Makroøkonomi

[Mi994]

Hei! Jeg jobber med en oppgave i makroøkonomi, og det er noe som er uklart.. Jeg har fått til A og B, men skjønner ikke helt hvordan C skal løses. Her er hele oppgaven:

 

Anta at et lands økonomi kan beskrives med følgende modell:

 

(1) R=C+I+G+A-B

(2) C=0,7(R-T)+100

(3) B=0,2R+20

 

 

a) Vis både grafisk og ved regning at nasjonalproduktet i makroøkonomisk likevekt er lik 1400 når G=200, T=200, I=250 og A=310. --> HER HAR JEG R= 1400 OG C= 940.

 

b) Full sysselsetting i økonomien antas å tilsvare et nasjonalprodukt på 1460. Hvor mye må offentlige utgifter (G) økes for å nå full sysselsetting? --> HER HAR JEG FÅTT G = 30

 

c) Myndighetene ønsker å nå full sysselsetting ved å benytte balansert budsjettendring. Vis ved beregning hvor stor endringen i offentlige utgifter (G) og nettoskatter(T) må være i dette tilfellet.

-> HVORDAN SKAL DENNE LØSES?

[Siesta]

Balansert budsjettendring vil si at myndighetene ønsker å sette G=T dvs de ønsket å gå i null.

 

Hvis du løser ligningsettet du har satt opp med hensyn på R får du

R=2*(I+G+A-0,7T+80)

 

Videre antar jeg at verdiene som er oppgitt i a) er de vi vil bruke på c), men vi ønsker nå å finne en verdi på G og T som fører til full sysselsetting, gitt at vi også ønsker å gå i null. I modellen er vel T inntekter til staten fra skatter, og G er offentlig forbruk.

 

Vi har da to ligninger:

 

(1) R=2*(I+G+A-0,7T+80)

(2) G=T

 

Fra a) vet du at målet er å finne en verdi på G og T som gir oss R=1460, gitt at A=310 og I=250

 

Jeg velger å ikke si noe mer nå, da du nå bør kunne klare å komme deg videre på egen hånd. Jeg er ikke 100% sikker på dette da det er en stund siden jeg hadde introduksjon til makroøkonomi, men tror det er rett.

[the_last_nick_left]

Det Siesta sier er nesten riktig, men det skal være delta G som skal være lik delta T..

[Siesta]

Vi starter her i en situasjon der G=200 og T=200, så har ikke det noe å si. Hvis vi hadde vært i en situasjon der T ikke var lik G i utgangspunktet så ville vel det du sier ikke stemme. Da vi for å gå i null ønsker å sette G = T uanvhengig av hva de tidligere var?

 

Eller ble tenkemåten helt feil nå?

Endret 12. februar 2015 av Siesta

[Gjest Slettet+9871234]

En balansert budsjettendring betyr at delta(G-T) er lik null. Men da det er budsjettets størrelse som er avgjørende er en balansert budsjett endring ekspansiv.

[Mi994]

Balansert budsjettendring vil si at myndighetene ønsker å sette G=T dvs de ønsket å gå i null.

 

Hvis du løser ligningsettet du har satt opp med hensyn på R får du

R=2*(I+G+A-0,7T+80)

 

Videre antar jeg at verdiene som er oppgitt i a) er de vi vil bruke på c), men vi ønsker nå å finne en verdi på G og T som fører til full sysselsetting, gitt at vi også ønsker å gå i null. I modellen er vel T inntekter til staten fra skatter, og G er offentlig forbruk.

 

Vi har da to ligninger:

 

(1) R=2*(I+G+A-0,7T+80)

(2) G=T

 

Fra a) vet du at målet er å finne en verdi på G og T som gir oss R=1460, gitt at A=310 og I=250

 

Jeg velger å ikke si noe mer nå, da du nå bør kunne klare å komme deg videre på egen hånd. Jeg er ikke 100% sikker på dette da det er en stund siden jeg hadde introduksjon til makroøkonomi, men tror det er rett.

Jeg skjønner hva du har gjort, men i og med at dette er heelt nytt for meg så er jeg veldig usikker på hvordan jeg skal gå videre med det du har gjort. Har aldri vært borti det her, og har heller ikke fått en god forklaring av læreren. Så derfor hadde jeg satt pris på om du kunne vist meg hvordan du løser slike oppgaver videre? Da kan jeg det i hvertfall til neste gang jeg skal prøve selv Har noe å se etter da!