaware" på akkurat den tingen, om det er i negativt forheng så ender man med at en ikke viser den tingen blant de som kommenterte på det igjen.

[Btbw]

Ja, det blir noe annet enn å være introvert. Da har du annet å stri med utenom, håper du får hjelp til det og at det ordner seg.

 

Et eksempel fra i dag på hvordan det å være introvert påvirker meg: Jeg har en travel uke nå med mange planer og fulle dager og kvelder. Det er etter eget valg og er fylt av ting jeg ønsker å gjøre og brenner for. Men det er likevel mye, så jeg hadde planlagt at fredag kveld skulle jeg ha en ordentlig avslappingskveld med me, myself and I med vin og sjokolade (Samboer jobber natt, så er borte kveldstid og natt). Planer hele uka, søndag er det dåp. Men alt går fint fordi det er planlagt og tatt høyde for, og jeg har fredags kveld og lørdag som avkobling.

 

Så ringer min mor og ber meg om å hjelpe henne lørdags formiddag. Hun er ufør, så alle rundt henne hjelper til med det hun trenger så godt vi kan, og det er noe som må gjøres tidlig lørdag formiddag, så jeg føler ikke jeg kan si nei. Og der røyk min avslapping fredags kveld med vin siden jeg må opp tidlig lørdag. Og der røk min rolige lørdag før dåpen søndag. Plutselig er hele uka med planer, uten noen pauser (fredag er fortsatt uten planer, men er kraftig ampurtert).

 

DA kjenner jeg stresset kommer. Fra å glede meg til alt jeg skal gjøre hele uka, så er alt nå bare stress. Jeg må ommøblere i eget hode og gjøre torsdagskveld til min avslappingsdag i stedet for, etter alt jeg skal gjøre. Siden fredag er eneste dagen jeg har fri. Det hjelper på, men blir ikke det samme.

Bare fortsett å legg planer. Av og til får man hodepine ved endringer men så kan det bli kjekt likevel og hodepinen gir seg igjen. Når du er med folk kan du alltid lage deg en kopp te eller gå på do og få 5min pause eller spør om å låne dusjen.

[TheMartine]

Synes da at du burde da nettopp ta opp saken da og forklare situasjonen at du ikke er så pratsom som person, er bedre å prøve å få en forståelse i denne saken enn å la det bygge seg opp som nå som gjør det vanskeligere for deg å komme med innspill.

 

Jeg er veldig stille selv som person, og jeg trenger en del "oppvarming" før jeg selv kommer med innspill i "trygge" omgivelser.

Lider litt av det tilfellet at om noen kommenterer på en ting jeg gjør så blir jeg "hyperaware" på akkurat den tingen, om det er i negativt forheng så ender man med at en ikke viser den tingen blant de som kommenterte på det igjen.

Joda, i utgangspunktet burde jeg nok det. Men jeg forklarte meg heller med at det kom til å gå seg til med tida. Men det har det egentlig ikke gjort, siden jeg hele tida føler meg veldig pressa til å ta ordet. Jobber på ei avdeling med veldig mange som elsker å høre sin egen stemme, så jeg satser mer på å gli inn i bakgrunnen :b

 

Men sånn er det jo i livet. Folk som tuter og prater høyt blir jo som regel høyest ansett.

[Kea]

Mange interessante innlegg i denne tråden, som gir litt innblikk i det å være introvert.

 

Helt fra jeg var liten har mine foreldre lært meg at man skal være mye ute og sosial, ellers er det noe galt. Denne "lærdommen" har jeg hatt med meg hele livet og har alltid prøvd å leve etter den. Selv i dag, enda jeg vet bedre. Men det er nå litt fordi jeg er meg og andre er andre. Ikke alle liker de samme tingene og har samme glede av å gå på tur, for eksempel, og det synes jeg må respekteres. Man er ikke en innadvendt taper bare fordi man liker å være innendørs og i eget selskap.

 

Selv vet jeg ikke helt hva jeg er. Føler jeg er litt ekstrovert, siden jeg får energi av andre og mister energi av å være alene. Men samtidig er jeg høyst ukomfortabel i store selskap. Er mest komfortabel i veldig små grupper (2-3 personer). Har vanskelig for å si ting, da jeg ikke ønsker å tiltrekke meg oppmerksomhet og blir veldig nervøs rundt folk jeg ikke kjenner. Men disse tingene er vel mer relatert til sosial angst enn ekstrovert/introvert.

[Btbw]

Er dere aktive på facebook og snapchat? Jeg var veldig sosial på facebook en stund og hadde masse kontakt med masse folk men så blei jeg med i 4-5 grupper på en gang og alle svarte på ulike ting og så fikk jeg helt panikk og meldte meg ut av alle. Nå har noen andre folk lagd noen nye grupper. Jeg med i 3 grupper men ikke spesielt aktiv. Snapchat orker jeg ikke. Ellers sniker inn noen likes på folk jeg kjenner på facebook for å gjøre de glade.

Endret 4. mars 2015 av Btbw

[Tabris]

Er dere aktive på facebook og snapchat? Jeg var veldig sosial på facebook en stund og hadde masse kontakt med masse folk men så blei jeg med i 4-5 grupper på en gang og alle svarte på ulike ting og så fikk jeg helt panikk og meldte meg ut av alle. Nå har noen andre folk lagd noen nye grupper. Jeg med i 3 grupper men ikke spesielt aktiv. Snapchat orker jeg ikke. Ellers sniker inn noen likes på folk jeg kjenner på facebook for å gjøre de glade.

Jeg er aktiv på FB og Instagram. Har Snapchat, men er litt mindre aktiv der. Jeg liker godt å være aktiv på sosiale medier og på nettfora.

[bird and cloud]

Mange interessante innlegg i denne tråden, som gir litt innblikk i det å være introvert.

 

Helt fra jeg var liten har mine foreldre lært meg at man skal være mye ute og sosial, ellers er det noe galt. Denne "lærdommen" har jeg hatt med meg hele livet og har alltid prøvd å leve etter den. Selv i dag, enda jeg vet bedre. Men det er nå litt fordi jeg er meg og andre er andre. Ikke alle liker de samme tingene og har samme glede av å gå på tur, for eksempel, og det synes jeg må respekteres. Man er ikke en innadvendt taper bare fordi man liker å være innendørs og i eget selskap.

 

Selv vet jeg ikke helt hva jeg er. Føler jeg er litt ekstrovert, siden jeg får energi av andre og mister energi av å være alene. Men samtidig er jeg høyst ukomfortabel i store selskap. Er mest komfortabel i veldig små grupper (2-3 personer). Har vanskelig for å si ting, da jeg ikke ønsker å tiltrekke meg oppmerksomhet og blir veldig nervøs rundt folk jeg ikke kjenner. Men disse tingene er vel mer relatert til sosial angst enn ekstrovert/introvert.

Konseptet med å miste/få energi blir altfor enkel, og det er egentlig ingen god forklaring på det å være introvert/ekstrovert. Vi har alle behov for å delta i den ytre verden på en eller annen måte. Jeg er selv introvert, men noe av det beste jeg vet er å tilbringe tid med kjæresten min, og den eneste vennen jeg har. Vi har mye til felles, og vi kan prate/gjøre ting som vi begge synes er interessant. Dette gir meg masse energi, og jeg ville blitt deprimert hvis jeg ikke tilbringte tid sammen med dem. Jeg kan også være ganske pratsom i små grupper hvis jeg føler at kjemien er god, og jeg kan prate om ting som jeg synes er interessant. Men jeg har ikke behov for å dra på julebord for å snakke svada og jeg har ikke sansen for store fester med mange mennesker. Generelt holder jeg meg unna folk når jeg selv ikke har noe interesse av folka/aktiviteten. Mens for en ekstrovert er det helt utenkelige å ikke dra på julebord eller spise lunsj alene på arbeidsplassen. De har et behov for å være en del av "strømmen". Ekstroverte liker å bare være der, og de er der fordi alle andre er der. Mens en introvert kan bruke masse tid i f.eks. en filmklubb sammen med andre hvis han/hun er veldig interessert i film, samtidig som denne personen dropper alle andre sosiale aktiviteter.

 

Det er selvsagt ikke helt svart-hvitt. Noen introverte har kanskje ingen spesielle interesser, og hvis man da har mange ekstroverte venner så blir det kanskje at de blir med på sosiale arrangementer, selv om de ikke har noe personlig behov for det. Generelt finner man ekstroverte "overalt", mens de introverte følger sin egne, litt sære vei.

Endret 5. mars 2015 av bird and cloud

[TheMartine]

Henger meg på bird and cloud der, gitt.

 

Jeg har jo også behov for å omgås folk av og til, men det er et veldig lite knippe mennesker, og jeg foretrekker helst at det ikke overgår mer enn en kveld. Det gjelder både familie, venner og kjæresten.

[Btbw]

Hvis jeg snakker for mye så føler jeg at jeg bare roter meg borti ting og så må jeg bruke masse tid på å komme ut av det.

[Tabris]

 

Mange interessante innlegg i denne tråden, som gir litt innblikk i det å være introvert.

 

Helt fra jeg var liten har mine foreldre lært meg at man skal være mye ute og sosial, ellers er det noe galt. Denne "lærdommen" har jeg hatt med meg hele livet og har alltid prøvd å leve etter den. Selv i dag, enda jeg vet bedre. Men det er nå litt fordi jeg er meg og andre er andre. Ikke alle liker de samme tingene og har samme glede av å gå på tur, for eksempel, og det synes jeg må respekteres. Man er ikke en innadvendt taper bare fordi man liker å være innendørs og i eget selskap.

 

Selv vet jeg ikke helt hva jeg er. Føler jeg er litt ekstrovert, siden jeg får energi av andre og mister energi av å være alene. Men samtidig er jeg høyst ukomfortabel i store selskap. Er mest komfortabel i veldig små grupper (2-3 personer). Har vanskelig for å si ting, da jeg ikke ønsker å tiltrekke meg oppmerksomhet og blir veldig nervøs rundt folk jeg ikke kjenner. Men disse tingene er vel mer relatert til sosial angst enn ekstrovert/introvert.

Konseptet med å miste/få energi blir altfor enkel, og det er egentlig ingen god forklaring på det å være introvert/ekstrovert. Vi har alle behov for å delta i den ytre verden på en eller annen måte. Jeg er selv introvert, men noe av det beste jeg vet er å tilbringe tid med kjæresten min, og den eneste vennen jeg har. Vi har mye til felles, og vi kan prate/gjøre ting som vi begge synes er interessant. Dette gir meg masse energi, og jeg ville blitt deprimert hvis jeg ikke tilbringte tid sammen med dem. Jeg kan også være ganske pratsom i små grupper hvis jeg føler at kjemien er god, og jeg kan prate om ting som jeg synes er interessant. Men jeg har ikke behov for å dra på julebord for å snakke svada og jeg har ikke sansen for store fester med mange mennesker. Generelt holder jeg meg unna folk når jeg selv ikke har noe interesse av folka/aktiviteten. Mens for en ekstrovert er det helt utenkelige å ikke dra på julebord eller spise lunsj alene på arbeidsplassen. De har et behov for å være en del av "strømmen". Ekstroverte liker å bare være der, og de er der fordi alle andre er der. Mens en introvert kan bruke masse tid i f.eks. en filmklubb sammen med andre hvis han/hun er veldig interessert i film, samtidig som denne personen dropper alle andre sosiale aktiviteter.

 

Det er selvsagt ikke helt svart-hvitt. Noen introverte har kanskje ingen spesielle interesser, og hvis man da har mange ekstroverte venner så blir det kanskje at de blir med på sosiale arrangementer, selv om de ikke har noe personlig behov for det. Generelt finner man ekstroverte "overalt", mens de introverte følger sin egne, litt sære vei.

 

Introverte får også energi av å være sosial. Men, som du sier, da i små grupper og med nære venner/familie som man får noe ut av. Det er ingen som sier at introverte er alle einstøinger som helst ville bodd alene i huler. Dette er jo også en gradert skala, ikke enten/eller. Samt at det er også er noen som er 50/50 intro/ekstro.

[Kalevala]

 

Selv vet jeg ikke helt hva jeg er.

 

I boken "Introvert - den tysta revolusjonen" har forfatteren Linus Jonkman verdens enkleste test:

 

• Hvis du må velge mellom å tilbringe de neste 14 døgnene enten helt alene eller sammen med andre hele tiden, hva foretrekker du?

 

Velger du alene har du mest av det introverte i deg - og omvendt.

[Kalevala]

 

. Samt at det er også er noen som er 50/50 intro/ekstro.

 

 

=Ambivert

[Kalevala]

Har vanskelig for å si ting, da jeg ikke ønsker å tiltrekke meg oppmerksomhet og blir veldig nervøs rundt folk jeg ikke kjenner. Men disse tingene er vel mer relatert til sosial angst enn ekstrovert/introvert.

 

Generelt er det vel slik at en som ønsker sterkt å være sammen med andre men ikke tør helt er ekstrovert med sosial angst, mens en introvert rett og slett ikke er så interessert i sosial kontakt for kontaktens skyld.

[Btbw]

Hva hvis man liker å være med andre men ikke fortelle så mye, f.eks bare se TV med andre stille og rolig eller sitte på en lesesal i egne tanker men med folk rundt seg?

[Dracoknight]

En annen ting jeg vil vedlegge er at dette er ikke nødvendigvis "enten eller" når det kommer til Intro/Extra-vert, og selv om du skulle identifiseres som en av delene kan en av elementer av det motsatte, og i noen tilfeller kan en bytte helt fra den ene til den andre.

 

Simplifiseringen på rett bakke kan sies at:

Intro samler energi, eller "slapper av" bedre alene, mens at en Extra får det ifra sosiale omstendigheter, eller bare fra aktivitet generelt.

 

Men det en glemmer da er at dette er ikke "alltid" slikt, av og til så trenger en Intro en liten tur til et par kompiser og kanskje på denne turen møter en på litt flere mennesker en rett og slett blir interessert i og en kan få en antydning til å være litt "extra". Mens på det motsatte side så kan ( og kanskje vil ) en extra bli sliten av folk og ta seg en kveld eller helg alene for å drive med sitt.

 

Poenget er at en burde ikke se Intro eller Extra som hugget i stein og som totalt separate tilstander, men heller som en skala der en går fra 10 til intro til 10 i extra der du av og til blander tendenser ifra begge.

Det er ikke så simpelt som man håper at det var, men du kan dra en tendens fra en av typene og jobbe ifra der til å lære å kjenne personer bedre.