Litt sosial angst

[AnonymDiskusjon]

Hei!

Jeg er en 19 år gammel gutt som de siste årene har slitt litte granne,

Jeg har vurdert psykolog en stund, men det har liksom ikke blitt.

Jeg skal ikke klage, det er garantert mange som har det verre en meg, men alikevel synes jeg det er litt ubehagelig å ha det slik, så jeg prøver derfor å gjøre noe med det.

Jeg går nå andre året mitt i lære, innen oljebransjen, og trives forsåvidt greit nok med det, selv om jeg forsatt er litt usikker på om det er det helt rette valget.

Jeg har vell alltid vært litt sjenert og stille av meg, og vært mer av den typen som trenger tid for å komme inn i varmen, men når jeg først er der, så kan jeg bli meget snakkesalig.

Men ting som har plaget meg mest de siste årene er det som vell kan kalles sosial angst.

F.eks bare det å gå ute blant folk. Jeg er ikke redd for det, men jeg går hele tiden og tenker hvordan jeg går, hvordan jeg beveger blikket, og i det hele tatt tenker over hvordan kroppsholdningen min er til en hver tid, for å ustråle at jeg er helt A4 selvsikker person.

Til og med på jobb, selv om jeg har jobbet med kollegaene mine i 1,5 år, så er det ubehagelig å sitte å spise sammen med de, da hendene mine kan begynne å små skjelve mens jeg spiser, og jeg tenker hele tiden på hvordan det ser ut når jeg spiser.

Alt dette er så tungvindt, hvorfor kan jeg ikke være den selvsikre personen som gjør dette automatisk, uten å tenke på hvordan andre oppfatter meg.

Det er ikke slik jeg vil at livet skal være.
Den jeg egentlig vil være den blide og snakkesalige personen, som ikke holder på å dø av angst og bekymringer hvis han skal holde noen små presentasjoner på jobb.
(Ja, det er også noe jeg har veldig lyst til å mestre!)

Så noen tips til hvor jeg bør starte?

Anonymous poster hash: 588b5...d59

[Krig og fred]

Du har ingen ting å tape på å gå til psykolog, men muligens noe å tape.

 

Du er 19, du er i en fase hvor du går fra å være gutt til å bli mann, og det kan være forvirrende og skremmende. Vit at det du går igjennom er veldig vanlig, og her på forumet skal vi hjelpe deg med alt du måtte lure på.

 

Slik jeg leser det, trenger du å bli trygg på deg selv. Det er ingen tryllekunst, tvert om.

 

Til og med på jobb, selv om jeg har jobbet med kollegaene mine i 1,5 år, så er det ubehagelig å sitte å spise sammen med de, da hendene mine kan begynne å små skjelve mens jeg spiser, og jeg tenker hele tiden på hvordan det ser ut når jeg spiser

 

 

 

En ting som tok meg mange år å lære, er det å ikke bry seg om hva andre måtte tro. Det er normalt å skjelve, det er normalt å være menneske.

 

Word of advice : Hvis du er veldig usikker i en situasjon, si i fra. Enten du er på date med en jente (eller gutt) eller du er på noe i jobbsammenheng, si at du er nervøs. Det er ikke farlig, og bare ved å si det vil du bli mer selvsikker fordi det å tørre å si fra gir deg styrke. Det er faktisk veldig befriende.

 

 

 

 

 

[Krig og fred]

 

 

Den jeg egentlig vil være den blide og snakkesalige personen, som ikke holder på å dø av angst og bekymringer hvis han skal holde noen små presentasjoner på jobb.

(Ja, det er også noe jeg har veldig lyst til å mestre!)

 

 

 

 

Det er en mulighet for at du ikke er snakkesalig eller blid, men alternativet trenger ikke være negativt.

Det finnes mange ting mellom snakkesalig og blid og utrolig kjip surpomp.

Det høres ut som om du har en ide om hvem du er, men den ideen stemmer ikke naturligvis med virkeligheten. Ikke vær redd for å være annerledes, og ikke vær redd for å være en du ikke trodde du var.

[Rudde]

Du har ingen ting å tape på å gå til psykolog, men muligens noe å tape.

Hæ?

Endret 11. februar 2015 av Rudde

[Krig og fred]

Hæ?

 

 

 

Han har ingen ting å tape, i verste fall lærer han noe nytt.

Hvis han skulle ha problemer, slik som feks depresjon kan han tape tid på å ikke gå. Og med det mener jeg at ting kan bli verre.

Endret 20. februar 2015 av Tvillingsjel
Sitatpyramide

[Rudde]

Det koster penger da, og ganske mye penger om jeg ikke tar feil.

[Krig og fred]

Det koster penger da, og ganske mye penger om jeg ikke tar feil.

 

 

Penger er ikke relevant, og det dekkes av folketrygden hvis man har frikort.

[Rudde]

Penger er ikke relevant, og det dekkes av folketrygden hvis man har frikort.

 

Så hvem som helst som har lyst på psykolog kan bare vandre til en psykolog å få det dekket?

Endret 20. februar 2015 av Tvillingsjel
Sitatpyramide

[Krig og fred]

Så hvem som helst som har lyst på psykolog kan bare vandre til en psykolog å få det dekket?

 

 

For å få det dekket må man først få en henvisning fra fastlege, men det er ingen stor hindring. Det eneste man trenger er å skrive et lite skriv om hvorfor man mener at man trenger psykolog.

Endret 20. februar 2015 av Tvillingsjel
Sitatpyramide