[Løst] Statsrett

[AnonymAB]

I hvilke tilfeller har en regjering rettslig plikt til å gå av?

 

 

Kan en regjeringen bli sittende til tross for dårlig resultat på stortingsvalg, når andre opposisjonspartier ønsker å ta over? Hva er rettsgrunnlaget for dette?

[Herr Brun]

Ja, regjeringen kan bli sittende etter å ha tapt et valg. Vi har negativ parlamentarisme i Norge, ikke positiv. Det innebærer at regjeringen sitter på stortingets nåde, men ikke direkte utgår fra det. Det følger av Grunnloven pgrf 15, jf pgrf 12. Så vidt jeg vet har statstådet kun plikt til å gå av ved mistillit og evt når kongen vedtar det. Men sistnevnte krever jo statsministerens kontrasignatur. Med andre ord må den gamle statsministeren formelt sett velge (godkjenne) den neste.

Endret 27. februar 2015 av Herr Brun

[krikkert]

Når Stortinget har vedtatt mistillit er Regjeringen forpliktet til å søke avskjed. Regjeringen kan også fradømmes sine embeter av Riksretten, jfr. Grunnloven § 86 og ansvarlighetsloven § 3.

[AnonymAB]

Takk for svar!

 

Blir det da rett å skrive at rettgrunnlaget for tvisten er grl. § 15 ?? Og har det noe å si at et forslag til plenarvedtak om at den sittende regjeringen skal gå av har fått flertall? Opposisjonspartiene er enige om at den sittende regjeringen bør gå av, mens den sittende regjeringen ser ikke på de andre partiene som levedyktig som regjering. Og det er jo vanlig at sittende regjering går av etter valgnederlag, er dette konstitusjonell sedvanerett?

[Herr Brun]

Hva de enkelte partier "mener" er av underordnet betydning, spørsmålet er hva som vedtas av Stortinget som organ. Er det fattet et formelt vedtak (med minst 50% av stemmene for) som må tolkes som "mistillit" i Grunnlovens forstand? Hvis ja har regjeringen plikt til å gå av, hvis nei kan de bli sittende. Med andre ord: det har_alt_ å si om et slikt forslag har fått flertall.

 

Det er etter mitt skjønn ikke grunnlag for å påstå at det gjelder en ulovfestet konstitusjonell plikt til å gå av etter valgnederlag. De som "vinner" valget har mistillitsverktøyet til disposisjon, og om de ikke får flertall for det må de vente.

 

Ellers har man rettslig grunnlag for et krav, man har ikke rettslig grunnlag for en tvist. En tvist trenger ikke noe rettslig grunnlag, men kan konstateres ved at det rent faktisk er uenighet. Så kan tvisten løses ved at man viser til krav (f eks "regjeringen må gå av") som igjen har rettslig grunnlag.

[krikkert]

Det er vanlig at sittende regjering går av etter valgnederlag (med unntak av Stoltenberg II har dette skjedd for alle regjeringer "i manns minne"), men det skyldes endringer i maktforholdene i Stortinget. For at den typen praksis skal bli bindende må det et element av subjektiv forpliktelsesfølelse til, det vil si, regjeringen går av fordi de føler seg pålagt av den konstitusjonelle orden å gjøre det (i motsetning til f.eks. det politiske flertallet på Stortinget).

[AnonymAB]

Hva de enkelte partier "mener" er av underordnet betydning, spørsmålet er hva som vedtas av Stortinget som organ. Er det fattet et formelt vedtak (med minst 50% av stemmene for) som må tolkes som "mistillit" i Grunnlovens forstand? Hvis ja har regjeringen plikt til å gå av, hvis nei kan de bli sittende. Med andre ord: det har_alt_ å si om et slikt forslag har fått flertall.

 

Det er etter mitt skjønn ikke grunnlag for å påstå at det gjelder en ulovfestet konstitusjonell plikt til å gå av etter valgnederlag. De som "vinner" valget har mistillitsverktøyet til disposisjon, og om de ikke får flertall for det må de vente.

 

Ellers har man rettslig grunnlag for et krav, man har ikke rettslig grunnlag for en tvist. En tvist trenger ikke noe rettslig grunnlag, men kan konstateres ved at det rent faktisk er uenighet. Så kan tvisten løses ved at man viser til krav (f eks "regjeringen må gå av") som igjen har rettslig grunnlag.

 

Forslaget til plenarvedtak om at sittende regjering skal gå av kom fra stortingsrepresentanten fra det største opposisjonspartiet. Vedtaket var skrevet på nynorsk. Et mindre parti (bokmålsforkjempere) kom med det samme vedtaket, bare på bokmål. 48% av stortingsrepresentantene som deltok på avstemningen stemte for det nynorske vedtaket om at den sittende regjeringen skulle gå av, mens 3% stemte på det samme vedtaket skrevet på bokmål. Hvordan skal jeg tolke dette? De er jo enige om det samme innholdet, men de fleste har stemt på det nynorske vedtaket. Kan det tolkes som 50% og dermed mistillit, eller ikke?

[the_last_nick_left]

Forslaget til plenarvedtak om at sittende regjering skal gå av kom fra stortingsrepresentanten fra det største opposisjonspartiet. Vedtaket var skrevet på nynorsk. Et mindre parti (bokmålsforkjempere) kom med det samme vedtaket, bare på bokmål. 48% av stortingsrepresentantene som deltok på avstemningen stemte for det nynorske vedtaket om at den sittende regjeringen skulle gå av, mens 3% stemte på det samme vedtaket skrevet på bokmål. Hvordan skal jeg tolke dette?

 

Den mest nærliggende tolkningen er at 45% av de fremmøtte stortingsrepresentantene ikke skjønner nok nynorsk til å vite hva de stemmer på..

[krikkert]

For at to forslag skal anses som samme vedtak må ordlyden være identisk. Av prinsipielle grunner bør man ikke akseptere kumulering av stemmeresultat fra flere vedtak, fordi selv om ordlyden er identisk kan begrepsbruken være forskjellig på bokmål og nynorsk.

 

For øvrig gjennomføres avstemning etter Forretningsordenen § 60, og hovedregelen er at man ikke krever at den enkelte representant identifiserer seg. Hvordan vet du at de 3 % som stemte for bokmålsforslaget ikke også stemte for nynorskforslaget, eller at 3 % fra nynorskforslaget også stemte for bokmålsforslaget?

 

I stedet for å se positivt på det bør du se negativt på det. Det er fremmet to mistillitsforslag. Det første ble nedstemt med 52 %, og det andre ble nedstemt med 97 %. Ingen av forslagene fikk flertall. Man bør ikke "skape" flertall via fortolkning.

[AnonymAB]

Skjønner. Det høres jo veldig fornuftig ut. Takk

 

Vel vedtakene høres jo helt like ut egentlig, ser man bort fra at det ene er nynorsk og det andre er bokmål. Skriver de her: Nynorsk plenarvedtak (48% stemmer): "Stortinget beklagar framferda til regjeringa i denne saka og krev at regjeringa let meir eigna politikarar ta over styringa av Noreg". Bokmålsvedtaket (3% av stemmene) "Stortinget beklager regjeringens opptreden i denne saken og fordrer at regjeringen lar mer egnede politikere ta over styringen av Norge."

 

De fleste stortingsrepresentantene mente det ville være uhensiktsmessig om de for fremtiden måtte fremsette slike forslag på begge målformer.

 

Bør jeg da konkludere med at regjeringen ikke har rettslig plikt til å gå av, siden det ikke er minst 50% stemmer for ett og samme plenarvedtak for at regjeringen skal gå av?

[Star Fox]

Ja. Jeg endte opp med samme konklusjon da jeg hadde denne oppgaven som eksamen på UiT i fjor.

[Herr Brun]

Ja, jeg mener det er ganske klart at regjeringen i et slikt (for øvrig helt søkt) tilfelle ikke har plikt til å gå av. Begge vedtakene falt, og krikkerts resonnement rundt akkurat det (hvorfor man ikke kan akseptere kumulasjon av "nesten like vedtak") er forbilledlig.

[AnonymAB]

Takk Nå kan jeg sette meg ned å finpusse på oppgaven

[Hola123214]

Driver med den samme oppgaven nå Regner med at det er øvingsoppgaven.

[AnonymAB]

Driver med den samme oppgaven nå Regner med at det er øvingsoppgaven.

 

Aha. Ja det er den Har jobbet alt for lite med den, så ble plutselig mye å gjøre x)