[Løst] Reservepappa. Hvor mye skal bidras med økonomi?

[Not Impressed]

Jeg er reservepappa til en gutt på 2 år og som jeg selv synes har gått kjempeflott. Det har vært en litt småspesiell situasjon siden jeg møtte samboeren min mens hu var gravid og ble sammen med henne ikke lenge etter at hu hadde fått gutten. Må påpeke at forholdet hennes med eksen var over og at jeg ikke har "ødelagt" noe på den kanten.

 

Hittil har ting vært greit med at hu har handlet barneutstyr, osv med egne penger, men her om dagen så kjøpte hu ett bilsete med felleskortet og dermed har vi spleiset på setet. Bilsete skal stå i bilen min siden jeg innimellom kjører eller henter i barnehagen eller skal på andre turer og bilen hennes er utilgjengelig.

 

På en måte så er setet "til meg" siden det skal stå i bilen min, men samtidig så er det jo til gutten hennes. Jeg føler selvfølgelig ansvar for guttungen, men tenker at dette kan være en situasjon som kan sette litt standarden til senere innkjøp.

 

Hvor mye skal hu forvente at jeg betaler for ting som gjelder sønnen hennes? For selv om jeg er knyttet til gutten så er han fortsatt ikke min i den forstand. Spleiser vi nå så ser jeg for meg at vi kommer til å spleise senere også.

 

Dette har gjort meg usikker, men har hatt tanken at samboeren skal betale for innkjøp til gutten og ikke jeg. Samtidig så er vel kanskje det en del av pakka når man er samboer med en som har ett barn fra før, at jeg vil måtte spytte i litt når utstyr også angår meg i større eller mindre grad.

[KatrinaS]

Hun kan vel egentlig ikke forvente at du skal betale noen ting, men du har på en måte litt ansvar når du valgte å bo med henne når hun har barn med en annen. Velg hva du vil gjøre, men er ikke rettferdig for deg å betale dyre ting som bilseter osv. Men hvis du ikke støtter henne økonomisk i det hele tatt, tror jeg heller ikke at hun blir noe særlig blid.

[darkness|]

Jeg synes det er litt annerledes når det er i din bil. Det avhenger også av hvordan dere har valgt å dele økonomien dere i mellom, og hva pappaen til barnet betaler. I utgangspunktet skal jo utgiftene til barnet deles mellom mor og far, men jeg tipper far ikke er så happy for å betale for et bilsete som skal stå i din bil, heller.

 

Se på det som en investering. En dag får dere kanskje et barn til, og da kan det barnet bruke samme bilstol

[Amoralsk]

Det kan jo også sees på slik at hun inkluderer deg i familien. Selv om det er kjipt å bruke penger uansett hva det er snakk om, så bør du kanskje ta det som et kompliment. Dette er etter alle solemerker noe du hadde måttet se komme uansett på et eller annet tidspunkt, så gratulerer, sier nå jeg

[Notatblokk]

Personlig tenker jeg at du har vært pappa for denne gutten siden han ble født, dere har vært sammen i over to år, bor sammen og deler sikkert på det meste, og at det er naturlig at du bidrar med ting til barnet. Du tok jo et valg før han ble født om at du ønsket å være sammen med moren (og visste at han skulle komme til verden).

 

Høres ut som dere bør ta en prat om hvordan dere ønsker å organisere økonomien rundt dette.. Alle har veldig forskjellige grenser og tanker om hva de syns er ok og naturlig. Ser for meg dette er en situasjon som kan skape gnagende misnøye over tid dersom f. eks du egentlig ikke vil bidra så mye med "ting" mens hun føler at det er naturlig.

[Not Impressed]

Takk for mange tanker og tips. Tok det opp med henne og sa at jeg følte at det ble litt feil at jeg skulle være med og spleise på bilsete, men at jeg kunne bli med denne gangen. Prøvde å forklare at dette burde vi diskutere nå (altså det med videre innkjøp til guttungen) slik at det er unnagjort til senere siden det sikkert vil kunne dukke opp en slik situasjon igjen. Hun syntes ikke at jeg kunne komme med noen andre, gode eksempler på når dette vil kunne skje igjen.

 

Det skal sies at hun betaler mer til felleskontoen pga guttungen og dermed økte utgifter med strøm, mat, etc. Hun tar også å betaler andre nødvendige ting som f.eks. klær.

 

Det vanskelige for henne er hele situasjonen med henne, barnefaren og ungen og den "perfekte familien" med foreldre som holder sammen (Det er tanken som gnager, hun har overhodet ingen interesse av å være med barnefaren). Dette blir derimot en annen sak.

 

Så når hun fikk fram at siden jeg ikke ville være med å spleise på bilsete (og tanken bak det hele), så ville aldri guttungen bli "vår". Da ble hun så lei seg at hun ville slutte å snakke mer om det.

 

Så saken ligger dødt inntil videre...

[traskas waits for alice]

Dere bidrar til denne felleskontoen begge 2? Og hun bidrar med litt større andel siden hun har guttungen?

Da vil jeg vel si at hun er klar over at det er hennes barn, og ikke deres 100%.

 

MEN, det at hun nå inkluderer deg ved å skaffe deg et eget barnesete til barnet, vil vel si at hun ser for seg det at du kanskje er den hun ønsker at gutten skal se som sin far?

 

Du er glad i gutten, håper jeg. Også skal du da la noen kroner komme mellom deg, samboeren og sønnen hennes?

 

Jeg håper du ser mitt poeng: Gi litt beng i å være en kjip gubbe, og la kjærligheten blomstre.

 

Sier ikke at du skal la henne tømme kontoen og gå vill, men dere er vel sett på som en familie, dere 3?

 

Jeg må si jeg fikk litt vondt på hennes vegne når jeg leste innleggene dine, trådstarter.

[*F*]

Jeg tenker vel at selv om du ikke er egentlig far så fungerer du som det og burde ta 50% av kostnaden.

Om ikke vil det fremstå som at du prøver å distansere deg fra barnet.

 

Dersom den ekte faren er med å betaler burde du dekke 50% av gjenstående etter at hans deler betalt.

[Not Impressed]

Barnefaren og henne har "normal omsorg" med annen hver helg, bidrag, etc. Så i teorien dekker de det selv. Nå er jeg sikkert farget av egne og andre sine erfaringer med at man har "hver sine barn" og derfor at eksempelvis moren min har betalt for skolesaker og treningsutstyr til meg, mens kjæresten hennes har dekket for sitt barn. Så har man ikke brydd seg om pengene når man f.eks. er ute og spiser.

 

Setet ble kjøpt fordi jeg må trå til i blant med å kjøre og hente guttungen når jeg ikke får lånt bilen hennes. Jeg og henne (og helt sikkert faren) synes det er uaktuelt at barnet ikke skal sitte i ett sikkert sete.

 

Jeg vet forsåvidt ikke hvordan faren gjør det med sin samboer (og det er kanskje irrelevant). De er i lik situasjon med at faren har guttungen, mens samboeren ikke har barn.

 

Nå gir jeg kanskje inntrykk av å være gnien med pengene, noe som jeg ikke er og ingenting er skrevet i stein. Skulle man gifte seg så blir saken sikkert litt annerledes igjen der. Her er det også snakk om ett barn og ikke to-tre som det fort kan gjelde i dag.

Dette er som sagt mer enn et "bilsete" så ville høre deres synspunkt, spesielt hvis noen er i samme situasjon.

[aklla]

Høres ut som om du mer eller mindre er i ett 2+2 forhold, altså, du og dama er i ett, og dama og ungen i ett annet der du på en måte kun har forhold til barnet gjennom dama.

 

Spørsmålet mitt er egentlig om du vil ha en familie på 3 der du er pappa, eller om du vil være kjæresten til mamma, der du antagelig tar lite direkte ansvar for barnet?

[darkness|]

Enig med traskas wait for alice. Jeg fikk litt vondt av damen til TS. Jeg er forøvrig i ca samme situasjon selv, hvor jeg er mor og har to barn fra før. Jeg er såpass sta at jeg hadde nok betalt for setet selv, men det er noe med det at du faktisk tok det opp på måten du gjorde. Jeg hadde nok fått litt vondt i magen av at du distanserer deg fra ungen sånn. Spesielt med tanke på at du har vært sammen med henne siden ungen ble født. Det er litt annerledes for min del som har to barn som er større før kjæresten kom inn i bildet.

[Not Impressed]

Hvordan tenker dere at jeg kunne tatt det opp ellers?

 

Jeg har tydeligvis hatt ett inntrykk av at penger har hatt mindre å si for å vise at jeg er der for henne og guttungen. For meg er det "oss tre" og jeg har det for meg at jeg gjør alt det en pappa gjør.

 

Samtidig vil pappaen alltid være pappaen og skal få lov til å være pappaen til barnet med de rettigheter og ansvar som det medfølger. Enten det betyr at han får med seg barnet på fjelltur eller at bidrag skal betales.

[darkness|]

Greien er jo det at setet skal stå i din bil. Da hadde jeg regnet setet som ditt. Det at du faktisk føler at du må ta dette opp med henne, hadde fått meg til å føle at du ikke stolte på meg, hvis jeg var henne. At du føler at hun er ute etter å snylte på deg eller noe. Har dere bodd sammen lenge?

[nacario]

Dere har felleskasse hvor begge bidrar, hun noe mer, samt at du valgte å gå inn i forhold med en som var gravid og har fulgt opp ungen siden. Ungen ser trolig på deg som far. Det virker som at din kjære viser litt omtanke mtp økonomi og at dette setekjøpet var en enkelthendelse, slik at jeg ville nok ventet med å ta opp noe som dette med mindre det skulle fortsette. Noe slingring vil det alltid bli, man kan ikke fordele økonomi 100% og det vil påvirke samholdet, noe dette har gjort nå som du tok opp denne første hendelsen. Man bidrar også mye mer enn kun ved økonomi ila. en hverdag.

 

Var jeg deg ville jeg tatt en ny samtale med henne og sagt at du forstår at hun ble såret og det var ikke din mening å fremstå slik hun oppfatter det. Samtidig kunne du presentert baktanken om det, for eks hvor barnefaren har sin rolle og hvordan du ser for deg fremtiden.