Min tragiske historie

[AnonymDiskusjon]

Det finnes garantert mennesker som har det verre enn meg, men det er ikke grunn nok til å ikke klage. Synes nok litt synd på meg selv så det trenger ingen andre å fortelle meg.

 

1984 var året det kom en gutt med medfødt depresjon til verden. Allerede før han lærte sine første ord begynte han å fundere på hva meningen med livet var. Han så på månen og stjernene med et panisk blikk har jeg blitt fortalt. Å være sønnen til en gammel kjendis og oppvekst i skogen hjalp ikke stort. Oppveksten fra 0 til 7 år bestod kun av dager langt fra folk og til og med fe. Litt av et sjokk å møte normale oppdratte barn i første klasse. Min bakgrunn og oppdragelse førte selvfølgelig til mobbing. Var aldri i nærheten av å tilpasse meg andre barn.

 

Etter årevis med helvete fant jeg endelig min beste venn, alkoholen. Var vel 15 år første gangen jeg ble funnet naken på t-bane skinnene på Oslos østkant. Første av tre ganger. Men det er ingenting i forhold til hva jeg har klart å utføre de siste femten årene. Alkohol var bare begynnelsen. Blandingen av hasj og alkohol var elsket i alderen 17-22 år. Det var min beste tid, det sier jo sitt. Mens andre skjerper seg i denne alderen så eskalerte det bare for meg. Kokain, amfetamin og alle slags piller ble etterhvert også en del av hverdagen. Kriminelle handlinger, sykehusinnleggelse på grunn av rus, og krangling med min fantastiske kjæreste har vært hverdagen siden. At jeg har klart å få meg en fantastisk kjæreste oppi det hele er bare et under og ufortjent. Hun tilgir meg gang på gang.

 

Det som er det verste av alt er at ting har blitt verre enn noen gang i en alder av 30 år. Dette livet kan nok ikke fikses. Har opparbeidet et nettverk av kriminelle venner og bekjente. Har gjort utrolig mye dumt og er ruset hele tiden. Er veldig redd for døden og føler at den kommer snikende.

 

Er det noe håp for sånne som meg? Først og fremst ville jeg bare dele min historie, men lurer også på om det finnes hjelp. Går til psykolog på rusklinikk men hjelper meg ingenting. Kanskje noen andre som har erfaring?

 

Anonymous poster hash: 868e3...97f

[Gjest Bruker-182691]

Har hørt mye bra om tilbudet hvor du kan få din egen bolig hvis du er hundre prosent rusfri og kvitter deg med tilknytninger.

[AnonymDiskusjon]

?

 

Anonymous poster hash: 868e3...97f

[Aiven]

Det kan fort høste mye hat på dette forumet å skrive, men jeg mener det finnes håp for alle og at den enkleste veien er å direkte søke Gud. Å oppsøke en prest er enkelt og helt gratis. Uansett ønsker jeg deg lykke til.

[dag1234]

Selvsagt kan du få det bedre. Men du må ta noen livsvalg og slutte med rus og annen destruktiv adferd. Så må du få deg noen mål og jobbe frem mot, noe å strekke deg etter. Så må du ta en ting om gangen legge stein på stein i tilværelsen din. Du sånn som oss alle i grunnen.

[AnonymDiskusjon]

Takk for hyggelige svar.

 

Anonymous poster hash: 868e3...97f

[anon12234]

ech.... så du har levd litt, aldri for sent å få seg jobb og barn. gjør det nå som du fremdeles har kjæresten

medfødt depresjon? jeg tror ikke det......

Endret 18. februar 2015 av Henrik2k

[Vice]

ech.... så du har levd litt, aldri for sent å få seg jobb og barn. gjør det nå som du fremdeles har kjæresten

Jævlig dårlig forslag å bringe barn inn i denne situasjonen!

[Budeia]

Det er flere som har hatt en isolert oppvekst og klart seg bra, ta for eksempel Herborg Kråkevik. Det er såklart ingen normal oppvekst dersom du nærmest var et "jungelbarn".

 

Vokste du opp alene med din gamle far uten noengang å møte slektninger? Likevel, i gamle dager ville man vært fornøyd med klær og mat. Tenk på de som mistet alt etter pesten, det ble sagt at de var så ensomme at de kysset et fotspor når de endelig så et fotspor fra et menneske på stien.

Likevel kunne de ikke klage på manglende sosial tilpasning, ingen ville høre dem likevel. De måtte arbeide for å overleve.

 

Hvis det går så galt at du beveger deg mot døden, kanskje det samme vil skje med deg: En gutt vokste opp i fjellområdene i Tennessee sammen med sin far som var som en hissig slange. Faren var voldelig og avhengig av alkohol. Sønnen beveget seg i samme retning, sønnen ble voldelig og alkoholiker, og hans kone og barn fryktet ham. En dag slo han ned en mann i butikken, og mannen falt ned på noen flasker. Mannen tok opp en knust flaske og slo og slo. Dette gjorde at sønnen døde i ambulansen og hadde en nær-døden-opplevelse som forandret livet hans.