Salamanderkrigen og Psykopatens diktatur: Klassiske aktuelle bøker eller sover vi trygt?

[Gjest Slettet+9871234]

Jeg leste i min ungdom med interesse den anerkjente og fremsynte boken Salamanderkrigen av Karel Čapek

 

Er det bare jeg som ser noe lignende i dag?

 

Jeg leste også boken Psykopatenes diktatur av den kjente norske psykiateren Ingjald Nissen.

 

Siste del av den siste boken er skremmende lesing.

 

Samtidig kan vi ta med Arnulf Øverlands dikt du må ikke sove fra 1937.

Endret 25. februar 2015 av Slettet+9871234

[Budeia]

Jeg mener det er en omfattende mishandling av folk som tenderer til å være samfunnstapere.

 

http://www.nordlys.no/Politimannen_Helge_m_tte_marerittet____Du_kan_aldri_st__alene_n_r_du_m_ter_NAV-5-34-74976.html

 

Et eksempel er politimannen Helge, som uventet ble sykemeldt og det ble til en 5 års lang kamp med NAV, med alle skitne triks inkludert.

Dette var svært uventet for ham, for han så på seg selv som en vinner i samfunnet.

 

Tolker det slik at han var en vinner, han gjorde det antageligvis normalt bra i en politijobb, var frisk og hadde inntekt og familie.

Men da han plutselig ble en taper, ble han også offer for forakten fra psykopatsystemet.

Han ble behandlet mer eller mindre som søppel, fordi han hørte til gruppa som ville ha hjelp fra NAV og ikke godtok argumentene fra NAV.

Dette er også tilfelle for familier som opplever konfliktfylte samlivsbrudd, mobbing, sykdom og andre kriser.

De blir opphentet av det offentlige, som behandler dem som søppel.

 

Et eksempel er foreldre som kommer i konflikt med skolen, og skolen melder dem til Barnevernet. Foreldrene vil bare bedre forholdene til sine barn, og det er tross alt skoletvang i Norge. Men konflikter med det offentlige resulterer bare i nye overgrep.

 

Et annet eksempel er en familie som mente at barnehagen ikke så godt nok etter barnet, med tanke på påkledning og annet. De ble meldt til Barnevernet fordi pedagogen mente de var overbeskyttende.

 

Altså ser man altfor ofte at det handler om makt og underkastelse, og at det offentlige sjelden er opptatt av barnets beste.

 

Dette ser man også ved at visse grupper er nødt til å motta de såkalte hjelpetiltak fra Barnevernet. Dersom foreldrene blir syke av denne overvåkningen og av å leve under stadige trusler, er det ikke noe håp her i landet.