Salg av bolig som søsken eiger ilag.

[117163]

Det er 3 søsken som eieer et hus sammen etter et arveoppgjør

.

Huset skal selges,og det blir foretatt en takst på huset.

 

Kan flertall kreve at huset skal selges eller kan 3.mann kreve at huset ikke blir solgt?

 

Hva om det kommer et bud under takst som 2 av søskene vil godta men den tredje ikke vil godta.?

 

Kan de 2 søskene tvinge igjennom et salg ?

3.mann kan jo då eventuelt kjøpe huset selv slik jeg ser det. og har vel ikke så mye en skulle sagt ? eller kan tredje mann kreve at huset ikke blir solgt siden det er under takst..

Endret 20. februar 2015 av 117163

[Isbilen]

Den eller de som ønsker å beholde huset må kjøpe ut den eller de som vil ha sin del av arven i penger. Har de ikke råd til det, må huset selges. Det har ikke noe å si at det er flertall for et av alternativene.

Endret 20. februar 2015 av Isbilen

[117163]

Den eller de som ønsker å beholde huset må kjøpe ut den eller de som vil ha sin del av arven i penger. Har de ikke råd til det, må huset selges. Det har ikke noe å si at det er flertall for et av alternativene.

okei. men kan det vere den at den tredje må godta et salg selv om de får et bud under takst.. og må huset på det åpne marked eller kan de 2 søskene som er enige selge det til en kjøper som står klar med et lavere bud en takst.?

[Isbilen]

Vedkommende kan nok ikke forlange at huset skal gå over markedsverdi før han godtar et salg. Hva angår resten er jeg på tynn is, da venter jeg heller på juss-kavaleriet.

[mobile999]

kan det vere den at den tredje må godta et salg selv om de får et bud under takst.. og må huset på det åpne marked eller kan de 2 søskene som er enige selge det til en kjøper som står klar med et lavere bud en takst.?

Flertallet kan ikke kreve eiendommen solgt til "en kjøper som står klar med et lavere bud en takst". Det må være enstemmighet om dette.

 

Dersom ikke noe annet er avtalt, så kan hver sameier likevel kreve sameiet tvangsoppløst jfr. Sameigelova pgf. 15. Det er ikke nødvendig med flertall for dette og eiendommen vil bli solgt til høyeste bud.

 

http://jusinfo.no/index.php?site=default/721/2146/2167/2178

[krikkert]

Det er 3 søsken som eieer et hus sammen etter et arveoppgjør

.

Huset skal selges,og det blir foretatt en takst på huset.

 

Kan flertall kreve at huset skal selges eller kan 3.mann kreve at huset ikke blir solgt?

 

Hva om det kommer et bud under takst som 2 av søskene vil godta men den tredje ikke vil godta.?

 

Kan de 2 søskene tvinge igjennom et salg ?

3.mann kan jo då eventuelt kjøpe huset selv slik jeg ser det. og har vel ikke så mye en skulle sagt ? eller kan tredje mann kreve at huset ikke blir solgt siden det er under takst..

 

Hovedregelen i et sameie er at alle skal være enige for å utøve rettslig rådighet over sameiegjenstanden. Det betyr at hvis ingen av de tre vil (eller ingen kan) oppløse sameiet (som er det mobile999 viser til) kan én person nekte de to andre å selge.

 

Hvis oppløsning er et alternativ kan enhver sameier kreve sameiet oppløst. Da skal boligen selges etter de samme reglene som ved tvangssalg. Eiendommen vil da bli lyst ut via megler, med anledning til budgivning.

 

Merk at retten til å akseptere et bud (det vil si å be tingretten om å stadfeste budet) ligger hos den som krever sameiet oppløst, jfr. oppløsningsforskriften § 6. Hvis flere krever oppløsning er det nok at én aksepterer. Følgende regler gjelder for begjæring av stadfestelse av bud, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven § 11-28 annet til fjerde ledd:

 

 

 

Saksøkeren må ikke uten saklig grunn begjære stadfestelse av et bud når et høyere bud kan stadfestes. Saksøkeren må heller ikke uten saklig grunn forbigå bud fra en etterstående panthaver som har gitt likt bud med en annen. Er saksøkeren i tvil om hvilket av flere bud som skal velges, kan saksøkeren overlate valget mellom disse til tingretten.

 

Dersom saksøkeren har begjært tvangssalg for flere pantekrav, skal det opplyses hvilket krav som er grunnlag for begjæringen om stadfestelse.

 

En begjæring om stadfestelse kan trekkes tilbake inntil budet er stadfestet.

 

Som du ser kan saksøker (den som krever oppløsning) be om at et lavere bud enn høyeste bud stadfestes hvis man har saklig grunn til det. Saklig grunn kan være mangeartet, men den som oftest går igjen er når høystbydende har usikker finansieringsevne.

 

Høyeste bud kan alltid begjæres stadfestet uavhengig av om det er under takst.

 

Når den som krever oppløsning har begjært et bud stadfestet kan de andre sameierne komme med innsigelser til tingretten før budet stadfestes. Dette reguleres av tvangsfullbyrdelsesloven § 11-30 annet ledd:

 

 

Retten skal nekte et bud stadfestet dersom:

 

(a) det er sannsynlig at fornyede salgsforsøk vil lede til større utbytte,

(b) budet ikke dekker samtlige heftelser med bedre prioritet enn saksøkerens krav, [i oppløsning av sameie vil det si at budet må dekke alle pantheftelser i eiendommen fordi alle heftelser er bedre prioritert enn sameiernes krav]

© budet ikke er bindende for byderen etter alminnelige avtalerettslige regler,

(d) saksøkte har oppfylt saksøkerens krav, eller saken av annen grunn skal heves etter § 5-17 jf § 6-1, [ikke aktuell]

(e) budet er inngitt i strid med § 2-11 [bestemmelsen forbyr ansatte i namsmyndighetene og hos megler fra å by i et tvangssalg],

(f) det foreligger en annen feil som ikke er avhjulpet og som ikke settes ut av betraktning etter § 5-6 annet ledd [bestemmelsen sier at en innvending kan settes ut av betraktning hvis den ikke er presentert så tidlig som mulig], når feilen åpenbart har hatt betydning for salget.

 

Bud under takst vil kunne begjæres nektet etter alternativ a og b.