hvordan ville den ideelt perfekte religion vært?

[96abrevs]

gretne gamle buddhister tenker; let karma get the bastards ..

 

Men ellers vil jeg bare få med at det er en absurd debatt, som beveger seg i samme mønster, i hver bidige tråd

 

alle er hysterisk opptatte av å forpeste ett potensielt kreativt og nyttig felles space, hvor disse boksene er fjernet, og egoene ligger rimelig stabilt i sideleie på tribunene, og knapt nok følger med ..

 

snakk om å komme av flekken

 

 

Debatten vil også fortsette slik så lenge mange (altså ikke alle) religiøse mennesker på liv og død skal, for å bruke ditt ord, forpeste verden med sin religion. Forpeste i den forstand at de prøver å påtvinge andre deres tro, moral og leveregler. Eller som DNK og den norske stat, finansiere religion med skattebetalernes penger.

 

For min egen del vil jeg slutte å debattere (på) dette (nivået) den dagen ingen religiøse gjør ovennevnte ... Retten til å tro på hva man vil, har jeg stor respekt for, retten til å påtvinge andre en tro, noe heeeelt annet ...

Endret 16. mars 2015 av 96abrevs

[Sheasy]

Men agnostisisme forteller ikke at man ikke tror på gud(er). Agnostisisme alene forteller kun at man ikke kan vite om det finnes gud(er). Der av har man både agnostisk ateisme og agnostisk teisme. På samme måte forteller heller ikke ateisme alene om man har fravær av tro på, eller benekter gud(er)s eksistens, der av agnostisk eller gnostisk ateisme.

 

Wikipedia prøver forenklet å forklare forskjellen slik;

 

*

• Ateisten sier: «Jeg tror ikke på Guds eksistens»
• Agnostikeren sier: «Jeg vet ikke om Gud eksisterer.»

*

 

Man kan si at det ateistiske svaret kommer av følgende spørsmål;

 

Tror du på gud(er)?

 

Det agnostiske svaret kommer av følgende spørsmål;

 

Vet du om gud(er) finnes?

 

Selv har jeg tatt stilling til begge spørsmålene, og svarer derfor følgende;

 

Jeg tror ikke på gud(er), men jeg vet ikke/har ingen viten om gud(er) finnes eller ei.

 

Der av kaller jeg meg agnostisk ateist, og ikke bare agnostiker eller bare ateist. Å da påstå at jeg er agnostiker, blir bare å forholde seg til min innrømmelse om å ikke kunne vite, og ingen ting om hva jeg til syvende og sist tror om gud(er)s eksistens.

 

Igjen fra Wikipedia, nå om ateisme;

 

*Ateisme og agnostisisme er ord som ofte blir brukt om hverandre, men som defineres på forskjellige måter. Det er vanlig å si at ateisme og teisme er ord som omhandler tro, mens agnostisisme og gnostisisme er ord som omhandler kunnskap. Når det gjelder ateister kan man dele opp dette segmentet i to grupper bestående av agnostiske ateister og gnostiske ateister. Også kjent som svak ateisme og sterk ateisme. Forskjellen er at en agnostisk ateist/ svak ateist gjerne vil understreke at han ikke benekter guders eksistens, men har en mangel av tro. Derimot vil en gnostisk ateist / sterk ateist fremheve at han/hun er overbevist om at teismen er falsk og at det ikke finnes guder. Den ene ser seg selv å være uten kunnskap om guds eksistens, mens den andre hevder å ha kunnskap.*

 

"Innenfor akademia, spesielt blant filosofer, brukes ateisme typisk om å benekte guds eksistens."

 

Det er en arrogant og fordomsfull måte å bruke begrepet ateisme på da ateisme i svært mange tilfeller IKKE handler om benektelse, men kun fravær av tro. Nå er det ikke første gang "ekspertisen" og der av leksika har gjort seg skyldig i arroganse og fordommer. Bare se på hvordan de på en merkelig måte klarer å få begrepene religionsfrihet og trosfrihet til å bety det samme. Blir jo helt håpløst da ordet religionsfrihet rent logisk bør tolkes som frihet fra eller til religion, mens ordet trosfrihet bør tolkes som frihet til å tro hva man vil. Ordet religion handler for meg om noe som finnes konkret ute i samfunnet, mens tro handler om noe som sitter mellom ørene. Personlig kjenner jeg noen såkalte muslimer som ikke tror på Allah ... men våger de å innrømme dette overfor andre muslimer ...?

 

Der av er jeg av den sterke oppfatning at vi ikke har religionsfrihet i Norge, men trosfrihet. Så fremt ikke noen bruker tvang eller indoktrinering for å få deg til å "tro" noe annet da. Jeg har ikke frihet fra religion så lenge jeg er tvunget til å finansiere dette via skatteseddelen. Et barn har ikke frihet fra religion så lenge det ikke selv får bestemme hvilken religion det skal tilhøre. Spesielt medlemsskapsordningen i DNK viser med all tydelighet det siste da ikke bare foreldre, men også staten lever i en slags illusjon om at de har noen moralsk rett til å bestemme hvilken religion mennesker opp til 18 år skal tilhøre.

 

Nå føler jeg det er litt hakk i platen her. Du durer på med samme definisjon som før. Folk bruker ikke alltid ord likt, sånn er det bare.

 

Spesielt innenfor akademia er det viktig å ha et konsist språk, og det er ikke sjeldent at man bruker ord på andre måter enn utenfor disiplinen. En teori er ikke det samme i vitenskapelig kontekst som i hverdagsspråket. Økonomisk rasjonalitet er ikke det samme som det folk flest forbinder med rasjonalitet. Ateisme og agnostisisme brukes annerledes av filosofer (og Avien) enn hvordan du bruker ordene. Det er ikke noe rett eller galt, men de som snakker sammen må legge det samme i ordene for at en meningsutveksling skal gi mening.

 

Det er absolutt ikke arrogant å definere ateisme som benektelse av guds eksistens. Det er en positiv definisjon, ikke normativ. Om det kun er snakk om fravær av tro så er det ikke ateisme ved denne definisjonen. Hvis du spør meg om jeg er ateist så svarer jeg ja. Hvis Avien spør meg så svarer jeg nei. Det er ingen selvmotsigelse, og jeg svarer dere begge ærlig, for selv om dere bruker samme ord så spør dere meg om forskjellige ting.

[Larzen_91]

Jepp, er mye enig i det Sheasy sier her. Ironisk nok nevnes ignostisime ovenfor ser jeg, en holdning som essensielt sier at debatt er poengløst uten en felles operativ definisjon (av gud i det tilfellet, men det gjelder jo alt). Jeg sier mange ganger, til folk som bruker stempelet ateisme slik Aiven gjør at etter deres definisjon er jeg ikke ateist, selv om jeg stempler meg selv som det etter definisjonen jeg bruker. Og det er helt greit for meg, så lenge begge parter får frem hva den faktiske stillingen til hverandre er, i stedet for å henge seg alt for mye opp i definisjoner. Kall meg gjerne en "gcjhvkgjbn" så lenge vi begge er enige om hva "gcjhvkgjbn" betyr i den konteksten, og at den betydningen gir en korrekt beskrivelse av meg eller min stilling.

 

Samtidig så møter jeg ofte "aha, du sier gud ikke finnes" på grunn av at jeg kaller meg selv ateist. Da er det viktig for min del å forklare hva min faktiske stilling er, så får motparten stemple det slik de ønsker selv.