hvordan ville den ideelt perfekte religion vært?

[Thoto79]

 

 

Jeg er en agnostisk ateist.

Du tror ikke mennesker noen gang kan bevise eller motbevise Guds eksistens og derfor velger du å si at han ikke finnes?

 

 

Nei, du misforstår begrepene på mange nivåer.

 

For det første er ikke ateisme lik "gud finnes ikke".

 

Kunnskap er en underkategori av tro. Altså, når man sier man vet noe er det egentlig bare noe man tror med en høy grad av sikkerhet. Teisme/ateisme tar for seg tro. Gnostisisme/agnostisisme tar for seg kunnskap. Jeg tror ikke på en gud, men jeg anser ikke dette som noe jeg vet (altså at gud ikke eksisterer). Når det kommer til stykket så anser jeg alle som agnostikere, teister som ateister.

 

Dette er veldig basic stuff når det kommer til ateisme, men jeg er vant til misoppfatningene.

 

 

Selv Richard Dawkins sier han bare kan påberope seg å score 6 på en skala til 7 for sannsynligheten for at det ikke finnes noen gud. Han illustrerer det umulige for vitenskapen pr idag.

 

Dette betyr ikke at det nødvendigvis er en 1/7 sjanse for at gud finnes, det blir med dette faktisk så svinnende usannsynlig at man kan slå fast at det er usant. Jeg påberoper meg retten, som andre gjør daglig med alle mulige andre tilfeller hvor alle piler peker mot det riktige svaret, at ingen av de kjente gudene finnes som ett faktum.

[Aiven]

 

Tror det er bare du som er forvirret her, jeg forstår godt hva han mener.

Mente ikke å hentyde at du var forvirret, prøvde bare å gjøre hans poeng klarere, ettersom jeg har støtt borti denne forvirringen tidligere, og den er ikke alltid like lett å nøste opp i.

 

PS. Hvorvidt jeg lykkes i å gjøre noe klarere, eller rotet det mere til, får bli opp til dere å vurdere.

 

Ja ok, sikkert bare jeg som var litt for storkjefta igjen

[Larzen_91]

Ok, takk for oppklaringen. Det følger vel av dine definisjoner av disse uttrykkene at alle agnostikere anser alle andre som agnostikere? Jeg kan ennå ikke si om jeg vil adoptere definisjonene selv, men nå har jeg i alle fall oppfattet hva du mener og det er bra.

 

 

Tja, jeg vil heller si at drar man strikken langt nok, kan man vite noe? Begrepet agnostisisme hviler jo fullstendig på hva man legger i det å vite, og hvordan man kan vite. Og det er det jeg mener. Sett helt på spissen kan vi vel ikke vite stort. Men spesielt i forhold til gudsspørsmålet så vil i hvert fall jeg påstå at de fleste er agnostiske i sin oppfatning dersom man graver med "hvordan vet du"-spørsmålet dypt nok. Men ja, alt dette er jo bare min oppfatning av situasjonen og behøver ikke adopteres av noen som helst, men jeg prøver i hvert fall å forklare hvorfor jeg synes det er et ryddig syn å ha på termene.

[Skatteflyktning]

 

.... at ingen av de kjente gudene finnes som ett faktum.

Hva med de ukjente gudene?

[Larzen_91]

 

 

 

Jeg er en agnostisk ateist.

Du tror ikke mennesker noen gang kan bevise eller motbevise Guds eksistens og derfor velger du å si at han ikke finnes?

 

 

Nei, du misforstår begrepene på mange nivåer.

 

For det første er ikke ateisme lik "gud finnes ikke".

 

Kunnskap er en underkategori av tro. Altså, når man sier man vet noe er det egentlig bare noe man tror med en høy grad av sikkerhet. Teisme/ateisme tar for seg tro. Gnostisisme/agnostisisme tar for seg kunnskap. Jeg tror ikke på en gud, men jeg anser ikke dette som noe jeg vet (altså at gud ikke eksisterer). Når det kommer til stykket så anser jeg alle som agnostikere, teister som ateister.

 

Dette er veldig basic stuff når det kommer til ateisme, men jeg er vant til misoppfatningene.

 

 

Selv Richard Dawkins sier han bare kan påberope seg å score 6 på en skala til 7 for sannsynligheten for at det ikke finnes noen gud. Han illustrerer det umulige for vitenskapen pr idag.

 

Dette betyr ikke at det nødvendigvis er en 1/7 sjanse for at gud finnes, det blir med dette faktisk så svinnende usannsynlig at man kan slå fast at det er usant. Jeg påberoper meg retten, som andre gjør daglig med alle mulige andre tilfeller hvor alle piler peker mot det riktige svaret, at ingen av de kjente gudene finnes som ett faktum.

 

 

Da påberoper du deg samtidig en bevisbyrde.

[Thoto79]

 

 

 

 

Jeg er en agnostisk ateist.

Du tror ikke mennesker noen gang kan bevise eller motbevise Guds eksistens og derfor velger du å si at han ikke finnes?

 

 

Nei, du misforstår begrepene på mange nivåer.

 

For det første er ikke ateisme lik "gud finnes ikke".

 

Kunnskap er en underkategori av tro. Altså, når man sier man vet noe er det egentlig bare noe man tror med en høy grad av sikkerhet. Teisme/ateisme tar for seg tro. Gnostisisme/agnostisisme tar for seg kunnskap. Jeg tror ikke på en gud, men jeg anser ikke dette som noe jeg vet (altså at gud ikke eksisterer). Når det kommer til stykket så anser jeg alle som agnostikere, teister som ateister.

 

Dette er veldig basic stuff når det kommer til ateisme, men jeg er vant til misoppfatningene.

 

 

Selv Richard Dawkins sier han bare kan påberope seg å score 6 på en skala til 7 for sannsynligheten for at det ikke finnes noen gud. Han illustrerer det umulige for vitenskapen pr idag.

 

Dette betyr ikke at det nødvendigvis er en 1/7 sjanse for at gud finnes, det blir med dette faktisk så svinnende usannsynlig at man kan slå fast at det er usant. Jeg påberoper meg retten, som andre gjør daglig med alle mulige andre tilfeller hvor alle piler peker mot det riktige svaret, at ingen av de kjente gudene finnes som ett faktum.

 

 

Da påberoper du deg samtidig en bevisbyrde.

 

 

Ja det er jo nettopp på grunnlag av alle bevisene jeg faller ned på dette standpunktet.

[Thoto79]

 

.... at ingen av de kjente gudene finnes som ett faktum.

Hva med de ukjente gudene?

 

 

Da blir jeg mer agnostiker med en gang

[Christian Thork]

Den perfekte religion ville vært å ikke hatt noen religion overhodet.

[96abrevs]

 

 

At du mener ateisme er en trosretning, kan du sette på kontoen "Manglende kunnskap". Ateisme strekker seg, forenklet beskrevet, fra fravær av tro på en gud (agnostisk eller svak ateisme, noe de fleste ateister nok er) til å påstå at det ikke finnes en gud, altså en gnostisk overbevisning (sterk ateisme, og som nok heller et mindretall påstår). Det finnes også andre varianter av ateisme, men det blir mye tekst å forklare alle disse.

 

Fravær av tro eller benektelse på et eneste punkt, nemlig i forhold til eksistensen av en gud, er ikke en helhetlig trosretning, men kun et standpunkt i et spørsmål. En ateist er sjelden en annen ateist lik i mange andre spørsmål, og da spesielt hva gjelder etikk og moral. Hvis ateisme er en trosretning, da må jo å ikke ha en hobby, være en hobby.

 

 

Jeg er nok ingen ekspert på ateisme, men din argumentasjon gir liten mening. Jeg kan bruke akkurat samme logikken i forhold til kristendommen, det finnes over 3000 ulike kristne trossamfunn bare i USA, med ulike meninger. Med din logikk er faktisk ingen andre verdensreligioner trosretninger heller. Man kan mistenke at du blander tallord med ubestemt artikkel her. Jeg har ikke skrevet at ateisme er én trosretning, bare at det er en trosretning. Ser du forskjellen?

 

«Det 100% objektive mennesket» finnes ikke, det som er sant i dag vil ikke nødvendigvis være sant i morgen eller om tusen år. Etter min mening krever det sterk tro å påstå at Gud ikke finnes, ergo er ateisme i mine øyne en trosretning. Agnostisisme derimot er ikke en trosretning, fordi man her sier at man ikke vet/tror noe.

 

 

 

Jeg siterer det mest essensielle i det jeg skrev her;

 

"Fravær av tro eller benektelse på et eneste punkt, nemlig i forhold til eksistensen av en gud, er ikke en helhetlig trosretning, men kun et standpunkt i et spørsmål."

 

Om man bruker tallord eller ubestemt artikkel her, blir det likevel det samme svaret. Å påstå at et eller ett standpunkt i et eller ett spørsmål er en trosretning, blir bare håpløst. Enda mer håpløst blir det da dette ene standpunktet i det ene spørsmålet som oftest bare handler om fravær av tro. Hvis man skulle følge den linjen, så ville det være en trosretning å ha fravær av tro på julenissen eller Supermann.

 

Kristendommen derimot, er uansett tolkninger og utøvelse, snakk om mer enn et(t) standpunkt i et(t) spørsmål. Å være kristen handler nemlig ikke bare om å tro på gud(er), men tro på en bestemt gud, på den moral og etikk man tolker at denne religionen forfekter, på mange ideer om ting og tang som kristen. Å påstå at man har det samme som ateist, blir helt feil da ateisme kun handler om dette ene standpunktet på dette ene spørsmålet. Ateisme forteller altså ingen all verdens ting om moral, etikk, om man tror på vitenskapen eller ei osv. osv.. Kristendommen i seg selv er en religion med mange ulike trosretninger. Altså vil det å være kristen, være å ha en eller annen trosretning innen religionen kristendommen.

 

"«Det 100% objektive mennesket» finnes ikke, det som er sant i dag vil ikke nødvendigvis være sant i morgen eller om tusen år. Etter min mening krever det sterk tro å påstå at Gud ikke finnes, ergo er ateisme i mine øyne en trosretning. Agnostisisme derimot er ikke en trosretning, fordi man her sier at man ikke vet/tror noe."

 

Her snakker du altså om sterk ateisme, ikke om svak ateisme. Det er mange som roter med begrepene, og det kan jeg forsåvidt forstå da selv leksikale definisjoner er forskjellige fra leksika til leksika. Agnostisisme er å innse at man ikke vet om gud(er) finnes. Svak ateisme eller agnostisk ateisme er enkelt forklart at man innrømmer at man ikke vet, men samtidig ikke tror på eller har fravær av tro på gud(er). Selv er jeg agnostisk ateist.

 

Videre vil jeg påstå at det på ingen måte krever sterk tro å ha fravær av tro. Jeg har fravær av tro på usynlige, flyvende enhjørninger ute i universet. Eksistensen av gud(er) er akkurat like lite sannsynliggjort som disse flyvende enhjørningene. Ingen bevis, ingen indisier, ingen argumentasjon som gjør det logisk å tro på gud(er) (jeg har i hvert fall til dags dato aldri sett, hørt eller lest noe slikt).

 

Det er også viktig å skille på troen/ikke-troen på gud(er) og troen/ikke-troen på religion(er). En som ikke tror på religion, kan godt tro på gud(er). I så måte er jeg 1000 ganger mer skeptisk til den enkelte religion enn jeg er til gud(er)s eksistens.

Endret 11. mars 2015 av 96abrevs

[Sheasy]

Det er ikke snakk om å rote med begrepene, du har ikke monopol på definisjonsretten. Dere bruker samme ord på forskjellig måte, og snakker forbi hverandre.

[96abrevs]

Det er ikke snakk om å rote med begrepene, du har ikke monopol på definisjonsretten. Dere bruker samme ord på forskjellig måte, og snakker forbi hverandre.

 

Hvis du rettet den mot meg, så må jeg først si at jeg selvfølgelig ikke sitter på definisjonsretten, men det er og blir uten mening for meg å kalle ateisme en trosretning da det altså kun er snakk om et eneste standpunkt til et eneste spørsmål. Hei, hva slags trosretning har du? Eh, jeg tror ikke på noen gud …? Selv er jeg altså agnostisk ateist, men det forteller jo null og nada om min øvrige tro, moral, etikk og ideer. Det å ikke tro på julenissen, er det en trosretning? Hvis noen spurte meg hva slags trosretning jeg hadde, kunne jeg svart at jeg er agnostisk ateist, men da heller for å forklare at jeg ikke har noen religiøs trosretning.

 

Faktisk har jeg flere ganger blitt spurt fra religiøse om hva jeg tror på siden jeg er agnostisk ateist. Jeg svarer da gjerne at jeg tror mer på vitenskapen enn på religiøse dogmer. Andre har i sin arroganse ment at siden ateister ikke tror på gud(er), så tror de jo på ingenting, eller har ingen moral. Det blir rett og slett absurd. Jeg tror selvfølgelig på ting og tang, og jeg har MIN moral, ikke en moral diktert av noen for et par tusen år siden. Selvfølgelig blir jeg, som alle andre, påvirket av moralen/etikken i samfunnet, men jeg gjemmer meg i hvert fall ikke bak en gammel, sort bok …

 

Gnostiske ateister og de enda mer radikale «nyateistene» har nok sine, tja, trosretninger og filosofier som skal støtte opp om dette ene standpunktet hvor de benekter eksistensen av gud(er).

 

Hvis du f.eks søker ordet trosretning på wikipedia, får du opp siden om religion. SNL gir deg ulike religioner, men ikke et eneste ord om ateisme. Hvis du søker på ateisme, så blir denne definert slik:

 

Fra wikipedia:

"Ateisme, avledet fra greske atheos, «uten gud»,[1] er en tankeretning, filosofi eller overbevisning som går ut på manglende tro på at det finnes noen (personlig) gud, guder eller høyere makter.[2] Begrepet ateisme spenner fra å ikke tro på en eller flere guder til å ta aktiv avstand fra enhver form for tro på det guddommelige. I begge tilfeller er ateisme, i kontrast til dets motsetning teisme, en tankeretning og oppfatning om at gud ikke finnes eller mangel på tro på at finnes."

 

Fra SNL:

"Ateisme, er en tankeretning hvor tro på én eller flere guder er fraværende. Ateisme er en kontrast til teisme, som i enkleste form er en tro på at minst én gud eksisterer. Den går også utover agnostisisme som hevder at viten om eksempelvis Guds eksistens ikke kan oppnås. I sin radikale form innebærer ateisme en benektelse av Guds eksistens, og er i moderne tid blitt spesielt målbært av Richard Dawkins i bøker som The God Delusion (2006)."

 

Her bruker altså begge leksika ordet tankeretning, og ikke trosretning. Her fra Bokmålsordboka;

 

tros|retning m1 el trus|retning m1 religiøs retning

 

... og;

 

tanke|retning m1 åndsretning

Endret 12. mars 2015 av 96abrevs

[Sheasy]

Nei, jeg var upresis. Argumentet til Avien bygger på at han definerer en ateist som en som benekter guds eksistens. Du kaller deg selv en agnostisk ateist - dette er uproblematisk med din bruk av ordene, men umulig med Aviens.

 

Hvis diskusjonen deres skal gi mening må dere bruke like definisjoner.

[96abrevs]

Nei, jeg var upresis. Argumentet til Avien bygger på at han definerer en ateist som en som benekter guds eksistens. Du kaller deg selv en agnostisk ateist - dette er uproblematisk med din bruk av ordene, men umulig med Aviens.

 

Hvis diskusjonen deres skal gi mening må dere bruke like definisjoner.

 

Begrepet/ordet ateisme alene forteller ikke om det er fravær av tro på eller benektelse av gud(er)s eksistens, men de aller fleste er jeg rimelig sikker på at hører til førstnevnte, altså kun fravær av tro. For å vite eksakt hvilket ståsted man har hva gjelder gudseksistens eller ikke, må man også fortelle hva slags ateist (eventuelt teist) man er. Agnostisk og gnostisk er to varianter, men det finnes flere, som f.eks ignostisisme som nok en god del føler seg hjemme i også.

 

Hvis ateisme, uansett om den er agnostisk eller gnostisk, er en trosretning, så må jo det å ikke tro på eller benekte Islam være en trosretning. Men det jeg da sitter igjen med, er det mest essensielle spørsmålet for å vite hva slags trosretning et menneske har, nemlig hva de da tror på? Verken ateisme eller å ikke tro på Islam, forteller hva man tror på, men kun hva man ikke tror på eller benekter i en enkeltsak.

 

Der av vil jeg kalle de ulike varianter av ateisme for tankeretninger, og ikke trosretninger. Man har en tanke eller formening om noe bestemt, men denne tanken alene forteller ikke noe om ens generelle tro på ting og tang. Hva gjelder religiøs tro, så forteller ikke religionen alene eksakt hvilken trosretning man har innen for denne. Om man er kristen, er man da protestantisk eller katolikk?

 

Frøken A spør; Hva slags trosretning har du da?

 

Herr B svarer; Jeg tror ikke på/benekter gud(er) ...

 

Frøken A svarer; Ah, så trosretningen din er at du ikke tror på/benekter gud(er) ...?

 

Frøken A spør; Hva slags hobby har du da?

 

Herr B svarer: Jeg skrur ikke på biler ...

 

Frøken A svarer; Ah, så hobbyen din er at du ikke skrur på biler ...?

 

For meg blir dette bare goddagmannøkseskaft.

Endret 16. mars 2015 av 96abrevs

[rosetta stoned]

Har bare sett de siste to postene.

 

En agnostisk ateist er lik en vegetarianer som spiser kjøtt, av og til.

 

Noen av disse trådene burde bli kalt: "Hva om vi kan definere ord slik som vi vil, hvordan ville virkeligheten sett ut".

 

OP spør om den ideelle religion, spørsmålet faller selvfølgelig på sin egen urimelighet. Det finnes ingenting, og vil aldri finnes noe som ligner på noe slikt. Som tankeeksperiment kan det muligens ha en viss nytte, og i hvert fall så er det garantert mange sterke meninger, som i seg selv kan være verdifullt.

 

For min egen del, så var jeg kristen omtrent til jeg ble konfirmert (som kristen, that is).

Det tok raskt slutt etter å ha hørt mye på diverse prester, kateketstudenter osv som skulle overbevise meg om ting jeg allerede var klar over. De siste tjue årene etter dette så har jeg studert flere av de større religioner, og mange av de mindre (på min egen tid, for min egen del, jeg har ingen bachelor e.l. for slikt). Det jeg har falt ned på er vel noe lignende gnostikerene falt ned på. Gud er ikke en variabel som man trenger for et godt fungerende livssyn, faktisk så blir de fleste religioner mye bedre om man tar bort ideen om en Gud.

 

For de kristne: Jeg er storfan av Jesus, en av mine store inspirasjoner faktisk. Den kristne Gud, derimot. Stooooooooort rasshøl!

[Sheasy]

Begrepet/ordet ateisme alene forteller ikke om det er fravær av tro på eller benektelse av gud(er)s eksistens, men de aller fleste er jeg rimelig sikker på at hører til førstnevnte, altså kun fravær av tro. For å vite eksakt hvilket ståsted man har hva gjelder gudseksistens eller ikke, må man også fortelle hva slags ateist (eventuelt teist) man er. Agnostisk og gnostisk er to varianter, men det finnes flere, som f.eks ignostisisme som nok en god del føler seg hjemme i også.

 

[...]

Igjen, det kommer an på hvilken definisjon man bruker. Jeg er klar over hva den etymologiske definisjoner på ateisme er, og at den er populær blant Dawkins et al. og internettateister - men det er ingen fasit. Innenfor akademia, spesielt blant filosofer, brukes ateisme typisk om å benekte guds eksistens. Det er ingen overlapp mellom ateisme og agnostisisme - det du kaller agnostisk ateisme er da agnostisisme, mens gnostisk ateisme er ateisme.

 

Jeg kuttet bort det om trosretning da jeg ikke har tatt stilling til det.

[96abrevs]

 

Begrepet/ordet ateisme alene forteller ikke om det er fravær av tro på eller benektelse av gud(er)s eksistens, men de aller fleste er jeg rimelig sikker på at hører til førstnevnte, altså kun fravær av tro. For å vite eksakt hvilket ståsted man har hva gjelder gudseksistens eller ikke, må man også fortelle hva slags ateist (eventuelt teist) man er. Agnostisk og gnostisk er to varianter, men det finnes flere, som f.eks ignostisisme som nok en god del føler seg hjemme i også.

 

[...]

Igjen, det kommer an på hvilken definisjon man bruker. Jeg er klar over hva den etymologiske definisjoner på ateisme er, og at den er populær blant Dawkins et al. og internettateister - men det er ingen fasit. Innenfor akademia, spesielt blant filosofer, brukes ateisme typisk om å benekte guds eksistens. Det er ingen overlapp mellom ateisme og agnostisisme - det du kaller agnostisk ateisme er da agnostisisme, mens gnostisk ateisme er ateisme.

 

Jeg kuttet bort det om trosretning da jeg ikke har tatt stilling til det.

 

 

Men agnostisisme forteller ikke at man ikke tror på gud(er). Agnostisisme alene forteller kun at man ikke kan vite om det finnes gud(er). Der av har man både agnostisk ateisme og agnostisk teisme. På samme måte forteller heller ikke ateisme alene om man har fravær av tro på, eller benekter gud(er)s eksistens, der av agnostisk eller gnostisk ateisme.

 

Wikipedia prøver forenklet å forklare forskjellen slik;

 

*

• Ateisten sier: «Jeg tror ikke på Guds eksistens»
• Agnostikeren sier: «Jeg vet ikke om Gud eksisterer.»

*

 

Man kan si at det ateistiske svaret kommer av følgende spørsmål;

 

Tror du på gud(er)?

 

Det agnostiske svaret kommer av følgende spørsmål;

 

Vet du om gud(er) finnes?

 

Selv har jeg tatt stilling til begge spørsmålene, og svarer derfor følgende;

 

Jeg tror ikke på gud(er), men jeg vet ikke/har ingen viten om gud(er) finnes eller ei.

 

Der av kaller jeg meg agnostisk ateist, og ikke bare agnostiker eller bare ateist. Å da påstå at jeg er agnostiker, blir bare å forholde seg til min innrømmelse om å ikke kunne vite, og ingen ting om hva jeg til syvende og sist tror om gud(er)s eksistens.

 

Igjen fra Wikipedia, nå om ateisme;

 

*Ateisme og agnostisisme er ord som ofte blir brukt om hverandre, men som defineres på forskjellige måter. Det er vanlig å si at ateisme og teisme er ord som omhandler tro, mens agnostisisme og gnostisisme er ord som omhandler kunnskap. Når det gjelder ateister kan man dele opp dette segmentet i to grupper bestående av agnostiske ateister og gnostiske ateister. Også kjent som svak ateisme og sterk ateisme. Forskjellen er at en agnostisk ateist/ svak ateist gjerne vil understreke at han ikke benekter guders eksistens, men har en mangel av tro. Derimot vil en gnostisk ateist / sterk ateist fremheve at han/hun er overbevist om at teismen er falsk og at det ikke finnes guder. Den ene ser seg selv å være uten kunnskap om guds eksistens, mens den andre hevder å ha kunnskap.*

 

"Innenfor akademia, spesielt blant filosofer, brukes ateisme typisk om å benekte guds eksistens."

 

Det er en arrogant og fordomsfull måte å bruke begrepet ateisme på da ateisme i svært mange tilfeller IKKE handler om benektelse, men kun fravær av tro. Nå er det ikke første gang "ekspertisen" og der av leksika har gjort seg skyldig i arroganse og fordommer. Bare se på hvordan de på en merkelig måte klarer å få begrepene religionsfrihet og trosfrihet til å bety det samme. Blir jo helt håpløst da ordet religionsfrihet rent logisk bør tolkes som frihet fra eller til religion, mens ordet trosfrihet bør tolkes som frihet til å tro hva man vil. Ordet religion handler for meg om noe som finnes konkret ute i samfunnet, mens tro handler om noe som sitter mellom ørene. Personlig kjenner jeg noen såkalte muslimer som ikke tror på Allah ... men våger de å innrømme dette overfor andre muslimer ...?

 

Der av er jeg av den sterke oppfatning at vi ikke har religionsfrihet i Norge, men trosfrihet. Så fremt ikke noen bruker tvang eller indoktrinering for å få deg til å "tro" noe annet da. Jeg har ikke frihet fra religion så lenge jeg er tvunget til å finansiere dette via skatteseddelen. Et barn har ikke frihet fra religion så lenge det ikke selv får bestemme hvilken religion det skal tilhøre. Spesielt medlemsskapsordningen i DNK viser med all tydelighet det siste da ikke bare foreldre, men også staten lever i en slags illusjon om at de har noen moralsk rett til å bestemme hvilken religion mennesker opp til 18 år skal tilhøre.

Endret 16. mars 2015 av 96abrevs

[rosetta stoned]

 

Begrepet/ordet ateisme alene forteller ikke om det er fravær av tro på eller benektelse av gud(er)s eksistens, men de aller fleste er jeg rimelig sikker på at hører til førstnevnte, altså kun fravær av tro. For å vite eksakt hvilket ståsted man har hva gjelder gudseksistens eller ikke, må man også fortelle hva slags ateist (eventuelt teist) man er. Agnostisk og gnostisk er to varianter, men det finnes flere, som f.eks ignostisisme som nok en god del føler seg hjemme i også.

 

[...]

Igjen, det kommer an på hvilken definisjon man bruker. Jeg er klar over hva den etymologiske definisjoner på ateisme er, og at den er populær blant Dawkins et al. og internettateister - men det er ingen fasit. Innenfor akademia, spesielt blant filosofer, brukes ateisme typisk om å benekte guds eksistens. Det er ingen overlapp mellom ateisme og agnostisisme - det du kaller agnostisk ateisme er da agnostisisme, mens gnostisk ateisme er ateisme.

 

Jeg kuttet bort det om trosretning da jeg ikke har tatt stilling til det.

 

Jamen, kjære Jesus - hva skal til for at man skal ha et språk?

Hvilken type teist man er og hvilken type a-teist man er? Internettateister, agnostisk ateisme og gnostisk ateisme?

 

Med fare for å virke svært ironisk: Father, forgive them, they know not what they do

[Gjest Bruker-95147]

gretne gamle buddhister tenker; let karma get the bastards ..

 

Men ellers vil jeg bare få med at det er en absurd debatt, som beveger seg i samme mønster, i hver bidige tråd

 

alle er hysterisk opptatte av å forpeste ett potensielt kreativt og nyttig felles space, hvor disse boksene er fjernet, og egoene ligger rimelig stabilt i sideleie på tribunene, og knapt nok følger med ..

 

snakk om å komme av flekken

 

[96abrevs]

 

En agnostisk ateist er lik en vegetarianer som spiser kjøtt, av og til.

 

 

Den henger jeg ikke helt med på. Agnostisisme tar jo kun for seg mangel på viten, mens ateisme på sin side kun tar for seg tro eller benektelse. Selv om jeg innser min manglende viten om gud(er)s eksistens, så får det meg ikke til å tro på gud(er) av og til. Selv om jeg ikke kan vite om det flyr rosa enhjørninger et eller annet sted ute i universet, så får det meg ikke til å tro på disse av og til.

 

For å si det slik. Jeg innser at jeg ikke vet, men jeg innser også at det ikke finnes noen som helst logisk grunn til at jeg skulle tro på gud(er)s eksistens. Jeg forholder meg til gudespørsmålet slik jeg forholder meg til spørsmålet om rosa enhjørninger. Forskjellen ligger i at hvis noen begynner å snakke om rosa enhjørninger, blir de (forhåpentligvis) behandlet for dette.

[Skatteflyktning]

Jamen, kjære Jesus - hva skal til for at man skal ha et språk?

AT folk lærer forskjellen på høy og høy