Jeg er så dum og nå angrer jeg.......

[Malvado]

Han har mobiltelefon han kan ringe deg med eller sende deg sms?

Sånn sett bør han sende deg en sms når han har behov for mere penger og han må dokumentere det han trenger.

Pengene som kommer tilbake skal selvsagt på din konto.

 

Kan han ikke holde dette er det ikke vits engang å vurdere å være sammen med ham da han vil på nytt greie å ødelegge alt før eller siden.

[tom waits for alice]

Tusen takk for godt og grundig svar!

 

Bare hyggelig. Om det kommer noe ut av det, vet jeg jo ikke, men det er i hvert fall mine råd.

 

Jeg har gått til psykiater på dps i 4 år, og er ved å avslutte nå, faktisk. Startet der etter et selvmordsforsøk etter en depresjon. Har tatt opp dette med psykiateren og vi har snakket rundt det.

 

 

Det var leit å høre. Men da vet du selv (siden du også sitter her og skriver dine innlegg) at selvmord ikke er noen enkel løsning. Og jeg tror på ordtaket "Det som ikke knekker deg, gjør deg sterkere." Har du kommet igjennom en depresjon, så har du bygget mental styrke som kommer deg til hjelp ved neste utfordring.

 

Han kommer aldri til å oppsøke hjelp selv om han kanskje trenger det, det er fullstendig uaktuellt for han, og han kommer ALDRI til å gjøre det (selv om han ser at jeg har fått fantastisk god hjelp av psykiateren jeg har gått fast hos).

 

Det høres ikke lovende ut. Det betyr at han aldri blir kvitt problemet, og dermed at du og barna aldri blit kvitt det. Igjen er det ditt valg, men jeg kan trygt si at om jeg ikke hadde oppsøkt hjelp for mine problemer, så hadde min kone pakket og reist. Nå har hun levet med meg og min sykdom i 20 år. Hvorfor hun orker på det verste vet jeg ikke, men minimumskravet hennes er at jeg har gått til psykolog og at jeg har spist pillene mine.

 

Jeg tror vel at jeg er sterk nok til å klare meg, psykisk, men det er veldig skummelt. Jeg har aldri bodd for meg selv og har aldri ikke vært i et forhold (ikke siden jeg var 14...)

 

 

Det er skummelt å plutselig skulle være alene. Men du har barn, og forhåpentlig familie og venner. Og er et noe jeg har lært, så er det at folk er snille og hjelpsomme når du møter vanskeligheter. Jeg tror du vil finne at omgivelsene er der for deg.

 

Jeg tenker at jeg vil kreve å få full kontroll over hans konto, og at jeg bare setter over "lommepenger", og har foreslått det før, men han mener det er vanskelig fordi han er så mye på utenlandsreiser i jobben, og han må legge ut for alt av utgifter for så å få det igjen på neste lønn. Veldig vanskelig å bestemme et beløp som er fornuftig....

 

 

Det finnes det løsninger på, for eksempel som Malvado nevner over. Beløpet behøver jo ikke være fast, når han reiser får han få litt mere, og siden refusjonen etterpå kommer inn på kontoen du kontrollerer er det jo bare et forskudd, og du kan sammenligne "lommepengene" med det fimaet dekker. Dermed har du kontroll på at det han bruker pengene på på reisen er legitime utgifter.

 

Dette er uansett hans problem, og ikke noe du skal vike på. Han får bidra til å finne en praktisk løsning på det. I verste fall får han skifte jobb til en han ikke behøver å reise i. For alt jeg vet er kanskje reisene en del av det økonomiske problemet, at det er da han fråtser fordi han er ute av syne?

 

Jeg tenker at jeg kan bli, siden jeg ikke er interessert eller har noe ønske om å inngå noe nytt forhold selv om det jo er trist å leve uten å føle at man elsker noen og blir elsket tilbake, men jeg fikser det, og tenker at det er veldig oppskrytt. Tror egentlig at det er få par som har det så fint og flott som man ser på film. (Trøster meg ihvertfall med det...)

 

 

Ingen av oss har det som på film nei. Det er en grunn til at presten sier "i gode og onde dager". Det er mange som lever i fornuftsekteskap, enten for en tid, eller for alltid. Om det er fornuftig finnes det ikke noe fasitsvar på. Du må vurdere om du faktisk synes at du har det bedre i forholdet enn du tror du kan få det utenfor. Her tråkker desverre det gamle "man vet hva man har, men ikke hva man får"-dillemaet opp og narrer oss til å tro at status quo er bedre enn alternativet.

 

Jeg tror kanskje jeg vil holde ut, bli kvitt gjelden min og så se det an da. Håper å få nedbetalt min egen kredittkortgjeld iløpet av de neste to årene. Huset ble det lånt opp på for å betale ned hans gjeld for bare noen måneder siden, for han hadde jo misligholdt sin gjeld, så det er ingen muligheter der. Det er jo noe jeg angrer på nå. Plutselig er jeg også ansvarlig for hans misligholdte gjeld, mens min gjeld er det bare jeg som har ansvaret for. Jeg lot jo banken ta pant i MIN hytte også, for å redde situasjonen. Jeg var desperat, han hadde et vanvittig lønnstrekk og vi hadde ikke penger til å betale noe som helst. Jeg bare skrev under...

 

 

Hvis du skal betale ned din gjeld, så må du være sikker på at han ikke stifter ny. Ellers går det ikke. Nå vet vi ikke hva belåningsgraden er på huset, kanskje er det opp til pipa, men forhåpentlig ikke over. I så fall kan dere komme ut av det om huset selges, med hytta intakt og gjeldfri. Husk: Det er bedre å selge i det åpne marked før banken beslutter tvangssalg. Idag kan dere ta tiden til hjelp og selge til en pris som svarer seg, det kan dere ikke når banken krever pantene innfridd.

 

Skulle jeg gjort noe med saken, og gått burde jeg gjort det da, men dum som jeg var gjorde jeg ikke det.

 

 

Si til deg selv: Det er aldri for sent. Det nytter ikke å stå på stasjonen og se etter toget som alt er gått. Det interessante er når neste tog går, hvor det går, og om du vil være med.

 

Geir

Endret 1. mars 2015 av tom waits for alice

[ilpostino]

Dette var en kjip tråden men det har kommet mange gode råd. Slik jeg ser det koker det ned til hvor sterkt du vil ut av forholdet eller om du faktisk orker/vil bli. Tar du hatten og går kan det bli kjipt en stund med fordeling av gjeld og eiendeler men da vil du iallefall være fri. Blir du blir det også en kamp og kjipt men da må du stille en del sterke krav og stå på disse. Du har vært mer enn tålmodig med han og hvis du forlater han er det kanskje et spark i stumpen hans som han trenger for å komme seg ut av "skallet" sitt.

 

Han sier han elsker meg og at han tar livet sitt om jeg går.

 

Jeg er nesten tilbøyelig til å tro han sier dette fordi han vet han har "tak" på deg og vet du blir når han kommer med trusselen. Han nekter nok å dra fordi han er på et sted hvor han ikke ser behovet for å snakke med en psykolog. Er dette noe du tar opp gjentatte ganger kan du risikere du blir en masekopp (i hans øyne) og han tar ut piggene. Jeg har ikke noen gode råd til hvordan du skal får det til men du må "dytte" han mentalt slik at han innser behovet for å starte hos psykolog.

 

Det at han "jatter med" og sier han ikke kan disponere penger når dere har vært hos diverse rådgivere kan for alt jeg vet være en del av gamet for å få deg til å bli. Når ting har gått så langt som de har må hardt settes mot hardt. Du kan ikke la han fortsette slik og la han behandle deg på denne måten. Som nevnt over tror jeg ikke det er en dårlig idé at du krever at lønnen hans kommer inn på en konto han ikke disponerer selv.