Jeg må videre, men tenker på henne daglig.

[AnonymDiskusjon]

For mange år siden traff jeg en utrolig flott jente som jeg falt pladask for. Og jeg fikk henne!

Nå, flere år senere. 1. Hun vil ikke se meg. 2. Har flyttet 3. Kuttet kontakten og gått videre og rømmer praktisk talt hvis hun ser meg. Hvorfor?

 

Jeg dreit meg fullstendig ut og fucka det opp fra start til ende. Det var alt mulig av desperate tiltak, stygge spill for å få bekreftelse på at hun ville ha meg for real, usikkerheter og den slags en ung usikker snørrvalp klarer å mekke sammen. Hun var veldig tålmodig, samtidig som hun følte seg gal som tilga så mye tull. Hun satt store spørsmålstegn men jeg klarte alltid å manipulere oss sammen igjen. Jeg gjorde ting som er helt utilgivelig og jeg gikk nok ganske langt for å knuse henne psykisk, når jeg skjønte at jeg ville miste henne, slik at hun kanskje kunne komme ned på mitt nivå. Ingen vits i å gå i alle detaljene! Men det må virkelig komme frem. Jeg har klart å ta tak i mange ting, samtidig som jeg vet at jeg ikke har gjort opp for meg.. er fortsatt rimelig dritt mot henne. Det er den eneste måten jeg har henne hos meg til dags dato, selv om det ikke er kontakt mellom oss. Hun bor ikke i samme by lenger så jeg kan ikke lenger forvente at hun er rundt neste sving og nå burde jeg ha kommet meg lenger, men jeg klarer ikke å la være å tenke. Jeg vil ikke si at jeg tenker dette hver dag, men altfor ofte ser jeg for meg at hun smiler til meg igjen, at jeg kan si navnet hennes, høre latteren.Tenker og ser så mange feil som jeg gjorde for mange år siden som jeg skulle ønske at jeg kunne ta tilbake..Høres sikkert helt patetisk ut og jeg må vel ærlig innrømme at jeg er enig. Jeg dater interessante jenter, trener, jobber, driver med hobbyer, reiser, er med kamerater. Jeg gjør alt annet jeg drømte om, men det virker helt meningsløst.

 

Hvis du kjenner historien og har klart å rive deg løs. Hvor lang tid tok det?

Anonymous poster hash: 07a9a...57a

[AnonymDiskusjon]

Vært gjennom det samme.... vi gjør alle feil i ung alder. Jeg var ikke moden nok til å holde meg stabil og mistet henne.... hun flyttet osv....

 

Men, i dag er hun helt uviktig (3 år siden).... og jeg er i dag glad for at det som skjedde, skjedde... trodde jeg var gammel nok til å finne den rette men sannheten er at jeg ville aldri byttet de 3 årene som singel mot 3 år med henne.... nå har jeg møtt ei ny jente jeg er uendelig gira på og hun er gira på meg og det føles så veldig rett

 

så frykt ikke, det ordner seg.

 

skal sies at jeg har date/hatt sex med minst 60 damer de siste 3 årene men jeg fant henne til slutt!

Anonymous poster hash: b563d...0c1

[AnonymDiskusjon]

Kjenner meg igjen jeg også, dessverre. Nr 1 er at du må slutte å oppføre deg jævlig mot henne. Jeg vet at det kan føles godt og smart der og da, og noen ganger kan det være umulig å ikke gjøre det. Men om du er som meg vil du alltid angre, og du vil ikke nå dine mål, uavhengig av hva de er.

Du er nødt å skjønne at det er tapt. Det er over. Gjør et tankeeksperiment i hodet ditt hvor hun aldri har eksistert, hun fins ikke. Ingenting som har med henne å gjøre angår deg. Hun er ikke en del av ditt univers.

Det er uklart for meg om du vil ha henne igjen, føler kjærlighetssorg eller om du bare tenker på henne daglig og at dette irriterer deg. Men du føler kanskje at livet ditt mangler noe, og at hun er den eneste som kan fikse det. Det stemmer ikke. Det er du bare nødt å fortelle deg selv. Og om du kan, fokuser så mye som mulig på alt som er positivt i livet ditt, og hva som var negativt med henne/forholdet deres. Det er lett for å bare fokusere på det positive med det man savner, men alt har som regel to sider.

- Forumveileder

Anonymous poster hash: 02516...b58