Jeg er så dum og nå angrer jeg.......

[AnonymDiskusjon]

Jeg har vært i et forhold i 18 år, har to barn.

Samboeren tjener bra men er elendig på å styre økonomien sin, jeg tjener ok og har kontroll på min del av økonomien.

I løpet av forholder hart samboeren kjørt økonomien i grøfta to ganger, sist for et år siden. Vi står som eiere på huset med 50/50, men han betaler mer på lånet fordi han tjener mer enn meg og jeg jobber deltid pga. barn og hans jobb (han er mye på jobb i utlandet). Jeg har en hytte som jeg har arvet som bare står på meg.

 

Sist han kjørte økonomien i grøfta endte det med lønnstrekk og nesten tvangssalg. Til slutt fikk vi hjelp av banken ved at vi lånte opp på huset og også på hytta. I den verste perioden måtte jeg gå til anskaffelse av kredittkort og sitter derfor med kredittkortgjeld nå. Hans kredittkort gikk til inkasso og er nå bakt inn i huslånet (med min IDIOTISKE velsignelse). Jeg godtok dette fordi han gikk med på å gi meg full kontroll på økonomien. Jeg har full tilgang på hans konto, betaler alle regninger og skal EGENTLIG "godkjenne" hva han bruker av penger (han klarer det jo ikke selv!)

Nå har han akkurat brukt 10000,- som jeg hadde planer om å spare til uforutsette regninger fordi jeg vet at økonomien blir stram de nermeste to årene (akkurat nå har vi avdragsfrihet på huslånet.)

 

Så nå sitter jeg her og angrer som en hund på at jeg har gått med på å pantsette hytta og økt gjelden som jeg også er ansvarlig for. Jeg vil egentlig ut av forholdet pga. dette men har ikke mulighet til det nå fordi jeg ikke har råd til det. Jeg føler at jeg kaster bort livet mitt men at jeg ikke har noe valg. Hva kan jeg gjøre? De siste ukene merker jeg at jeg ikke føler noe for han i det heletatt, han bare skuffer meg, lyver og tenker kun på seg selv.

 

Hvordan kan jeg komme meg ut av denne hengemyra? Betale ned kredittkortgjelden min og så kreve å få solgt huset?

Jeg vil ikke ut pga. at jeg ønsker meg et nytt forhold. Jeg skal holde meg LANGT vekk fra det motsatte kjønn, antageligvis for resten av mitt liv.

 

Når jeg tenker etter så har jeg vel ikke kjent at jeg er noe glad i han på mange år, men har bare blitt pga. gammel vane og redselen for å bli alene. Hva han egentlig føler for meg aner jeg ikke, men jeg har en følelse av at han ser på meg som "kjekk å ha", da jeg passer barna og holder orden på hus, lager mat, kjører ungene hit og dit osv.

 

Noen som har noen kloke ord til meg? Burde jeg lage en slags plan for hvordan jeg skal komme meg videre? Noen innspill?

Er forøvrig helt ny på dette forumet så aner ikke hvem "dere er", mulig dette er et helt feil forum å stille slike spørsmål i, men jeg prøver likevell.....

 

 

Anonymous poster hash: c93de...80d

[Budeia]

Første bud for dem med null økonomisk sans, er vel at de ikke skal ha kredittkort. De klarer ikke å håndtere noe slikt.

Så kanskje ikke rart han virker usympatisk, når han har et kredittkort som sugerør i din konto (hvis jeg forstår det riktig).

[AnonymDiskusjon]

Første bud for dem med null økonomisk sans, er vel at de ikke skal ha kredittkort. De klarer ikke å håndtere noe slikt.

Så kanskje ikke rart han virker usympatisk, når han har et kredittkort som sugerør i din konto (hvis jeg forstår det riktig).

Han hadde kredittkort jeg ikke visste om, og misligholdt dem alle. Jeg måtte få kredittkort for å kunne kjøpe mat ol. når han fikk ett gedigent lønnstrekk.

 

Lurer også på om hva dere mener om å fortsette samlivet med en man nesten ikke er glad i lenger, men man fortsetter kun fordi man må..... Det er egentlig jævlig trist!

 

Anonymous poster hash: c93de...80d

[ChiaroScuro]

Isolert sett, kun basert på det du skriver, kom deg ut av forholdet NÅ!

[Malvado]

Har dere fått muligheten til å ta en ordentlig prat sammen?

Hvis ikke anbefaler jeg at du lager deg en liste med punkter som du føler du må ta opp.

Det er godt mulig han elsker deg over alt på denne jord , men at situasjonen dere er i gjør det vanskelig for begge parter å vise følelser , eller det kan være at han ikke har så mye følelser for deg lengre.

 

Samlet sett så må begge to jobbe hardt for å komme ut av dette med hodet hevet , han må gjøre sin innsats og du må gjøre din (noe du ser ut til å gjøre) , fokuser på å få orden på gjeldsproblemene ( han må finne seg litt ekstrajobber når det er mulig , kutte utgifter ) og du må trolig være den økonomiske sjefen der han ikke lenger får lov til å ha kredittkort om han misbruker dem.

 

Kan jeg få spørre hva han misbruker pengene til?

[AnonymDiskusjon]

Har dere fått muligheten til å ta en ordentlig prat sammen?

Hvis ikke anbefaler jeg at du lager deg en liste med punkter som du føler du må ta opp.

Det er godt mulig han elsker deg over alt på denne jord , men at situasjonen dere er i gjør det vanskelig for begge parter å vise følelser , eller det kan være at han ikke har så mye følelser for deg lengre.

 

Samlet sett så må begge to jobbe hardt for å komme ut av dette med hodet hevet , han må gjøre sin innsats og du må gjøre din (noe du ser ut til å gjøre) , fokuser på å få orden på gjeldsproblemene ( han må finne seg litt ekstrajobber når det er mulig , kutte utgifter ) og du må trolig være den økonomiske sjefen der han ikke lenger får lov til å ha kredittkort om han misbruker dem.

 

Kan jeg få spørre hva han misbruker pengene til?

Vi har pratet og pratet, vært hos gjeldsrådgiver og i samtaler med rådgiver i banken og han er SÅ enig i at jeg skal ta styringa økonomisk. Helt til han får penger på konto.....

Han sier han elsker meg og at han tar livet sitt om jeg går. Det tror jeg nesten han ville gjort også. Men han tror st jeg ikke tør å gå, derfor fortsetter han. Han bruker mye penger på interessene sine, bil, jakt, fiske.....

Dette har pågått i sikkert 10 år nå og jeg er så lei! Orker ikke tanken på sex med han f.eks. Han er sur og grinete, kjefter på ungene for alt mulig og er en gedigen egoist. Slike ting nytter det ikke å prate med han om. Da bare går han.

 

Anonymous poster hash: c93de...80d

[DataFMT]

Jeg har opplevd noe av det samme som deg. Høres ut som du har prøvd det meste. Ingen i familien som kan hjelpe dere? Han ødelegger for deg og barna.Kanskje advokat er neste skritt?

[oophus]

Meld deg inn til luksusfellen og få han driti ut på nasjonal TV. Kanskje det kan hjelpe.

[L4r5]

Ta tapet og kom deg ut av forholdet. Du sier du ikke har råd, men jeg tør vedde på det faktisk går an om du bare ofrer nok.

Men det er nettopp der låsen ligger. Hvor stort offer er du villig til å gjøre?

[Gabri3L]

Først må du finne ut av hva du ønsker å gjøre, og så hvordan. Jeg tenker det beste for deg hadde vært få pratet med noen som har vært igjennom det samme som deg. Og da tror jeg kanskje kvinneguiden.no er en bedre plass å finne hjelp. Jeg har inntrykk av at diskusjon.no her, selv om det er mange hjelpsomme folk, så er det litt mannsdominert. Om du skulle finne ut at du egentlig er glad i ham likevel, ihvertfall nok til at du ønsker å gi det et forsøk til, så kunne familiekontorene tilby samlivskurs basert på PREP før ihvertfall. Jeg vet ikke hvordan det har blitt etter at den nye regjeringen fjernet støtten til disse kursene. De arrangeres av private også, men så var det dette med penger da...

[henrikwl]

"Så fort han får penger på konto". Ikke la ham få penger på konto da. La ham ha én konto, med bankkort, som du setter inn faste ukepenger på. Har han betalingsanmerkninger så får han ikke flere kredittkort.

[Suspendert]

Mange gode poenger ovenfor.

Men noen forutsetter at du faktisk vil fortsette forholdet, noe jeg oppfatter at du ikke vil.

Derfor råder jeg deg til å avslutte noe som tilsynelatende er i en terminalfase. Nå må du bare planlegge for hvordan dine barn skal komme seg så uskadd som mulig ut av dette, med minst en omsorgsyter så mentalt frisk og økonomisk robust som mulig.

Jeg ville ha brukt noen tusen på en advokat eller privat gjeldsrådgiver der formålet er å "forberede" for skilsmisse. Det handler vel mest om at du skal få tilbake hytta på deg og få mest mulig av hans egen gjeld tilbake til ham.

Her må du bruke list & lempe og hvis nødvendig løgn. Si at du er meget missfornøyd med at ditt hyttearv skal bidra til å rydde opp i hans søl. Få ham over på din side ved å få ham til å forstå at det er urettferdig fordelt som det er nå.

[MissEhrmann]

Først må du finne ut av hva du ønsker å gjøre, og så hvordan. Jeg tenker det beste for deg hadde vært få pratet med noen som har vært igjennom det samme som deg. Og da tror jeg kanskje kvinneguiden.no er en bedre plass å finne hjelp. Jeg har inntrykk av at diskusjon.no her, selv om det er mange hjelpsomme folk, så er det litt mannsdominert. Om du skulle finne ut at du egentlig er glad i ham likevel, ihvertfall nok til at du ønsker å gi det et forsøk til, så kunne familiekontorene tilby samlivskurs basert på PREP før ihvertfall. Jeg vet ikke hvordan det har blitt etter at den nye regjeringen fjernet støtten til disse kursene. De arrangeres av private også, men så var det dette med penger da...

Uff, nei! IKKE kaklehønene på Kvinneguiden!

Endret 28. februar 2015 av MissEhrmann

[fotonisse]

Da kan han jo ikke få lønna inn på en konto han disponerer!

 

Skal du ha den økonomiske styringen hos dere så må du også ha alle inntektene inn på din konto (som han ikke disponerer eller har tilgang til). For dette er det bare å gi hans arbeidsgiver ditt kontonummer som hans lønn skal inn på, så er du kvitt problemet med at han bruker penger han ikke skal, og du får den fulle kontrollen dere ble enige om at du skal ha (når dere snakket med rådgiverene). Det er den eneste måten å hindre ham i å bruke penger han ikke skal, så får du heller overføre en viss sum til ham, slik at han noe til eget forbruk (om det er nødvendig).

 

I tillegg så burde det jo legges inn en kreditsperre på ham, slik at han ikke kan få flere kreditkort.

 

Dette føles sikkert som et overtramp for hans del, men det er noe han bare får finne seg i, så lenge det er han som har satt dere i en slik situasjon.

Endret 28. februar 2015 av fotonisse

[AnonymDiskusjon]

Mange gode poenger ovenfor.

Men noen forutsetter at du faktisk vil fortsette forholdet, noe jeg oppfatter at du ikke vil.

Derfor råder jeg deg til å avslutte noe som tilsynelatende er i en terminalfase. Nå må du bare planlegge for hvordan dine barn skal komme seg så uskadd som mulig ut av dette, med minst en omsorgsyter så mentalt frisk og økonomisk robust som mulig.

Jeg ville ha brukt noen tusen på en advokat eller privat gjeldsrådgiver der formålet er å "forberede" for skilsmisse. Det handler vel mest om at du skal få tilbake hytta på deg og få mest mulig av hans egen gjeld tilbake til ham.

Her må du bruke list & lempe og hvis nødvendig løgn. Si at du er meget missfornøyd med at ditt hyttearv skal bidra til å rydde opp i hans søl. Få ham over på din side ved å få ham til å forstå at det er urettferdig fordelt som det er nå.

Vi er ikke gift.

Litt av problemet er jo at hver gang jeg ytrer at jeg vil ut av forholdet så går han. Låser seg inne på et rom, drar på reisejobb, og nekter å snakke om det. Sier bare at dersom jeg drar så tar han livet sitt og jeg vil få forsikringspremien. Å be han skaffe seg hjelp er dødfødt. Han er en meget sta mann.

 

Som sagt tidligere er han mye i utlandet på reisejobb, og den tiden han er borte nyter jeg. Jeg elsker det! Alt er stille og harmonisk, ungene driver med sitt og alt er bare fryd og fred. Når han kommer hjem går vi alle på eggeskall rundt han. Hva blir det neste han skal fyre seg opp for?

Selv om det er økonomien han har ruinert, er det også økonomien som holder meg igjen. Jeg har, f.eks. ikke egen bil og ser ikke for meg hvordan jeg skulle få råd til en den nermeste tiden pga. all kredittkortgjelden jeg betaler hver måned.

Jeg lurer liksom på om det er "greit" å bli pga. at det er praktisk ?(og at han da faktisk ikke tar livet sitt). Bli til jeg får betalt ned kredittkortgjelden min og er istand til å ihvertfall skaffe meg en bil så jeg kommer meg på jobb og får kjørt ungene hit og dit.

 

Det er jo dritkjipt å være i et dødt forhold, og jeg savner innimellom en "kjæreste", men har lært at alt i alt har en det nok mye bedre alene enn å utsette seg for faren ved å bli glad i noen.

 

Anonymous poster hash: c93de...80d

[Suspendert]

 

[...]

Vi er ikke gift.

Litt av problemet er jo at hver gang jeg ytrer at jeg vil ut av forholdet så går han. Låser seg inne på et rom, drar på reisejobb, og nekter å snakke om det. Sier bare at dersom jeg drar så tar han livet sitt og jeg vil få forsikringspremien. Å be han skaffe seg hjelp er dødfødt. Han er en meget sta mann.

 

Som sagt tidligere er han mye i utlandet på reisejobb, og den tiden han er borte nyter jeg. Jeg elsker det! Alt er stille og harmonisk, ungene driver med sitt og alt er bare fryd og fred. Når han kommer hjem går vi alle på eggeskall rundt han. Hva blir det neste han skal fyre seg opp for?

Selv om det er økonomien han har ruinert, er det også økonomien som holder meg igjen. Jeg har, f.eks. ikke egen bil og ser ikke for meg hvordan jeg skulle få råd til en den nermeste tiden pga. all kredittkortgjelden jeg betaler hver måned.

Jeg lurer liksom på om det er "greit" å bli pga. at det er praktisk ?(og at han da faktisk ikke tar livet sitt). Bli til jeg får betalt ned kredittkortgjelden min og er istand til å ihvertfall skaffe meg en bil så jeg kommer meg på jobb og får kjørt ungene hit og dit.

 

Det er jo dritkjipt å være i et dødt forhold, og jeg savner innimellom en "kjæreste", men har lært at alt i alt har en det nok mye bedre alene enn å utsette seg for faren ved å bli glad i noen.

Beklager, fulgte ikke med helt når det stod "samboer" i ditt første innlegg. Det endrer uansett ikke mitt råd om at du bør søke juridisk-/gjeldsrådgivningsbistand med hensyn til å forberede for å avslutte samboerskapet.

 

Du kommer med nyansert bilde av hvor sær samboerens adferd egentlig er. Mener du at hans adferd har en positiv innvirkning på barna? Nei, jeg trodde ikke det. Det gjør at jeg også tenker at du bør søke råd hos et familievernkontor.

 

Jeg anser det som meget viktig at du får prate med en profesjonell person om at du ikke under noen omstendigheter skal bære på en trussel om selvmord. Fordi det som det egentlig er, er en form for psykologisk misshandel. Både mot deg, og mot dine barn. Jeg skal ikke en gang begynne på leksa om hvor alvorlig det er og hvor mye det skader barna jo lengre du oppholder deg i det forholdet.

[tom waits for alice]

Heisann. Vanskelig situasjon. Litt om mine forutsetninger for å uttale meg: Jeg er 57, har vært gift i snart 30 år, har hus og hytte og lån. Jeg har også tidvis hatt betydelig kredittgjeld, ikke på grunn av vårt forbruk, men fordi jeg var selvstendig næringsdrivende og ventet på betaling fra kunder. (Og perioder når jeg ikke hadde kunder.)

 

1. "Jeg tar livet av meg hvis du går", er ikke et gyldig argument i noen tilfelle. Jeg vet det sikkert føles sånn, men hans liv er hans ansvar, ene og alene. Jeg har vært suicidal selv, på grunn av psykiske problemer, og vet litt om hvor lett det er å si, og hvor vanskelig det er å faktisk gjøre det. (Jeg sitter jo her og skriver dette.)

 

Så her er det første du bør gjøre, uansett om kommer deg vekk fra ham eller ikke: Forlang at han går til lege og får henvisning til psykologisk behandling. Både for pengebruken og det psykiske presset. Dette er viktig selv om dere går fra hverandre, han skal jo fortsatt være far til barna. Fører dette kravet til nye selvmords-"trusler", så si at "Det er det jeg ønsker minst av alt i verden, men du får ikke lov å gjøre dette til min feil. Det er du som trenger hjelp, og uten det kan vi ikke lenger være sammen."

 

Så må du som Gregersen sier søke psykologisk hjelp selv, til å takle dette. (Ikke hos samme psykolog.) Du må gjerne søke hjelp selv før du forlanger at han skal gjøre det, så får du bistand i den prosessen også.

 

Desverre er det lang ventetid på psykologer med refusjonsavtale, så det kan ta tid (eller koste litt om du velger en uten.)

 

2. Forlang at han gir fra seg adgangen til lønnskontoen. Vi har venner der mannen led av spillegalskap, og det løste seg ikke før han ikke fikk håndtere penger i det hele tatt. Som henrikwl sier over, gi ham en konto med bankkort og ingen kreditt, og et fornuftig beløp til lommepenger, bensin etc. (Fornuftig i økonomisk betydning, ikke i hans øyne.)

 

3. Når nummer 2 er på plass, men ikke før, bli kvitt kredittkortgjelden. Her er det vanskelig å gi råd, du sier ikke noe om hvor mye gjeld og boliglån dere har, eller hvor mye hus/hytte og andre verdier er verd. Huset kan jo ha steget i verdi siden dere refinansierte sist gang. Få en takst. Kanskje kan banken gå med på å fjerne pantet i hytta om boligen er nok verd.

 

Aller helst bør jo man selge biler og andre verdier før man begynner å ta av hus og hytter. Et viktig ledd i denn prosessen er å kutte kostnader. Er bilen dyr, så følger det også høy forsikringspremie. Har dere andre "luksus"-utgifter, så vurder å kutte dem ut. (Mange dyre kanaler på TV'en dere ikke ser, dyre ferier, dyre klær og hobbyer til barna. (Mine barnebarns idrett koster foreldrene 40 000 i året. de har råd til det, men det finnes rimelige hobbyer.)

 

Se på økonomien etter etter et eventuelt brudd. Hvor gamle er barna? Du har krav på bidrag og ulike stønader. Det er ikke sikkert at du sitter mye bedre i det i forholdet enn utenfor.) Husk at hvis du selger huset, kan du få deg bolig nærmere jobben, og trenger kanskje ikke bil. Søk gjerne hjelp til denne vurderingen, du behøver ikke vise deg fram på TV3 får å få det.

 

Husk, hytta er di, selv om den er pantsatt. Der har du i det minste en startkapital om dere går fra hverandre og det ikke er så mye igjen etter at huset er solgt. Og ja, det er vondt å skille seg med en arvet hytte, jeg har en selv, og den er ikke det første jeg ville solgt. (Det er der jeg sitter og skriver dette.)

 

4. Hvis familien "går på eggeskall", så er det ingen grunn til å holde sammen for barnas skyld. Familierådgivning er et minimumskrav. (Og uansett obligatorisk om dere skal gå fra hverandre.) Ikke la ham velge mellom familierådgivning eller psykolog, her er det både og.

 

Dersom du vurderer et brudd, så la en advokat ta seg av det. Det synes tydelig på det du sier at din samboer ikke kommer til å hjelpe til med å få ting til å gå smertefritt. (Du behøver ikke bruke advokaten til annet enn å sette opp et forslag, i første omgang, og så kan du ha ham i bakhånd hvis det låser seg.)

 

5. Etter 30 års til tider hanglende ekteskap kan jeg trygt si at det er ikke noe som er riktig og galt i denne situasjonen. Det er riktig å gå hvis du føler for det, men det er ikke "galt" å bli om du mener det er best, selv om begrunnelse er økonomisk. Det er ditt liv, og hans, og dere er voksne mennesker som må vurdere hva som er best for dere. Og barna, selvsagt, men det er ikke - som noen hevder - slik at barna altid har det best med to foreldre. De har det best om foreldrene ikke er stygge med hverandre, og det gjelder også etter et brudd. Så ikke fall for fristelsen til å bruke barna som "postbud" for vondt blod etter et eventuelt brudd.

 

Men om du skal bli eller gå må du finne ut av. Ingen av oss kan sette seg inn i dine følelser, selv om vi har erfaring med din situasjon.

 

Lykke til!

 

Geir

Endret 28. februar 2015 av tom waits for alice

[henrikwl]

tom waits for alice vant nettopp tråden. Glimrende råd!

[Malvado]

Han er utvilsomt "Forumguden" her inne.

Fornuftig kar , gode meninger og god til å diskutere uten at han blir sint om noen har en helt annen mening enn ham.

[AnonymDiskusjon]

Heisann. Vanskelig situasjon. Litt om mine forutsetninger for å uttale meg: Jeg er 57, har vært gift i snart 30 år, har hus og hytte og lån. Jeg har også tidvis hatt betydelig kredittgjeld, ikke på grunn av vårt forbruk, men fordi jeg var selvstendig næringsdrivende og ventet på betaling fra kunder. (Og perioder når jeg ikke hadde kunder.)

 

1. "Jeg tar livet av meg hvis du går", er ikke et gyldig argument i noen tilfelle. Jeg vet det sikkert føles sånn, men hans liv er hans ansvar, ene og alene. Jeg har vært suicidal selv, på grunn av psykiske problemer, og vet litt om hvor lett det er å si, og hvor vanskelig det er å faktisk gjøre det. (Jeg sitter jo her og skriver dette.)

 

Så her er det første du bør gjøre, uansett om kommer deg vekk fra ham eller ikke: Forlang at han går til lege og får henvisning til psykologisk behandling. Både for pengebruken og det psykiske presset. Dette er viktig selv om dere går fra hverandre, han skal jo fortsatt være far til barna. Fører dette kravet til nye selvmords-"trusler", så si at "Det er det jeg ønsker minst av alt i verden, men du får ikke lov å gjøre dette til min feil. Det er du som trenger hjelp, og uten det kan vi ikke lenger være sammen."

 

Så må du som Gregersen sier søke psykologisk hjelp selv, til å takle dette. (Ikke hos samme psykolog.) Du må gjerne søke hjelp selv før du forlanger at han skal gjøre det, så får du bistand i den prosessen også.

 

Desverre er det lang ventetid på psykologer med refusjonsavtale, så det kan ta tid (eller koste litt om du velger en uten.)

 

2. Forlang at han gir fra seg adgangen til lønnskontoen. Vi har venner der mannen led av spillegalskap, og det løste seg ikke før han ikke fikk håndtere penger i det hele tatt. Som henrikwl sier over, gi ham en konto med bankkort og ingen kreditt, og et fornuftig beløp til lommepenger, bensin etc. (Fornuftig i økonomisk betydning, ikke i hans øyne.)

 

3. Når nummer 2 er på plass, men ikke før, bli kvitt kredittkortgjelden. Her er det vanskelig å gi råd, du sier ikke noe om hvor mye gjeld og boliglån dere har, eller hvor mye hus/hytte og andre verdier er verd. Huset kan jo ha steget i verdi siden dere refinansierte sist gang. Få en takst. Kanskje kan banken gå med på å fjerne pantet i hytta om boligen er nok verd.

 

Aller helst bør jo man selge biler og andre verdier før man begynner å ta av hus og hytter. Et viktig ledd i denn prosessen er å kutte kostnader. Er bilen dyr, så følger det også høy forsikringspremie. Har dere andre "luksus"-utgifter, så vurder å kutte dem ut. (Mange dyre kanaler på TV'en dere ikke ser, dyre ferier, dyre klær og hobbyer til barna. (Mine barnebarns idrett koster foreldrene 40 000 i året. de har råd til det, men det finnes rimelige hobbyer.)

 

Se på økonomien etter etter et eventuelt brudd. Hvor gamle er barna? Du har krav på bidrag og ulike stønader. Det er ikke sikkert at du sitter mye bedre i det i forholdet enn utenfor.) Husk at hvis du selger huset, kan du få deg bolig nærmere jobben, og trenger kanskje ikke bil. Søk gjerne hjelp til denne vurderingen, du behøver ikke vise deg fram på TV3 får å få det.

 

Husk, hytta er di, selv om den er pantsatt. Der har du i det minste en startkapital om dere går fra hverandre og det ikke er så mye igjen etter at huset er solgt. Og ja, det er vondt å skille seg med en arvet hytte, jeg har en selv, og den er ikke det første jeg ville solgt. (Det er der jeg sitter og skriver dette.)

 

4. Hvis familien "går på eggeskall", så er det ingen grunn til å holde sammen for barnas skyld. Familierådgivning er et minimumskrav. (Og uansett obligatorisk om dere skal gå fra hverandre.) Ikke la ham velge mellom familierådgivning eller psykolog, her er det både og.

 

Dersom du vurderer et brudd, så la en advokat ta seg av det. Det synes tydelig på det du sier at din samboer ikke kommer til å hjelpe til med å få ting til å gå smertefritt. (Du behøver ikke bruke advokaten til annet enn å sette opp et forslag, i første omgang, og så kan du ha ham i bakhånd hvis det låser seg.)

 

5. Etter 30 års til tider hanglende ekteskap kan jeg trygt si at det er ikke noe som er riktig og galt i denne situasjonen. Det er riktig å gå hvis du føler for det, men det er ikke "galt" å bli om du mener det er best, selv om begrunnelse er økonomisk. Det er ditt liv, og hans, og dere er voksne mennesker som må vurdere hva som er best for dere. Og barna, selvsagt, men det er ikke - som noen hevder - slik at barna altid har det best med to foreldre. De har det best om foreldrene ikke er stygge med hverandre, og det gjelder også etter et brudd. Så ikke fall for fristelsen til å bruke barna som "postbud" for vondt blod etter et eventuelt brudd.

 

Men om du skal bli eller gå må du finne ut av. Ingen av oss kan sette seg inn i dine følelser, selv om vi har erfaring med din situasjon.

 

Lykke til!

 

Geir

Tusen takk for godt og grundig svar!

Jeg har gått til psykiater på dps i 4 år, og er ved å avslutte nå, faktisk. Startet der etter et selvmordsforsøk etter en depresjon. Har tatt opp dette med psykiateren og vi har snakket rundt det. Han kommer aldri til å oppsøke hjelp selv om han kanskje trenger det, det er fullstendig uaktuellt for han, og han kommer ALDRI til å gjøre det (selv om han ser at jeg har fått fantastisk god hjelp av psykiateren jeg har gått fast hos).

Jeg tror vel at jeg er sterk nok til å klare meg, psykisk, men det er veldig skummelt. Jeg har aldri bodd for meg selv og har aldri ikke vært i et forhold (ikke siden jeg var 14...)

 

Jeg tenker at jeg vil kreve å få full kontroll over hans konto, og at jeg bare setter over "lommepenger", og har foreslått det før, men han mener det er vanskelig fordi han er så mye på utenlandsreiser i jobben, og han må legge ut for alt av utgifter for så å få det igjen på neste lønn. Veldig vanskelig å bestemme et beløp som er fornuftig....

 

Jeg tenker at jeg kan bli, siden jeg ikke er interessert eller har noe ønske om å inngå noe nytt forhold selv om det jo er trist å leve uten å føle at man elsker noen og blir elsket tilbake, men jeg fikser det, og tenker at det er veldig oppskrytt. Tror egentlig at det er få par som har det så fint og flott som man ser på film. (Trøster meg ihvertfall med det...)

Jeg tror kanskje jeg vil holde ut, bli kvitt gjelden min og så se det an da. Håper å få nedbetalt min egen kredittkortgjeld iløpet av de neste to årene. Huset ble det lånt opp på for å betale ned hans gjeld for bare noen måneder siden, for han hadde jo misligholdt sin gjeld, så det er ingen muligheter der. Det er jo noe jeg angrer på nå. Plutselig er jeg også ansvarlig for hans misligholdte gjeld, mens min gjeld er det bare jeg som har ansvaret for. Jeg lot jo banken ta pant i MIN hytte også, for å redde situasjonen. Jeg var desperat, han hadde et vanvittig lønnstrekk og vi hadde ikke penger til å betale noe som helst. Jeg bare skrev under... Skulle jeg gjort noe med saken, og gått burde jeg gjort det da, men dum som jeg var gjorde jeg ikke det.

 

 

Anonymous poster hash: c93de...80d