Jeg har det vannskelig for å forklare ting

[AnonymDiskusjon]

Hei! Jeg er en gutt på 18. Ofte når jeg skal forklare noe, fortelle en historie, en vits, eller noe fascinerende ender det opp med skuffelse. Måten jeg forklarer på ødelegger for flyten i fortellingen, jeg må repetere meg selv, og jeg vet liksom ikke hvor fortellingen skal. Jeg bare forteller den veldig spontant, selvom jeg har øvd litt på å fortelle den først. Selvfølgelig er målet å underholde den andre personen, få med opplysninger som får han /hun til å le.

 

Jeg ser det på ansiktsuttrykene deres, noen ganger er de helt grå gjennom hele fortellingen, andre ganger er det veldig anspent i begynnelsen, også ser jeg skuffelsen i ansiktet mot slutten(selvom de prøver å skjule det). Jeg forklarer meg med at jeg er dårlig til å forklare og spør og sier at fortellingen var morsom der og da, eller når x person forklarte den. Dette hemmer meg egentlig veldig sosialt. Eller spør jeg om de forstod det jeg sa og om de ikke faket smilet.

 

Mennesker er gjerne ute etter drama, gode historier, det ligger i menneskenes natur. Når man er svak her, er det en stor byrde.

 

Dette problemet har jeg egentlig slitet med så langt jeg kan huske. Struktur blant annet. Jeg er på ingen måte dum, jeg gjør det bra på skolen i realfag og ser på meg selv som en (tenkende) person. Jeg blir også sett på som smart.

 

Andre hemninger jeg har, uten at det trenger å ha noen betydning: (venstrehendt), sliter enormt med motorikk, koordinasjon, rytme (paradoks :elsker å høre på musikk)

 

Skriveleif kan forekomme, skrevet på telefon.

 

 

Anonymous poster hash: 83111...ad8

[esoteric]

Folk er forskjellige og enkelte av oss er nok bedre historiefortellere enn andre. En kompis av meg er også helt ekstremt dårlig på det der, uten at det har noe og si for hvor godt han er likt eller noe sånt. Kjempe fin fyr, godt likt, smart og oppegående, men håpløs på å fortelle ting, merker at han også syntes det er litt kjipt i blant da han i kan avbryter en historie midt i. Ikke er jeg spesielt flink selv heller, men alle har ting de er dårlige på og vi må ikke la det holde oss nede men heller lære oss å akseptere det, for når det kommer til det store bilde, så har det ingen betydning.

Så du er langt fra alene med å ha de problemene der, men du prøve og det er tøft gjort. Ellers ligger det en del artikler på nett med tips og råd om kunsten å fortelle en god historie, og diverse fortellerteknikker, hvorvidt de kan være hjelpsomt lesestoff for deg eller ikke, er ikke godt å si, men kan jo være verdt et forsøkt for å se om det er noen tips å plukke opp, har dessverre ingen bestemte å anbefale, men ser det ligger flere det ute.

Vet ikke hvor nyttig dette her var for deg men

Endret 28. februar 2015 av esoteric

[Whist1er]

..... Måten jeg forklarer på ødelegger for flyten i fortellingen, jeg må repetere meg selv, og jeg vet liksom ikke hvor fortellingen skal. Jeg bare forteller den veldig spontant, selvom jeg har øvd litt på å fortelle den først. ...

 

Poenget med å fortelle en historie er vel at den skal ha en konklusjon i form av et morsomt poeng, en spørsmålsstilling til ettertanke, eller som opptrinn til en diskusjon. Hvis du ikke vet hvor den skal er det vel i utgangspunktet ikke en fortelling, men en samtale som flyter; Enten flyter den godt eller så flyter den dårlig. Den beste vits blir elendig om man ikke kommer til poenget. (Jo før jo heller).

 

Spontant og "øvd litt" er dårlig rim. Hvis du har øvd litt og ikke kan historien utenat, er det ting i innlegget ditt som tyder på at du gjerne kan la være å ta de lange utgreingene. Prøv med korte historier i stedet for lange. Alternativt funker det helt greit å være den man er og snakke om noe man kan i stedet for det man tror andre vil høre om. Se på de du snakker til. Om du ser på øynene eller på nesetippen greier ikke de å se forskjell på uansett, men du kan se om du fanger interessen eller ikke. Snakker du til flere på en gang så sørg for å holde kontakt med alle ved å flytte blikket med jevne mellomrom. 2 sekunder er evig nok.

[Bruker-279008]

Jeg har alltid vært dårlig på å fortelle historier selv, men har blitt mye bedre etter at jeg begynte å skrive. Noen ganger åpner jeg et word-dokument og skriver, det være seg tanker og følelser rundt hendelser, artige historier som har inntruffet, eller pur fiksjon. Etter at jeg begynte med dette har jeg blitt mye flinkere til å være presis og konsis muntlig. Før var jeg dårligere til å ordlegge meg, jeg slet liksom med å si ordene i riktig rekkefølge nærmest, og all spenningen forsvant. Nå har jeg svært få problemer med dette, og har blitt en flinkere historieforteller. Jeg anbefaler deg å prøve det samme; å skrive litt en gang i blant. Særlig hvis du leser gjennom det du skriver, da blir du mer bevisst på språket og på å være presis og å unngå gjentagelser og lignende, og plutselig skal du se at du forbedrer deg.