Overvektig

[AnonymDiskusjon]

Hei,

Jeg har en kone som er overvektig. Hun har nå en BMI på nesten 35.

Vi har to flotte unger som jeg elsker over alt på jord, og jeg klarer ikke tanken på at jeg ikke skal kunne se dem, være med dem og legge dem hver dag.

 

Problemet er bare at størrelsen på min kone begynner virkelig å gå ut over forholdet vårt. Hun har alltid hatt litt ekstra, og det gjør meg ingenting. Etter vi fikk vårt første barn raste hun ned til 70 kg, helt perfekt! Men nå har hun gått opp en hel del (95), er det så lett å se det på henne, spesielt på ansiktet.

 

Dette går som sagt ut over forholdet, det går ut over tiden vi egentlig burde gjøre noe sammen og finne på noe sammen med ungene. Jeg bruker mye av tiden som jeg er sammen med henne (altså utenom jobb) å irritere meg over hvorfor hun ikke kan bevege seg litt mer. Hver gang hun begynner å trene litt så slutter jeg å irritere meg, for da vet jeg at hun ønsker å gjøre noe med det. Ofte så er dette bare to-tre ganger og så er hun tilbake i samme tralt, Spiser like mye godteri, sjokolade, og begrenset med bevegelse.

 

Hun sier hun ikke har tid til å trene, og ikke vet hvordan hun skal stoppe å spise godteri. Jeg har mange ganger sagt at hun kan gå å trene når som helst, jeg skal være hjemme med ungene. Vi har kjøpt tredemølle til å ha hjemme, sykkel. Jeg har spurt om hun ikke vil gå til legen for å få noen tips, eller vi kan skaffe en privattrener.

 

Jeg skjønner at dette er sårt for henne, og hver gang jeg tar det opp skrur hun på kranen.

 

Jeg har forsøkt å få henne til å starte med trening, jeg har begynt å trene selv så hun ikke skal bli alene, jeg har mer eller mindre stoppet å spise godteri for at hun ikke skal være alene.

 

Jeg ønsker ikke å skille meg fra min kone, men jeg vet ikke om jeg orker mer av dette. Jeg går bare rundt å irriterer meg, og jeg klarer ikke kose meg sammen med ungene når hun er med.

 

Hva kan jeg gjøre? Er det jeg som må endre tankesettet mitt?

 

Anonymous poster hash: 09c92...32c

[Zash]

Det virker som du er godt på vei! Hva med å innvolvere ungene og? Søndag er jo en perfekt dag for å pakke noe snacks (sunn) og gå en lang tur! Få hun med på ting der hun blir aktivisert, men ikke kall det trening. Sex er også en fin måte å fobrenne kalorier på!

At du har sluttet å spise godteri for at hun ikke skal føle seg alene er bra! Siden hun fortsetter å spise snop, regner jeg med at hun handler det inn, og har dere alltid noe liggende?
Det virker jo som hun er interessert i å slutte med godteri, så hva om dere kutter det ut helt? Få gjerne med barna og! Snopefri måned, med en liten premie i enden?

 

BMI på over 35 blir kategorisert som "helseskadelig fedme".

[Anonym75896532654]

Du må tvinge henne til å prate om det, det kan hende det er noe hun faktisk sliter med. Og da tenker jeg på at hun kanskje sliter med stress på jobben, eller noe fra barndommen som har kommet tilbake.

 

Ikke gi henne opp allerede, prøv å få henne til å snakke om det. Om det ikke er noe sånt så ville jeg ha prøvd å fått henne med på aktiviteter. Kutt godteri helt ut og erstatt det med frukt.

 

Om henne sliter for mye ville jeg kanskje pratet med foreldrene hennes? Få henne til å skjønne at den veien hun går på nå vil kun ødelegge mer.

 

Og om det ikke funker ville jeg prøvd å snakke med en profesjonell om det, kanskje forholdterapi ?

 

Og til slutt ville jeg ha gitt advarsler om at du kommer til å forlate henne om hun ikke endrer på livsstilsykdommen sin.

 

(Dette er kun mine forslag og det er kun ting jeg mener man burde gjøre, håper det ikke er støtende for overvektige personer)

[AnonymDiskusjon]

Fra en som har erfaring fra dette:

 

Først av alt. Å snakke om det er vel og bra, men å snakke om det hjelper ikke en skit. Man må faktisk ta noen tak også.

 

Hele (og da mener jeg hele) familien må være med på dette. Å si "gå å tren" blir omtrent som å si til deg "tjen litt mer penger". Det er ikke bare å gjøre det sånn uten videre.

 

Trening har (dessverre) minimalt å si på vekten. Du skal ut å gå i ganske mange timer for å trene bort de kaloriene som forsvinner ved å spise en halv sjokoladeplate f.eks. Klarer man å være strukturert med kaloriinntaket trenger man egentlig ikke trene for å gå ned i vekt.

 

Meld dere inn (begge to) på vektklubb på VG. Da er det lett å se hvor kaloriene strømmer på og dermed hvor det er lett å kutte. Kanskje er det ikke bare snopet som er problemet? Du kan også ta mer kontroll over matinnkjøp. Blir det ikke kjøpt inn snop er det lettere å ikke spise det. Det finnes masse "snop" som man kan spise selv om det er litt kalorier i det. F.eks. mikropop. En hel pose er ikke mange hundre kalorier, men det kan holde lenge om man vet at det er alt man har den kvelden.

 

Konklusjonen er uansett at det viktigste er at alle er med, og at man holder dønn ærlig oversikt over kaloriene (f.eks. ved bruk av Vektklubb).

Anonymous poster hash: 25729...ba0

Anonymous poster hash: 25729...ba0

[PL610]

Vektklubben i VG holder på de trauste gamle mytene om at man skal unngå naturlig fett og spise mindre for å gå ned i vekt. Jeg tenker på den som ren svindel som helst vil loppe penger av uskyldige mennesker som ikke vet bedre og beholde de som medlemmer lengst mulig.

 

Det er en vesentlig lettere løsning, lag maten selv fra grunnen av og kutt ut alle søtsaker.

Søtsuget vil forsvinne ganske fort, selv om man kan oppleve litt abstinenser i starten.

 

Aller helst burde man kutte ut alt av sukker og stivelse i maten, men det er en tildels voldsom overgang.

Men har man motivasjonen klarer man det.

[IntelAmdAti]

 

Hei,

Jeg har en kone som er overvektig. Hun har nå en BMI på nesten 35.

Vi har to flotte unger som jeg elsker over alt på jord, og jeg klarer ikke tanken på at jeg ikke skal kunne se dem, være med dem og legge dem hver dag.

 

Problemet er bare at størrelsen på min kone begynner virkelig å gå ut over forholdet vårt. Hun har alltid hatt litt ekstra, og det gjør meg ingenting. Etter vi fikk vårt første barn raste hun ned til 70 kg, helt perfekt! Men nå har hun gått opp en hel del (95), er det så lett å se det på henne, spesielt på ansiktet.

 

Dette går som sagt ut over forholdet, det går ut over tiden vi egentlig burde gjøre noe sammen og finne på noe sammen med ungene. Jeg bruker mye av tiden som jeg er sammen med henne (altså utenom jobb) å irritere meg over hvorfor hun ikke kan bevege seg litt mer. Hver gang hun begynner å trene litt så slutter jeg å irritere meg, for da vet jeg at hun ønsker å gjøre noe med det. Ofte så er dette bare to-tre ganger og så er hun tilbake i samme tralt, Spiser like mye godteri, sjokolade, og begrenset med bevegelse.

 

Hun sier hun ikke har tid til å trene, og ikke vet hvordan hun skal stoppe å spise godteri. Jeg har mange ganger sagt at hun kan gå å trene når som helst, jeg skal være hjemme med ungene. Vi har kjøpt tredemølle til å ha hjemme, sykkel. Jeg har spurt om hun ikke vil gå til legen for å få noen tips, eller vi kan skaffe en privattrener.

 

Jeg skjønner at dette er sårt for henne, og hver gang jeg tar det opp skrur hun på kranen.

 

Jeg har forsøkt å få henne til å starte med trening, jeg har begynt å trene selv så hun ikke skal bli alene, jeg har mer eller mindre stoppet å spise godteri for at hun ikke skal være alene.

 

Jeg ønsker ikke å skille meg fra min kone, men jeg vet ikke om jeg orker mer av dette. Jeg går bare rundt å irriterer meg, og jeg klarer ikke kose meg sammen med ungene når hun er med.

 

Hva kan jeg gjøre? Er det jeg som må endre tankesettet mitt?

 

 

Anonymous poster hash: 09c92...32c

 

 

PT-timer er en god ide.

 

En time/trening i uken, det er viktig å finne en PT som hun får god kjemi med og som er flink til å motivere. Bruk gjerne tid på å finne en som hun liker å trene med før dere kjøper mange klipp/timer.

 

Pengene brukt på treningsapparater hjemme kan ha vært bortkastet, men kan være fine å ha på uværsdager dersom en er aktiv og liker å trene.

Kjøp heller treningstøy hun føler seg vel i, gode joggesko f.eks.

Lag plass på stuen og sett på en aerobic-time fra youtube med musikk dere liker og sett i gang, det kan dere gjøre sammen og det koster ingenting og det er faktisk god trening - dere kan finne så intensive økter dere vil.

 

 

Hvis ikke hun liker å trene og heller vil la kroppen forfalle så hadde jeg ikke akseptert det, det smitter over på barna og de vokser opp med helseproblemer, dårlig selvbilde og så videre. Å gjøre barn overvektige er barnemishandling, spør du meg.

 

 

[AnnonymG]

Jeg kan jo komme med et par forslag

 

Kosthold. Det er lite vits å trene når man holder vekten i sjakk med godteri. Bruk tid på å finne oppskrifter på god og sunn mat. Ta initiativ til å lage slik mat. Det å forebygge overvekt er mye lettere enn å behandle overvekt.

 

Fysisk aktivitet. Når man har så lite lyst å trene som hun har, eller kanskje sliter med dørstokk mila, så kan det være lurt å binde seg til trening, at man melder seg på faste treningstimer så man på en måte "tvinges" til å dra på trening. Det er veldig trått i starten, det kommer man ikke utenom, men hvis man sammen med sunnere kosthold og faste treninger kan se en fremgang, så er ofte dette motiverende til å fortsette og kanskje forandre livsstilen helt.

 

Denne oppgaven er ikke lett. Alt handler om hun selv vil dette eller ikke. Hvis man ikke vil, så gjør man det stort sett ikke heller, så her må man kanskje først og fremst få henne, på et vis, til å innse problemet å få hun til å gjøre noe med det. Jeg tror at hvis man hjelper hun på vei, gjør ting litt lettere og tar initiativ som hun selv ikke ville tatt, som f.eks. lage sunn mat, la vær å kjøpe inn usunt snadder og gjør overganger mer komfortabel, så vil hun forhåpentligvis snu.

[Malvado]

Kan prate av litt erfaring her selv :

 

Ikke snakk alt for mye om problemene , det vil kun få henne over på defensiven og få henne til å bli ulykkelig, og gjett hva som skjer da? Da spiser man snop og annet dritt.

 

Fristelser finnes overalt , her er det viktig at man sørger for at man kutter enten gradvis ned over en fornuftig periode eller at man tar et ordentlig skippertak og stopper fra en uke til en annen. Er det sånn at hun ikke greier å holde seg unna fristelser kan det være greit å ta en prat om hun skal legge fra seg lommeboken når hun er på jobb og kun ha månedskort - førerkort tilgjengelig. Innkjøp bør gjøres i fellesskap osv.

 

Brus er noe man bør kutte ut , men juice er også noe som gir mye ekstra kalorier om man ikke kan begrense seg. Vann er sunt og spiser man svært lite variert og tror man får for lite vitaminer og mineraler kan et ekstra vitamintilskudd hjelpe til man får litt bedre matvaner.

 

Her i huset har vi nå tatt av omtrent 0.5kg i uken siden 01 januar og vi begynner å komme i form , jeg veide selv før jul alt for mye noe min bedre halvdel også slet med.

[Whist1er]

Jeg har i løpet av det siste halvåret redusert BMIen fra 31,5 til 23,5. Kosthold, trening og avholdenhet fra snop er det som har virket for meg, og hvor kosthold er den største faktoren. I en periode er det nemlig nødvendig å brenne flere kalorier enn det man putter inn. ("Shit in" er ikke "shit out", men "fat on")

 

Som flere over sier. Dette er noe dere må gjøre sammen hvis ikke kommer det ikke til å funke.

 

Noen tips.

-Ikke hopp over måltider. Frokost, lunsj, middag og kveldsmat (eller tidlig køye)

-Bruk mindre asjetter/tallerkner. (Dagens tallerkner er store nok til to-tre porsjoner)

-Lag mat fra bunnen av og bruk rikelig med grønnsaker.

-Rydd bort brød, pålegg etc før frokost, lunsj og kvelds inntas så det blir et ork å finne frem mer.

-Ikke lag middag med tanke på at det skal være rester. Lag akkurat nok.

-Gjennomfør handleturen rett etter middag. Da blir man litt mer kresen i butikken.

-Hvis trening er et problem så snik det inn som fottur/sykkeltur den første tiden.

 

Lykke til!

[Fluffygirl]

 

Hei,

Jeg har en kone som er overvektig. Hun har nå en BMI på nesten 35.

Vi har to flotte unger som jeg elsker over alt på jord, og jeg klarer ikke tanken på at jeg ikke skal kunne se dem, være med dem og legge dem hver dag.

 

Problemet er bare at størrelsen på min kone begynner virkelig å gå ut over forholdet vårt. Hun har alltid hatt litt ekstra, og det gjør meg ingenting. Etter vi fikk vårt første barn raste hun ned til 70 kg, helt perfekt! Men nå har hun gått opp en hel del (95), er det så lett å se det på henne, spesielt på ansiktet.

 

Dette går som sagt ut over forholdet, det går ut over tiden vi egentlig burde gjøre noe sammen og finne på noe sammen med ungene. Jeg bruker mye av tiden som jeg er sammen med henne (altså utenom jobb) å irritere meg over hvorfor hun ikke kan bevege seg litt mer. Hver gang hun begynner å trene litt så slutter jeg å irritere meg, for da vet jeg at hun ønsker å gjøre noe med det. Ofte så er dette bare to-tre ganger og så er hun tilbake i samme tralt, Spiser like mye godteri, sjokolade, og begrenset med bevegelse.

 

Hun sier hun ikke har tid til å trene, og ikke vet hvordan hun skal stoppe å spise godteri. Jeg har mange ganger sagt at hun kan gå å trene når som helst, jeg skal være hjemme med ungene. Vi har kjøpt tredemølle til å ha hjemme, sykkel. Jeg har spurt om hun ikke vil gå til legen for å få noen tips, eller vi kan skaffe en privattrener.

 

Jeg skjønner at dette er sårt for henne, og hver gang jeg tar det opp skrur hun på kranen.

 

Jeg har forsøkt å få henne til å starte med trening, jeg har begynt å trene selv så hun ikke skal bli alene, jeg har mer eller mindre stoppet å spise godteri for at hun ikke skal være alene.

 

Jeg ønsker ikke å skille meg fra min kone, men jeg vet ikke om jeg orker mer av dette. Jeg går bare rundt å irriterer meg, og jeg klarer ikke kose meg sammen med ungene når hun er med.

 

Hva kan jeg gjøre? Er det jeg som må endre tankesettet mitt?

 

 

Anonymous poster hash: 09c92...32c

Mener du at du vil skille deg fra kona di fordi hun har noen kilo ekstra? Da må det jo mangle noe mer i forholdet deres... Om du virkelig elsker jenta di, så gjør du jo det uavhengig av om ho veier 60 eller 120 kg!

Har du noen gang tenkt på hvor mye bedre hun hadde følt seg dersom du viser at du elsker ho og er stolt av ho, selvom ho har noen kilo ekstra? Heller oppmuntre henne til å være fornøyd med seg selv og glad! Da er jeg sikker på at du får ei jente som er mye hyggeligere å være sammen med og som du kan gjøre mye koselig sammen med!

 

Vil ikke si at 95 kg er så ekstremt mye heller da! Jeg er selv 1.74 høy, og veier ca. 120kg... Og jeg er så heldig å ha en type som liker meg som jeg er, og får meg til å være fornøyd med meg selv, selvom jeg har noen kilo ekstra! Jeg har det faktisk mye bedre med meg selv nå, enn når jeg var 30kg lettere! Og selvom jeg er kraftig, er vi aktive, og gjør masse koselig sammen! Det er ikke sånn at man bare må sitte inne på sofa'n og glo på TV når man er kraftig!

[Gjest Slettet-tDbelX]

 

 

Vil ikke si at 95 kg er så ekstremt mye heller da! Jeg er selv 1.74 høy, og veier ca. 120kg... Og jeg er så heldig å ha en type som liker meg som jeg er, og får meg til å være fornøyd med meg selv, selvom jeg har noen kilo ekstra! Jeg har det faktisk mye bedre med meg selv nå, enn når jeg var 30kg lettere! Og selvom jeg er kraftig, er vi aktive, og gjør masse koselig sammen! Det er ikke sånn at man bare må sitte inne på sofa'n og glo på TV når man er kraftig!

 

 

Ikke for å være brutal, men hvis du er 1,74 høy og veier 120 kilo er du forbi "kraftig" for ca 20 kilo siden.

Endret 26. februar 2015 av Slettet-tDbelX

[Zash]

 

 

 

Vil ikke si at 95 kg er så ekstremt mye heller da! Jeg er selv 1.74 høy, og veier ca. 120kg... Og jeg er så heldig å ha en type som liker meg som jeg er, og får meg til å være fornøyd med meg selv, selvom jeg har noen kilo ekstra! Jeg har det faktisk mye bedre med meg selv nå, enn når jeg var 30kg lettere! Og selvom jeg er kraftig, er vi aktive, og gjør masse koselig sammen! Det er ikke sånn at man bare må sitte inne på sofa'n og glo på TV når man er kraftig!

 

 

Ikke for å være brutal, men hvis du er 1,74 høy og veier 120 kilo er du forbi "kraftig" for ca 20 kilo siden.

 

Du er faktisk farlig naermt aa vaere sykelig overvektig!

[Fluffygirl]

 

 

 

 

Vil ikke si at 95 kg er så ekstremt mye heller da! Jeg er selv 1.74 høy, og veier ca. 120kg... Og jeg er så heldig å ha en type som liker meg som jeg er, og får meg til å være fornøyd med meg selv, selvom jeg har noen kilo ekstra! Jeg har det faktisk mye bedre med meg selv nå, enn når jeg var 30kg lettere! Og selvom jeg er kraftig, er vi aktive, og gjør masse koselig sammen! Det er ikke sånn at man bare må sitte inne på sofa'n og glo på TV når man er kraftig!

Ikke for å være brutal, men hvis du er 1,74 høy og veier 120 kilo er du forbi "kraftig" for ca 20 kilo siden.

Nå var det jo ikke meg det var snakk om her da... Brukte bare meg selv som eksempel, i forhold til TS og hvordan han ser på sin kone!

Men, jeg ser på meg selv som kraftig! Har alltid vært kraftig, og har det nå helt fint med det! For å være helt nøyaktig, så er jeg 122kg nå i dag. Er ikke så ofte på vekta egentlig, da det ikke betyr så mye for meg hva som står der, så lenge jeg er fornøyd og typen liker meg! :-)

[Superslask]

Kjøp dere en Withings vekt dere bruker hver morgen. Den gjør all jobb med å grafe vekt over tid for dere så det er enkelt å se om det går feil vei. Begynn å les litt på kalorimengdene i det dere spiser, så tror jeg fort dere blir overrasket. Fire brødskiver med pålegg f.eks. er langt over 1000kcal, og et normalt måltid burde være 600-700. Øk mengdene av det som har lite kalorier og gjør det kaloririke mindre. Brokkoli er helt awesome, nesten ingen kalorier, smaker godt, kan tilberedes på flere forskjellige måter, billig, man blir mett. Halver mengden poteter og less på med brokkoli istedet så har man fort spart 100-200kcal bare til middag.

 

Selg tredemølla deres og kjøp en ergometersykkel istedet. Tar mindre plass, bråker mindre, og er enklere å begynne å bruke om man er overvektig. Ikke tren for å forbrenne kalorier som første prioritet, men for å bli bedre i form slik at det ikke er så demotiverene å ta trappa. Skriv opp i kalenderen 3-4 økter i uka og ha som mål å alltid ha flere økter enn det som er i kalenderen. En økt trenger ikke begynne hardere enn 2 minutter rolig og 1 minutt hardt i 30 minutter mens man ser på TV. Selv har jeg spinningsykkel foran TVen og ser på serier eller spinningøkter på youtube. Jeg holder styr på alle øktene mine med en pulsklokke (polar v800), dette er behjelpelig til å motivere for å holde ukas snitt oppe.

 

Fluffygirl: bra du føler deg frisk og at din vekt ikke er til hindring for ditt sosiale liv, men du har en BMI på over 40 som kan være ganske alvorlig. Det er mange problemer man kan "spise" på seg over lang tid som man ikke nødvendigvis merker før det er for sent, så jeg vil absolutt anbefale at en lege fikk bekreftet for deg at du er frisk.

 

Jeg synes ikke mine skattepenger er godt brukt på de som har røyket på seg uhelbredelig lungekreft, da må jeg si det samme om de som spiser på seg diabetes eller andre sykdommer relatert til ekstrem overvekt.

[PL610]

Det er ikke riktig å legge skylden for at de er overvektige på de overvektige.

Skyld heller på de som forespråker kaloritelling og mager mat og mosjon for å gå ned i vekt.

 

En svensk professor uttalte til og med at det ikke hadde noe å I hva man spiste, det var mengden. Man kunne til og med spise godteri for å gå ned i vekt bare mengden var liten nok.

 

Spis naturlig mat til du er mett og ikke sky naturlig fett.

[Rigmor Ortiz]

Det er ikke riktig å legge skylden for at de er overvektige på de overvektige.

Hva er det du sier for noe? Mener du at det er noen andres feil at en overvektig person spiser over sitt kalori-behov?

[PL610]

Kaloribehovet deres og mengdren kalorier de spiser er to forskjellige ting og sistnevnte påvirkes av hva de spiser.

Naturlig mat med naturlig fett lar kroppen selv styre inntaket.

[xelp]

Kaloribehovet deres og mengdren kalorier de spiser er to forskjellige ting og sistnevnte påvirkes av hva de spiser.

Naturlig mat med naturlig fett lar kroppen selv styre inntaket.

Hæ?

 

Bare for å ha det helt klart her. Kaloribehovet varierer fra person til person, ja. Den største faktoren her er aktivitet (sett bort fra kjønn og alder, som man ikke får påvirket).

Om en person da er inaktiv, så er det personens egen feil. Spiser personen mer enn kaloribehovet sitt er jo også det personens egen feil. Hvem sin skyld er det du mener det er?

Endret 26. februar 2015 av ergal

[PL610]

Kroppen skal regulere kaloriinntaket selv med egne mekanismer.

Moderne industrimat saboterer disse mekanismene og man fortsetter å spise.

Da matprodusentene reduserte fettinnholdet i maten måtte de erstatte det med noe for å beholde smaken. Sukker i diverse former egnet seg glimrende til dette. De hadde også andre virkemidler for å øke holdbarheten.

Resultatet av dette ser vi rundt oss i dag, bare sammenlign konfirmajonsbilder fra f.eks 70-tallet og i dag.

 

Igjen naturlig mat lar kroppen styre dette selv.

[Superslask]

Jeg forstår ikke argumentene dine, PL610. "Naturlig mat" høres ut som et konsept man får fra en diettplan man må abonnere på til x kroner i måneden.

 

Om kalorier inn er høyere enn kalorier ut blir man feitere. Snu situasjonen og man går ned. Naturligvis kan man legge til faktorer som forskjellige fetttyper, blodsukkernivå, ketoner, insulin, osv osv, men 99% av all vektnedgang er å forbruke mer energi enn man inntar uavhengig om man hører på Fedon, Roede, eller denne svenske professoren nevnt litt over.