Hjertet historien.

[teddy1]

Hei,

jeg har laget en historie, den er forfattet av meg, egenprodusert med andre ord. Jeg vil utvikle den videre med handling mellom linjene, det skal bli en bok, men men dette er bare utgave nummer 2, men jeg skaper den hele tiden, og tilslutt skal det bli en fantasifull bok. Nytt med utgave 2 er og at jeg endret tittel, fordi den andre tittelen var litt tristere. Si gjerne hva du synes? Hilsen Teddy1.

 

 

Hjertet historien

Kapittel 1. Den forvirrende begynnelsen.

Det var en gang en gutt som likte å danse. Han brettet ut armene i dansetimene, hoppet rundt, fulgte instruktsjonene til han som hadde timen. Han likte tenke positivt og traff mange venner der. Han dansa og jobba i butikk ganske mye. Butikken var veldig godt for han. Han elsket den. Han satt mye i kassen, og satte varer i hyllene. Han jobba i butikk og dansa i fritiden og elsket det, ofte fire ganger i uken med dansetimene, og han var mye i scenen. Han laga musikk. Det var spennende. Sammen med han som hadde dansetimene og. Han ble invitert til andre siden av landet, og sang to sanger han laget selv, fikk kun positive tilbakemeldinger og derfor skyndte han seg veldig. Det ble filmet av en venn. Allerede seks dager senere skulle han danse scenen i hjembyen sin. I en fritidspark. Det var 12. desember, derfor skrives det 12.12, og han dansa scenen to eller tre ganger, til og med sammen med zumbasjefen for hele skandinavia, og det var skikkelig bra tider. Omlag 100 stykker der. Senere samme dag var det julebord med dansefolkene, god mat, og DJ, og der var zumbadansesjefen for hele skandinavia fremdeles med, og de spilte en av sangene i rommet som hovedpersonen har laget, han hadde laget den bare for dansetimen og sjefen satt ved siden av ham og sa det var skikkelig bra sang og musikk. Men, det var faktisk her problemene begynte for han ulykkelige hovedpersonen. Det var utrolig rar fortsettelse i livet hans etter dette.

Det var denne tiden en gang det var bursdag til en i dansegjengen og han hovedpersonen gikk forbi henne og hun kikket han skikkelig i augene. Det var slik at han fikk farge i kinnene til og med, omtrent. Ved postkassene. Derfor begynte han hovedpersonen tenke mye om hun jenten.

Hun var ikke i dansetimene men var i familie med dem som holdt dem. Dermed var det januar. Da var det bursdag til kjeresten til danseren som holdt time, og hovedpersonen hadde med baguett som pressang, og det var full stas for det var kreativt som pressang. Men senere samme uke omtrent. Sa danse sjefen i gjengen han sa at hovedpersonen. At han kunne bli assistent. For danse timen.

Ut av det store ingenmannsland fikk hovedpersonen 122000 kroner. Det var veldig mystisk. Dermen fikk han ordnet alt han ville ha, men han kunne ikke ordne love for penger. Men det var det eneste han manglet i livet. Han var jo assistent og hadde to jobber og alt han trengte. Han ville stifte familie.

Kapittel 2. Arbeidsekstrem

Han hadde masse dyner og puter for pengene, tvspill av nyeste klasse, og 6 tepper i forskjellige farver, til og med duker tror jeg, og alt mulig du kan tenke deg. Han ordnet lykkehalskjeder til masse folk i dansegjengen, bestilte fra nettet, og bedre lyd i leiligheten, og lagde egne tskjorter som han designet, og da fikk han mye varme i seg av alt dette at han ville begynne arbeide for fullt. Det var utrolig mye varme i hjemmet hans. Han var utrolig varm! Han stekte pizza praktisk, og inviterte venner og naboer men de ville aldri til han, bare et par ganger. Han begynte holde rundt pute hver eneste natt og tenkte om jenten som kikket han i augene. Fantaserte om klem hver eneste dag og natt, det var varmt. De pengene 122000 forsvant ganske fort fordi han hadde funnet den beste jobben. Han ville trappe ned butikkjobben gradvis, og det var greit for sjefen i butikken.

Plutselig hadde han barn i familien til hun jenten hos seg for de ville spille tvspill som hovedpersonen hadde skaffet seg. Plutselig stod hun jenten han likte utenfor inngangen fordi hun var i familie med de barna. Hun jenten kikket hovedpersonen i augene i 6-7 minutter etterhverandre, og han hovedpersonen ble helt flau, og han viste at hun jenten kunne se at han ble helt flau. Moren hennes stod fremfor henne. Hun viste ikke at datteren hennes kikket hovedpersonen i augene

Han hovedpersonen lagde avis for dansegjengen. Han spurte de hele tiden hva han kunne jobbe som helt gratis og de sa avis derfor begynte han med det for fullt fordi de sa ikke noen andre forslag. Han lagde avis og begynte skrive ut ark, og heklet sammen to og to ark slik at det ble fint. Danse sjefen sa at han kunne bli som en superman med avis overalt som postmann. Dermed begynte han trippe rundt omkring. Han lysnade til musikk hele tiden. Det var sne. Det var slik romantisk i kulden, han tenkte om henne dagen og natten lang. Han hadde lagt henne til sosiale medier og hun svarte etter 12 minutter, og dermed var de venner der, og chattet. Hovedpersonen sa skolen er viktig og at hun ikke trengte svare mye for han viste hun skulle ha eksamen etterhvert.

Dessuten begynte problemene komme snikende rundt denne tiden for alvor. Danse sjefen ville vist ikke ha assistent likevel. Enda hovedpersonen var slik sliten, hadde brukt slk mye energi, hadde brukt alle pengene, det var i begynnelsen av april og han hadde lirket rundt i byen og nabobyen og flere nabobyer med aviser i 6 dager og netter, tallet var oppe i 350 aviser i hver sin postkasse. Han fikk og innlegg i avisen og skrev om dansegjengen. Dermed fikk han plutselig ordnet 500 aviser gratis fordi han hadde kontakter, og ga avisene til danse sjefen, men det likte han vist ikke. Han ga 500 kroner for at dansesjefen skulle gi penger og aviser til en venn til hovedpersonen som gjerne ville jobbe med poste aviser og tjene 1 krone for hver avis slik at det ble 500 kroner. Men dansesjefen ga bare 500 lappen og beholdt avisene og kastet dem, for avisene forsvant for alltid helt sikkert.

Hovedpersonen dro til en annen del av landet for visittere en annen venn, men der ble han frustrert da moren til jenten ville ordne en annen love til jenten. Han ble lei seg han hovedpersonen, begynte vandre, han skrev han ville ta livet sitt, og gikk og gikk, hele 50 kilometer bare gikk han og grinte og lysnade samme melodien hele tiden med musikk. Da han var fremme hadde jenten skrevet til han at hun ikke ville han skulle ta livet sitt, da ble hovedpersonen glad for det var hyggelig sagt. En gang hadde hun lagt lapp i postkassen hans og skrevet hun ville at han hovedpersonen skulle ha en bra dag.
Men dermed var det full splittelse, fordi han kunne jo ikke bli assistent lenger, og hun jenten ville bli sammen med to personer samtidig virket det som men det viste ikke hovedpersonen like godt.

Dermed var det plutselig nasjonaldag, og dagen etter ringte han med moren til hun jenten, og hun moren sa at datteren likte ikke han men at hun likte en annen person. Det trodde ikke hovedpersonen noe at var sant. Dette var 18.mai. Samme helg ville stepappaen til hun jenten bli smart. Han skrev til hovedpersonen at hovedpersonen var ute fra banen. Han sa til moren til jenten at hovedpersonen gikk med stoff i kroppen med narkotika, og moren til jenten sa det videre til mammaen til hovedpersonen, og moren til hovedpersonen trudde jo det var sant. Hun ringte doktor og hovedpersonen kom i sykebilen og ble innesperret i psykiatrisk. Ste pappaen til jenten fikk rett med at hovedpersonen var ute fra banen. Da skrev han til hovedpersonen: “Tiden din er over”, og skrev det to ganger til og med.

Omlag 3 uker senere den 14.juni fikk hovedpersonen plutselig telefon fra jenten han likte. “jeg er hjemme alene” sa hun. “Sex” sa hun. Hovedpersonen fikk bekreftet at hun likte han. Hun hadde nettopp hatt eksamen slik at nu var det sommerferie for henne, derfor trudde jo hovedpersonen at alt skulle bli bra, og at han endelig skulle bli glad i hjertet sitt etter masse vonde minner.

MEN DA BEGYNTE BARE ULYKKA!!!

Kapittel 3. Ulykka

En venn ljugde om at hun hadde sagt hun ville bli sammen med han. Det var helt i styr. Hun var i ferie i syden, og hemmelige forholdet gikk i stykker som bare det. Hovedpersonen kom hjem fra psykiatrisk, og danse sjefen truet med at hovedpersonen skulle betale masse penger, hele 70000, han truet via en annen venn. Samme dag hovedpersonen kom hjem. Dermed sykla hovedpersonen 100 kilometer og inn i familiehytta for ferie i 5 dager. Dermed hjem i jobben igjen. Dermed planla han hy ferie og dro i seljordfestivalen i 5 dager uken etter forrige ferie, han tok bussen. Dermed jobbet han igjen, men da ble han syk og tok ferie 5 dager i leiligheten. Dermed dro han til annen del i landet da han ble frisk igjen. Dermed fikk han negativ melding fra moren til jenten igjen og da ble han veldig sint og dro tilbake og knuste 2 banker. Han kom tilbake i psykiatrisk. Han begynte jobbe videre igjen etter bare noen dager. Sjefen i butikken ga han ny sjanser enda han knuste 2 banker 2 ganger! Det var helt utrolig heftig periode, folk syns det var morro hele tiden. Men hovedpersonen var jommen sliten. Det var tivoli omkring 17.august og hovedpersonen gikk forbi jenta han likte, og hun kikket mot han, dermed viste han at moren hennes fremdeles ljugde. Moren hennes ljugde til faren til hovedpersonen og sa at de ville ta hverandre i hendene og legge det bak seg. Faren til hovedpersonen sa det til de i psykiatrisk. Dermed ville de kaste ut hovedpersonen fra psykiatrisk, enda han hovedpersonen ville bli der mer! Men de sa at noen andre trengte plassen, fordi det virket bli bra for hovedpersonen, men det var usant! Han var ikke trygg noe sted. Foreldrene til jenten bode samme sted som hovedpersonen, til og med tre leiligheter samtidig, og de plaget han, fordi hovedpersonen bodde helt alene. Dermed knuste hovedpersonen et vindu til den 18.august, og han springet etter politiet fordi han var sur at de ikke ville lysne til hans historie og forklaring, men da enda han stod helt stille ble politihunden bitende inn i armen hans, og han kom i FENGSEL!

Kapittel 4. Grini mye

Han var i fengsel dag etter dag. Grini og grini inni seg, det var traumatisk hele tiden. Han var snill med armen sin slik at den grodde fort, og han var snill med alle i fengslet for det gjorde slik at han glemte sorgen. Men hele tiden sa de han fikk lengre og lengre tid fengsel. Ingen kom til han. Det gikk 10 uker innen en venn kom til hovedpersonen. Han laget en tegning hver eneste dag. Mange tegninger var av klem. Tenkte om jenten hver eneste dag. Kunne ikke noe annet enn vente, og grine. Og vente, og grine mer. Mye mer!

Han trodde han hadde grini nok, men da trodde han feil, han ville komme til grine masse masse mer, mer traumatisk enn noen gang, for 15.november fikk han venn som kom til han med visit, og han sa at jenten han likte ikke var single lengre. Han sa til vennen forsiktig at han ville vennen skulle dra, og det respekterte vennen. Hovedpersonen klarte ikke bo i dobbeltrom lengre og byttet til enkeltrom. Han hostet blod.

Etter den dagen begynte han skrive dagbok hver eneste dag. Han ville ikke skrive om jenten og om konflikten, bare om positive ting som skjedde fra dag til dag. Noen ganger da han var grini mye viste han at de i cellen ved siden av fikk det med seg. Let her go, tenkte han. Det var ikke lett.

Kapittel 5. Hjemreise

Rettssaken i midten av desember var ikke morsomt i det heletatt. Han trodde han skulle hjem uken etter slik at han kom hjem innen jul men det fikk han ikke fordi dommeren bestemte mer. Moren til jenten pratet fra telefon fra ferie og pratet stygt om hovedpersonen. Hovedpersonen sa at han ville halshugges, men det fikk han ikke gjennomslag for. Dommeren sa det kosta mer enn 1 million for vinduene. Men omsider 19.januar kom han hjem igjen, klart han grini mye i dette kapittelet og. Dermed fikk han glattcelle 45 timer fordi han skrev mail ulovlig uten at politiet kunne bevise det engang.

Kapittel 6. Reise rundt omkring.

Dermed klarte han ikke bo der mer og reiste til andre siden av landet og bodde hos ei venninne og etter det reiste han jo enda lenger, til syden, og dermed bodde han etter det igjen i gata annet sted i europa uten penger i omlag 90 dager, og etter det dro han tilbake til syden og dermed var livet hans virkelig vondt.

Slutt.

Hvis du har noe kommentar vil jeg gjerne se hva du syns.

 

 

Her er link til kommentarer til en tidligere utgave av samme fortelling, men da var den kortere:

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1650816

 

Hilsen Teddy1