Skal vel snart inn i boligmarkedet, forberedelser

[*F*]

Hei.

 

Da har jeg skaffet meg fast jobb, og hatt det i ca et halvt år, så nå er det på tide å snart ta neste steg, komme meg ut på boligmarkedet.

 

Jeg tenker derfor at det i forkant kan være greit å sette seg litt inn i hva dette markedet før jeg faktisk aktivt går ut å kjøper noe. Slik at jeg kan få en forståelse av hva som er et fornuftig kjøp, og hva som er et dårlig kjøp.

 

Jeg dedikerer derfor tråden til viktig info rundt dette.

 

Jeg har ihvertfall et konkret spørsmål, kan "hvem som helst" få innsyn i hva boliger selges for? det kan jo være en fordel å se litt hva ting stort sett selges for i forhold til takst eller prisantydning.

 

Også er det dette med lån.

Hvordan går man frem for å få et GENERELT finansierings bevis som man kan bruke på generelt grunnlag for "alle boliger"?

 

Ellers legg gjerne nyttige linker og svar under her, gjelder forøvrig sørlandet.

 

[Bytex]

Jeg kan svare på det siste, hvertfall. Du ringer banken din og ber dem ta et estimat på hvor mye de kan gi deg i lån, basert på inntekten din. De ber deg sende kopi av de siste lønnsslippene og tar et estimat på grunnlag av det.

Så kan du bruke det som "generelt grunnlag" når du ser etter boliger. Meglere godtar også en slik vurdering. Du skal få det skriftlig i posten.

 

Du kan gjerne prøve flere banker, de har en tendens til å gi forskjellige forslag etter dagsformen til kundebehandleren. Det er helt uforpliktende.

Endret 25. februar 2015 av Bytex

[Zash]

Og til spm om hvor mye andre boliger har blitt solgt for, har Finn.no noen geniale tjenester: http://www.finn.no/finn/realestate/pulse/eierskifte/ hvor du kan sjekke hva andre boliger har blitt solgt for oppigjennom. Blir oppdatert kvartalvis.

Sjekk ogsaa http://www.finn.no/finn/realestate/pulse/priceinfo/for litt mer generelt overblikk over tidligere eiendommer i omraadet, men tror dette er hva boligene ble lagt ut til salgs for.

Begynn ogsaa aa gaa paa visninger, bare for aa faa en feeling av hvordan det er! Naar det kommer til visninger, er det viktig aa vaere nøye! Boligene selges som de er, og er det feil du burde oppdaget paa visning, er det sjeldent du faar medhold i reklamasjoner!

[ProphetSe7en]

Vil anbefale deg å gå på visninger, meld din interesse slik at du blir oppdatert med bud og får vite hva de ulike leilighetene du har sett på går for.

 

Sist jeg snakket med banken var 4x årsinntekt det jeg hadde å gå ut i fra på det høyeste tilbudet. Jeg sjekket flere banker, og det var store forskjeller på hva de ville gi, så hør med flere banker. 800 000 skilte høyeste og laveste tilbud jeg fikk, der småbankene gjerne var de som kom med de beste tilbudene.

[ARJ]

Jeg har litt inside og kan få sjekket hva alle boliger er solgt for.

 

At småbankene ofte kan gi de beste tilbudene er jeg ikke enig i..

Har nylig kjøpt meg nytt hus og de 2 beste tilbuda kom 2 av de største med så er vel kunde hos den desidert største nå, kontra en småbank tidligere.

 

Huske på at det er krav til 15% egenandel også.

Om du ikke har det så kan du søke startlån i kommunen som dekker egenkapitalkravet, da bankene ser startlån som en egenkapital.

Hvis du verken har egenandel eller får startlån, så må du ha kausjonist i form av at andre (foreldre e.l) kan stille sikkerhet i sine hus/hytter for minst 15% av det du kjøper for.

[*F*]

har har litt penger liggende, ihvertfal et par hundretusner, så jeg skal vel greie meg ok med egenkaptial om det ikke blir en så altfor dyr boenhet

[ARJ]

Kommer vel an litt på hvor du bor.. i denne byen (stavanger) så hadde du neppe fått noe som helst bolig med et par hundre tusen i EK.

 

Boligmarkedet er sykt.. helt sykt.

[*F*]

Jobber i Kristiansand, så blir rundt om det en plass fyi

[jols3n]

Hei

 

Jeg og samboeren min har nylig kjøpt hus selv. Jeg vil anbefale deg å finn ut hva slags bolig du vil ha. Hus, leilighet, garasje, plen, veranda, platting, bo under eller over og alt det der må du tenke veldig godt på. Du kommer til å forplikte deg til et lån som varer i 20-30 år Følg med på finn.no med prisantydninger, snakk gjerne med megler om det er forventet noe prisfall/økninger i pris.
Få tak i prospektet før du drar på visning, det kan jo allerede avsløre om det er vits å dra på en visning. Er du litt handy kan du kjøpe noe som trenger litt oppussing, da tjener du på det i lengden mest sannsynlig:)

 

 

Jeg vil anbefale deg å se på lånekalkulator for å få et hint om hva det kan koste deg pr mnd
https://skandiabanken.no/lan/kalkulatorer/boliglanskalkulator/

Husk å regn med Kommunale avgifter / fellesgjeld. strøm, forsikring, strøm og andre utgifter. Legg deg en plan for økonomien, husk at du skal kunne leve også. Da mener jeg at du skal kunne stikke på kino, dra på byen med gutta og slikt.

Rådgiveren henter ut gjennomsnittlige utgifter fra et statistikk byrå - Disse tallene de kommer med kan du være med å endre på slik at banken vet at du håndterer et tyngere lån enn de tror. Hos meg lå det nesten 5000 ,- i utgifter på bil - Da er det snakk om vedlikehold og reperasjoner. Jeg som er bilmekaniker gjør dette selv, og banken fjernet da det fra sitt regneark. Rådgiveren la til 2000 ,- istedenfor, det koster jo trossalt for deler

[xibriz]

Jeg vil også anbefale deg å ha alle tallene i fingerspissene.

 

Hvor mye har du i lån (studelån, bil, kreditt osv.)

Hvor mye har du i inntekt

 

Hva kommer du til å trenge av faste utgifter (alarm, TV, internett, kommunale avgifter, strøm, donald duck osv.)

 

Rett å slett ha stålkontroll på forbruket ditt. Da virker du mye mer proff når du møter opp hos lånerådgiver (med lua å hånda).

 

Den reklamen som sier at man får riktig svar på nettet er bare tull, så langt har vi ikke kommet enda. Jeg har spart MYE penger på å ikke bruke nett men å ringe kundebehandlere i banken, forsikring og rundt om kring.

[LtdEdFred]

Jeg vil også anbefale deg å ha alle tallene i fingerspissene.

 

....................

Jeg vil slenge meg på og anbefale dette. Da samboeren min og jeg søkte lån hadde vi med utskrift av våre personlige budsjett som viser disponibel inntekt hver måned, hvilke utgifter vi har, månedlig sparing og "overskudd" hver måned. Rådgiveren sa at han var imponert over dette og skulle ønske alle hans kunder hadde den kontrollen vi har. Det er vanskelig å si hvor mye goodwill vi tjente på dette, men det skader uansett ikke at den personen som avgjør hvor mye du har i lån får et godt inntrykk av deg.

[Horge]

 

Jeg vil også anbefale deg å ha alle tallene i fingerspissene.

Jeg vil slenge meg på og anbefale dette.

 

Bare for å gni det inn, så er altså dette et særdeles smart tips.

 

Særlig hvis du ligger på vippen, og ber om litt mer enn du kanskje burde, så blir det fort helt avgjørende at du viser at du faktisk har kontroll.

[*F*]

Har en egenkapital på nesten 400k hvor ca 140k er i BSU

månedslønna er på ca 30k før skatt og 20k etter.

Har laget et budsjett og kommet fra til at jeg nok kan betale rundt 7500 hver måned i lån etter at andre faste utgifter er beregnet, (mange utgifter kan variere etter hvor jeg bor, men har nok heller tatt litt i fremfor å trekke litt fra)

 

tenker da at jeg kan jeg kjøper noe til opp mot 1,5mil med lån på tja 1,1-1,2 litt etter hva jeg eventuelt må gjøre, kjøper jeg noe nytt så er jo ikke oppussing nødvendig f.eks

 

jeg tenker og jeg må ha ihvertfal 60km2 og ihvertfal et rom til kontor/lager/server osv. Dette ser jeg ikke er helt urealistisk i området.

 

Jeg må også har akseptabel internett-tilkobling, fiber er å foretrekke. Men man jo tenke at dette ikke er viktig, men det er det jo, jeg bruker internett konstant. (hvor finner jeg denne infoen raskt og enkelt?)

 

Et par spørsmål har jeg god.

 

Fellesgjeld

Mange leiligheter kommer med fellesgjeld, og man må jo ta med dette i beregningene, men er denne gjelden alltid inkludert i eventuelt oppgitte faste avgifter? Og er det hensiktsmessig å kjøpe noe med en del av verdiene i fellesgjeld da renten her kanskje er mindre og kravet til eget lån blir mindre?

 

Samtidig, bor man i et boretslag liker jeg ikke tanken på at jeg plutselig kan få et lån på mange hundretusen i fanget mot min vilje.

 

 

Så er det dette med hvordan jeg vil bo.

 

Helt ideelt ville jeg hatt et eget stort hus, uten naboer vegg-i-vegg midt i byen, men selvfølgelig vet jeg det ikke er realistisk, men mindre man har vesentlig mer penger på rutte med.

 

Jeg kan også bo langt ute på landet og få et veldig greit hus til en billig pris, men så ønsker jeg jo nærheten til sentrum.

Jeg kan legge til at jeg jobber innenfor bomringen, dog på Eg som er et par min bil fra sentrum.

 

 

Kompromisset blir nok å bo i rekkehus/leilighet litt utenfor sentrum, men likevel ikke så langt unna.

Jeg liker ofte å høre på musikk og se på film, gjerne med litt lyd, jeg regner ikke med jeg kan skru veldig opp midt på natta i blokk og rekkehus.

Men er stort sett dempingen god nok til at man kan se på film, eller høre på musikk på helt vanlig slappe-av volum midt på natta?

 

Skal i bankmøte til uka btw og se hvordan det kan bli med lån

Endret 5. april 2015 av Evelen!

[nojac]

Fellesgjeld

Mange leiligheter kommer med fellesgjeld, og man må jo ta med dette i beregningene, men er denne gjelden alltid inkludert i eventuelt oppgitte faste avgifter? Og er det hensiktsmessig å kjøpe noe med en del av verdiene i fellesgjeld da renten her kanskje er mindre og kravet til eget lån blir mindre?

 

Samtidig, bor man i et boretslag liker jeg ikke tanken på at jeg plutselig kan få et lån på mange hundretusen i fanget mot min vilje.

Fellesgjelden oppgis alltid i salgsoppgavene og må inkluderes for å kunne sammenligne ulike alternativ.

 

Ikke se bare på beløpet og månedlige utgifter. Sjekk også lånevilkårene . Noen har en periode med avdragsfrihet der utgiftene øker radikalt når denne perioden er slutt. Og noen har tatt opp dyre lån med fast rente fra tidligere år.

 

Faren for å få store ekstrautgifter er ikke større i borettslag enn i selveierboliger. Dette handler jo om større utbedringer. Forskjellen er bare at selveiere oftest finansierer disse privat, mens borettslag tar opp et felleslån.

[PanserJohan]

Tommelfingerregelen har alltid vært at småbankene har vært best på både rente og finansiering i dårlige tider, mens DnB, Danske, Sparebank1 og Skandiabanken har vært litt vassere når det skal knives i medgangstider (for lånetager, dvs lav rente og lett finansiering).

 

I det lange løp er det tross alt hvor mye en får finasiert som er nøkkelen til fortjeneste her. Jo større lån du fikk for 5-10 år siden, jo mer har du sannsynligvis tjent. Renten er såpass lav, at det skiller ikke mange tusenlappene pr år.

 

Jeg velger å nevne noe jeg tidligere har påpekt i en lignende tråd, og det er at det kan se ut som om 15% kravet til EK skal bli en absolutt regel ila 2 eller 3 kvartal. Om du ligger helt på grensen, ville jeg fått r@va i gir, å fått meg et finansieringsbevis.

 

De som venter på at boligprisene skal falle, tror jeg venter forgjeves. Synes Dn og finansavisen annenhver uke de siste 5-6 årene har spådd fall i boligprisene, men det skjer jo ikke. Sist vi hadde en brems, var vel når borrettslagsleiligheter hadde en negativ utvikling på 0,11%, for så å stige 2,5% kvartalet etter.

[SilvioBerlusconi]

Tommelfingerregelen har alltid vært at småbankene har vært best på både rente og finansiering i dårlige tider, mens DnB, Danske, Sparebank1 og Skandiabanken har vært litt vassere når det skal knives i medgangstider (for lånetager, dvs lav rente og lett finansiering).

 

I det lange løp er det tross alt hvor mye en får finasiert som er nøkkelen til fortjeneste her. Jo større lån du fikk for 5-10 år siden, jo mer har du sannsynligvis tjent. Renten er såpass lav, at det skiller ikke mange tusenlappene pr år.

 

Jeg velger å nevne noe jeg tidligere har påpekt i en lignende tråd, og det er at det kan se ut som om 15% kravet til EK skal bli en absolutt regel ila 2 eller 3 kvartal. Om du ligger helt på grensen, ville jeg fått r@va i gir, å fått meg et finansieringsbevis.

 

De som venter på at boligprisene skal falle, tror jeg venter forgjeves. Synes Dn og finansavisen annenhver uke de siste 5-6 årene har spådd fall i boligprisene, men det skjer jo ikke. Sist vi hadde en brems, var vel når borrettslagsleiligheter hadde en negativ utvikling på 0,11%, for så å stige 2,5% kvartalet etter.

Jeg har ikke mer enn en deltidsjobb per dags dato, da jeg studerer på fulltid.

 

Hvordan tror du jeg vil ligge an sommeren 2016 med en brutto årsinntekt på (la oss si) 400.000,- og en EK på 450.000,- til 500.000,-?

 

Hvor mye tror du jeg vil kunne låne da? vet bankene praktiserer litt forskjellig...

 

Studielån ender nok på 200.000-300.000,-.

[*F*]

leste vel iDN for litt tilbake at de fleste mente prisene ville falle.

 

Man kan vel også annta at dette kanskje kan være reelt dersom gravet til egenkapital øker (mindre konkurranse da færre kan kjøpe).

 

Likevel viser prisutviklingen at det stort sett bare får en vei, og det er opp.

Jeg skal innom banken i morgen og kommer der til å spørre om finansieringsbevis.

Med meg har jeg kopi av 3 siste lønnslipper, arbeidskontrakt, selvangivelse 2014 og 2013, kontoutskrift, samt budsjett.

 

møte kl 09 i morgen i den ene lokale banken

[PanserJohan]

leste vel iDN for litt tilbake at de fleste mente prisene ville falle.

 

Man kan vel også annta at dette kanskje kan være reelt dersom gravet til egenkapital øker (mindre konkurranse da færre kan kjøpe).

 

Likevel viser prisutviklingen at det stort sett bare får en vei, og det er opp.

Jeg skal innom banken i morgen og kommer der til å spørre om finansieringsbevis.

Med meg har jeg kopi av 3 siste lønnslipper, arbeidskontrakt, selvangivelse 2014 og 2013, kontoutskrift, samt budsjett.

 

møte kl 09 i morgen i den ene lokale banken

 

Jeg tror ikke EK-kravet kommer til å bremse boligprisveksten nevneverdig all den tid en har boligmangel i store byene. Det være seg leiligheter, rekkehus og ikke minst eneboliger.

Folk skaffer seg egenkapital på andre måter. Kausjonister, forbrukslån, forskudd på arv.. Tro meg, folk er kreative.

 

Ønsker deg lykke til, dette kommer til å gå bra.

 

 

Tommelfingerregelen har alltid vært at småbankene har vært best på både rente og finansiering i dårlige tider, mens DnB, Danske, Sparebank1 og Skandiabanken har vært litt vassere når det skal knives i medgangstider (for lånetager, dvs lav rente og lett finansiering).

 

I det lange løp er det tross alt hvor mye en får finasiert som er nøkkelen til fortjeneste her. Jo større lån du fikk for 5-10 år siden, jo mer har du sannsynligvis tjent. Renten er såpass lav, at det skiller ikke mange tusenlappene pr år.

 

Jeg velger å nevne noe jeg tidligere har påpekt i en lignende tråd, og det er at det kan se ut som om 15% kravet til EK skal bli en absolutt regel ila 2 eller 3 kvartal. Om du ligger helt på grensen, ville jeg fått r@va i gir, å fått meg et finansieringsbevis.

 

De som venter på at boligprisene skal falle, tror jeg venter forgjeves. Synes Dn og finansavisen annenhver uke de siste 5-6 årene har spådd fall i boligprisene, men det skjer jo ikke. Sist vi hadde en brems, var vel når borrettslagsleiligheter hadde en negativ utvikling på 0,11%, for så å stige 2,5% kvartalet etter.

Jeg har ikke mer enn en deltidsjobb per dags dato, da jeg studerer på fulltid.

 

Hvordan tror du jeg vil ligge an sommeren 2016 med en brutto årsinntekt på (la oss si) 400.000,- og en EK på 450.000,- til 500.000,-?

 

Hvor mye tror du jeg vil kunne låne da? vet bankene praktiserer litt forskjellig...

 

Studielån ender nok på 200.000-300.000,-.

 

 

Om man forutsetter at EK kravet blir absolutt, pluss at banken ikke låner ut over en gjeldsgrad på 4 (det er normalen. sum gjeld over sum EK) kan du låne om lag 2.000.000. MEN dette er ingen fasit.

Noen banker regner ikke med studielån inn i gjeldsligningen, og noen krever å regne inn et billån på 200K siden "alle" kjøper seg bil etter bolig.   

Så kommer mann til spørsmålet om hvor store tilpassinger hver bank kan gjøre innenfor de rammene som er gitt av lovgivende og regulerende myndigheter. Det er det som er "X`n" i ligningen.

 

Mitt kjedelige råd, er å snakk med flere banker om hva de kan gjøre for deg.

[newman221]

Merkelig at ingen har nevnt det, men en liten ting som utgjør mange penger er dokumentavgift. 

2,5% av kjøpesum til staten dersom du kjøper selveier. Da jeg solgte forrige leilighet måtte den stakkars nye eieren hoste opp ca 90'000 til staten. Det slipper du med OBOS, aksjeleilighet osv. 

 

Ellers kan jeg alltids anbefale deg å bli litt kjent med generelt håndverksarbeid. Elektrisk anlegg, vann, rør, tak, kjeller, drenering, fukt, overflatebehandling osv. Veldig kjekt å kunne mene noe om hvilken forfatning en kjeller er i, om det er vannskader i takkonstruksjon, potensiell råte, tilstand på trekledning osv. Mener ikke at du skal bli både tømrer, elektriker, rørlegger og alt annet, men å ha kjennskap til en del av dette er lurt. 

Mye som skal kontrolleres på visning, og hvite vegger og åpen og tiltalende planløsning er ikke alt her i verden. 

Man kan ikke stole på hva en megler sier, og en generell takstrapport kan man i all hovedsak tørke seg i rompa med... 

[*F*]

Hva er egentlig greia med at man slipper dokumentavgift med OBOS? og er det hensiktsmessig å være medlem?

Jeg skjønner det er sånn, men ikke hvorfor.

 

Når det gjelder boretslag og aksjeleiligheter, foreligger det i utgangspunkter noen restreksjoner ifbm oppussing?

Nå vet jeg ikke hva jeg kommer til å kjøpe, men dersom det er noe som ser mindre pent ut ønsker jeg selvfølgelig å gjøre noe med det.

 

Jeg har vært i møte hos den lokale banken i dag, og det gikk rimelig greit, fikk inntrykk av at dem strekker seg for å gi meg det jeg vil ha. 1,2 mill i lån uten bruk av BSU kunne jeg få. Forbehold om lån hos dem var at jeg tok "totalpakka" med lønnskonto, BSU osv der.

Renta var for tiden 2,9 (som over alt ellers nesten).

 

Så også at likviditeten kunne utbedres ved å binde renta noen år, dog er ikke det nødvendigvis aktuelt. Ihht hun i banken vil renta trolig smått krype nedover.

 

Hun ville dog "ta en titt" på boligene før jeg la inn bud for å forsikre seg om at det "ikke er ei rønne".

Så da ser det veldig greit ut.