Logisk brist i kristendommen?

[Anatman]

Både når vi betrakter noe eller tenker på noe danner vi et bilde i hjernen vår. Dette bildet er ikke det objektet som eksisterer i virkeligheten, men en slags refleksjon av det. Dine forestillinger eller bilder av Gud er altså ikke Gud i seg selv. Dermed blir det umulig å tro på Gud uten å samtidig bryte det første budet "Du skal ikke ha andre Guder enn meg" Enig? Er dette flisespikkeri fra min side, eller er det dårlig planlegging fra Guds side?

[Larzen_91]

Tja, skjønner vel noenlunde hva du mener, men blir vel ganske utpå landet i forhold til mange andre ting. Du trenger ikke grave dypt for å finne logiske brister i kristen teologi. Himmelsparadokset og moralske paradokser er et par lette eksempler å ta av.

[ærligøs]

 

Guds manifestasjoner er unntak fra det prinsippet du bruker. Ingenting er umulig for Gud. Så der bommet du stygt!

 

Neida, egentlig er artig tanke du hadde der.

[ChiaroScuro]

Like dårlig "bevis" mot gud, som de troendes "bevis" for gud, men morsom logikk.

[anon12234]

Logisk brist i kristendommen?

 

Det er det som skiller religiøse og ikke religiøse mennesker. Ikke religiøse mennesker klarer ikke å tro på religion fordi det gir ikke mening at det umulige skal være mulig. Religiøse mennesker derimot sluker det rått og har ingen evne til å plukke opp logiske brister i noen aspekter i livet. Derfor jeg er svært forsiktig når jeg omhandler religiøse mennesker i alle sammenhenger.

[96abrevs]

Like dårlig "bevis" mot gud, som de troendes "bevis" for gud, men morsom logikk.

 

Litt usikker på hvor du vil med den, så svaret mitt her er mer et generelt, filosofisk og logisk standpunkt i forhold til spørsmålet om gud(er)s eksistens eller ikke, enn et direkte svar til deg.

 

Ingen har ennå klart å bevise en guds eksistens eller ikke-eksistens. Men det samme kan sies om flyvende, rosa enhjørninger ute i verdensrommet. Jeg bryr meg døyten om folk tror på gud(er), flyvende rosa enhjørninger, Harry Potter, små grønne menn fra Mars, eller at månen er en stor ost. Det jeg dog reagerer på, er når man enten:

 

1. påtvinger eller plager andre med sin tro, sine meninger.

 

2. bruker slike håpløse argumenter FOR gud(er)s eksistens.

 

Det mest ærlige svaret man kan gi på gud(er)s eksistens, er i hvert fall enn så lenge at vi FAKTISK IKKE VET. ALLE som påstår at de VET i dette spørsmålet, sitter med bevisbyrden. Dog er det slik at ingen all verdens ting tilsier at gud(er) finnes. Ingen bevis, ingen indisier. Jeg har lest maaaange forsøk på å argumentere for gud(er)s eksistens, eller i det minste, sannsynliggjøringsforsøk, men ingen av argumentene holder vann.

 

Den dagen noen kan hoste opp noe mer enn alt tøvet som har kommet til nå, skal jeg gjerne gå i tenkeboksen ...

Endret 26. februar 2015 av 96abrevs

[96abrevs]

Både når vi betrakter noe eller tenker på noe danner vi et bilde i hjernen vår. Dette bildet er ikke det objektet som eksisterer i virkeligheten, men en slags refleksjon av det. Dine forestillinger eller bilder av Gud er altså ikke Gud i seg selv. Dermed blir det umulig å tro på Gud uten å samtidig bryte det første budet "Du skal ikke ha andre Guder enn meg" Enig? Er dette flisespikkeri fra min side, eller er det dårlig planlegging fra Guds side?

 

Hvis du vil finne fram logiske brister i kristendommen, behøver du ikke lete lenge. Det er nok å ta av. Eksempelvis, og som nevnt av El-Ateisten, alle paradoksene, eller selvmotsigelsene om du vil.

 

Den kristne guden forfekter nestekjærlighet, og å steine i hjel for ymse "synder", bl.a. for å ha blitt voldtatt(!)

 

Gud er altså allmektig, men ikke allmektig likevel da djevelen også har et ord med i laget.

 

Den ene apostelen skriver en ting, den neste apostelen noe helt annet om samme sak. Eksempelvis om den ENE besatte mannen ved Galileasjøen, eller var det TO ...?

 

Og her krona på verket hva gjelder logiske brister, nemlig bortforklaringen over alle bortforklaringer en del kristne tyr til for å "forklare" de logiske bristene. Nemlig at Bibelen altså skal være "Guds ord", samtidig som de forklarer selvmotsigelsene som ulike ståsteder eller lignende for apostlene. Gud er altså allmektig, men h*n klarer likevel ikke å holde styr på sine "talspersoner" slik at de skriver korrekt ...?

 

Kan tillegge at de kristne aldri blir enige innad, eller med seg selv om hva i Bibelen som gjelder eller ikke, og ei heller hvordan det skrevne ord skal tolkes. Likevel er det en del kristne der ute som krever at debatten(e) skal ta utgangspunkt i DERES tolkninger og meninger. Hvor ble det da av deres guds direktiv om at ingen av "hans" ord skulle endres ...?

Endret 27. februar 2015 av 96abrevs

[Budeia]

Det er noe som heter "Da vil jeg få svar på alle spørsmål som jeg har", dvs at vi ikke får svarene her og nå.

For eksempel virker det som vi tar alle valgene selv, samtidig som Gud vet om alle valgene på forhånd.

Så i hvilken grad har vi fri vilje?

 

Vi befinner oss på en "lukket avdeling" i universet der det er en god del ondskap, og død. Samtidig som de fleste drømmer om å bli lykkeligere, og/eller ha evig liv.

Forestillingen om himmelen finnes i mennesket.

Dette mener jeg stemmer med en beretning om at alle menneskene er skapt ved at skapelsessangen om oss ble sunget i himmelen. Selv om vi kanskje ikke har vært i himmelen, ble vi skapt ved et påbud fra himmelen. Og denne sangen husker vi på en måte fremdeles. Og vi ynkes over denne planeten som vi bor på.

[Larzen_91]

Det er noe som heter "Da vil jeg få svar på alle spørsmål som jeg har", dvs at vi ikke får svarene her og nå.

For eksempel virker det som vi tar alle valgene selv, samtidig som Gud vet om alle valgene på forhånd.

Så i hvilken grad har vi fri vilje?

 

Vi befinner oss på en "lukket avdeling" i universet der det er en god del ondskap, og død. Samtidig som de fleste drømmer om å bli lykkeligere, og/eller ha evig liv.

Forestillingen om himmelen finnes i mennesket.

Dette mener jeg stemmer med en beretning om at alle menneskene er skapt ved at skapelsessangen om oss ble sunget i himmelen. Selv om vi kanskje ikke har vært i himmelen, ble vi skapt ved et påbud fra himmelen. Og denne sangen husker vi på en måte fremdeles. Og vi ynkes over denne planeten som vi bor på.

 

Så fordi vi har et konsept om himmelen så beviser det himmelens faktiske eksistens? Det er et nytt argument for meg, og ikke for å være frekk eller ufyselig, så er det et meget dårlig argument. Jeg kan godt danne et konsept om et flygende spaghettimonster i hodet, som faktisk er din guds gud. Beviser dette konseptet at det faktisk finnes et slikt flygende spaghettimonster i virkeligheten?

[Larzen_91]

 

Like dårlig "bevis" mot gud, som de troendes "bevis" for gud, men morsom logikk.

 

Litt usikker på hvor du vil med den, så svaret mitt her er mer et generelt, filosofisk og logisk standpunkt i forhold til spørsmålet om gud(er)s eksistens eller ikke, enn et direkte svar til deg.

 

Ingen har ennå klart å bevise en guds eksistens eller ikke-eksistens. Men det samme kan sies om flyvende, rosa enhjørninger ute i verdensrommet. Jeg bryr meg døyten om folk tror på gud(er), flyvende rosa enhjørninger, Harry Potter, små grønne menn fra Mars, eller at månen er en stor ost. Det jeg dog reagerer på, er når man enten:

 

1. påtvinger eller plager andre med sin tro, sine meninger.

 

2. bruker slike håpløse argumenter FOR gud(er)s eksistens.

 

Det mest ærlige svaret man kan gi på gud(er)s eksistens, er i hvert fall enn så lenge at vi FAKTISK IKKE VET. ALLE som påstår at de VET i dette spørsmålet, sitter med bevisbyrden. Dog er det slik at ingen all verdens ting tilsier at gud(er) finnes. Ingen bevis, ingen indisier. Jeg har lest maaaange forsøk på å argumentere for gud(er)s eksistens, eller i det minste, sannsynliggjøringsforsøk, men ingen av argumentene holder vann.

 

Den dagen noen kan hoste opp noe mer enn alt tøvet som har kommet til nå, skal jeg gjerne gå i tenkeboksen ...

 

 

Jeg vil påstå at de som sier de tror også har en bevisbyrde. Å si at man tror på noe vil si å akseptere en påstand, i dette tilfellet guds eksistens. Når man aksepterer den påstanden så er det på bakgrunn av en overbevisning i mer eller mindre grad. Overbevisninger kan skje av dårligere eller bedre grunner. Og fra mitt ståsted naturligvis så mener jeg at det ikke finnes godt nok grunnlag for en rasjonell overbevisning til å akseptere påstanden om guds eksistens.

 

Men ellers er vi enige, jeg er også helt villig til å akseptere påstanden om guds eksistens så lenge noen kan overbevise meg. Og da trenger man en god del mer enn det selv profesjonelle apologetikere har å fare med.

[Gjest Bruker-95147]

Både når vi betrakter noe eller tenker på noe danner vi et bilde i hjernen vår. Dette bildet er ikke det objektet som eksisterer i virkeligheten, men en slags refleksjon av det. Dine forestillinger eller bilder av Gud er altså ikke Gud i seg selv. Dermed blir det umulig å tro på Gud uten å samtidig bryte det første budet "Du skal ikke ha andre Guder enn meg" Enig? Er dette flisespikkeri fra min side, eller er det dårlig planlegging fra Guds side?

 

Javel, og betyr ikke dette at alle bilder er bare personlige fenomener som du lager deg i ditt eget hode, og er basert på mangelfull info, og som resulterer i vrangforestillinger om virkeligheten - så hvis du mener Gud ikke finnes, så kan du vel ikke nøye deg bare med det, men må si at; det hele er en illusjon skapt av meg selv ...

 

Hva står du tilbake med etter å ha fjernet alle illusjonene?

[96abrevs]

 

 

Like dårlig "bevis" mot gud, som de troendes "bevis" for gud, men morsom logikk.

 

Litt usikker på hvor du vil med den, så svaret mitt her er mer et generelt, filosofisk og logisk standpunkt i forhold til spørsmålet om gud(er)s eksistens eller ikke, enn et direkte svar til deg.

 

Ingen har ennå klart å bevise en guds eksistens eller ikke-eksistens. Men det samme kan sies om flyvende, rosa enhjørninger ute i verdensrommet. Jeg bryr meg døyten om folk tror på gud(er), flyvende rosa enhjørninger, Harry Potter, små grønne menn fra Mars, eller at månen er en stor ost. Det jeg dog reagerer på, er når man enten:

 

1. påtvinger eller plager andre med sin tro, sine meninger.

 

2. bruker slike håpløse argumenter FOR gud(er)s eksistens.

 

Det mest ærlige svaret man kan gi på gud(er)s eksistens, er i hvert fall enn så lenge at vi FAKTISK IKKE VET. ALLE som påstår at de VET i dette spørsmålet, sitter med bevisbyrden. Dog er det slik at ingen all verdens ting tilsier at gud(er) finnes. Ingen bevis, ingen indisier. Jeg har lest maaaange forsøk på å argumentere for gud(er)s eksistens, eller i det minste, sannsynliggjøringsforsøk, men ingen av argumentene holder vann.

 

Den dagen noen kan hoste opp noe mer enn alt tøvet som har kommet til nå, skal jeg gjerne gå i tenkeboksen ...

 

 

Jeg vil påstå at de som sier de tror også har en bevisbyrde. Å si at man tror på noe vil si å akseptere en påstand, i dette tilfellet guds eksistens. Når man aksepterer den påstanden så er det på bakgrunn av en overbevisning i mer eller mindre grad. Overbevisninger kan skje av dårligere eller bedre grunner. Og fra mitt ståsted naturligvis så mener jeg at det ikke finnes godt nok grunnlag for en rasjonell overbevisning til å akseptere påstanden om guds eksistens.

 

Men ellers er vi enige, jeg er også helt villig til å akseptere påstanden om guds eksistens så lenge noen kan overbevise meg. Og da trenger man en god del mer enn det selv profesjonelle apologetikere har å fare med.

 

 

Å bare tro på noe krever da ikke bevisbyrde? Det er først når man krever at ens tro skal ha betydning for andre på en eller annen måte at bevisbyrden kan kreves. Med det sagt så har jo både Den Norske Kirke, staten, en hver politiker og nordmann som har fremmet kristendommens plass i lovverk og samfunnet gjenerelt, nettopp krevet at ens tro skal ha betydning for andre. Der av sitter disse nevnte på en moralsk bevisbyrde. Bare så synd at dobbeltmoralens voktere har en lov for religion/kristendommen, og en annen for alt annet.

 

Slik jeg ser det, kan folk tro på akkurat hva de vil, og så lenge de ikke krever at andre skal forholde seg til dette på noen måte, har andre ingen all verdens ting med å kreve bevis. Tror jeg at månen er en gul ost, så er det min grunnleggende rett å tro det uten at noen skal kreve bevis fra min side. Men hvis jeg også krever at andre skal forholde seg til denne troen, så blir bildet noe helt annet. Implisitt i det å forholde seg til, så mener jeg også aspektet respekt. Jeg respekterer andres rett til å tro på og mene akkurat hva de vil, men jeg respekterer nødvendigvis ikke troen eller meningen i seg selv.

 

Bare for ordens skyld. Jeg prøver å skille på retten til å tro på, mene og ytre hva man vil, og det å gå aktivt ut og fremme eller true med overgrep. Det første er innenfor ytrings- og tankefriheten, det andre noe utover disse. Bare for å spinne litt videre på dette. Den særdeles narsissistiske (og da ment i negativt henseende) mullaen Krekar er et godt eksempel på å tråkke over streken. Her snakker vi om en mann så fanatisk dobbeltmoralsk, hyklersk og navlebeskuende at han blir en parodi på seg selv. Det i seg selv skal selvfølgelig ikke kvalifisere til straff, men uttalelsene hans er i mine øyne, å bryte Straffelovens §227. Det Brynjar Meling bedriver, er tåkelegging av hele saken da han påstår at Krekar ikke kommer med direkte trusler, men refererer til Islam og Koranen (som "merkelig" nok tolkes ulikt fra muslim til muslim). Med en slik håpløs, fanatisk, enfoldig logikk kan altså jeg ikle meg naziklær og fremme drap på alle muslimer som ikke er ariske. Det å fremme på en slik måte, er bare en annen måte på å kamuflere trusler på.

Endret 27. februar 2015 av 96abrevs

[Larzen_91]

 

Å bare tro på noe krever da ikke bevisbyrde? Det er først når man krever at ens tro skal ha betydning for andre på en eller annen måte at bevisbyrden kan kreves. Med det sagt så har jo både Den Norske Kirke, staten, en hver politiker og nordmann som har fremmet kristendommens plass i lovverk og samfunnet gjenerelt, nettopp krevet at ens tro skal ha betydning for andre. Der av sitter disse nevnte på en moralsk bevisbyrde. Bare så synd at dobbeltmoralens voktere har en lov for religion/kristendommen, og en annen for alt annet.

 

Slik jeg ser det, kan folk tro på akkurat hva de vil, og så lenge de ikke krever at andre skal forholde seg til dette på noen måte, har andre ingen all verdens ting med å kreve bevis. Tror jeg at månen er en gul ost, så er det min grunnleggende rett å tro det uten at noen skal kreve bevis fra min side. Men hvis jeg også krever at andre skal forholde seg til denne troen, så blir bildet noe helt annet. Implisitt i det å forholde seg til, så mener jeg også aspektet respekt. Jeg respekterer andres rett til å tro på og mene akkurat hva de vil, men jeg respekterer nødvendigvis ikke troen eller meningen i seg selv.

 

Bare for ordens skyld. Jeg prøver å skille på retten til å tro på, mene og ytre hva man vil, og det å gå aktivt ut og fremme eller true med overgrep. Det første er innenfor ytrings- og tankefriheten, det andre noe utover disse. Bare for å spinne litt videre på dette. Den særdeles narsissistiske (og da ment i negativt henseende) mullaen Krekar er et godt eksempel på å tråkke over streken. Her snakker vi om en mann så fanatisk dobbeltmoralsk, hyklersk og navlebeskuende at han blir en parodi på seg selv. Det i seg selv skal selvfølgelig ikke kvalifisere til straff, men uttalelsene hans er i mine øyne, å bryte Straffelovens §227. Det Brynjar Meling bedriver, er tåkelegging av hele saken da han påstår at Krekar ikke kommer med direkte trusler, men refererer til Islam og Koranen (som "merkelig" nok tolkes ulikt fra muslim til muslim). Med en slik håpløs, fanatisk, enfoldig logikk kan altså jeg ikle meg naziklær og fremme drap på alle muslimer som ikke er ariske. Det å fremme på en slik måte, er bare en annen måte på å kamuflere trusler på.

 

 

Og jeg prater om verbet "å tro". Er du enig i at det kan beskrives som å akseptere en påstand? Hvis ja, så forventes det at man kan legge frem grunnlag for denne aksepten. Men jeg forstår poenget, det blir jo ikke praktisk gjeldende før man vil overbevise andre om sin tro. Å si at man vet er for meg bare en uttalelse som sier at man tror på noe med en veldig høy grad av sikkerhet.

[limahc]

Både når vi betrakter noe eller tenker på noe danner vi et bilde i hjernen vår. Dette bildet er ikke det objektet som eksisterer i virkeligheten, men en slags refleksjon av det. Dine forestillinger eller bilder av Gud er altså ikke Gud i seg selv. Dermed blir det umulig å tro på Gud uten å samtidig bryte det første budet "Du skal ikke ha andre Guder enn meg" Enig? Er dette flisespikkeri fra min side, eller er det dårlig planlegging fra Guds side?

 

Nå er det jo faktisk en helt vanlig oppfatning innenfor kristendommen at Gud er så fundamentalt forskjellig fra alt annet, det er til og med de som har egne lærer om analogier, så ser ikke helt hvor den logiske bristen ligger her?

[ChiaroScuro]

 

Like dårlig "bevis" mot gud, som de troendes "bevis" for gud, men morsom logikk.

 

Litt usikker på hvor du vil med den, så svaret mitt her er mer et generelt, filosofisk og logisk standpunkt i forhold til spørsmålet om gud(er)s eksistens eller ikke, enn et direkte svar til deg.

 

Ingen har ennå klart å bevise en guds eksistens eller ikke-eksistens. Men det samme kan sies om flyvende, rosa enhjørninger ute i verdensrommet. Jeg bryr meg døyten om folk tror på gud(er), flyvende rosa enhjørninger, Harry Potter, små grønne menn fra Mars, eller at månen er en stor ost. Det jeg dog reagerer på, er når man enten:

 

1. påtvinger eller plager andre med sin tro, sine meninger.

 

2. bruker slike håpløse argumenter FOR gud(er)s eksistens.

 

Det mest ærlige svaret man kan gi på gud(er)s eksistens, er i hvert fall enn så lenge at vi FAKTISK IKKE VET. ALLE som påstår at de VET i dette spørsmålet, sitter med bevisbyrden. Dog er det slik at ingen all verdens ting tilsier at gud(er) finnes. Ingen bevis, ingen indisier. Jeg har lest maaaange forsøk på å argumentere for gud(er)s eksistens, eller i det minste, sannsynliggjøringsforsøk, men ingen av argumentene holder vann.

 

Den dagen noen kan hoste opp noe mer enn alt tøvet som har kommet til nå, skal jeg gjerne gå i tenkeboksen ...

 

TS sin påstand at den gud som enkelte danner et bilde av hos seg selv er noe annet enn den sanne gud og derfor strider mot det første bud, er omtrent som det kosmologiske kalam argument for guds eksistens - helt på jordet.

Jeg ser underholdningsdverdien i påstanden,men ikke mer. Gud finnes i troen hos de troende. Ikke noe annet sted.

[96abrevs]

 

 

Like dårlig "bevis" mot gud, som de troendes "bevis" for gud, men morsom logikk.

 

Litt usikker på hvor du vil med den, så svaret mitt her er mer et generelt, filosofisk og logisk standpunkt i forhold til spørsmålet om gud(er)s eksistens eller ikke, enn et direkte svar til deg.

 

Ingen har ennå klart å bevise en guds eksistens eller ikke-eksistens. Men det samme kan sies om flyvende, rosa enhjørninger ute i verdensrommet. Jeg bryr meg døyten om folk tror på gud(er), flyvende rosa enhjørninger, Harry Potter, små grønne menn fra Mars, eller at månen er en stor ost. Det jeg dog reagerer på, er når man enten:

 

1. påtvinger eller plager andre med sin tro, sine meninger.

 

2. bruker slike håpløse argumenter FOR gud(er)s eksistens.

 

Det mest ærlige svaret man kan gi på gud(er)s eksistens, er i hvert fall enn så lenge at vi FAKTISK IKKE VET. ALLE som påstår at de VET i dette spørsmålet, sitter med bevisbyrden. Dog er det slik at ingen all verdens ting tilsier at gud(er) finnes. Ingen bevis, ingen indisier. Jeg har lest maaaange forsøk på å argumentere for gud(er)s eksistens, eller i det minste, sannsynliggjøringsforsøk, men ingen av argumentene holder vann.

 

Den dagen noen kan hoste opp noe mer enn alt tøvet som har kommet til nå, skal jeg gjerne gå i tenkeboksen ...

 

TS sin påstand at den gud som enkelte danner et bilde av hos seg selv er noe annet enn den sanne gud og derfor strider mot det første bud, er omtrent som det kosmologiske kalam argument for guds eksistens - helt på jordet.

Jeg ser underholdningsdverdien i påstanden,men ikke mer. Gud finnes i troen hos de troende. Ikke noe annet sted.

 

 

Nå kjenner jeg ikke til "kalam argumentet for guds eksistens", så kan ikke svare konkret på den biten, men er enig i påstanden din om at "Gud finnes i troen hos de troende. Ikke noe annet sted." Synes faktisk det var en god og treffende formulering ...

Endret 28. februar 2015 av 96abrevs

[Larzen_91]

 

Nå kjenner jeg ikke til "kalam argumentet for guds eksistens", så kan ikke svare konkret på den biten, men er enig i påstanden din om at "Gud finnes i troen hos de troende. Ikke noe annet sted." Synes faktisk det var en god og treffende formulering ...

 

 

Kalams kosmologiske argument:

 

P1: Alt som begynner å eksistere har en årsak.

P2: Universet begynte å eksistere.

K: Universet har en årsak, som er gud.

 

Det er et latterlig "argument" for en guds eksistens da premissene ikke demonstreres på en tilfredstillende måte. Det er apologetiker-vas på barnehagenivå.

[Abigor]

Så fordi vi har et konsept om himmelen så beviser det himmelens faktiske eksistens?

Frankline er ikke her for å bevise noe, hun har ikke noe argument for hvorfor noen skal tro på det hun sier. Målet hennes er å spre religiøs propaganda.

 

Liker veldig godt signaturen din. Den setter en effektiv stoper for budskapet til Frankline.

[Larzen_91]

 

Så fordi vi har et konsept om himmelen så beviser det himmelens faktiske eksistens?

Frankline er ikke her for å bevise noe, hun har ikke noe argument for hvorfor noen skal tro på det hun sier. Målet hennes er å spre religiøs propaganda.

 

Liker veldig godt signaturen din. Den setter en effektiv stoper for budskapet til Frankline.

 

 

Jeg er klar over det, men da synes jeg det er lett og greit å kunne sette en forholdsvis effektiv stopper for tåpelig rasjonalisering ved bruk av enkle, logiske spørsmål. Ikke fordi at jeg tror Frankline vil endre mening av den grunn, men det setter den logiske absurditeten i spot-lyset til fordel for eventuelle lesere som er tilnærmet til å akseptere slike påstander.

[96abrevs]

 

 

Nå kjenner jeg ikke til "kalam argumentet for guds eksistens", så kan ikke svare konkret på den biten, men er enig i påstanden din om at "Gud finnes i troen hos de troende. Ikke noe annet sted." Synes faktisk det var en god og treffende formulering ...

 

 

Kalams kosmologiske argument:

 

P1: Alt som begynner å eksistere har en årsak.

P2: Universet begynte å eksistere.

K: Universet har en årsak, som er gud.

 

Det er et latterlig "argument" for en guds eksistens da premissene ikke demonstreres på en tilfredstillende måte. Det er apologetiker-vas på barnehagenivå.

 

 

Aha, ja den måten å "argumentere" på har jeg hørt før, og ja, det er et latterlig "argument". Men ærlig talt, jeg kan ikke komme på å ha hørt, lest eller sett et eneste godt argument for gud(er)s eksistens noen gang.

 

Her har du forresten litt "interessant" lesing. Pastor Ørn Myhre, som jeg har hatt den "gleden" av å havne i "diskusjon" med for en del år siden, må jo enten være overmoden for lukket avdeling eller ha et fanatisk behov for å trolle ...

 

http://22668.vgb.no/

Endret 28. februar 2015 av 96abrevs