Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Hvordan er regler rundt arv i denne situasjonen?


AnonymDiskusjon

Anbefalte innlegg

Nå er ikke dette et aktuelt tema på nåværende tidspunkt, men jeg er likevel nysgjerrig på hvordan reglene er her, hva en har lovpålagt krav på osv.

 

Situasjonen er som følger:

 

Min far giftet seg på nytt, fått to barn med sin nye kone. Jeg misstenker at konen til min far helst vil at jeg ikke skal motta noe som helst i arv når den tid kommer, men hvordan fungerer egentlig dette?

 

En har vel lovbestemt krav på en viss andel arv fra sin far? Men hvordan blir dette når de har to barn i lag, og jeg er "utenfor" denne nye familien? Kan en sette noen av barna helt utenfor arven?

 

Hvordan blir det om de setter huset på henne, selv om de er gift og har bodd i lag i 25 år og betalt lånet i lag frem til dags dato?

 

Om min far dør først, hvordan blir det da med arven når hun fortsatt lever?

 

Hva om hun dør først, hvordan blir det da med arven?

 

Ble masse spørsmål her, men de er relevant for min del en gang i fremtiden, og ikke minst for husstanden her med mine/dine/våres barn i huset her også :)



Anonymous poster hash: 13f63...fdc
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet-Pqy3rC

Barn arver minimum 2/3 av sine foreldre (barna deler dette, uavhengig av hvilken familie de er tilknyttet). 1/3 kan testamenteres bort til annet (f.eks kone/samboer).

Lenke til kommentar

Barn arver minimum 2/3 av sine foreldre (barna deler dette, uavhengig av hvilken familie de er tilknyttet). 1/3 kan testamenteres bort til annet (f.eks kone/samboer).

Dette svarer knapt på noe av det han spør om, og er uansett en sannhet med store modifikasjoner.

 

For det første: Pliktdelsarven er 2/3 opp til 1 million per barn, alt over dette kan testamenteres bort (inkludert forfordeling av enkeltbarn).

For det andre: En viktig begrensning i dette er reglene om uskifte. Gjenlevende kan alltid sitte i uskiftet bo mot sine egne barns vilje. Men særkullsbarn kan kreve å få arveoppgjøret med en gang. Trådstarter er i denne situasjonen særkullsbarn, men reglene er verd å nevne.

For det tredje, og kanskje viktigst: Med litt planlegging kan man komme rundt arvereglene rett og slett ved å sørge for at det ikke er mer å arve. Så lenge det har realitet mens arvelater ennå er i live, så kan han gi bort alt han eier. Da arver ingen noenting. Han kan altså gi alt til sin nye kone, uten at sønnen kan gjøre noe med det. Her er det regler om dødsdisposisjoner som setter grenser, ved at disposisjonen altså må ha realitet i levende live. Det hjelper ikke å "sette huset på henne" om det opprinnelig var (delvis) hans, det må gjøres på en måte som sikrer at det faktisk er reelt. Det må blant annet gjøres i ektepakts form, siden det er en gave til henne. Detaljene her skal jeg ikke gå inn på, poenget er at man som klar hovedregel altså kan gi bort det man eier mens man enda lever, om man først ønsker å frata barn arv.

 

Til de konkrete spørsmålene: Når din far dør har du krav på å arve din forholdsmessige andel (ut fra antall barn. Alle hans barn stiller likt, uansett hvem som er mor. Det gjelder visse unntak dersom det er gitt forskudd på arv, og dersom noen barn er mindreårige) av 2/3 av det han etterlater seg, men oppad begrenset til 1 million kroner. Dersom din far dør først, så skal først felleseiet skiftes, ved at summen av hans midler og hans kones midler (fratrukket særeie) deles på to og halvparten går til ham. Så fordeles arven, med opptil 1/3 til hans nye kone (eller testamentarvinger, ektefelles arv kan begrenses i stor grad) og 2/3 på deling til alle barn. Dersom han dør sist, så vil felleseiet være skiftet allerede slik at alle barna deler likt, fratrukket opptil 1/3 fordelt etter hans vilje (enten til enkelte barn men ikke til andre, eller til andre enn barna).

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-Pqy3rC

 

Barn arver minimum 2/3 av sine foreldre (barna deler dette, uavhengig av hvilken familie de er tilknyttet). 1/3 kan testamenteres bort til annet (f.eks kone/samboer).

Dette svarer knapt på noe av det han spør om, og er uansett en sannhet med store modifikasjoner.

 

Takk for at du poengterte taket på pliktavren (1 mill pr hode). Dine andre selvfølgeligheter er kanskje også nyttige opplysninger for enkelte.

 

Et par andre selvfølgeligheter;

Kreditorer går foran arvinger.

Ektefelle har rett på 1/4 av arven, minimum 4 * folketygdens grunnbeløp.

Samboer har rett på 4 * folketygdens grunnbeløp når felles barn. Retten kan fratas ved testamente.

Lenke til kommentar

Man bør merke seg at det er ny arvelov på trappene. Etter det jeg kan finne vil den ikke tre i kraft før (tidligst) 2017, men det er jo ikke så lenge til.

 

https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2014-1/id750736/?docId=NOU201420140001000DDDEPIS&q=&navchap=1&ch=26

 

Det er blant annet foreslått betydelige endringer i reglene for pliktdel og ektefellers arverett.

 

§ 6. Ektefellens arverett

(1) Ektefellen arver halvparten når det er livsarvinger etter arvelateren, likevel minst 6 ganger folketrygdens grunnbeløp ved dødsfallet.

(2) Hvis arvelateren ikke etterlater seg livsarvinger, arver ektefellen alt.

(3) Hvis lengstlevende ektefelle dør etter å ha arvet førstavdøde etter andre ledd og førstavdøde etterlater slektninger som nevnt i § 3, deles boet likt mellom ektefellenes slekter så sant ikke lengstlevende har
-

a) inngått nytt ekteskap
-

b) etablert samboerskap med arverett
-

c) etterlatt seg livsarvinger eller
-

d) opprettet testament som bestemmer en annen fordeling av arven

(4) Førstavdødes arvinger i andre arvegangsklasse tar bare arv hvis de overlever lengstlevende. Hvis det ikke er arvinger i andre arvegangsklasse, går ikke arven videre til tredje arvegangsklasse.

 

***

 

 

§ 49. Livsarvingenes pliktdel

(1) Halvparten av en livsarvings arvelodd er pliktdelsarv. Pliktdelsarven er likevel aldri større enn 40 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert av arvelaterens barn eller hvert barns linje.

(2) Arvelateren kan bare råde over pliktdelsarv hvis det er særskilt hjemlet i lov eller i samtykke fra livsarvingene.

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Supert, og takk for utfyllende svar.

 

Det jeg frykter bli situasjonen her er jo at min far gir bort alt han eier og har til sin kone mens han fortsatt lever, dermed blir det ikke mye arv å fordele til noen andre enn deres felles barn.

 

Nå er det jo i bunn og grunn opp til ham, så velger han å gjøre det på den måten så får jeg håpe han har tenkt grundig over det i forkant.



Anonymous poster hash: 13f63...fdc
Lenke til kommentar

Supert, og takk for utfyllende svar.

 

Det jeg frykter bli situasjonen her er jo at min far gir bort alt han eier og har til sin kone mens han fortsatt lever, dermed blir det ikke mye arv å fordele til noen andre enn deres felles barn.

 

Nå er det jo i bunn og grunn opp til ham, så velger han å gjøre det på den måten så får jeg håpe han har tenkt grundig over det i forkant.

 

 

Anonymous poster hash: 13f63...fdc

Det er rett og slett ikke så mye annet enn det å gjøre, nei :) I etterkant kan det være ting å gjøre, typisk å angripe overdragelsen med påstand om at den er en dødsdisposisjon, men det er en knotete og risikabel vei å gå, og man vet ikke før arvelater faktisk er død hvorvidt man kan nå fram...
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-Pqy3rC

... og man vet ikke før arvelater faktisk er død hvorvidt man kan nå fram...

Dessuten, som Ståle Nordlie er inne på, så kan både forutsetninger og regler endres innen dødsfallet faktisk finner sted. Det å planlegge (i mangel av et bedre ord) ut fra potensiell arv, eller evt. mangel på sådan, kan være fåfengt uavhengig om det er vinning eller "tap" det planlegges med.
Lenke til kommentar

Den beste måten å forhindre det på er ved å ha et godt forhold til arvelater. Loven er ikke et verktøy som redder noen fra dårlige sosiale familieforhold. Hvis arvelater virkelig vil, så finnes det en vei, og da blir det å sørge for at arvelater ikke vil.

Endret av krikkert
  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Supert, og takk for utfyllende svar.

 

Det jeg frykter bli situasjonen her er jo at min far gir bort alt han eier og har til sin kone mens han fortsatt lever, dermed blir det ikke mye arv å fordele til noen andre enn deres felles barn.

 

Nå er det jo i bunn og grunn opp til ham, så velger han å gjøre det på den måten så får jeg håpe han har tenkt grundig over det i forkant.

 

Anonymous poster hash: 13f63...fdc

 

Frykter du at din far ønsker å "gjøre deg arveløs"? Eller tror du bare det er den nye kona som vil det? Dersom du tror din far ønsker at du skal arve, går det jo an å gjøre han litt oppmerksom så ikke noen manipulerer ham til noe han ikke vil.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...