de tre siste årene har jeg levd på løgner om hvem jeg er

[AnonymDiskusjon]

For 3 årsisen havnet jeg I koma og mistet hukommelsen. Jeg kjente verken min familie eller venner igjen. Jeg ble fortalt om hvor bra person jeg var,godt likt blant folk, sosial, god på skolen med gode karakterer og hadde en bra jobb med høy lønn. Dette trodde jeg selvfølgelig på og levde det livet jeg ble fortalt, helt til boblen sprakk for noen måneder siden.

 

Min såkalt venn klarte ikke lengre å lyve for meg lengre og fortalte meg at jeg I realiteten var en sjenert person, gjorde dårlig på skolen, var fortsatt godt likt, men at de vennene jeg hadde ikke tok så særlig mye kontakt(ifht hva de gjør I dag) pga jeg var innesluttet og sjenert.

 

Dette kom som et sjokk på meg og begynte å derfort med å grave I fortiden. Forhørte meg med div skoler, stilte venner til vegs etc, og alt stemte.

 

Jeg ble taus og sint. Kuttet ut kontakten med familien og venner. jeg føler meg fortsatt som den personen som jeg er I dag og klarer rett og slett ikke foordspillet meg at jeg var den personen. Var spesielt elendig I matte ut I fra læreren min, men I dag så fatter jeg ikke var det, da jeg elsker matte, fysikk og kjemi.

 

I dag har jeg familie, hus og bra jobb.. men så tenker jeg. ville jeg ha hatt alt dette i dag om jeg fikk vite hvem jeg egentlig var? Burde jeg ta kontakt med familie min og si takk Og akseptere det de gjorde?

 

Hva ville dere ha gjort I en slik situasjon?

 

Anonymous poster hash: 1af0a...db9

[Budeia]

Det er ikke sikkert at familien din visste nøyaktig hvor dårlig din sosiale situasjon var.

Familier er gjerne sene til å oppdage at noen av barna faller utenfor sosialt.

 

Det er flere eksempler på at folk har forandret seg etter nær døden-opplevelser. Beklager hvis du ikke liker at jeg kaller det en nær døden-opplevelse, men det var vel nesten det...

 

Om du har mistet negative sider ved din personlighet, er det vel bare å kjøre på videre. Og være glad for det? Du tror vel ikke at vennene tar kontakt med deg til stadighet nå, bare fordi du lå i koma?

De må vel merke at du er litt forandret og dyktigere sosialt.

 

Syns det var litt egoistisk av denne vennen å stå fram. Hva skulle være hensikten? Å fortelle at han/hun ville tilbringe mindre tid med deg heretter?

[Laffe]

Lol

Endret 12. januar 2016 av Laffe

[Budeia]

Akkurat... Du føler et visst sinne fordi de kanskje mobbet deg og fordi det senere ble dekket over.

Men det er best å tilgi, og de fleste med sosial angst ønsker å våkne opp til en hverdag som din.

Om ikke annet, tenk på din familie.

 

Vennskap vil i mange sammenhenger være bygd på en viss egoisme, mange vil være venner med andre kun hvis det gir dem noe å være sammen med dem. Slik er dessverre verden... Folk ønsker ikke å bli trukket ned av andres problemer, for det kan true dem selv. Slik vil det være uansett hvor du måtte flytte.

Men hvorfor ikke ta vare på din positive personlighet så godt som mulig.

[rockPaperScissors()]

Livet er for kort til å gå rundt å være bitter.

[Feh]

Kanskje det.. vet rett og slett ikke lengre hva jeg skal tropå lengre. akkurat nå så føler jeg bare sinne og hat. Om den personligheten jeg hadde Før jeg gavnet I koma var kjedelig og lite interessant og ikke verdt å ha noe kontakt med.. hvorfor plutselig vise interesse og kontakt? Kun fordi jeg har blitt mer sosial og annerledes som person.

 

I mine øyner så føler jeg at det hele blir unaturlig og falskt. Da synes jeg virkelig synd på de som sliter med sjenanse eller har har sosial-angst. At folk dropper å ta kontakt med deg fordi de sier lite/har en kjedelig personlighet eller kjedelig som person.

 

Du har vel i grunn valget selv. Skal du kalle venner og familie for hyklere som løy til deg, eller skal du takke de for tjenesten de gjorde ved å booste selvtilliten din til nye høyder? Selvbildet ditt har kanskje fått seg en knekk når du fant ut at historien var mørkere enn hva du ble fortalt, men det endrer fortsatt ikke det faktum at menneskene rundt deg ville deg ditt absolutt beste, tok vare på deg og fikk deg på beina igjen!

 

Tenk deg det motsatte. Hvis de fortalte deg at du var en usosial, introvert udugelig dritt som ikke fikk til noe som helst. Hva hadde du tenkt om dem i dag for å trekke deg ned i søla når du tilfeldigvis(uheldigvis?) fikk muligheten til å starte med blanke ark? De ville da selvsagt vært ærlige, men snille og omtenksomme? Neppe.

[€uropa]

Dette kan minne om en episode How I Met Your Mother der Barney finner ut at dama han pulte før han ble en storsjarmør, egentlig ikke syntes at han var god i senga og han er i tvil om han virkelig er den personen han trodde han var.

 

Jeg vet ikke hva jeg ville gjort. Men det er rimelig å anta at familien og vennene dine ikke mente noe vondt. Hvis du trives nå, fortsetter du som nå. Hvis du tror du har det bedre med ditt gamle liv, kan du leve slik. Det har vel ikke så mye å si hvordan det var for mer enn 3 år siden. Alle mennesker forandrer seg i løpet av tida uten at de har mistet hukommelsen.

[Gabri3L]

Kanskje det.. vet rett og slett ikke lengre hva jeg skal tropå lengre. akkurat nå så føler jeg bare sinne og hat. Om den personligheten jeg hadde Før jeg gavnet I koma var kjedelig og lite interessant og ikke verdt å ha noe kontakt med.. hvorfor plutselig vise interesse og kontakt? Kun fordi jeg har blitt mer sosial og annerledes som person.

 

I mine øyner så føler jeg at det hele blir unaturlig og falskt. Da synes jeg virkelig synd på de som sliter med sjenanse eller har har sosial-angst. At folk dropper å ta kontakt med deg fordi de sier lite/har en kjedelig personlighet eller kjedelig som person.

 

For meg ser det ut som du ikke en gang mestrer anonym funksjonen på forumet, og at du nå er ute og forsøker å trolle. Du har altså vært medlem av forumet siden 2007 og aktiv i horeri tråden der du skryter av dine evner innen PU. Dette før du altså havnet i "koma". Jeg tør påstå at om du noensinne virkelig havnet i koma, så er du det øyensynlig fremdeles. Men nå som vi har deg her med buksa på knærne, kanskje du kan belyse hva som poenget med slik trolling? Hva gir det deg liksom? Jeg kan ikke for bare livet mitt forstå det...

Endret 27. februar 2015 av Gabri3L

[Gjest Slettet-t8fn5F]

Kanskje det.. vet rett og slett ikke lengre hva jeg skal tropå lengre. akkurat nå så føler jeg bare sinne og hat. Om den personligheten jeg hadde Før jeg gavnet I koma var kjedelig og lite interessant og ikke verdt å ha noe kontakt med.. hvorfor plutselig vise interesse og kontakt? Kun fordi jeg har blitt mer sosial og annerledes som person.

 

I mine øyner så føler jeg at det hele blir unaturlig og falskt. Da synes jeg virkelig synd på de som sliter med sjenanse eller har har sosial-angst. At folk dropper å ta kontakt med deg fordi de sier lite/har en kjedelig personlighet eller kjedelig som person.

 

I call bullshit.

Du sier du har forandret personlighet etter å ha vært i koma, men ingenting i dine innlegg tyder på det.

Ingenting i din historikk her inne tilsier noe som helst om koma eller hukommelsestap.

Endret 27. februar 2015 av Slettet-t8fn5F

[Kakofoni]

Alle forandrer seg over tid. De fleste mindre sjenert etter hvert som de blir eldre, og det er også typisk at man finner interesse i intellektuelle ting som matematikk, selv om man ikke har hatt det før. Folk som ikke får hukommelsestap og havner i koma klarer å legge sammen slike ting slik at de får en følelse av at deres liv henger sammen. Føles det slik ut for deg også? Dette er i hvert fall en situasjon der det kunne være riktig å snakke med en psykolog.

[Gabri3L]

Alle forandrer seg over tid. De fleste mindre sjenert etter hvert som de blir eldre, og det er også typisk at man finner interesse i intellektuelle ting som matematikk, selv om man ikke har hatt det før. Folk som ikke får hukommelsestap og havner i koma klarer å legge sammen slike ting slik at de får en følelse av at deres liv henger sammen. Føles det slik ut for deg også? Dette er i hvert fall en situasjon der det kunne være riktig å snakke med en psykolog.

 

Seriøst?! Leste du bare første innlegget før du bestemte deg for hva du skulle skrive?