Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Det å spise med/foran en gutt


Anbefalte innlegg

Jeg er jente og 21 år, jeg synes det er så utrolig kleint å spise foran eller sammen med en gutt. Det å spise sammen ute er enda kleinere, men går greit nok om man er flere (dobbeldate). Bare lurer på om flere jenter her har det tilsvarende, eller om noen gutter har det slik? Hva gjør dere med det?



Anonymous poster hash: cd278...94d
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg vil tro at dette er et typisk problem som er godt egnet for eksponeringsterapi. Altså at du bare er nødt å kaste deg i det (om du kan), og da vil du oppdage at det å spise foran menn ikke egentlig er så farlig. Ettersom du hele livet vil komme i situasjoner hvor du må spise med menn, vil jeg sterkt råde deg til å prøve dette.

Om du ikke er villig til å prøve dette får du fra nå av unngå mat og/eller menn, sosiale situasjoner, restauranter, fester/selskap, etc.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jeg vil tro at dette er et typisk problem som er godt egnet for eksponeringsterapi. Altså at du bare er nødt å kaste deg i det (om du kan), og da vil du oppdage at det å spise foran menn ikke egentlig er så farlig. Ettersom du hele livet vil komme i situasjoner hvor du må spise med menn, vil jeg sterkt råde deg til å prøve dette.

 

Om du ikke er villig til å prøve dette får du fra nå av unngå mat og/eller menn, sosiale situasjoner, restauranter, fester/selskap, etc.

Jeg vil jo gjerne gjøre det, men tanken freaker meg helt ut

 

Anonymous poster hash: cd278...94d

Lenke til kommentar

Hva er det som er så skummelt/kleint med det egentlig? Er du redd for at du ser rar/ekkel ut når du spiser? Er du redd for at dine bordmanerer ikke er gode nok? Er du redd for at det oppstår en situasjon hvor du er forventet å snakke/svare mens du har mat i munnen? Hva er greien egentlig?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er du redd for at du ser rar/ekkel ut når du spiser? Er du redd for at dine bordmanerer ikke er gode nok? Er du redd for at det oppstår en situasjon hvor du er forventet å snakke/svare mens du har mat i munnen? Hva er greien egentlig?

 

Ja, det er vel for det meste det. Jeg vet jeg har manerer, det er ikke problemet, det er mer hvordan jeg ser ut idet situasjonen utspiller seg liksom. At noen sitter direkte over meg og ser direkte hele forløpet og at jeg putter det i munnen og tygger det

 

Anonymous poster hash: cd278...94d

Lenke til kommentar

 

Jeg kan fint spise med kompiser, det er ikke noe problem, men med gutter jeg har interesse for så er det et helt gigantisk problem.

 

Anonymous poster hash: cd278...94d

 

Som sagt, dette problemet er skapt helt av deg selv og befinner seg oppe i topplokket ditt. Det er nok veldig få personer som tenker over noe slikt til vanlig.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg liker det ikke, får en følelse av at jeg ser rar ut. Er ikke flink til å spise uten å søle heller og svelging er ganske kleint.

Hvordan løser du situasjonen da? Avlyser du eller hopper du i det?

 

 

Som sagt, dette problemet er skapt helt av deg selv og befinner seg oppe i topplokket ditt. Det er nok veldig få personer som tenker over noe slikt til vanlig.

 

 

 

Hva kan jeg gjøre for å få dette ut av "topplokket" da?

 

Anonymous poster hash: cd278...94d

Lenke til kommentar

Psykolog kan være veien å gå. Høres kanskje drastisk ut for noen, men er ganske sikkert en bra løsning.

Jeg har en psykolog i familien, men er det ikke litt drøyt å "behandle" et slikt problem på den måten? Er jo ikke hjerneskadd fordi om jeg synes dette er skrekkelig ubehagelig?

 

Anonymous poster hash: cd278...94d

Lenke til kommentar

Jo, det synes jeg er litt drøyt enn så lenge. Psykologen kan uansett ikke stikke hånda inn i hodet ditt og koble ting om. Det ender uansett med at du selv må endre deg og akseptere ditt spise-utseende mer.

 

Bruk følelsene til å kjenne på dette:

 

Hva er det egentlig du redd for at skal skje hvis du ikke lenger føler spising som kleint og bare gafler i deg? Hva er det værste som kan skje (uansett hvor usannsynlig)?

 

 

Mulige forklaringer.

1. Du er redd for å bli avvist. At drømmeprinsen skal se ditt "egentlige jeg" og avvise deg. Du garderer deg mot å bli avvist ved å ikke dra og spise.

 

2. Du er redd for å ikke bli avvist. Du takler egentlig ikke nærhet, og bruker dette som en unnskyldning til å holde folk på trygg avstand.

Lenke til kommentar

Hva er det egentlig du redd for at skal skje hvis du ikke lenger føler spising som kleint og bare gafler i deg? Hva er det værste som kan skje (uansett hvor usannsynlig)?

 

Mulige forklaringer.

1. Du er redd for å bli avvist. At drømmeprinsen skal se ditt "egentlige jeg" og avvise deg. Du garderer deg mot å bli avvist ved å ikke dra og spise.

 

2. Du er redd for å ikke bli avvist. Du takler egentlig ikke nærhet, og bruker dette som en unnskyldning til å holde folk på trygg avstand.

 

Nei, det er nok definitivt det første. Jeg er redd han skal endre syn på meg etter en slik happening, fordi jeg enten gjør eller sier noe rart, eller fremstår på en uflatterende måte. Selve synet av at man (jeg) fortærer mat, det er det går på, rett og slett.

 

Anonymous poster hash: cd278...94d

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...