Aldersgrenser på media/spill? Følger foreldre med?

[Ekinorak]

Ble litt overasket her for noen uker siden. Min mor som jobber på en barneskole kan ingenting om data og spill, og spør meg ofte om spillrelaterte spørsmål slik at hun kan litt. Da hun jobbet mye med 1-2 klassinger, var det mye spørsmål om minecraft, pokemon o.l.

 

Men da hun begynte å jobbe med 5.klassinger, var det mye snakk om GTA 5 og f.eks Attack on Titan. GTA 5 ble det slått ned på, men Attack on Titan er jo bare en tegneserie, sant?

 

Jeg er overasket over hvor lite foreldrene vet om hva barna deres spiller og ser på Internett. En av barna hadde lastet ned et Attack on Titan spill på en av datamaskinene på skolen. Var ikke før jeg ble spurt om det er passende for en 10-11 åring at dem tok tak og fikk spillet fjernet.

 

Og da er jo selvfølgelig skolen mega teit, fordi dette får jo alle lov til å spille/se på hjemme.

 

Vet ikke helt hva jeg ville fram til, men virker ihvertfall som mange barn rundlurer foreldrene sine og skolen når det gjelder aldersgrenser og spill.

Jeg satt selv og tenkte dette var typisk 13-16 åringer som gjorde dette, men der tok jeg feil.

Jeg selv er ikke så nøye på aldersgrenser og spilte selv 18 år grense spill som "Doom 2" når jeg var mindre, men er kanskje ikke så bra for barn så liten som 10-11? Spillene ligger også litt mer grafisk nærmere virkeligheten enn dem gjorde da jeg var liten.

 

Hva tror dere? Enkelt tilfelle, eller mer og mer vanlig blant barn?

[kaaasen]

Det er nok mange foreldre som følger med og har oversikt også, men likevel synes det er greit. Sånn er i alle fall jeg.

 

Ikke alt er greit, men som foreldre mener jeg man bør stå fritt til å sette egne grenser, og man kjenner sine egne barn best.

[Horge]

Noen barn har foreldre som svarer i tråden for Gamle Gamere. På vegne av mine barn kan jeg si at det helt sikkert føles som et tveegget sverd.

 

For på den ene siden så har jeg særdeles god oversikt over hva som rører seg på markedet, og jeg kjenner de fleste triksene i boka godt - jeg har jo selv "lurt" mine egne foreldre. Slik sett er det tilnærmet umulig for dem å lure meg på høylys dag (famous last words!), men det er selvfølgelig utopi å tro at jeg kan kontrollere hva de gjør hos venner, på skolen etc. ¹

 

På den andre siden så nyter mine barn godt av en far som allerede har kjøpt brorparten av de spill som er aktuelle, lenge før barna i det hele tatt vet at spillet eksisterer. De har tilgang til utstyr som ville fått de fleste fjortis-gamere her til å drukne i sikkel, og ikke minst har de en far som alt i alt har en ganske liberal holdning til spill, både hva gjelder tidsbegrensninger og aldersgrenser.

 

Sier på ingen måte at det er fritt frem for alle spill her i huset, men jeg evner faktisk å se litt lenger enn en statisk aldersgrense, og jeg blir sjelden bergtatt av hylekoret med forståsegpåere i media som egentlig aldri har tatt i en joystick.

 

Mine barn får spille spill som jeg vet at kan passe. Noen ganger tøyer vi grensene litt, og i slike tilfeller betyr det at vi spiller sammen; akkurat på samme måte som at noen filmer på kino tillates når man ser dem sammen med foreldre.

 

Jeg vet også at spill kan være altoppslukende i perioder, så jeg kan tillate at de får spille "hele dagen" en regnværsdag, og så sørger jeg heller for at vi finner på noe ute neste dag.

 

Kan for øvrig også legge til at barnas vennegjeng som regel samles her i huset når det skal spilles, selvfølgelig grunnet utstyrsparken og spillbiblioteket, og slik sett får jeg mer direkte kontroll ettersom de spiller her.

 

Enda viktigere er derimot den indirekte kontrollen jeg får over hele vennegjengen - jeg er jo pappaen som kan "alt" om spill. I stedet for å få høre at "alle andre får spille det spillet", så er det i stor grad jeg som dikterer hva vennegjengen mener om ulike spill. Det er vidunderlig enkelt å påvirke små barn.

 

Denne "makten" kommer selvfølgelig til å ebbe ut i takt med at barna blir eldre, de er for øvrig i alderen 6 - 10 år nå, men jeg får nyte det så lenge det varer.

 

Ser vel for meg at jeg kommer til å tillate BF sånn omtrent når de starter på ungdomsskolen - forutsatt at de spiller med meg. Jeg kan nemlig knapt vente på å få lagt meg i bakhold, muhahahahaha. ²

 

 

¹ Det er i slike tilfeller man må sette sin lit til oppdragelse.

 

² Håper bare jeg greier å være best i et par dager, før jeg igjen blir eid.

[Ekinorak]

Fint synspunkt. Du har jo god innsikt. Er ganske enig med deg.

Tror det er et litt enkelttilfelle det jeg opplevde.

 

Må være fantastisk for barna å ha noen som forstår seg på spilling.

Jeg ble jo av foreldrene mine nesten stemplet som psykisk syk når jeg ble irritert fordi jeg måtte forlate datamaskinen min midt inni f.eks en runde Starcraft på nettet fordi jeg måtte ta utav oppvaskmaskinen.

Og de begrenset tiden jeg fikk spille til 2 timer per dag, mens dem selv satt å så på tv 4-5 timer

Og de oppsøkte bare negative artikler i media om spilling.

 

Jeg tror heldigvis det blir lettere for barn som vokser opp i dag, da unge voksne i dag har vokst opp med datamaskiner og dataspill.

[Entity extraction]

Har 2 sønner på 15 og 13. Begge har hatt gaming rigg i flere år.

Jeg har total kontroll på hva de spiller. (tror jeg, skal ikke undervurdere dem heller)

 

Opplever desverre foreldre som er helt uten kunnskap om spill og spesielt aldersgrenser.

 

Vi har regler i huset. For eksempel så har vi en regel at dersom de skal spille en competitive match i GO, så skal de si fra. Dersom noe varer i mer en 1 time, så skal jeg ha beskjed. Grunnen til det er at de ikke får lov å spille etter 2300.

 

Ellers så har de sin egen minecraft server, lagringplass på NAS boksene mine og egne youtube kanaler som de legger ut filmer av spillingen sin.

 

Har hatt flere møter på skolene og advart foreldre mot å være helt ukritiske. Er overraskende mange som ikke aner hva unga spiller på.

 

Hadde Lanparty for dem igjen nylig. Utrolig kult å ha en haug med 12-15 åringer som sitter i stua vår og bare gamer. Mor rømte huset, jeg endte opp med å spille med dem i 3-4 timer.

 

Det er utrolig deprimerende å bli grisebanket i absolutt alle FPS spill. Unga på 12-15 moser 45 årig eldre gamer.

Endret 18. februar 2015 av meh..

[Schreiber]

Kan bare svare for meg selv, men jeg så Alien sammen med moren min da jeg var åtte, hadde sett hele Friday 13th- og Nightmare on Elm Street-serien som var kommet i 9. klasse, og spilte ganske voldelige spill helt fra jeg var gammel nok til å slå på en datamaskin. Men hva så? Jeg ble da en helt normal person til slutt. Det gjorde også alle vennene mine fra den tiden, som var like opptatt av data som meg. Min søster har nå en datter på 18, og hun (datteren) fikk lov til å se skrekkfilmer sammen med dem fra hun var gammel nok til å forstå at det skjedde noe på TV-skjermen. Også hun er en helt normal, ung dame i dag.

 

Poenget er at aldersgrenser kun er en generel anbefaling. Det er opp til foreldrene å vite hva ungen tåler og bør få lov til. Noen unger folk tåler å spille GTA fra de er fem år gammel, andre tåler det ikke om de så bor på gamlehjem og har tresifret alder. Unger er mye tøffere enn hva dagens foreldre synes å tro. Unger tåler å ramle og slå seg. De tåler å gjøre feil, og de tåler å få lov til å tenke selv. Bare fordi de spiller et voldelig spill, betyr det ikke at de kommer til å bli seriemordere når de vokser opp. Tvert imot vil du nok godt mulig allerede ha sett en god del bekymringsverdige tegn ganske tidlig om de hadde vokst opp og blitt psykopater og verre allerede før de var gamle nok til å spille noe.

 

"Movies don't create psychos. Movies gives psychos ideas."

Endret 6. mars 2015 av Schreiber