hvordan ville den ideelt perfekte religion vært?

[Gjest Bruker-182691]

 

Den perfekte ideelle religionen finnes og den er det vi kaller ikke-eksisterende!

det er sant men du har likevel bare svaret med en "ikke-" fornektelse foran,

så man kan lett konkludere med at du da mener

"det motsatte av det som allerede er",

men da kommer an i en ond sirkel igjen...(ergo dualisme osv.)

og du kan lett bli oppfatter som en nihilist eller ekstrem agnostiker eller ateist,

men samtidig glemmer at gud finnes og ikke finnes på samme tid osv..(paradokser),

men "ikke-" fornektelsen har ikke kommet så mye lengre i å finne de beste betingelser for at mennesker kan leve med religion i mest sunnest religion som er perfekt for mennesket.

 

såklart kunne du skrevet ut i fra "perfekt" som "Utopia",

men egentlig finnes ikke noe Utopia fordi universet er kun en eneste stor ball som ruller videre innenfor evolusjons teorien sine rammer.

 

Ja, problemstillingene du tar opp er veldig interessante. Jeg tror også det siste du nevner er både en av årsakene til at religion er nødvendig for noen og at det ikke kan finnes noen utopi.

[t_o_m_m_y]

 

 

Den perfekte ideelle religionen finnes og den er det vi kaller ikke-eksisterende!

det er sant men du har likevel bare svaret med en "ikke-" fornektelse foran,

så man kan lett konkludere med at du da mener

"det motsatte av det som allerede er",

men da kommer an i en ond sirkel igjen...(ergo dualisme osv.)

og du kan lett bli oppfatter som en nihilist eller ekstrem agnostiker eller ateist,

men samtidig glemmer at gud finnes og ikke finnes på samme tid osv..(paradokser),

men "ikke-" fornektelsen har ikke kommet så mye lengre i å finne de beste betingelser for at mennesker kan leve med religion i mest sunnest religion som er perfekt for mennesket.

 

såklart kunne du skrevet ut i fra "perfekt" som "Utopia",

men egentlig finnes ikke noe Utopia fordi universet er kun en eneste stor ball som ruller videre innenfor evolusjons teorien sine rammer.

 

Ja, problemstillingene du tar opp er veldig interessante. Jeg tror også det siste du nevner er både en av årsakene til at religion er nødvendig for noen og at det ikke kan finnes noen utopi.

 

jeg oppga noe Utopia for lenge siden,

fordi jeg innså og måtte erkjenne den store paradoks mellom liv og død,

samtidig som jeg innså at liv definerer død og død definerer liv.

 

om det måtte finnes noe realistisk Utopia så måtte dette Utopia være det å finne en slags parallell sammenheng mellom hvordan alt er koblet sammen til harmoni,-der liv og død utfyller hverandre,

og dermed være tilfreds med å være del av et større spill med stor mektighet og krefter som ruller videre med og uten ens vilje.

 

 

[ChiaroScuro]

 

Spennende! Vi kan skape vår egen religion:)

 

1. Skal den love evig liv?

ja, evig liv,

men da på premiss av at mennesker er parallelt påvirket av universet,

ergo mennesket er ikke isolert fra universet sine lover om liv-død.

evig liv og frelse må da være basert på universet sine parallelle påvirkninger krefter som parallelt glir inn hverandre som harmoni.

 

egentlig kan man like godt legge Zen som grunnlag for enhver religion,

og så kan man etterpå tillegge zen en kultur som danner forståelse av universet sine parallelle påvirknings krefter,-både mentalt og fysisk.

 

min logikk sier at man ikke kan forstå seg selv samt lage noe tro/religion før man forstår de krefter i universet som mennesket danner sin tanke fra.

og jo mer man forstår en parallell helhet jo mer forstår man også det store spm om liv-død.

 

eller hva mener du?

 

Jeg er forvirret da både "universet sine lover om liv-død" og "parallell helhet" er ukjent for meg.

[t_o_m_m_y]

 

 

Spennende! Vi kan skape vår egen religion:)

 

1. Skal den love evig liv?

ja, evig liv,

men da på premiss av at mennesker er parallelt påvirket av universet,

ergo mennesket er ikke isolert fra universet sine lover om liv-død.

evig liv og frelse må da være basert på universet sine parallelle påvirkninger krefter som parallelt glir inn hverandre som harmoni.

 

egentlig kan man like godt legge Zen som grunnlag for enhver religion,

og så kan man etterpå tillegge zen en kultur som danner forståelse av universet sine parallelle påvirknings krefter,-både mentalt og fysisk.

 

min logikk sier at man ikke kan forstå seg selv samt lage noe tro/religion før man forstår de krefter i universet som mennesket danner sin tanke fra.

og jo mer man forstår en parallell helhet jo mer forstår man også det store spm om liv-død.

 

eller hva mener du?

 

Jeg er forvirret da både "universet sine lover om liv-død" og "parallell helhet" er ukjent for meg.

 

enkelt sagt så samarbeider liv og død med hverandre,-ergo ikke fiender,

og man må da finne de lover som ligger innenfor liv-død samarbeidet.

dette gjør man med enkelt å reflektere over sin egen hverdag samt bruke metodikk slik en vitenskaps person vil observere og ordne data i mest mulig nøytralhet.

 

"parallell helhet" menes med at egentlig så er all tid kun parallell påvirkning i samme tid,

altså for eksempel at dine følelser og tanker og 5 sanser og kropp osv samarbeider om å parallelt påvirke hverandre.

det er derfor man sier "nuet er alt som finnes".

vis man kan finne den orden som er innenfor parallell påvirkning,-både mentalt og fysisk,

så har man også funnet ut hva som er grunnlaget for frelse og evig liv.

 

 

[Larzen_91]

Hæ..?

 

Liv og død er vel ikke fiender, men det er heller ikke 0 og 1. "Liv" er noe vi beskriver om en organisme, en viss samling atomer med visse kvaliteter. Når disse kvalitetene mangler så kalles det "død". Når liv finnes så finnes ikke død, og når død finnes så finnes ikke liv. Altså, per organisme. Tilstandene er rake motsetninger.

 

Skjønner ikke helt hva om menes med dette snakket om tid, så det har jeg ikke mye grunnlag til å respondere på.

[t_o_m_m_y]

Hæ..?

 

Liv og død er vel ikke fiender, men det er heller ikke 0 og 1. "Liv" er noe vi beskriver om en organisme, en viss samling atomer med visse kvaliteter. Når disse kvalitetene mangler så kalles det "død". Når liv finnes så finnes ikke død, og når død finnes så finnes ikke liv. Altså, per organisme. Tilstandene er rake motsetninger.

 

Skjønner ikke helt hva om menes med dette snakket om tid, så det har jeg ikke mye grunnlag til å respondere på.

liv og død er kun motsetninger som er nødvendig for å definere hverandre.

man definerer liv ut fra død og død ut ifra liv.

liv og død er 2 sider av samme sak,-som utfyller hverandre ergo er avhengig av hverandre,-ergo ingen separate isolerte størrelser.

enkel mekanikk lærer oss at den energi som brukes vil overføres til ny bruk,-ergo liv blir til død og den døde energi frigjøres til ny liv.

(egentlig er "død" når selve kropps mediumet ikke kan bære på en energi lenger ergo må frigjøres til å finne en ny kropp å bevege seg via).

selvsagt finnes det særegne lover for materie,

men hovedpoenget er at liv og død er kanskje for tanken 2 separate størrelser men egentlig så er hele universet i en konstant fase av å motta liv fra det som døde og skape ny liv fra den frigjorte energi.

(så vidt jeg vet så er atomets kjerne uten liv og død og superior ovenfor all liv og død).

 

lettest er vel å sammenligne på ens eget ego:

når en tanke dør så må en ny tanke fødes,

og tanken opphører ikke å eksistere men lager noe nytt av den størrelse som døde.

på samme måte vil følelsen erstatte en følelse som just døde vekk i fortiden.

samme med vaner osv.

du har her med veksling mellom liv-død som samarbeider dog alltid er samme størrelses mengde i ulike balanser,-yin-yang om du vil.

 

men hele dette liv-død samarbeid baserer seg på tankemodellen om at all tid er evig i parallell nåtid,

og videre at all tid er lek med motsetninger,-en maya/ilusjon om du vil,

og når tid er et evig nue så må også alt rundt oss påvirke hverandre parallelt.

hva russland gjør nå påvirker Norge på samme tid osv...

feks dine tanker vil oppfatte alt som isolerte fortids sekvenser mens dine følelser kan oppta store mengder informasjon fra mange parallelle nåtids påvirkninger.

prøv å forklar hva du føler og du må forklare i 1+1+1 isolerte sekvenser!

følelsene dine kan føle angst som en evighet,

mens tankene dine må oppfatte angst som en isolert begrenset sekvens analyse.

 

 

 

 

[96abrevs]

 

hvordan ville den ideelt perfekte religion vært?

vis man da betrakter alt fra psykologi og jordens økologi osv,

altså ser på helheten av det vi kaller universet.

 

 

Religionshaterne vil svare at det er umulig, de religiøse vil svare sin egen religion. Desverre finnes det ikke så mange andre grupper her.

 

 

Så man må altså være religionshater for å svare at den perfekte religion er umulig ...? Hvorfor det ...?

 

Mener du at man MÅ være religionshater for å se den manglende logikken i religion? Må man være religionshater for å se at det som er perfekt for den ene, ikke nødvendigvis er perfekt for den andre, og der av gjør det umulig å finne en universal perfekt religion?

 

Trådstarter kunne like godt ha spurt om "hvordan ville den ideelt perfekte kjæreste være?" ...

 

Det eneste man kunne være sikker på hva gjelder slike spørsmål, er at det ikke vil være noen universelle, helhetlige svar til dem.

Endret 15. februar 2015 av 96abrevs

[Aiven]

Så man må altså være religionshater for å svare at den perfekte religion er umulig ...? Hvorfor det ...?

Den perfekte religion er noe vi streber mot i alle religioner. Slik sett ville det være umulig for en religiøs å ikke tro at den ikke finnes, da alle religioner har sin egen utvikling mot det de mener er den perfekte religion – og det er tanken om at å komme så nære som mulig Sannheten med stor S som driver oss, selv om vi også innser at muligens finnes denne sannheten egentlig kun hos Gud og er ikke tilgjengelig annet enn i bruddstykker for oss vanlige dødelige.

 

 

Så man må altså være religionshater for å svare at den perfekte religion er umulig ...? Hvorfor det ...? Mener du at man MÅ være religionshater for å se den manglende logikken i religion?

Her stiller du som forutsetning i ditt spørsmål at religion mangler logikk. Jeg tror du ville bli overrasket over hvor mye logikk vi har på teologistudiet, faget kretser stort sett rundt logikk og dialektikk, med inngående studier av og drøfting rundt alt fra de gamle greske filosofer til moderne human-etikk. Men nei, jeg mener ikke at alle som ikke forstår logikken i religion, eller mener at religionens logikk bygger på falske premisser, nødvendigvis hater religion. Det ville være en direkte tåpelig mening.

 

Må man være religionshater for å se at det som er perfekt for den ene, ikke nødvendigvis er perfekt for den andre, og der av gjør det umulig å finne en universal perfekt religion?

 

Trådstarter kunne like godt ha spurt om "hvordan ville den ideelt perfekte kjæreste være?" ...

 

Det eneste man kunne være sikker på hva gjelder slike spørsmål, er at det ikke vil være noen universelle, helhetlige svar til dem.

Jeg skal ikke underslå at dette er en utfordrende problemstilling. Dessuten er dette det utgangspunktet jeg selv forsøker å ha når jeg snakker med mennesker som har et annet livssyn enn meg selv, det føles som det eneste riktige. Samtidig forsøker jeg å være litt forsiktig med bruk av absolutter som «umulig». Som en vitenskapsmann sa det en gang, «Umulig finnes ikke, når noen sier umulig mener de 'vi får det ikke til'» Hvem vet hvordan verden ser ut om for eksempel 2000 år?

Endret 16. februar 2015 av Aiven

[Larzen_91]

Hva i all verden har evolusjonsteori med astronomi å gjøre?

[96abrevs]

Her var det så mye å ta tak i, og så liten tid for meg at jeg må svare på litt av gangen.

 

 

Så man må altså være religionshater for å svare at den perfekte religion er umulig ...? Hvorfor det ...?

Den perfekte religion er noe vi streber mot i alle religioner. Slik sett ville det være umulig for en religiøs å ikke tro at den ikke finnes, da alle religioner har sin egen utvikling mot det de mener er den perfekte religion – og det er tanken om at å komme så nære som mulig Sannheten med stor S som driver oss, selv om vi også innser at muligens finnes denne sannheten egentlig kun hos Gud og er ikke tilgjengelig annet enn i bruddstykker for oss vanlige dødelige.

 

Hvem er "vi" og på hvilken måte streber "dere" etter den perfekte religion innad i respektive religion?

 

Det jeg har sett som kan ligne på slike forsøk, er enkeltpersoner som på liv og død skal prakke sin versjon, sine tolkninger og utøvelser av sin religion på "alle" andre. Det fordi de lever i illusjonen av at det de står for er perfekt, eller sannheten. I mine øyne blir det mest tull og fjas ut av slikt.

 

Det å mene at det og det er det perfekte, er ikke det samme som at det faktisk er perfekt. Og atter igjen. Det som fortoner seg perfekt for den ene, er ikke nødvendigvis perfekt for den andre. Det er drøyt 7 milliarder mennesker i verden. Vi er alle individer med egne meninger, egen tro. Å få til den "perfekte religion" krever jo at alle plutselig må mene og tro akkurat det samme om "alt" (for religion handler jo om det aller meste her i livet for den religiøse). Ser du ikke hvor håpløst en slik tankegang blir?

 

Hva gjelder å komme "så nære som mulig Sannheten med stor S" har i hvert fall de 3 store religionene aldri gjort et ærlig forsøk på. Der av religiøse dogmer. Religionen (kristendommen, jødedommen og Islam) og dens respektive gud bare forteller at slik og slik er det. Da uten noen logisk forklaring. Og en del av disse dogmene er menneskefiendtlige. At mange kristne finner det for godt å bruke sin bibel som et koldtbord, og bruke den etter egne smaksløker eller det som passer egen agenda der og da, for så å plutselig endre standpunkt når det opprinnelige standpunktet blir torpedert i senk i et annet spørsmål, er jo et kjent fenomen. I det ene øyeblikket gjelder ikke GT, i det neste så gjelder i hvert fall deler av det.

 

Ikke rart at kristne aldri blir enige med hverandre innad i religionen når man holder på slik ...

 

Hva gjelder siste setningen din her om gud, så blir det helt håpløs svada for meg da;

 

1. Jeg anser fenomenet gud som kun et produkt skapt av menneskets fantasi. Ingen bevis, ingen indisier, ingen sannsynlighet for en guds eksistens annet enn renspikket tro.

 

2. Det "finnes" millioner av guder. Hvilken gud er det du sikter til?

 

3. Selv innad i religionene tolker den enkelte religiøse sin gud etter eget velbefinnende (eller var det illebefinnende?).

 

4. Til dags dato anser jeg at gudene for de 3 store religionene står for en del jeg tar sterk avstand fra.

Endret 16. februar 2015 av 96abrevs

[Larzen_91]

Her var det så mye å ta tak i, og så liten tid for meg at jeg må svare på litt av gangen.

 

 

Så man må altså være religionshater for å svare at den perfekte religion er umulig ...? Hvorfor det ...?

Den perfekte religion er noe vi streber mot i alle religioner. Slik sett ville det være umulig for en religiøs å ikke tro at den ikke finnes, da alle religioner har sin egen utvikling mot det de mener er den perfekte religion – og det er tanken om at å komme så nære som mulig Sannheten med stor S som driver oss, selv om vi også innser at muligens finnes denne sannheten egentlig kun hos Gud og er ikke tilgjengelig annet enn i bruddstykker for oss vanlige dødelige.

 

Hvem er "vi" og på hvilken måte streber "dere" etter den perfekte religion innad i respektive religion?

 

Det jeg har sett som kan ligne på slike forsøk, er enkeltpersoner som på liv og død skal prakke sin versjon, sine tolkninger og utøvelser av sin religion på "alle" andre. Det fordi de lever i illusjonen av at det de står for er perfekt, eller sannheten. I mine øyne blir det mest tull og fjas ut av slikt.

 

Det å mene at det og det er det perfekte, er ikke det samme som at det faktisk er perfekt. Og atter igjen. Det som fortoner seg perfekt for den ene, er ikke nødvendigvis perfekt for den andre. Det er drøyt 7 milliarder mennesker i verden. Vi er alle individer med egne meninger, egen tro. Å få til den "perfekte religion" krever jo at alle plutselig må mene og tro akkurat det samme om "alt" (for religion handler jo om det aller meste her i livet for den religiøse). Ser du ikke hvor håpløst en slik tankegang blir?

 

Hva gjelder å komme "så nære som mulig Sannheten med stor S" har i hvert fall de 3 store religionene aldri gjort et ærlig forsøk på. Der av religiøse dogmer. Religionen (kristendommen, jødedommen og Islam) og dens respektive gud bare forteller at slik og slik er det. Da uten noen logisk forklaring. Og en del av disse dogmene er menneskefiendtlige. At mange kristne finner det for godt å bruke sin bibel som et koldtbord, og bruke den etter egne smaksløker eller det som passer egen agenda der og da, for så å plutselig endre standpunkt når det opprinnelige standpunktet blir torpedert i senk i et annet spørsmål, er jo et kjent fenomen. I det ene øyeblikket gjelder ikke GT, i det neste så gjelder i hvert fall deler av det.

 

Ikke rart at kristne aldri blir enige med hverandre innad i religionen når man holder på slik ...

 

Hva gjelder siste setningen din her om gud, så blir det helt håpløs svada for meg da;

 

1. Jeg anser fenomenet gud som kun et produkt skapt av menneskets fantasi. Ingen bevis, ingen indisier, ingen sannsynlighet for en guds eksistens annet enn renspikket tro.

 

2. Det "finnes" millioner av guder. Hvilken gud er det du sikter til?

 

3. Selv innad i religionene tolker den enkelte religiøse sin gud etter eget velbefinnende (eller var det illebefinnende?).

 

Enig i, om ikke alt, mye av det du skriver her. Har egentlig ikke så mye å kommentere på det her, annet enn et lite tilleggspoeng til den siste setningen du skriver. Det er et veldig interessant fenomen, og jeg har da lært meg at når en troende sier "Gud mener" så faller det alltid i samsvar med om de skulle sagt "jeg mener". De få tilfellene der man faktisk får dyttet de inn i et hjørne (noe jeg ikke nødvendigvis har som mål) der de må anerkjenne at guden de tror på angivelig står for noe de ikke med god samvittighet kan stå for selv, så sies det bare at "min tankegang har ikke kapasitet nok til å bedømme dette, jeg må ha blind tro på at Gud mener godt fordi han forstår den komplette kontekst".

 

Erfaringsmessig så ser det ut til at i religioner så kommer man alltid til et punkt der man må legge fra seg hodet på en måte. Man tar steget der man aksepterer påstander uten tilstrekkelig grunnlag (og noen ganger til tross for motstridende beviser), noe man i all annen kontekst ville sett på som sinnsvakt, for deretter å kalle denne påstanden perfeksjon. Hvis dette er en god definisjon på perfeksjon så går jo religion og perfeksjon som hånd i hanske.

 

Personlig så har jeg en veldig streng definisjon av perfeksjon, og den blir bare strengere jo mer jeg tenker over hva jeg faktisk mener med det ordet. "Perfekt" er en hard nøtt å knekke, og jeg er usikker på om noen av oss faktisk kan ta helt inn over oss hva dette faktisk innebærer. Jeg vil si at i de fleste tilfeller (med unntak av tautologier f.eks.) så er perfeksjon bare noe å sikte etter, og ikke et realistisk mål.

[Aiven]

Personlig så har jeg en veldig streng definisjon av perfeksjon, og den blir bare strengere jo mer jeg tenker over hva jeg faktisk mener med det ordet. "Perfekt" er en hard nøtt å knekke, og jeg er usikker på om noen av oss faktisk kan ta helt inn over oss hva dette faktisk innebærer. Jeg vil si at i de fleste tilfeller (med unntak av tautologier f.eks.) så er perfeksjon bare noe å sikte etter, og ikke et realistisk mål.

På mange måter den sekulære versjonen av det jeg skrev om å søke Gud (det perfekte).

Endret 17. februar 2015 av Aiven

[Larzen_91]

 

Personlig så har jeg en veldig streng definisjon av perfeksjon, og den blir bare strengere jo mer jeg tenker over hva jeg faktisk mener med det ordet. "Perfekt" er en hard nøtt å knekke, og jeg er usikker på om noen av oss faktisk kan ta helt inn over oss hva dette faktisk innebærer. Jeg vil si at i de fleste tilfeller (med unntak av tautologier f.eks.) så er perfeksjon bare noe å sikte etter, og ikke et realistisk mål.

På mange måter den sekulære versjonen av det jeg skrev om å søke Gud (det perfekte).

Ja, men da definerer du perfekthet på en annen måte enn meg. Når man bruket order perfekt så mener man uten feil, overhode. Hva dette egentlig innebærer er jo en diskusjon i seg selv. Og jeg antar at du ser på dette som en egenskap ved Gud. Altså, "perfekt" og "gud" er ikke synonymer, men "perfekt" er en egenskap hos "gud".

 

Hvordan denne guden har perfeksjon som egenskap er for meg personlig et mysterie, da vedkommende gud ikke makter å bringe frem kanskje det viktigste budskap for mennesket på en bedre måte. For meg kvalifiserer det som rimelig grov mangel på kompetanse, ergo en feil i det angivelig ufeilbarlige.

[Skatteflyktning]

 

... jeg har da lært meg at når en troende sier "Gud mener" så faller det alltid i samsvar med om de skulle sagt "jeg mener".

 

....

 

Interesant paralell finner du når Statsledere snakker om "folkets vilje", "nasjonale interesser" eller "rikets sikkerhet", etc

[Larzen_91]

 

... jeg har da lært meg at når en troende sier "Gud mener" så faller det alltid i samsvar med om de skulle sagt "jeg mener".

....

Interesant paralell finner du når Statsledere snakker om "folkets vilje", "nasjonale interesser" eller "rikets sikkerhet", etc

Ja, helt klart. Helt enig i den parallellen, dg det var dog ikke temaet helt konkret i dette tilfellet.

[Thoto79]

Ingen av de gjeldende religionene er ihvertfall ideelle, skinnhellige dobbelmoralske jævler hele bunten:

 

http://www.dagbladet.no/2015/02/17/nyheter/hacking/erotikknett/innenriks/37630792/

 

 

Det hadde jo vært forjævelig om det lille norske erotiske nettstedet ikke ble stoppet både i Allhas og gud hvet hvem sitt navn hehe. Religiøse mennesker er som noen unger vøtt, de hadde nok trengt en verge pr hode men dessverre er det foreløpig for mange av dem.

Endret 17. februar 2015 av Thoto79

[96abrevs]

 

Personlig så har jeg en veldig streng definisjon av perfeksjon, og den blir bare strengere jo mer jeg tenker over hva jeg faktisk mener med det ordet. "Perfekt" er en hard nøtt å knekke, og jeg er usikker på om noen av oss faktisk kan ta helt inn over oss hva dette faktisk innebærer. Jeg vil si at i de fleste tilfeller (med unntak av tautologier f.eks.) så er perfeksjon bare noe å sikte etter, og ikke et realistisk mål.

På mange måter den sekulære versjonen av det jeg skrev om å søke Gud (det perfekte).

 

 

Har dårlig med tid her, så svarer bare kjapt at det ikke var jeg som skrev den kommentaren du her siterer.

Endret 17. februar 2015 av 96abrevs

[ChiaroScuro]

 

 

 

Spennende! Vi kan skape vår egen religion:)

 

1. Skal den love evig liv?

ja, evig liv,

men da på premiss av at mennesker er parallelt påvirket av universet,

ergo mennesket er ikke isolert fra universet sine lover om liv-død.

evig liv og frelse må da være basert på universet sine parallelle påvirkninger krefter som parallelt glir inn hverandre som harmoni.

 

egentlig kan man like godt legge Zen som grunnlag for enhver religion,

og så kan man etterpå tillegge zen en kultur som danner forståelse av universet sine parallelle påvirknings krefter,-både mentalt og fysisk.

 

min logikk sier at man ikke kan forstå seg selv samt lage noe tro/religion før man forstår de krefter i universet som mennesket danner sin tanke fra.

og jo mer man forstår en parallell helhet jo mer forstår man også det store spm om liv-død.

 

eller hva mener du?

 

Jeg er forvirret da både "universet sine lover om liv-død" og "parallell helhet" er ukjent for meg.

 

enkelt sagt så samarbeider liv og død med hverandre,-ergo ikke fiender,

og man må da finne de lover som ligger innenfor liv-død samarbeidet.

dette gjør man med enkelt å reflektere over sin egen hverdag samt bruke metodikk slik en vitenskaps person vil observere og ordne data i mest mulig nøytralhet.

 

"parallell helhet" menes med at egentlig så er all tid kun parallell påvirkning i samme tid,

altså for eksempel at dine følelser og tanker og 5 sanser og kropp osv samarbeider om å parallelt påvirke hverandre.

det er derfor man sier "nuet er alt som finnes".

vis man kan finne den orden som er innenfor parallell påvirkning,-både mentalt og fysisk,

så har man også funnet ut hva som er grunnlaget for frelse og evig liv.

 

 

 

Fristet til å svare "Hæ?" jeg og. Den gitte forklaring er typisk religiøs, mao. totalt intetsigende. Jeg velger å konstatere at "den ideelle religion" skal inneholde en gulrot som 99.9% av verdens religioner.

 

2. Skal denne religionen være den eneste sanne?

[t_o_m_m_y]

 

 

 

 

Spennende! Vi kan skape vår egen religion:)

 

1. Skal den love evig liv?

ja, evig liv,

men da på premiss av at mennesker er parallelt påvirket av universet,

ergo mennesket er ikke isolert fra universet sine lover om liv-død.

evig liv og frelse må da være basert på universet sine parallelle påvirkninger krefter som parallelt glir inn hverandre som harmoni.

 

egentlig kan man like godt legge Zen som grunnlag for enhver religion,

og så kan man etterpå tillegge zen en kultur som danner forståelse av universet sine parallelle påvirknings krefter,-både mentalt og fysisk.

 

min logikk sier at man ikke kan forstå seg selv samt lage noe tro/religion før man forstår de krefter i universet som mennesket danner sin tanke fra.

og jo mer man forstår en parallell helhet jo mer forstår man også det store spm om liv-død.

 

eller hva mener du?

 

Jeg er forvirret da både "universet sine lover om liv-død" og "parallell helhet" er ukjent for meg.

 

enkelt sagt så samarbeider liv og død med hverandre,-ergo ikke fiender,

og man må da finne de lover som ligger innenfor liv-død samarbeidet.

dette gjør man med enkelt å reflektere over sin egen hverdag samt bruke metodikk slik en vitenskaps person vil observere og ordne data i mest mulig nøytralhet.

 

"parallell helhet" menes med at egentlig så er all tid kun parallell påvirkning i samme tid,

altså for eksempel at dine følelser og tanker og 5 sanser og kropp osv samarbeider om å parallelt påvirke hverandre.

det er derfor man sier "nuet er alt som finnes".

vis man kan finne den orden som er innenfor parallell påvirkning,-både mentalt og fysisk,

så har man også funnet ut hva som er grunnlaget for frelse og evig liv.

 

 

 

Fristet til å svare "Hæ?" jeg og. Den gitte forklaring er typisk religiøs, mao. totalt intetsigende. Jeg velger å konstatere at "den ideelle religion" skal inneholde en gulrot som 99.9% av verdens religioner.

 

2. Skal denne religionen være den eneste sanne?

 

vis du leser deg opp på de diverse gude religioner så innser du at jeg tar et standpunkt som er avvikende på de fleste punkter.

jeg tar standpunkt til en ateist og agnostiker og gude troende på samme tid,

hvor jeg sier at gud eksisterer som ulike forstillings manifestasjoner i ulike parallelle dimensjoner.

ja til å med natur lover er en slags form for gud i dimensjonen rom og tid.

 

hva er intetsigende?

forklar meg presist...

med store ord kommer stor dybde forståelse...

beklager kritiskhet til din tanke men med kritikk kommer også fremvisning av forståelse.

 

religionen blir da åpenbart den eneste riktige pga man baserer seg på universet sin parallelle påvirkning på kun 1 nåtid,-ergo baserer oss på prinsipper som alle religioner har i seg som kjerne.

altså gjør man som vitenskapen og finner regelmessige lover som kan gi indikasjon på parallell enhet,-på lik linje som astronomi har dannet en regelmessig orden på hvordan planetene parallelt påvirkende beveger seg i en bestemt mønster.

 

men hvordan kulturen rundt denne religion skal praktiseres er opp til hver kultur,

så lenge hver kultur holder seg innenfor de rammeverk som man er enige om å si er universale prinsipper.

det er for eksempel ikke noe universalt prinsipp å si at "homser er syndere",

og derfor er en slik kulturell mening kun en relativ fordom som er basert på uvitenhet.

 

du må forstå at det er stor forskjell mellom kulturelle tradisjoner og universale prinsipper,

der da de universale prinsipper er noe mennesker MÅ nødvendig følge for å vedlikeholde matressurser og mental helse osv,

mens kulturen får selv velge sine tradisjoner og ritualer man vil uttrykke så lenge de universale prinsipper holdes.

 

bare for å presisere det enda tydeligere:

det er ingen hensikt å gjøre som kristendommen,-der man tvinger mennesker til å tro på sin bibel kultur,

men man istedenfor tillater mennesker å beholde sine forestillinger og ulike guder dog dem må alltid holde seg innenfor de rammeverk som de universale prinsipper har som essens.

 

[Larzen_91]

Du kan ikke holde standpunktet til en teist og ateist på samme tid. Disse to posisjonene ekskluderer hverandre. Såklart kan man definere "gud" som "natur" og i så måte er jeg en teist. Men bruken av ordet "gud" impliserer ofte mye mer enn kun synonymt med "natur". Og det er i hvert fall min oppfatning når det kommer til panteister, altså de som definerer naturen som gud. De sier gud er natur, men når man utdyper hva man mener med ordet "natur" så vil de gjerne legge til noe overnaturlig. Ergo er ikke gud lik natur i deres øyne. Så er man tilbake til start. Det viktigste for meg i en diskusjon angående gud er ikke hva motparten verbalt definerer gud som. Det er hva de faktisk mener med ordet jeg er interessert i.

 

Edit: skrivefeil.

Endret 19. februar 2015 av El-Ateisten