Jeg skulle ønske jeg var religiøs

[Lemongrass]

Jeg skulle ønske at jeg var religiøs. Grunnen til dette er mange. Tenk hvor fantastisk det ville vært å tro helt og holdent at livet har noe menining utover det man ser, at hver enkelt menneske er noe unikt og at kjærlighet faktisk er noe meningsfylt og unikt. Desverre kommer vitenskapen med svar som er vanskelig å svelge for en del. Man er ikke noe mer unik enn de 7 millarder menneskene på jorden, selv om man selvfølgelig har en personlighet som sikkert kommer til utrykk på en unik måte, er man fortsatt bare en av flokken. Kjærlighet er et resultat av en biologisk prosess som alle dyr har for å sikre seg at partneren er der og beskytter familien og avkommet sitt så rasen lever videre. Man blir født og man dør uten at det er utslagsgivende for Jorden på noen som helst måte. Prisen av å vitenskapen er stor, selv om det også gir oss veldig mye. Det å innse hvor verdiløs man egentlig er i kosmisk sammenheng er noe som det er vanskelig for svært mange å til tider ta inn over seg. Ikke at jeg er deprimert eller trist på noen som helst måte, det er bare at jeg av og til stopper opp og tenker "hva er vitsen med alt dette?", hvorfor sier jeg ikke bare opp jobben min og gjør akkurat det jeg har lyst til her og nå? Resultatet om man dør gjennom en fallskjermulykke eller som en rik familiefar er det samme. Er man død så er man død, det er ikke slik at man ligger å angrer til evig tid over valgene man gjorde i livet sitt.

 

Så spørsmålet er helt enkelt: Hvordan håndterer dere vitenskapens, til tider, harde virkelighet? Er det denne skremmende virkeligheten som gjør at så mange fortsatt tviholder på sine religøse forestillinger? Det må bare være så fantastisk å vokse opp for tusen år siden hvor det ikke ble stilt spørsmålstegn på noen som helst måte om et liv etter døden. Til tross for at disse menneskene nok levde under kirkens autoritet med svært begrenset frihet som følger av religionen, må håpet og gleden man kjente over å tro på noe større enn seg selv være nok til å gi dem mye livsglede den tiden de var på Jorden.

Endret 25. februar 2015 av Mos Def

[Autofil]

Religion er for svake mennesker som må ha andre til å lede seg.

[Larzen_91]

Jeg ser poenget, og dette du prater om er nok en del av grunnen til at religion får så god oppslutning enda. Det går mye på emosjonell appell. Det er nok vanskelig for enkelte å svelge det faktum at man ikke personlig eller som art er universets midtpunkt. Personlig er jeg glad jeg ikke har den oppfatningen, for jeg ville nok vært en mye mer arrogant person.

 

Tenker man litt mer over saken så kan det jo stilles spørsmål ved hvordan et eventuelt liv etter døden tillegger mer verdi til det livet vi vet vi har. For en som genuint tror på et liv etter døden så et jo dette livet på mange måter bare en dørmatte til å tørke beina på før den virkelige moroa begynner. Jeg tror ikke på et liv etter døden, for jeg ser ingen grunn til å tro at det er sant eller mulig. Ergo er jeg under oppfatningen at dette livet jeg opplever nå er det eneste jeg vet jeg får. Det er dette som tillegger mitt liv verdi, for meg.

 

Poenget eller argumentet "hva er vitsen med alt" kan jo også lett kontres. Som en religiøs person kan man gjøre hva man vil, men bundet av realiteten, sosiale regler og religiøse regler. Som en sekulær person forholder man seg til de to første. Sånn sett er man per definisjon mer fri uten religion.

[Lemongrass]

Det stemmer nok. Det ligger nok en emosjonell trygghet som er vanskelig å forkaste for en del religiøse personer, men jeg er ikke helt sikker på om jeg er enig i at ateister er mindre arrogant enn religiøse personer. Jeg kan se at enkelte trosetninger kan være arogante overfor personer som ikke tror på denne religionen eller har motstridende eksistensielle syn enn dem. Egosentrismen føler jeg dog var lavere før i tiden da samholdet var viktigere enn individuell selvpromotering. Det er ingenting galt i dette, og jeg er svært glad for at menneskene er mer fri til å utrykke sin unike livsstil i dag enn de var tidligere, men jeg er ikke sikker på om jeg ville kalt oss mindre arogant i dag hvor religionen har et mindre grep over samfunnet.

 

Jeg ser poenget ditt i at religøse bare ser på dette livet som en "dørmatte" før morroa begynner. Men tenk deg hvordan det er å leve i under den illusjonen at en hver handling du foretar deg kan være utslagsgivende for om du får leve i evig paradis på et senere tidspunkt. En del av motivasjonen vi har for å gjøre ting er prisen i andre enden, enten det er å spille et dataspill for å få ferdighetspoeng som man kan kjøpe ting for eller å bygge opp et firma for å bli rik. Man har noe å jobbe for, det er en grunn til at man gjør det man gjør. Tenk deg istedet at du spilte et dataspill uten en pris i den andre enden, eller at du bygget opp et firma uten annen grunn enn å bygge opp firmaet i seg selv. Jeg personlig går fort lei av dataspill når det er lite igjen å oppnå. Da er det kunsten å finne en måte å nyte dataspillet og det å bygge firmaet slik at det blir givende i seg selv, uten å tenke på "prisen i andre enden".

 

Ja, men kommer denne friheten til å gjøre hva man vil med en bittersøt bismak? Når vi vet at uansett hvilken vei man går er det i utganspunktet meningsløs, hva gjør man da? Må man prøve å tenke på det minst mulig, eller bør man skape seg en fantasi over at det man driver med egentlig er mer meningsfult en hva det i realiteten er?

[SeaLion]

Jeg er svært glad for å leve i en tid der religionene ikke lengre innehar fasiten og de holdbare løsningene. Det at vi nå er i ferd med å få oversikten over både makrokosmos og mikrokosmos gjennom empiri og observasjon gjør meg stolt av å tilhøre menneskearten, som nå endelig er i ferd med utfolde sitt potensiale til fulle. At vi er som støvkorn i det store universet skremmer meg ikke, men inspirerer meg. Universet er interessant og bare ligger der og venter på at vi skal utforske det.

 

Meningen med livet er å hjelpe hverandre slik at menneskearten sikres overlevelse og fullt utviklingspotensiale. Noe så tilsynelatende passivt som jobbe og å betale skatt kan være én måte å bidra til at de som har bærekraftige idéer for framtiden sikres de midlene de trenger for å bringe menneskearten videre.

 

Å be for noen, slik religiøse ofte påstår at de gjør, er totalt meningsløst og kontraproduktivt for en ateist. Hvordan et liv etter døden skal gi mening til livet før døden skjønner jeg rett og slett ikke. Jeg tror på livet før døden, det er det livet som teller, både for meg og resten av menneskene.

[Amatus]

Det er ikke til å se bort ifra at det å tro på en større mening gir økt livskvalitet her og nå (forskning.no).

 

Ut ifra det og det store flertallet av troende i verden, virker det for meg som at vi mennesker har helt naturlige åndelige egenskaper som søker etter mening, etter svar, ikke bare på hvordan, men også på hvorfor. Det er helt naturlig og slik det skal være å stille det spørsmålet. Alle gjør det. Religion, som dreier seg om hvorfor, er med andre ord helt naturlig og OK. Religion (eller vitenskapelige teorier) blir kun en trussel når det fører til tvang og undertrykkelse.

 

Det at det finnes flere religioner som kommer med forskjellige svar til hvorfor, er ikke ensbetydende med at det ikke finnes noen sanne svar til hvorfor. Det er heller ikke ensbetydende med at svaret ikke ligger innenfor menneskets rekkevidde. Det eneste det betyr er at det finnes forskjellige tradisjonelle tilnærminger og svar til det spørsmålet, og at en selv må finnes de svar som er i tråd med ens egen erfaring, fornuft og moralske sans. Hva mer kan en gjøre? Hva mer er det en gjør innenfor andre kunnskapsfelt enn akkurat det? Om det er slik man gjør seg opp en mening om hvordan, skal man ikke slik kunne gjøre seg opp sin egen mening om hvorfor? Hvilke grunner finnes det til ikke å tillate seg selv det, til ikke å utforske mulighetene til å finne noen svar som er fornuftige, som bygger på ens nåværende verdensforståelse og som løfter frem og inspirerer til det gode?

 

Det jeg synes er så rart, er at så mange i vår "opplyste" del av verden ikke ser at forskning og tro/religion ikke utelukker hverandre, men komplimenterer hverandre. Det å utelukke det ene fra det andre, viser at man ikke har forstått hva hver av de faktisk innebærer, og hvor viktig hver av dem er for mennesket. Da lever man simpelthen på hva andre har sagt...

 

...som f.eks. at for å være religiøs/troende, så kan man ikke være kritisk tenkende...

 

...eller, for å ha et naturvitenskapelig syn på verden, så kan man vanskelig være religiøs eller troende.

 

Personligheter som Isaac Newton, Galileo Galilei, Johannes Kepler, Francis Bacon, René Descartes, Robert Boyle, osv. viser at det overhodet ikke er sant.

 

Om man tør å åpne seg for at det ikke er så svart-hvitt, at virkeligheten kanskje er større enn man trodde og kan se med sine to øyne, om man tør å oppsøke det ukjente bare for å ha prøvd, så kanskje man får et mer balansert, sunt og egentlig fornuftig syn på livet enn den her ekstreme, anti-religiøse sekularismen. Man har ingenting å tape på det, bare å vinne.

 

Sermon over.

[Thoto79]

Syntes mye av poenget er å være ærlig og redelig mot seg selv og innfinne seg i det faktum at det er faktisk bare det vi vet og har her og nå som betyr noe. Selv om det virker skuffende for mange så har det fint lite å si, det er sannheten vi burde jakte, ikke fantasier og ønsketenkninger. Spesielt når det viser seg at denne virkelighetsflukten er ødeleggende for menneskets utvikling og forårsaker smerte, vold og drap idag som den har gjort igjennom alle tider.

 

Om man ikke skulle klare å "takle" virkeligheten som den er så er det langt mer redelig å spise anti-depresiva eller liknende enn det er å flykte inn i en alternativ virkelighet som går ut over andre mennesker og samtidig stikke kjepper i hjula for den vitenskapelige progresjonen. Rus er en ærlig sak, mens religion er en uærlig sak og som har store ringvirkninger, langt utover en selv.

[Larzen_91]

Det stemmer nok. Det ligger nok en emosjonell trygghet som er vanskelig å forkaste for en del religiøse personer, men jeg er ikke helt sikker på om jeg er enig i at ateister er mindre arrogant enn religiøse personer. Jeg kan se at enkelte trosetninger kan være arogante overfor personer som ikke tror på denne religionen eller har motstridende eksistensielle syn enn dem. Egosentrismen føler jeg dog var lavere før i tiden da samholdet var viktigere enn individuell selvpromotering. Det er ingenting galt i dette, og jeg er svært glad for at menneskene er mer fri til å utrykke sin unike livsstil i dag enn de var tidligere, men jeg er ikke sikker på om jeg ville kalt oss mindre arogant i dag hvor religionen har et mindre grep over samfunnet.

 

Jeg ser poenget ditt i at religøse bare ser på dette livet som en "dørmatte" før morroa begynner. Men tenk deg hvordan det er å leve i under den illusjonen at en hver handling du foretar deg kan være utslagsgivende for om du får leve i evig paradis på et senere tidspunkt. En del av motivasjonen vi har for å gjøre ting er prisen i andre enden, enten det er å spille et dataspill for å få ferdighetspoeng som man kan kjøpe ting for eller å bygge opp et firma for å bli rik. Man har noe å jobbe for, det er en grunn til at man gjør det man gjør. Tenk deg istedet at du spilte et dataspill uten en pris i den andre enden, eller at du bygget opp et firma uten annen grunn enn å bygge opp firmaet i seg selv. Jeg personlig går fort lei av dataspill når det er lite igjen å oppnå. Da er det kunsten å finne en måte å nyte dataspillet og det å bygge firmaet slik at det blir givende i seg selv, uten å tenke på "prisen i andre enden".

 

Ja, men kommer denne friheten til å gjøre hva man vil med en bittersøt bismak? Når vi vet at uansett hvilken vei man går er det i utganspunktet meningsløs, hva gjør man da? Må man prøve å tenke på det minst mulig, eller bør man skape seg en fantasi over at det man driver med egentlig er mer meningsfult en hva det i realiteten er?

 

Jeg sier ikke at ateister er mindre arrogante enn religiøse. Jeg sier bare at jeg personlig sannsynligvis hadde vært mer arrogant dersom jeg hadde et egosentrisk verdenssyn.

 

Jeg tror nok vi er enige når det kommer til verdier og mening. Alle mennesker tillegger livet sitt og sine handlinger den verdi de vil. Forskjellen i forhold til religiøse er at deres verdi er gitt av noe eksternt.

 

Edit: skrivefeil.

Endret 26. februar 2015 av El-Ateisten

[Larzen_91]

Det at det finnes flere religioner som kommer med forskjellige svar til hvorfor, er ikke ensbetydende med at det ikke finnes noen sanne svar til hvorfor. Det er heller ikke ensbetydende med at svaret ikke ligger innenfor menneskets rekkevidde. Det eneste det betyr er at det finnes forskjellige tradisjonelle tilnærminger og svar til det spørsmålet, og at en selv må finnes de svar som er i tråd med ens egen erfaring, fornuft og moralske sans. Hva mer kan en gjøre? Hva mer er det en gjør innenfor andre kunnskapsfelt enn akkurat det? Om det er slik man gjør seg opp en mening om hvordan, skal man ikke slik kunne gjøre seg opp sin egen mening om hvorfor? Hvilke grunner finnes det til ikke å tillate seg selv det, til ikke å utforske mulighetene til å finne noen svar som er fornuftige, som bygger på ens nåværende verdensforståelse og som løfter frem og inspirerer til det gode?

 

Det du nevner her om det å finne ut "hvorfor" kommer litt an på hva som ligger i spørsmålet.

 

Eksempel 1

Spørsmål: Hvorfor datt steinen til bakken?

Svar: Jo, på grunn av tyngdekraften.

 

Eksempel 2

Spørsmål: Hvorfor datt steinen til bakken, altså hva var hensikten bak den aktiviteten?

Svar: Ehhh.... kommer jo an på om en hensikt kan påvises før det spørsmålet i det hele tatt er gyldig.

[Amatus]

 

Det stemmer nok. Det ligger nok en emosjonell trygghet som er vanskelig å forkaste for en del religiøse personer, men jeg er ikke helt sikker på om jeg er enig i at ateister er mindre arrogant enn religiøse personer. Jeg kan se at enkelte trosetninger kan være arogante overfor personer som ikke tror på denne religionen eller har motstridende eksistensielle syn enn dem. Egosentrismen føler jeg dog var lavere før i tiden da samholdet var viktigere enn individuell selvpromotering. Det er ingenting galt i dette, og jeg er svært glad for at menneskene er mer fri til å utrykke sin unike livsstil i dag enn de var tidligere, men jeg er ikke sikker på om jeg ville kalt oss mindre arogant i dag hvor religionen har et mindre grep over samfunnet.

 

Jeg ser poenget ditt i at religøse bare ser på dette livet som en "dørmatte" før morroa begynner. Men tenk deg hvordan det er å leve i under den illusjonen at en hver handling du foretar deg kan være utslagsgivende for om du får leve i evig paradis på et senere tidspunkt. En del av motivasjonen vi har for å gjøre ting er prisen i andre enden, enten det er å spille et dataspill for å få ferdighetspoeng som man kan kjøpe ting for eller å bygge opp et firma for å bli rik. Man har noe å jobbe for, det er en grunn til at man gjør det man gjør. Tenk deg istedet at du spilte et dataspill uten en pris i den andre enden, eller at du bygget opp et firma uten annen grunn enn å bygge opp firmaet i seg selv. Jeg personlig går fort lei av dataspill når det er lite igjen å oppnå. Da er det kunsten å finne en måte å nyte dataspillet og det å bygge firmaet slik at det blir givende i seg selv, uten å tenke på "prisen i andre enden".

 

Ja, men kommer denne friheten til å gjøre hva man vil med en bittersøt bismak? Når vi vet at uansett hvilken vei man går er det i utganspunktet meningsløs, hva gjør man da? Må man prøve å tenke på det minst mulig, eller bør man skape seg en fantasi over at det man driver med egentlig er mer meningsfult en hva det i realiteten er?

 

Jeg sier ikke at ateister er mindre arrogante enn religiøse. Jeg sier bare at jeg personlig sannsynligvis hadde vært mer arrogant dersom jeg hadde et egosentrisk verdenssyn.

 

(...)

 

Du setter vel ikke likhetstegn mellom religiøs tro og egosentriskhet?

[Amatus]

 

Det at det finnes flere religioner som kommer med forskjellige svar til hvorfor, er ikke ensbetydende med at det ikke finnes noen sanne svar til hvorfor. Det er heller ikke ensbetydende med at svaret ikke ligger innenfor menneskets rekkevidde. Det eneste det betyr er at det finnes forskjellige tradisjonelle tilnærminger og svar til det spørsmålet, og at en selv må finnes de svar som er i tråd med ens egen erfaring, fornuft og moralske sans. Hva mer kan en gjøre? Hva mer er det en gjør innenfor andre kunnskapsfelt enn akkurat det? Om det er slik man gjør seg opp en mening om hvordan, skal man ikke slik kunne gjøre seg opp sin egen mening om hvorfor? Hvilke grunner finnes det til ikke å tillate seg selv det, til ikke å utforske mulighetene til å finne noen svar som er fornuftige, som bygger på ens nåværende verdensforståelse og som løfter frem og inspirerer til det gode?

 

Det du nevner her om det å finne ut "hvorfor" kommer litt an på hva som ligger i spørsmålet.

 

Eksempel 1

Spørsmål: Hvorfor datt steinen til bakken?

Svar: Jo, på grunn av tyngdekraften.

 

Eksempel 2

Spørsmål: Hvorfor datt steinen til bakken, altså hva var hensikten bak den aktiviteten?

Svar: Ehhh.... kommer jo an på om en hensikt kan påvises før det spørsmålet i det hele tatt er gyldig.

 

 

Naturligvis gjør det det. Men med hvordan så mener jeg alt det som kan besvares av naturvitenskapen, med hvorfor det som ikke kan besvares av naturvitenskapen.

Endret 26. februar 2015 av Mennesket

[Thoto79]

 

 

Det at det finnes flere religioner som kommer med forskjellige svar til hvorfor, er ikke ensbetydende med at det ikke finnes noen sanne svar til hvorfor. Det er heller ikke ensbetydende med at svaret ikke ligger innenfor menneskets rekkevidde. Det eneste det betyr er at det finnes forskjellige tradisjonelle tilnærminger og svar til det spørsmålet, og at en selv må finnes de svar som er i tråd med ens egen erfaring, fornuft og moralske sans. Hva mer kan en gjøre? Hva mer er det en gjør innenfor andre kunnskapsfelt enn akkurat det? Om det er slik man gjør seg opp en mening om hvordan, skal man ikke slik kunne gjøre seg opp sin egen mening om hvorfor? Hvilke grunner finnes det til ikke å tillate seg selv det, til ikke å utforske mulighetene til å finne noen svar som er fornuftige, som bygger på ens nåværende verdensforståelse og som løfter frem og inspirerer til det gode?

 

Det du nevner her om det å finne ut "hvorfor" kommer litt an på hva som ligger i spørsmålet.

 

Eksempel 1

Spørsmål: Hvorfor datt steinen til bakken?

Svar: Jo, på grunn av tyngdekraften.

 

Eksempel 2

Spørsmål: Hvorfor datt steinen til bakken, altså hva var hensikten bak den aktiviteten?

Svar: Ehhh.... kommer jo an på om en hensikt kan påvises før det spørsmålet i det hele tatt er gyldig.

 

 

Naturligvis gjør det det. Men med hvordan så mener jeg alt det som kan besvares av naturvitenskapen, med hvorfor det som ikke kan besvares av naturvitenskapen.

 

 

Så siden vi ikke vet hvorfor, så skal vi bare finne på noe ubekreftet istedenfor å innrømme at vi ikke vet hvorfor? Må vi alltid vite? Hvorfor ikke vente på svaret som sannsynligvis vil komme og slå oss til ro med å ikke vite inntil videre?

[Larzen_91]

 

 

Det stemmer nok. Det ligger nok en emosjonell trygghet som er vanskelig å forkaste for en del religiøse personer, men jeg er ikke helt sikker på om jeg er enig i at ateister er mindre arrogant enn religiøse personer. Jeg kan se at enkelte trosetninger kan være arogante overfor personer som ikke tror på denne religionen eller har motstridende eksistensielle syn enn dem. Egosentrismen føler jeg dog var lavere før i tiden da samholdet var viktigere enn individuell selvpromotering. Det er ingenting galt i dette, og jeg er svært glad for at menneskene er mer fri til å utrykke sin unike livsstil i dag enn de var tidligere, men jeg er ikke sikker på om jeg ville kalt oss mindre arogant i dag hvor religionen har et mindre grep over samfunnet.

 

Jeg ser poenget ditt i at religøse bare ser på dette livet som en "dørmatte" før morroa begynner. Men tenk deg hvordan det er å leve i under den illusjonen at en hver handling du foretar deg kan være utslagsgivende for om du får leve i evig paradis på et senere tidspunkt. En del av motivasjonen vi har for å gjøre ting er prisen i andre enden, enten det er å spille et dataspill for å få ferdighetspoeng som man kan kjøpe ting for eller å bygge opp et firma for å bli rik. Man har noe å jobbe for, det er en grunn til at man gjør det man gjør. Tenk deg istedet at du spilte et dataspill uten en pris i den andre enden, eller at du bygget opp et firma uten annen grunn enn å bygge opp firmaet i seg selv. Jeg personlig går fort lei av dataspill når det er lite igjen å oppnå. Da er det kunsten å finne en måte å nyte dataspillet og det å bygge firmaet slik at det blir givende i seg selv, uten å tenke på "prisen i andre enden".

 

Ja, men kommer denne friheten til å gjøre hva man vil med en bittersøt bismak? Når vi vet at uansett hvilken vei man går er det i utganspunktet meningsløs, hva gjør man da? Må man prøve å tenke på det minst mulig, eller bør man skape seg en fantasi over at det man driver med egentlig er mer meningsfult en hva det i realiteten er?

 

Jeg sier ikke at ateister er mindre arrogante enn religiøse. Jeg sier bare at jeg personlig sannsynligvis hadde vært mer arrogant dersom jeg hadde et egosentrisk verdenssyn.

 

(...)

 

Du setter vel ikke likhetstegn mellom religiøs tro og egosentriskhet?

 

 

Hva er det med folk og å legge ord i munnen på andre? Nei, jeg sier ikke det heller. Legg til "uavhengig av religion/non-religion" på slutten av min uttalelse for å gjøre det helt klart hva jeg mener.

[Amatus]

 

 

 

Det stemmer nok. Det ligger nok en emosjonell trygghet som er vanskelig å forkaste for en del religiøse personer, men jeg er ikke helt sikker på om jeg er enig i at ateister er mindre arrogant enn religiøse personer. Jeg kan se at enkelte trosetninger kan være arogante overfor personer som ikke tror på denne religionen eller har motstridende eksistensielle syn enn dem. Egosentrismen føler jeg dog var lavere før i tiden da samholdet var viktigere enn individuell selvpromotering. Det er ingenting galt i dette, og jeg er svært glad for at menneskene er mer fri til å utrykke sin unike livsstil i dag enn de var tidligere, men jeg er ikke sikker på om jeg ville kalt oss mindre arogant i dag hvor religionen har et mindre grep over samfunnet.

 

Jeg ser poenget ditt i at religøse bare ser på dette livet som en "dørmatte" før morroa begynner. Men tenk deg hvordan det er å leve i under den illusjonen at en hver handling du foretar deg kan være utslagsgivende for om du får leve i evig paradis på et senere tidspunkt. En del av motivasjonen vi har for å gjøre ting er prisen i andre enden, enten det er å spille et dataspill for å få ferdighetspoeng som man kan kjøpe ting for eller å bygge opp et firma for å bli rik. Man har noe å jobbe for, det er en grunn til at man gjør det man gjør. Tenk deg istedet at du spilte et dataspill uten en pris i den andre enden, eller at du bygget opp et firma uten annen grunn enn å bygge opp firmaet i seg selv. Jeg personlig går fort lei av dataspill når det er lite igjen å oppnå. Da er det kunsten å finne en måte å nyte dataspillet og det å bygge firmaet slik at det blir givende i seg selv, uten å tenke på "prisen i andre enden".

 

Ja, men kommer denne friheten til å gjøre hva man vil med en bittersøt bismak? Når vi vet at uansett hvilken vei man går er det i utganspunktet meningsløs, hva gjør man da? Må man prøve å tenke på det minst mulig, eller bør man skape seg en fantasi over at det man driver med egentlig er mer meningsfult en hva det i realiteten er?

 

Jeg sier ikke at ateister er mindre arrogante enn religiøse. Jeg sier bare at jeg personlig sannsynligvis hadde vært mer arrogant dersom jeg hadde et egosentrisk verdenssyn.

 

(...)

 

Du setter vel ikke likhetstegn mellom religiøs tro og egosentriskhet?

 

 

Hva er det med folk og å legge ord i munnen på andre? Nei, jeg sier ikke det heller. Legg til "uavhengig av religion/non-religion" på slutten av min uttalelse for å gjøre det helt klart hva jeg mener.

 

 

Bror, det var et oppklarende spørsmål, ikke en påstand. Det du skrev kunne tolkes på flere måter. Vi tenker forskjellig.

Endret 26. februar 2015 av Mennesket

[Larzen_91]

Det går fint Ikke er jeg amper heller, var vel heller mer morsomt sett i kontekst av hva innlegget mitt svarte på.

[Abigor]

Du setter vel ikke likhetstegn mellom religiøs tro og egosentriskhet?

Er guden din noe annet enn en forlengelse av ditt ego? Er din guds moral noe annet enn en projisering av din egen moral for å gi større autoritet til hva du mener er rett og galt?

[Amatus]

 

 

 

Det at det finnes flere religioner som kommer med forskjellige svar til hvorfor, er ikke ensbetydende med at det ikke finnes noen sanne svar til hvorfor. Det er heller ikke ensbetydende med at svaret ikke ligger innenfor menneskets rekkevidde. Det eneste det betyr er at det finnes forskjellige tradisjonelle tilnærminger og svar til det spørsmålet, og at en selv må finnes de svar som er i tråd med ens egen erfaring, fornuft og moralske sans. Hva mer kan en gjøre? Hva mer er det en gjør innenfor andre kunnskapsfelt enn akkurat det? Om det er slik man gjør seg opp en mening om hvordan, skal man ikke slik kunne gjøre seg opp sin egen mening om hvorfor? Hvilke grunner finnes det til ikke å tillate seg selv det, til ikke å utforske mulighetene til å finne noen svar som er fornuftige, som bygger på ens nåværende verdensforståelse og som løfter frem og inspirerer til det gode?

 

Det du nevner her om det å finne ut "hvorfor" kommer litt an på hva som ligger i spørsmålet.

 

Eksempel 1

Spørsmål: Hvorfor datt steinen til bakken?

Svar: Jo, på grunn av tyngdekraften.

 

Eksempel 2

Spørsmål: Hvorfor datt steinen til bakken, altså hva var hensikten bak den aktiviteten?

Svar: Ehhh.... kommer jo an på om en hensikt kan påvises før det spørsmålet i det hele tatt er gyldig.

 

 

Naturligvis gjør det det. Men med hvordan så mener jeg alt det som kan besvares av naturvitenskapen, med hvorfor det som ikke kan besvares av naturvitenskapen.

 

 

Så siden vi ikke vet hvorfor, så skal vi bare finne på noe ubekreftet istedenfor å innrømme at vi ikke vet hvorfor? Må vi alltid vite? Hvorfor ikke vente på svaret som sannsynligvis vil komme og slå oss til ro med å ikke vite inntil videre?

 

 

Det er ikke snakk om å finne på noe ubekreftet. Det er snakk om å se på hvilke svar som allerede finnes og som har overlevd en verden full av urettferdighet, undertrykkelse, smerte og død og som har gitt god mening og livskvalitet, energi, styrke, håp, glede og inspirasjon til reflekterte mennesker i alle deres livssituasjoner i tusenvis av år.

 

Du antar at alle religiøse svar er påfunn. Det er din tro. Jeg og mange andre velger ikke å anta at alle svarene som religion sitter med er rent menneskelig påfunn i lys av bl.a. den religiøse tradisjon som strekker seg over tusenvis av år, og i lys av hvilken praktisk og positiv effekt religion/åndelighet har hatt på andre og en selv. Naturvitenskapen har oppdaget mye og vil helt sikkert oppdage og kunne forklare mer, men det er ingenting som tilsier at vi mennesker må begrense våre tanker, våre investeringer og våre liv til hva naturvitenskapen så langt har funnet og analysert og bekreftet.

 

For noen, for ganske mange vil jeg hevde, er ikke førsteprioriteten i livet å forstå, men å overleve og å finne en likevekt, balanse og sikkerhet for nåtid og fremtid for så å kunne forstå og lære.

 

Jeg har fem mobiltelefoner foran meg. Hvis jeg har kort, men ubestemt tid på meg til å ringe legevakten og få et middel mot en dødelig infeksjon, bruker jeg da tiden først til å analysere hver av telefonene for å anslå om mobiltelefoner faktisk fungerer og hvilken det er som kan fungere og få meg i kontakt med legevakten? Nei. Er jeg smart og har livet og helbredelsen kjær, prøver jeg meg frem. Det viktigste i denne dødelige og kanskje også smertefulle situasjonen er om det er en som faktisk fungerer og kan hjelpe meg å få medisinen jeg trenger. Er jeg interessert i å forstå, kan jeg analysere den telefonen som jeg har fått bekreftet som funksjonell når jeg har fått medisinen og har det bra og god tid.

 

Slik er det med religion. Den strekker seg forbi alle de fysiske og vitenskapelige teoriene og har å gjøre med det essensielle, kjernen i saken av hva mennesker trenger for å leve et godt liv både her og nå og så lenge som mulig i fremtiden. Det er kjempefornuftig å søke blant i de religiøse og åndelige kunnskapsfeltene. Man har intet å tape på det, bare en potensiell vinning.

[Thoto79]

 

 

 

Det er ikke snakk om å finne på noe ubekreftet. Det er snakk om å se på hvilke svar som allerede finnes og som har overlevd en verden full av urettferdighet, undertrykkelse, smerte og død og som har gitt god mening og livskvalitet, energi, styrke, håp, glede og inspirasjon til reflekterte mennesker i alle deres livssituasjoner i tusenvis av år.

 

Du antar at alle religiøse svar er påfunn. Det er din tro. Jeg og mange andre velger ikke å anta at alle svarene som religion sitter med er rent menneskelig påfunn i lys av bl.a. den religiøse tradisjon som strekker seg over tusenvis av år, og i lys av hvilken praktisk og positiv effekt religion/åndelighet har hatt på andre og en selv. Naturvitenskapen har oppdaget mye og vil helt sikkert oppdage og kunne forklare mer, men det er ingenting som tilsier at vi mennesker må begrense våre tanker, våre investeringer og våre liv til hva naturvitenskapen så langt har funnet og analysert og bekreftet.

 

For noen, for ganske mange vil jeg hevde, er ikke førsteprioriteten i livet å forstå, men å overleve og å finne en likevekt, balanse og sikkerhet for nåtid og fremtid for så å kunne forstå og lære.

 

Jeg har fem mobiltelefoner foran meg. Hvis jeg har kort, men ubestemt tid på meg til å ringe legevakten og få et middel mot en dødelig infeksjon, bruker jeg da tiden først til å analysere hver av telefonene for å anslå om mobiltelefoner faktisk fungerer og hvilken det er som kan fungere og få meg i kontakt med legevakten? Nei. Er jeg smart og har livet og helbredelsen kjær, prøver jeg meg frem. Det viktigste i denne dødelige og kanskje også smertefulle situasjonen er om det er en som faktisk fungerer og kan hjelpe meg å få medisinen jeg trenger. Er jeg interessert i å forstå, kan jeg analysere den telefonen som jeg har fått bekreftet som funksjonell når jeg har fått medisinen og har det bra og god tid.

 

Slik er det med religion. Den strekker seg forbi alle de fysiske og vitenskapelige teoriene og har å gjøre med det essensielle, kjernen i saken av hva mennesker trenger for å leve et godt liv både her og nå og så lenge som mulig i fremtiden. Det er kjempefornuftig å søke blant i de religiøse og åndelige kunnskapsfeltene. Man har intet å tape på det, bare en potensiell vinning.

 

 

Grei utredning. Jeg er veldig uenig i at vi har intet å tape på å bidra til religions-løgnen, men tror ikke jeg skal svare eller kommentere for mye da vi debatterer på helt ulike premisser og derfor umulig vil kunne forstå hverandre.

[Abigor]

Jeg ser du bruker praktisk-argumentet. Dette er noe helt annet enn sannhet-argumentet. At noe er praktisk gjør ikke at det er sant.

[Amatus]

 

 

 

 

Det er ikke snakk om å finne på noe ubekreftet. Det er snakk om å se på hvilke svar som allerede finnes og som har overlevd en verden full av urettferdighet, undertrykkelse, smerte og død og som har gitt god mening og livskvalitet, energi, styrke, håp, glede og inspirasjon til reflekterte mennesker i alle deres livssituasjoner i tusenvis av år.

 

Du antar at alle religiøse svar er påfunn. Det er din tro. Jeg og mange andre velger ikke å anta at alle svarene som religion sitter med er rent menneskelig påfunn i lys av bl.a. den religiøse tradisjon som strekker seg over tusenvis av år, og i lys av hvilken praktisk og positiv effekt religion/åndelighet har hatt på andre og en selv. Naturvitenskapen har oppdaget mye og vil helt sikkert oppdage og kunne forklare mer, men det er ingenting som tilsier at vi mennesker må begrense våre tanker, våre investeringer og våre liv til hva naturvitenskapen så langt har funnet og analysert og bekreftet.

 

For noen, for ganske mange vil jeg hevde, er ikke førsteprioriteten i livet å forstå, men å overleve og å finne en likevekt, balanse og sikkerhet for nåtid og fremtid for så å kunne forstå og lære.

 

Jeg har fem mobiltelefoner foran meg. Hvis jeg har kort, men ubestemt tid på meg til å ringe legevakten og få et middel mot en dødelig infeksjon, bruker jeg da tiden først til å analysere hver av telefonene for å anslå om mobiltelefoner faktisk fungerer og hvilken det er som kan fungere og få meg i kontakt med legevakten? Nei. Er jeg smart og har livet og helbredelsen kjær, prøver jeg meg frem. Det viktigste i denne dødelige og kanskje også smertefulle situasjonen er om det er en som faktisk fungerer og kan hjelpe meg å få medisinen jeg trenger. Er jeg interessert i å forstå, kan jeg analysere den telefonen som jeg har fått bekreftet som funksjonell når jeg har fått medisinen og har det bra og god tid.

 

Slik er det med religion. Den strekker seg forbi alle de fysiske og vitenskapelige teoriene og har å gjøre med det essensielle, kjernen i saken av hva mennesker trenger for å leve et godt liv både her og nå og så lenge som mulig i fremtiden. Det er kjempefornuftig å søke blant i de religiøse og åndelige kunnskapsfeltene. Man har intet å tape på det, bare en potensiell vinning.

 

 

Grei utredning. Jeg er veldig uenig i at vi har intet å tape på å bidra til religions-løgnen, men tror ikke jeg skal svare eller kommentere for mye da vi debatterer på helt ulike premisser og derfor umulig vil kunne forstå hverandre.

 

 

Igjen så antar du at alt som religion handler om er løgn. Det er ditt premiss, og den kan jeg på en måte forstå siden vi generelt bor i et samfunn som som oftest vektlegger det negative man finner i den religiøse verden fremfor det positive. Men er ikke det typisk menneskelig i alle kulturer å synes bedre om det en selv har og det en kjenner og forakte alt annet?

 

Du setter også likhetstegn mellom det å åpne seg for religion og å bidra til religion. Det er vel fullt mulig å åpne sin tanke for et konsept uten å bidra til det på lik linje som det er mulig å sette seg inn i en annens tankegang uten å bidra til den eller miste seg selv? Problemet her som jeg ser det, er ikke religion, men fordommer og frykt.

 

Men jeg er enig i at vi sannsynligvis opererer med veldig ulike premisser, så vi får la dette ligge.