Folk som har en tvang til å føle seg bedre enn andre

[AnonymDiskusjon]

Jeg har en venn som har en usedvanelig tvang til å føle seg bedre enn andre. Ettersom han liker å se på at alle han misliker mislykkes og elsker å bevise at han er på et høyere intellektuelt nivå enn andre.

 

Jeg personlig misliker slike mennesker.

 

Kjenner dere slike menesker? Isåfall,hva syntes du om slike mennesker?

Anonymous poster hash: 05183...ed2

[AnonymDiskusjon]

Jeg er et slikt menneske.

 

Jeg har blitt mobbet og har katastrofalt lav selvtillit. Alt jeg drives av her i verden er anerkjennelse. Det virker kanskje arrogant og selvsikkert fra utsiden, men jeg sitter her og innser at jeg egentlig ikke har noe som helst.

 

Så du kan finne trøst i det. Han er sannsynligvis et trist menneske.

Anonymous poster hash: c3d94...91e

[AnonymDiskusjon]

Har kjent han her en stund,men må vel være andre måter å gjøre det på enn å ha en arrogant oppførsel som det?

 

Når sant skal sier ble jeg mobbet selv og har ikke akkurat verdens beste selvtillit. Men grunnen til at jeg ikke er på denne måten er vel naturligvis fordi jeg eksploderte en dag og tok igjen med vold på alle bøller så kanskje det har no med saken å gjøre.

Anonymous poster hash: 05183...ed2

[Primer4]

Får inntrykk av at mange av de som har høye ambisjoner som de sliter med å få realisert elsker å se de som de anser som bak de feile samtidig som de avfeier alt de som har oppnådd mer enn de som drit de kunne gjort mye bedre selv.

Endret 14. februar 2015 av Primer4

[anon12234]

suksess er det eneste som kan bevise noens evne til å være bedre enn andre... så inntil han har oppnådd suksess er det farlig å skryte for mye. Det som virkelig imponerer er en person som er nøktern og likevel oppnår stor suksess, da viser du både karakter og evne. Å skryte hele veien til suksess viser bare evne... men det er likevel bedre enn å ikke oppnå suksess.

[Emancipate]

Jeg har en venn som har en usedvanelig tvang til å føle seg bedre enn andre. Ettersom han liker å se på at alle han misliker mislykkes og elsker å bevise at han er på et høyere intellektuelt nivå enn andre.

 

Jeg personlig misliker slike mennesker.

 

Kjenner dere slike menesker? Isåfall,hva syntes du om slike mennesker?

Jeg er en sånn, og misliker meg selv også.

 

Edit: Ikke like ille da, generelt liker jeg ikke at andre mislykkes. Men jeg vil jo gjerne lykkes før dem, for å si det sånn.

 

Det er klart at det skyldes mangler og/eller skader i oppveksten.

 

Mennesket trenger kjærlighet.

Får man ikke det søker man en erstatning, som aksept.

Får man ikke det søker man en annen erstatning, positiv oppmerksomhet.

Får man ikke det heller kan man dessverre ende opp med å søke negativ oppmerksomhet.

Får man ikke det heller (eller hopper over å søke det) kan man rett og slett ende med å ta selvmord.

 

Men man kan aldri få nok av en erstatning (hør på ordet æsj!-tatning) derfor kan slike personer blir ganske ekstreme personligheter.

 

Man får liksom ikke erstattet kjærlighet fullt ut av å være best eller fake besvimelser, så man fortsetter å drive det til nye høyder.

 

Tenk på det, slike personer prøver bare desperat å ikke synke ned i avgrunnen og dø.

Endret 14. februar 2015 av Emancipate