Jeg skulle ønske jeg var religiøs

[Amatus]

Jeg ser du bruker praktisk-argumentet. Dette er noe helt annet enn sannhet-argumentet. At noe er praktisk gjør ikke at det er sant.

 

Det er sant. Men at noe er praktisk gjør det heller ikke til en løgn.

[Amatus]

 

Du setter vel ikke likhetstegn mellom religiøs tro og egosentriskhet?

Er guden din noe annet enn en forlengelse av ditt ego? Er din guds moral noe annet enn en projisering av din egen moral for å gi større autoritet til hva du mener er rett og galt?

 

 

Det er ting som "min Gud" har sagt og gjort, ifølge Skriftene, som jeg personlig ikke forstår den dag i dag. Men selvsagt så tror jeg på Bibelens Gud / Jesus pga. alt det som resonnerer med mitt vesen. Jeg har også opplevd flere ganger å oppdage ting jeg ikke så eller visste om før som fikk et hav av logiske og moralske brikker til å falle på plass; spesielt i studier av historisk og kulturell kontekst og språk.

 

Så ja, den Gud jeg tror på er noe annet enn en forlengelse av mitt ego.

[Thoto79]

 

 

 

 

 

Det er ikke snakk om å finne på noe ubekreftet. Det er snakk om å se på hvilke svar som allerede finnes og som har overlevd en verden full av urettferdighet, undertrykkelse, smerte og død og som har gitt god mening og livskvalitet, energi, styrke, håp, glede og inspirasjon til reflekterte mennesker i alle deres livssituasjoner i tusenvis av år.

 

Du antar at alle religiøse svar er påfunn. Det er din tro. Jeg og mange andre velger ikke å anta at alle svarene som religion sitter med er rent menneskelig påfunn i lys av bl.a. den religiøse tradisjon som strekker seg over tusenvis av år, og i lys av hvilken praktisk og positiv effekt religion/åndelighet har hatt på andre og en selv. Naturvitenskapen har oppdaget mye og vil helt sikkert oppdage og kunne forklare mer, men det er ingenting som tilsier at vi mennesker må begrense våre tanker, våre investeringer og våre liv til hva naturvitenskapen så langt har funnet og analysert og bekreftet.

 

For noen, for ganske mange vil jeg hevde, er ikke førsteprioriteten i livet å forstå, men å overleve og å finne en likevekt, balanse og sikkerhet for nåtid og fremtid for så å kunne forstå og lære.

 

Jeg har fem mobiltelefoner foran meg. Hvis jeg har kort, men ubestemt tid på meg til å ringe legevakten og få et middel mot en dødelig infeksjon, bruker jeg da tiden først til å analysere hver av telefonene for å anslå om mobiltelefoner faktisk fungerer og hvilken det er som kan fungere og få meg i kontakt med legevakten? Nei. Er jeg smart og har livet og helbredelsen kjær, prøver jeg meg frem. Det viktigste i denne dødelige og kanskje også smertefulle situasjonen er om det er en som faktisk fungerer og kan hjelpe meg å få medisinen jeg trenger. Er jeg interessert i å forstå, kan jeg analysere den telefonen som jeg har fått bekreftet som funksjonell når jeg har fått medisinen og har det bra og god tid.

 

Slik er det med religion. Den strekker seg forbi alle de fysiske og vitenskapelige teoriene og har å gjøre med det essensielle, kjernen i saken av hva mennesker trenger for å leve et godt liv både her og nå og så lenge som mulig i fremtiden. Det er kjempefornuftig å søke blant i de religiøse og åndelige kunnskapsfeltene. Man har intet å tape på det, bare en potensiell vinning.

 

 

Grei utredning. Jeg er veldig uenig i at vi har intet å tape på å bidra til religions-løgnen, men tror ikke jeg skal svare eller kommentere for mye da vi debatterer på helt ulike premisser og derfor umulig vil kunne forstå hverandre.

 

 

Igjen så antar du at alt som religion handler om er løgn. Det er ditt premiss, og den kan jeg på en måte forstå siden vi generelt bor i et samfunn som som oftest vektlegger det negative man finner i den religiøse verden fremfor det positive. Men er ikke det typisk menneskelig i alle kulturer å synes bedre om det en selv har og det en kjenner og forakte alt annet?

 

Du setter også likhetstegn mellom det å åpne seg for religion og å bidra til religion. Det er vel fullt mulig å åpne sin tanke for et konsept uten å bidra til det på lik linje som det er mulig å sette seg inn i en annens tankegang uten å bidra til den eller miste seg selv? Problemet her som jeg ser det, er ikke religion, men fordommer og frykt.

 

Men jeg er enig i at vi sannsynligvis opererer med veldig ulike premisser, så vi får la dette ligge.

 

 

I min virkelighet så eksisterer bare religion som en løgn. Dette blir sikkert opplevd som urimelig for deg, men jeg opplever jo denne subjektive sannhet som en objektiv sannhet Jeg kjenner ingen forakt for troen i seg selv, men handlingene det fører med seg. Når man står utenfor og ser inn så virker all volden og de motsetninger mellom mennesker som religioner generer totalt meningsløs og noe negativt som motarbeider oss alle og hele menneskehetens progresjon. Det er nok det som gjør det vanskeligst å svelge, at noe som i min verden ikke eksisterer skal være større og viktigere enn mennesker i seg selv. Det føles på mange måter som ett forræderi.

[Jar-of-clay]

Jeg burde nok ha lest de andre postene før jeg sier noe, men akkurat nå svarer jeg etter å kun ha lest førstepost selv om det ikke er ideelt
Jeg setter litt spørsmål til den fantastiske vitenskapen som har bevist så mye. Har de egentlig bevist noe om sjelen? om livet? Jeg satt nettopp og så en av nettflix sine egenproduserte nettflix serier, orphan black. Der handler det mye om ny vitenskap, kloning, samt konflikter med religion etc. Jeg syntes den ene karakteren i serien fra en av vitenskapmennene sa mye: "vitenskap er bare å pirke med pinner på noe og håpe man treffer". Det er ofte skudd i blinde, og av og til kommer en del interessante sammenhenger. Men om det er et nytt legemiddel, en analyse av et materie, en fibonacci sekvens, eller hva som helst så svarer det ikke de store spørsmålene. Hvordan kan jeg erfare at jeg lever? Hvorfor kan jeg tenke? Hva er drømmer? Hvordan kan sex føre til en ny person? Hvorfor smaker mat godt? Hva er odsen for at planeten en plassert akkurat så nært solen at man ikke fryser i hel, og så langt i fra at man ikke dør av hete?Er det tilfeldig at vannet holder seg til jordensoverflate med kystlinjer i stedet for at det oversvømmer planeten? Jeg kunne fortsatt lengre, men jeg synes poenget er rimelig klart. Vitenskapen forklarer ikke de store og viktige spørsmålene. Vitenskap motbeviser ikke religion og til og med newton var jo dypt religiøs.

[SeaLion]

Ateisme var totalt ukjent på Newtons tid, datidens forskere undersøkte "skaperverket". Det var først da forskerne oppdaget at forskningen tydet på at verden IKKE var skrudd sammen sånn som religionens skrifter beskrev at ateismen begynte å spre seg.

En av de første som innså at verden garantert ikke ble skapt på seks dager for mindre enn 6000 år siden var Darwin. Så lenge han holdt fast på gudstroen var hans idéer om evolusjon umulige. Det var først da en samtidig geolog kom til at fjellfolding var en prosess som måtte ha tatt millionvis av år at Darwin skjønte at evolusjon faktisk var mulig. Da droppet han gudstroen og ble ateist.

 

Albert Einstein (oppdratt som jøde) ble også ateist, som de fleste av dagens forskere er det.

[Abigor]

Det er sant. Men at noe er praktisk gjør det heller ikke til en løgn.

De fleste av dagens religioner er svært upraktiske. Det tar ikke lang tid å lage en langt mer praktisk religion om det er det som er målet.

[Larzen_91]

Jeg burde nok ha lest de andre postene før jeg sier noe, men akkurat nå svarer jeg etter å kun ha lest førstepost selv om det ikke er ideelt

Jeg setter litt spørsmål til den fantastiske vitenskapen som har bevist så mye. Har de egentlig bevist noe om sjelen? om livet? Jeg satt nettopp og så en av nettflix sine egenproduserte nettflix serier, orphan black. Der handler det mye om ny vitenskap, kloning, samt konflikter med religion etc. Jeg syntes den ene karakteren i serien fra en av vitenskapmennene sa mye: "vitenskap er bare å pirke med pinner på noe og håpe man treffer". Det er ofte skudd i blinde, og av og til kommer en del interessante sammenhenger. Men om det er et nytt legemiddel, en analyse av et materie, en fibonacci sekvens, eller hva som helst så svarer det ikke de store spørsmålene. Hvordan kan jeg erfare at jeg lever? Hvorfor kan jeg tenke? Hva er drømmer? Hvordan kan sex føre til en ny person? Hvorfor smaker mat godt? Hva er odsen for at planeten en plassert akkurat så nært solen at man ikke fryser i hel, og så langt i fra at man ikke dør av hete?Er det tilfeldig at vannet holder seg til jordensoverflate med kystlinjer i stedet for at det oversvømmer planeten? Jeg kunne fortsatt lengre, men jeg synes poenget er rimelig klart. Vitenskapen forklarer ikke de store og viktige spørsmålene. Vitenskap motbeviser ikke religion og til og med newton var jo dypt religiøs.

 

 

Hva mener du med sjelen? Hva mener du med at vitenskapen ikke har bevist noe om livet? De spørsmålene du stiller senere er faktisk rimelig godt besvart vitenskapelig. Jeg anbefaler å lese seg opp litt om hva vitenskapen har å si om nevrologi, reproduksjon og astronomi. Det var ikke planeten som ble plassert her til fordel for oss. Vi befinner oss på en planet som er gunstig plassert ift. solen med tanke på utvikling av lik slik vi kjenner det. Spørsmålet ditt angående vann og kystlinjer ser jeg ikke helt vitsen med å forklare annet enn at det er grunnleggende fysikk. Vitenskapen har jo allerede motbevist religiøse forestillinger i hopetall der det har latt seg testes. F.eks. skapelsesberetningen slik den står beskrevet i Bibelen er jo etter alt vi vet ukorrekt. Åja, man da er det jo metafor. Det er nok derfor du mener vitenskap ikke motbeviser religion. For når vitenskapen faktisk motbeviser religiøse påstander om virkeligheten så endrer man bare på tolkningen av den religiøse påstanden til å være metaforisk og ikke en konkret påstand om realiteten.

 

Det at Newton var religiøs er jo et ganske intetsigende poeng. Det er ikke Newton som person som er/har vært verdifullt for oss i vitenskapelig sammenheng. Det er det hans tanker angående fysikk som har vært. Det er også flere vitenskapsfolk den dag i dag som er religiøse, om dog et klart mindretall. Det er ikke et bevis på at vitenskap og religion går hånd i hånd. Det er et bevis på at en person som bedriver vitenskap profesjonelt kan personlig rasjonalisere et urasjonelt livssyn. Med urasonelt så mener jeg at det er ikke bevis nok til å tro på dette. Med mindre de sitter på beviser jeg ikke har hørt om.

[Amatus]

 

 

 

 

 

 

 

Det er ikke snakk om å finne på noe ubekreftet. Det er snakk om å se på hvilke svar som allerede finnes og som har overlevd en verden full av urettferdighet, undertrykkelse, smerte og død og som har gitt god mening og livskvalitet, energi, styrke, håp, glede og inspirasjon til reflekterte mennesker i alle deres livssituasjoner i tusenvis av år.

 

Du antar at alle religiøse svar er påfunn. Det er din tro. Jeg og mange andre velger ikke å anta at alle svarene som religion sitter med er rent menneskelig påfunn i lys av bl.a. den religiøse tradisjon som strekker seg over tusenvis av år, og i lys av hvilken praktisk og positiv effekt religion/åndelighet har hatt på andre og en selv. Naturvitenskapen har oppdaget mye og vil helt sikkert oppdage og kunne forklare mer, men det er ingenting som tilsier at vi mennesker må begrense våre tanker, våre investeringer og våre liv til hva naturvitenskapen så langt har funnet og analysert og bekreftet.

 

For noen, for ganske mange vil jeg hevde, er ikke førsteprioriteten i livet å forstå, men å overleve og å finne en likevekt, balanse og sikkerhet for nåtid og fremtid for så å kunne forstå og lære.

 

Jeg har fem mobiltelefoner foran meg. Hvis jeg har kort, men ubestemt tid på meg til å ringe legevakten og få et middel mot en dødelig infeksjon, bruker jeg da tiden først til å analysere hver av telefonene for å anslå om mobiltelefoner faktisk fungerer og hvilken det er som kan fungere og få meg i kontakt med legevakten? Nei. Er jeg smart og har livet og helbredelsen kjær, prøver jeg meg frem. Det viktigste i denne dødelige og kanskje også smertefulle situasjonen er om det er en som faktisk fungerer og kan hjelpe meg å få medisinen jeg trenger. Er jeg interessert i å forstå, kan jeg analysere den telefonen som jeg har fått bekreftet som funksjonell når jeg har fått medisinen og har det bra og god tid.

 

Slik er det med religion. Den strekker seg forbi alle de fysiske og vitenskapelige teoriene og har å gjøre med det essensielle, kjernen i saken av hva mennesker trenger for å leve et godt liv både her og nå og så lenge som mulig i fremtiden. Det er kjempefornuftig å søke blant i de religiøse og åndelige kunnskapsfeltene. Man har intet å tape på det, bare en potensiell vinning.

 

 

Grei utredning. Jeg er veldig uenig i at vi har intet å tape på å bidra til religions-løgnen, men tror ikke jeg skal svare eller kommentere for mye da vi debatterer på helt ulike premisser og derfor umulig vil kunne forstå hverandre.

 

 

Igjen så antar du at alt som religion handler om er løgn. Det er ditt premiss, og den kan jeg på en måte forstå siden vi generelt bor i et samfunn som som oftest vektlegger det negative man finner i den religiøse verden fremfor det positive. Men er ikke det typisk menneskelig i alle kulturer å synes bedre om det en selv har og det en kjenner og forakte alt annet?

 

Du setter også likhetstegn mellom det å åpne seg for religion og å bidra til religion. Det er vel fullt mulig å åpne sin tanke for et konsept uten å bidra til det på lik linje som det er mulig å sette seg inn i en annens tankegang uten å bidra til den eller miste seg selv? Problemet her som jeg ser det, er ikke religion, men fordommer og frykt.

 

Men jeg er enig i at vi sannsynligvis opererer med veldig ulike premisser, så vi får la dette ligge.

 

 

 

I min virkelighet så eksisterer bare religion som en løgn. Dette blir sikkert opplevd som urimelig for deg, men jeg opplever jo denne subjektive sannhet som en objektiv sannhet Jeg kjenner ingen forakt for troen i seg selv, men handlingene det fører med seg. Når man står utenfor og ser inn så virker all volden og de motsetninger mellom mennesker som religioner generer totalt meningsløs og noe negativt som motarbeider oss alle og hele menneskehetens progresjon. Det er nok det som gjør det vanskeligst å svelge, at noe som i min verden ikke eksisterer skal være større og viktigere enn mennesker i seg selv. Det føles på mange måter som ett forræderi.

 

 

Det er overhodet ikke urimelig, det du sier. Organisert åndelighet, religion, har vært en nærmest fullkommen arena for menneskelig korrupsjon, blindhet og maktsyke fordi det er mer enn menneskets materielle interesser som nås i religion; det er menneskets ånd, sinn, tanke, liv.

 

Religion har definitivt vist seg å kunne brukes til ekstrem ondskap, hat, kontroll, undertrykkelse og lidelse. Men religion har også vist seg å kunne bidra til ekstrem godhet, kjærlighet, oppløftning, livsglede og en enestående frigjøring. Hvis man ikke vil kaste gullet ut med slammet, tror jeg det er viktig å skille mellom selve religionen/troslæren og menneskene, samt mellom tro som bygger mennesket opp og tro som bryter det ned.

[Thoto79]

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er ikke snakk om å finne på noe ubekreftet. Det er snakk om å se på hvilke svar som allerede finnes og som har overlevd en verden full av urettferdighet, undertrykkelse, smerte og død og som har gitt god mening og livskvalitet, energi, styrke, håp, glede og inspirasjon til reflekterte mennesker i alle deres livssituasjoner i tusenvis av år.

 

Du antar at alle religiøse svar er påfunn. Det er din tro. Jeg og mange andre velger ikke å anta at alle svarene som religion sitter med er rent menneskelig påfunn i lys av bl.a. den religiøse tradisjon som strekker seg over tusenvis av år, og i lys av hvilken praktisk og positiv effekt religion/åndelighet har hatt på andre og en selv. Naturvitenskapen har oppdaget mye og vil helt sikkert oppdage og kunne forklare mer, men det er ingenting som tilsier at vi mennesker må begrense våre tanker, våre investeringer og våre liv til hva naturvitenskapen så langt har funnet og analysert og bekreftet.

 

For noen, for ganske mange vil jeg hevde, er ikke førsteprioriteten i livet å forstå, men å overleve og å finne en likevekt, balanse og sikkerhet for nåtid og fremtid for så å kunne forstå og lære.

 

Jeg har fem mobiltelefoner foran meg. Hvis jeg har kort, men ubestemt tid på meg til å ringe legevakten og få et middel mot en dødelig infeksjon, bruker jeg da tiden først til å analysere hver av telefonene for å anslå om mobiltelefoner faktisk fungerer og hvilken det er som kan fungere og få meg i kontakt med legevakten? Nei. Er jeg smart og har livet og helbredelsen kjær, prøver jeg meg frem. Det viktigste i denne dødelige og kanskje også smertefulle situasjonen er om det er en som faktisk fungerer og kan hjelpe meg å få medisinen jeg trenger. Er jeg interessert i å forstå, kan jeg analysere den telefonen som jeg har fått bekreftet som funksjonell når jeg har fått medisinen og har det bra og god tid.

 

Slik er det med religion. Den strekker seg forbi alle de fysiske og vitenskapelige teoriene og har å gjøre med det essensielle, kjernen i saken av hva mennesker trenger for å leve et godt liv både her og nå og så lenge som mulig i fremtiden. Det er kjempefornuftig å søke blant i de religiøse og åndelige kunnskapsfeltene. Man har intet å tape på det, bare en potensiell vinning.

 

 

Grei utredning. Jeg er veldig uenig i at vi har intet å tape på å bidra til religions-løgnen, men tror ikke jeg skal svare eller kommentere for mye da vi debatterer på helt ulike premisser og derfor umulig vil kunne forstå hverandre.

 

 

Igjen så antar du at alt som religion handler om er løgn. Det er ditt premiss, og den kan jeg på en måte forstå siden vi generelt bor i et samfunn som som oftest vektlegger det negative man finner i den religiøse verden fremfor det positive. Men er ikke det typisk menneskelig i alle kulturer å synes bedre om det en selv har og det en kjenner og forakte alt annet?

 

Du setter også likhetstegn mellom det å åpne seg for religion og å bidra til religion. Det er vel fullt mulig å åpne sin tanke for et konsept uten å bidra til det på lik linje som det er mulig å sette seg inn i en annens tankegang uten å bidra til den eller miste seg selv? Problemet her som jeg ser det, er ikke religion, men fordommer og frykt.

 

Men jeg er enig i at vi sannsynligvis opererer med veldig ulike premisser, så vi får la dette ligge.

 

 

 

I min virkelighet så eksisterer bare religion som en løgn. Dette blir sikkert opplevd som urimelig for deg, men jeg opplever jo denne subjektive sannhet som en objektiv sannhet Jeg kjenner ingen forakt for troen i seg selv, men handlingene det fører med seg. Når man står utenfor og ser inn så virker all volden og de motsetninger mellom mennesker som religioner generer totalt meningsløs og noe negativt som motarbeider oss alle og hele menneskehetens progresjon. Det er nok det som gjør det vanskeligst å svelge, at noe som i min verden ikke eksisterer skal være større og viktigere enn mennesker i seg selv. Det føles på mange måter som ett forræderi.

 

 

Det er overhodet ikke urimelig, det du sier. Organisert åndelighet, religion, har vært en nærmest fullkommen arena for menneskelig korrupsjon, blindhet og maktsyke fordi det er mer enn menneskets materielle interesser som nås i religion; det er menneskets ånd, sinn, tanke, liv.

 

Religion har definitivt vist seg å kunne brukes til ekstrem ondskap, hat, kontroll, undertrykkelse og lidelse. Men religion har også vist seg å kunne bidra til ekstrem godhet, kjærlighet, oppløftning, livsglede og en enestående frigjøring. Hvis man ikke vil kaste gullet ut med slammet, tror jeg det er viktig å skille mellom selve religionen/troslæren og menneskene, samt mellom tro som bygger mennesket opp og tro som bryter det ned.

 

 

Takk for forståelsen og for ett innlegg uten forkynnelse!

[Amatus]

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er ikke snakk om å finne på noe ubekreftet. Det er snakk om å se på hvilke svar som allerede finnes og som har overlevd en verden full av urettferdighet, undertrykkelse, smerte og død og som har gitt god mening og livskvalitet, energi, styrke, håp, glede og inspirasjon til reflekterte mennesker i alle deres livssituasjoner i tusenvis av år.

 

Du antar at alle religiøse svar er påfunn. Det er din tro. Jeg og mange andre velger ikke å anta at alle svarene som religion sitter med er rent menneskelig påfunn i lys av bl.a. den religiøse tradisjon som strekker seg over tusenvis av år, og i lys av hvilken praktisk og positiv effekt religion/åndelighet har hatt på andre og en selv. Naturvitenskapen har oppdaget mye og vil helt sikkert oppdage og kunne forklare mer, men det er ingenting som tilsier at vi mennesker må begrense våre tanker, våre investeringer og våre liv til hva naturvitenskapen så langt har funnet og analysert og bekreftet.

 

For noen, for ganske mange vil jeg hevde, er ikke førsteprioriteten i livet å forstå, men å overleve og å finne en likevekt, balanse og sikkerhet for nåtid og fremtid for så å kunne forstå og lære.

 

Jeg har fem mobiltelefoner foran meg. Hvis jeg har kort, men ubestemt tid på meg til å ringe legevakten og få et middel mot en dødelig infeksjon, bruker jeg da tiden først til å analysere hver av telefonene for å anslå om mobiltelefoner faktisk fungerer og hvilken det er som kan fungere og få meg i kontakt med legevakten? Nei. Er jeg smart og har livet og helbredelsen kjær, prøver jeg meg frem. Det viktigste i denne dødelige og kanskje også smertefulle situasjonen er om det er en som faktisk fungerer og kan hjelpe meg å få medisinen jeg trenger. Er jeg interessert i å forstå, kan jeg analysere den telefonen som jeg har fått bekreftet som funksjonell når jeg har fått medisinen og har det bra og god tid.

 

Slik er det med religion. Den strekker seg forbi alle de fysiske og vitenskapelige teoriene og har å gjøre med det essensielle, kjernen i saken av hva mennesker trenger for å leve et godt liv både her og nå og så lenge som mulig i fremtiden. Det er kjempefornuftig å søke blant i de religiøse og åndelige kunnskapsfeltene. Man har intet å tape på det, bare en potensiell vinning.

 

 

Grei utredning. Jeg er veldig uenig i at vi har intet å tape på å bidra til religions-løgnen, men tror ikke jeg skal svare eller kommentere for mye da vi debatterer på helt ulike premisser og derfor umulig vil kunne forstå hverandre.

 

 

Igjen så antar du at alt som religion handler om er løgn. Det er ditt premiss, og den kan jeg på en måte forstå siden vi generelt bor i et samfunn som som oftest vektlegger det negative man finner i den religiøse verden fremfor det positive. Men er ikke det typisk menneskelig i alle kulturer å synes bedre om det en selv har og det en kjenner og forakte alt annet?

 

Du setter også likhetstegn mellom det å åpne seg for religion og å bidra til religion. Det er vel fullt mulig å åpne sin tanke for et konsept uten å bidra til det på lik linje som det er mulig å sette seg inn i en annens tankegang uten å bidra til den eller miste seg selv? Problemet her som jeg ser det, er ikke religion, men fordommer og frykt.

 

Men jeg er enig i at vi sannsynligvis opererer med veldig ulike premisser, så vi får la dette ligge.

 

 

I min virkelighet så eksisterer bare religion som en løgn. Dette blir sikkert opplevd som urimelig for deg, men jeg opplever jo denne subjektive sannhet som en objektiv sannhet Jeg kjenner ingen forakt for troen i seg selv, men handlingene det fører med seg. Når man står utenfor og ser inn så virker all volden og de motsetninger mellom mennesker som religioner generer totalt meningsløs og noe negativt som motarbeider oss alle og hele menneskehetens progresjon. Det er nok det som gjør det vanskeligst å svelge, at noe som i min verden ikke eksisterer skal være større og viktigere enn mennesker i seg selv. Det føles på mange måter som ett forræderi.

 

 

Det er overhodet ikke urimelig, det du sier. Organisert åndelighet, religion, har vært en nærmest fullkommen arena for menneskelig korrupsjon, blindhet og maktsyke fordi det er mer enn menneskets materielle interesser som nås i religion; det er menneskets ånd, sinn, tanke, liv.

 

Religion har definitivt vist seg å kunne brukes til ekstrem ondskap, hat, kontroll, undertrykkelse og lidelse. Men religion har også vist seg å kunne bidra til ekstrem godhet, kjærlighet, oppløftning, livsglede og en enestående frigjøring. Hvis man ikke vil kaste gullet ut med slammet, tror jeg det er viktig å skille mellom selve religionen/troslæren og menneskene, samt mellom tro som bygger mennesket opp og tro som bryter det ned.

 

 

 

Takk for forståelsen og for ett innlegg uten forkynnelse!

 

 

Word! Haha, takk selv, bror, virkelig.

Endret 27. februar 2015 av Mennesket

[Lemongrass]

Jeg burde nok ha lest de andre postene før jeg sier noe, men akkurat nå svarer jeg etter å kun ha lest førstepost selv om det ikke er ideelt

Jeg setter litt spørsmål til den fantastiske vitenskapen som har bevist så mye. Har de egentlig bevist noe om sjelen? om livet? Jeg satt nettopp og så en av nettflix sine egenproduserte nettflix serier, orphan black. Der handler det mye om ny vitenskap, kloning, samt konflikter med religion etc. Jeg syntes den ene karakteren i serien fra en av vitenskapmennene sa mye: "vitenskap er bare å pirke med pinner på noe og håpe man treffer". Det er ofte skudd i blinde, og av og til kommer en del interessante sammenhenger. Men om det er et nytt legemiddel, en analyse av et materie, en fibonacci sekvens, eller hva som helst så svarer det ikke de store spørsmålene. Hvordan kan jeg erfare at jeg lever? Hvorfor kan jeg tenke? Hva er drømmer? Hvordan kan sex føre til en ny person? Hvorfor smaker mat godt? Hva er odsen for at planeten en plassert akkurat så nært solen at man ikke fryser i hel, og så langt i fra at man ikke dør av hete?Er det tilfeldig at vannet holder seg til jordensoverflate med kystlinjer i stedet for at det oversvømmer planeten? Jeg kunne fortsatt lengre, men jeg synes poenget er rimelig klart. Vitenskapen forklarer ikke de store og viktige spørsmålene. Vitenskap motbeviser ikke religion og til og med newton var jo dypt religiøs.

 

 

For å kontre den tviler du kommer med i forhold til om vitenskapen har bevist om sjelen ikke eksisterer. Skal premissene være at dersom man ikke kan bevise x sin eksistens, må man konludere med at x eksisterer frem til det motsatte er bevist? Jeg er helt enig med deg at vi ikke kan konkludere med at sjelen ikke eksisterer, men når vitenskapen har påpekt at våre kognitive prosesser skjer i den fysiske hjernen, har jeg vanskelig får å se for meg hvilken tilstand vi ville ha vært i og hvilke redskaper vi ville brukt for kognitiv prosessering dersom sjelen var "koblet fra hjernen".

 

Og ang. det du sier om at oddsen for de svært levedyktige forholdene vi lever i skal oppstå av seg selv: Du må huske at vi heller ikke hadde eksistert uten disse forholdene. Hadde oddsen vært høyere ville det nok vært mange flere jordkloder rundt om i universet. Forskjellen er bare at du ikke kunne eksistert uten at disse oddsene var på plass, og du kunne ikke prosessere rundt det dersom du ikke eksisterte. Man kan heller ikke motbevise religiøse forestillinger totalt, fordi man da måtte motbevise menneskelig kreativitet og fantasi.

Endret 27. februar 2015 av Mos Def

[SeaLion]

Man kan ikke motbevise eksistensen av en gud, på samme måte som det ikke er mulig å motbevise eksistensen av ei tekanne i bane rundt sola. Ingen av delene er særlig sannsynlige, men i og med at det i praksis er umulig å kartlegge absolutt alt i solsystemet, så er det ikke totalt umulig at det faktisk KAN finnes ei tekanne i bane rundt sola. Eller en gud. Men særlig sannsynlig er det ikke.

Endret 27. februar 2015 av SeaLion

[limahc]

Så spørsmålet er helt enkelt:

 

Er dette virkelig en verden vi lever i?

 

Kjærlighet, samvittighet, mening, fri vilje, takknemlighet, lukter, farger, smaker, følelser, verdier, osv. er bare en illusjon.

Ikke noe av dette er virkelig.

 

 

"Nothing but..." — vitenskapen som ideologi.

[Thoto79]

 

Så spørsmålet er helt enkelt:

 

Er dette virkelig en verden vi lever i?

 

Kjærlighet, samvittighet, mening, fri vilje, takknemlighet, lukter, farger, smaker, følelser, verdier, osv. er bare en illusjon.

Ikke noe av dette er virkelig.

 

 

"Nothing but..." — vitenskapen som ideologi.

 

 

Da føler jeg meg snytt, spesielt når jeg har trodd jeg var forelska og visa versa eller gnagde i meg en digg biff. Nå viser det seg altså at det hele bare var en illusjon? Sånn som religion?

[Lemongrass]

 

 

Så spørsmålet er helt enkelt:

 

Er dette virkelig en verden vi lever i?

 

Kjærlighet, samvittighet, mening, fri vilje, takknemlighet, lukter, farger, smaker, følelser, verdier, osv. er bare en illusjon.

Ikke noe av dette er virkelig.

 

 

"Nothing but..." — vitenskapen som ideologi.

 

 

Da føler jeg meg snytt, spesielt når jeg har trodd jeg var forelska og visa versa eller gnagde i meg en digg biff. Nå viser det seg altså at det hele bare var en illusjon? Sånn som religion?

 

 

Det virker jo i grunn veldig meningsløst når man ser på de biologiske årsakene til at man forelsker eller at biffen smaker godt, men bare hvis man tenker over det. Det å leve illusjonen er jo kanskje det som gjør at vi finner tv-serier og filmer så givende. Bare at når du får inn omverden med alle sansene dine blir illusjonen mye sterkere.

[Larzen_91]

Interressante poenger her, og noe som ofte forundrer meg over en del religiøse. Det virker nesten som at innstillingen er den at bare fordi vi forstår prosessen bak (i hvert fall til en viss grad) så mister følelser og lignende sin verdi. Den har nøyaktig den verdien vi selv tillegger det, som alt annet.

[Thoto79]

 

 

 

Så spørsmålet er helt enkelt:

 

Er dette virkelig en verden vi lever i?

 

Kjærlighet, samvittighet, mening, fri vilje, takknemlighet, lukter, farger, smaker, følelser, verdier, osv. er bare en illusjon.

Ikke noe av dette er virkelig.

 

 

"Nothing but..." — vitenskapen som ideologi.

 

 

Da føler jeg meg snytt, spesielt når jeg har trodd jeg var forelska og visa versa eller gnagde i meg en digg biff. Nå viser det seg altså at det hele bare var en illusjon? Sånn som religion?

 

 

Det virker jo i grunn veldig meningsløst når man ser på de biologiske årsakene (..)

 

 

Det er akkurat det. Det finner sted beviselige biologiske endringer som resulterer i at vi føler og/eller smaker. Ergo ikke kun en illusjon. Kun en illusjon er en illusjon. Mange skaper seg illusjoner av de ting som faktisk finner sted i sanseapparatet for å gjøre tilværelsen mer meningsfull for seg selv, dessverre går det nesten uten unntak også utover andre. Om virkeligheten er å foretrekke eller om vi hadde hatt det bedre om ting var annerledes blir på mange måter irrelevant, det er det det er.

Endret 27. februar 2015 av Thoto79

[Lemongrass]

 

 

 

 

Så spørsmålet er helt enkelt:

 

Er dette virkelig en verden vi lever i?

 

Kjærlighet, samvittighet, mening, fri vilje, takknemlighet, lukter, farger, smaker, følelser, verdier, osv. er bare en illusjon.

Ikke noe av dette er virkelig.

 

 

"Nothing but..." — vitenskapen som ideologi.

 

 

Da føler jeg meg snytt, spesielt når jeg har trodd jeg var forelska og visa versa eller gnagde i meg en digg biff. Nå viser det seg altså at det hele bare var en illusjon? Sånn som religion?

 

 

Det virker jo i grunn veldig meningsløst når man ser på de biologiske årsakene (..)

 

 

Det er akkurat det. Det finner sted beviselige biologiske endringer som resulterer i at vi føler og/eller smaker. Ergo ikke kun en illusjon. Kun en illusjon er en illusjon.

 

 

 

Greit, jeg kan være enig i at det ikke kan karakteriseres som en illusjon. Det forandrer ikke det faktum at vitenskapens forklaring på sansede fenomener, kan oppleves mindre betydningsfull om man er bevisst på dem.

[limahc]

Da føler jeg meg snytt, spesielt når jeg har trodd jeg var forelska og visa versa eller gnagde i meg en digg biff. Nå viser det seg altså at det hele bare var en illusjon? Sånn som religion?

Det er akkurat det. Det finner sted beviselige biologiske endringer som resulterer i at vi føler og/eller smaker. Ergo ikke kun en illusjon. Kun en illusjon er en illusjon.

 

Og hva smaker de forskjellige partiklene? Hvordan smaker for eksempel et atom? Tenk deg at du skal beskrive smaken for et vesen som ikke har smaksløker - hvordan ville du beskrvet smaken i vitenskapelig terminologi slik at de kan skjønne det?

[Lemongrass]

Interressante poenger her, og noe som ofte forundrer meg over en del religiøse. Det virker nesten som at innstillingen er den at bare fordi vi forstår prosessen bak (i hvert fall til en viss grad) så mister følelser og lignende sin verdi. Den har nøyaktig den verdien vi selv tillegger det, som alt annet.

 

Det er helt sant. Jeg kan fortsatt nyte en god film selv om jeg vet at handlingene som skjer der er lite betydningsfull. Jeg tror dog religiøses forestilling av forelskelse generelt er mer betdyningsfull enn hos en professorer i biologi, for å sette det på spissen. Det betyr dog ikke at biologer ikke kan ha et fantastisk kjærlighetsliv.