Har jeg datet en psykopat?

[AnonymDiskusjon]

Hei. Jeg sitter igjen som et lite spørsmålstegn etter et forhold jeg nylig gikk ut av.

 

Jeg har snakket med to venninner som studerer psykologi. De mener han har psykopatiske trekk, eller i det minste har antisosial personlighetsforstyrrelse.

 

Vi snakket sammen på nett i noen måneder først. Vanvittig interessant å snakke med. Timene bare forsvant. Jeg glemte skole og plikter. Jeg tenkte på ham fra jeg stod opp til jeg la meg. Så møttes vi. Ikke klassisk A4-kjekk, men han var tiltrekkende. X-faktor? X-faktor. Det var noe ved ham. Jeg klarer ikke sette fingeren på det, men allerede fra første date lå det noe i bakhodet jeg ikke klarte å skyve bort.

 

Han er den mest intelligente personen jeg har møtt, men han har likevel ikke fullført videregående. Han har hatt jobber av og til, men han sa han mistrivdes i alle. Han får penger av foreldrene sine. En av de siste dagene av forholdet sa han at han hadde fått 20 000 inn på konto av mora, men det virket nesten som om han ønsket seg mer.

 

Han var tilsynelatende plettfri. Utroskap var avskyelig, rasisme grusomt, kvinner likeverdige, alenemødre så beundringsverdig sterke, støtt de homofiles sak, hold på dine venners hemmeligheter, forbli ved din partner når ting går galt osv.

 

Han sa alltid de riktige tingene. Spontane responser som var så rørende og smigrende at jeg kjente det prikke i kroppen min. Alle gaver var personlige. Jeg sa jeg savnet favorittrestauranten min der jeg bodde før. To uker senere dukker han opp på date med mat derfra, samt glass og duk med restaurantens logo på. Min gifte søster rødmet som en tenåring etter en 30 sekunder lang telefonsamtale med ham.

 

Seksuelt var det aldri noen stopp. Slik er det for min del også, forsåvidt. Oralsex på meg i to timer, hvor han konstant holdt meg på grensen til orgasme, og bevisst pauset akkurat da jeg nærmet meg. Deretter var det fullt kjør igjen. I tillegg ble tingene han ville gjøre stadig mer intime og personlige. Ikke at det ble ekkelt noen gang. Det var like pirrende for meg.

 

Morsom og sjarmerende. Vekslet mellom å være arrogant selvsikker og sjarmerende sjenert. Kunne komme hjem til at han danset til Scissor Sisters. Tidvis direkte nusselig. Plutselig ga han en high five til en random fyr. Om jeg gikk inn på toalettet på en café kunne han ha blitt bestevenn med en narkoman da jeg kom ut igjen.

 

Ekstremt kald. Veldig kald. Han kunne blant annet se henrettelsesvideoer fra IS uten å engang rynke på nesa. Spiste mat samtidig. Kunne snakke med sine kamerater på telefonen og gi dem råd når de slet, men det var åpenbart at han heller ville spille PlayStation. Da jeg ba ham hilse foreldrene sine fra meg lo han og spurte hva poenget var med det.

 

I tillegg snakket han om å gjøre ting seriøst veldig kjapt. Allerede før vi hadde møttes hadde han ønsker om et langvarig forhold med meg, og det endte med at han også fridde tidlig i forholdet. Jeg skal ikke nekte for at jeg sa ja. Tanken på å ha det slik permanent var fristende.

 

Han hadde også en god forklaring på alt. Hva er ikke så viktig, men ting jeg var sur på ham for ble alltid bortforklart på vis jeg ikke kunne la være å tro på. Det ga perfekt mening. Så avsluttet han alltid med "men om ikke du tror på meg nå vet jeg ikke hva mer jeg kan si". Helt til han ikke hadde noen god forklaring lenger, da dukket det opp traumer fra barndommen, historier om mobbing eller lignende ting som hadde satt sine spor, og at det førte til at han noen ganger oppførte seg litt rart.

Han var i tillegg eiesyk. At jeg overnattet hos mannlige venner hadde han faktisk ingen problemer med, men menn som forsøkte seg på meg, ekser eller til og med utenlandske twitterbrukere jeg syntes var morsomme ble møtt med en slags stille forakt.

 

Det var egentlig den ubehagelige følelsen som gjorde at jeg slo opp. Ingen har gjort så mye og sagt så mye pent, men jeg har samtidig aldri hatt en så sterk følelse av å føle meg uønsket heller. Da han innså nederlaget endret tonen i stemmen seg øyeblikkelig. Han innrømmet løgner som såret meg og fortalte om mine personlige svakheter. Han vekslet mellom latter og gråting. Noe av det siste han sa var "du er min" på en nesten ekkel måte. I tillegg sa han at min søster (og dermed også min familie) kom til å tro at det var jeg som hadde ødelagt forholdet. Da lo han. Det kom også ganske klart frem at han egentlig har både rasistiske og kvinnefiendtlige meninger. Han tok med seg tingene sine og stakk.

 

Så. Er han innenfor?

Anonymous poster hash: 66607...08d

[€uropa]

Han ble naturlig nok såret, sint og lei seg da du avbrøt forlovelsen. Venninnene dine skal være svært forsiktige med å diagnostisere andre mennesker før de har fullført utdannelsen sin og eventuelt fått en jobb i helsevesenet.

[Sir-Allistair]

Kan ikke egentlig se noen grunn til at han "i det minste har asosial personlighetsforstyrrelse" utifra det du skrev. Men det finnes visse varseltegn som går igjen hver bidige gang(hos psykopater), og et av de er tidlige frierier.

Endret 10. februar 2015 av Sir-Allistair

[Nstin]

Typisk psykologistudenter å si sånne ting. De har mindre peiling enn folk på gata. Altfor fokusert på hva de nylig har lært til å se at folk er ganske merkelige og rare alle sammen.

Du hadde en bra kjæreste, med småfeil. Som alle har. Du dreit deg ut. Det er nok heller du som har en eller annen lidelse

[Aiven]

Ut ifra det du skriver høres det ut som asosial personlighetsforstyrrelse/narsissist. Typisk tilfelle. Flaks at du kom deg unna.

Endret 10. februar 2015 av Aiven

[Rudde]

Siden psykopat idag ikke er en diagnose benyttet i psykologien vet jeg ikke hvor seriøst og hvor kompetente dine venninner er, også en veldig kompleks diagnose å gi til noen basert på hvor lite de har hatt muligheten til å kartlegge personen.

 

Basert på hva du skriver har han tydeligvis flere trekk som strider med en psykopati diagnose.

[Feh]

Er det ikke ganske normal atferd å ikke avsløre hele baggasjen før man er trygg på sin partner? Han høres forsåvidt ut som en fyr som har en unnskyldning, en forklaring på alt, og når han ble trengt opp i et hjørne hvor fasaden ikke lenger holdt så måtte han dra frem det kortet. Jeg kan hvertfall ikke umiddelbart si at jeg mener han er noen fæl fyr ut fra det du beskriver, i så fall må du nok utdype. For meg høres han bare ut som en fyr med ekstremt dårlig selvbilde og lav selvtillit. Det høres kanskje rart ut, men mange som sliter med dette fungerer overraskende godt i dagliglivet fordi de har funnet måter å kompensere for det på. En vanlig måte er å være ekstremt sosial og oppegående, som du beskriver han som her.

[ragge_jz]

det er ikke så veldig mange "perfekte" mennesker rundt om.

Kanskje han er bi-polar, eller lignende. Litt sånn humør-svingninger etc.

Det som er skummelt, er at han ikke har noen arenaer å hevde seg på, han har ingen steder å få å få tilbakemeldinger eller bekreftelse, som jobb og kollegaer. Og det kan slå negativt ut på deg ved at han da kontrollerer og herser med deg isteden. Desverre.

 

Samtidig er det sykt tragisk å leve på penger fra mora si.

Han hørtes også ut som en "rævslikker" som stryker folk med hårene hele tiden. Også plutselig avslører han kanskje sitt sanne jeg, som er noe helt annet. Har vært borti dette selv, bare det var en dame i mitt tilfelle.

 

Du får vurdere om orgasmene er verdt hans negative sider.

Tro det eller ei, men du får etterhvert nok av det også, og vil ha mer innhold i tilværelsen.

[Kammizez]

Vel, utifra det du beskriver så virker det helt klart ut som han har noen psykopatiske trekk. Overfladisk sjarm, intelligent, parasittisk livsstil(i form av å leve på foreldres penger, og muligens flytte inn hos deg?), alltid lar deg høre de riktige tingene, eiersyk, manglende empati, osv.

Skjønner ikke hvorfor flere her påstår at han ikke virket å ha, i det minste, psykopatiske trekk. Utifra beskrivelsen er det jo et veldig klassisk eksempel på nettopp dette.

[€uropa]

Sier du det som psykolog? Sjarm og intelligens er det svært mange som har uten å være psykopater. Det er heller ikke uvanlig at unge mennesker får noe støtte fra foreldrene sine, i hvert fall ikke blant dem som mangler jobb og utdanning.

 

Det er heller ingen objektiv framstilling vi har fått. Trådstarter er i noen grad confirmation biased og forteller om de tingene hun mener at kan tyde på at kjæresten er psykopat, mens hun utelater andre ting. I tillegg finnes det andre feilkilder, som haloeffekten og at man huker de tidligste og siste hendelsene best. Noe sjalusi er helt normalt i et forhold. Dessuten er det ting i beretningen hennes som tyder på at kjæresten har empati.

[Kammizez]

Selvsagt ikke. Men det behøves ikke en psykolog for å kunne spekulere. Enkeltbeskrivelsene i seg selv er ikke spesielt unike nei, men når såpass mange av dem opptrer samtidig er det gjerne grunn til å kunne spekulere.

 

Det er heller ikke en objektiv framstilling nei, men vi kan ikke annet enn å bruke beskrivelsene som TS har postet. Selvsagt kan det hende at TS overdriver, utelater ting, og til en viss grad har overbevist seg selv om at han er en psykopat, men jeg har nå svart utifra beskrivelsen hennes alene. Og fra den alene, er det liten tvil om at personen har flere psykopatiske trekk.

Psykopati er heller ikke svart-hvitt. Alt er gradvis, og man kan fortsatt kunne føle en viss grad av empati og likevel score høyt nok på andre kriterier til å regnes som en psykopat. Det er også derfor jeg bruker "psykopatiske trekk". Psykopati er heller ingen diagnose. Det er også mer vanlig enn folk flest tror. De fleste har få problemer med å tilpasse seg samfunnet.

 

Jeg er forresten også nysgjerrig på hva du mener kan tyde på at han føler empati.

Om du tenker på det å gi seksuell nytelse er det ikke uvanlig at de fokuserer mer på det, enn å faktisk få. Lite gir en like stor egoboost som det å høre og se en jente nyte alt du gjør med henne. Det er det de lever for.

Om du tenker på det å gi personlige gaver er ikke det noe annet enn en strategi for å vinne henne over. Noen vil vel kalle det manipulasjon. Som igjen grunner ned til det å mate egoet.

Så dette er ikke noe som ikke ville stemt overens med psykopati.

[Sheasy]

Det er en ufalsifiserbar hypotese, alt kan vris på til å passe 'diagnosen'.

 

Han er ikke lenger en arbeidsledig snylter, men velutdannet og ambisiøs med en godt betalt jobb? Han er bare ute etter status og penger, og kan fint stemme overens med psykopati.

 

Han bruker fritiden på å hjelpe vanskeligstilte? Bygger image for å skape seg goodwill han senere kan utnytte.

 

Han er grei med alle han møter? Manipulasjon. Han er ikke grei med noen han møter? Han bryr seg ikke og mangler empati.

Endret 13. februar 2015 av Sheasy

[€uropa]

Jeg er forresten også nysgjerrig på hva du mener kan tyde på at han føler empati.

Om du tenker på det å gi seksuell nytelse er det ikke uvanlig at de fokuserer mer på det, enn å faktisk få. Lite gir en like stor egoboost som det å høre og se en jente nyte alt du gjør med henne. Det er det de lever for.

Om du tenker på det å gi personlige gaver er ikke det noe annet enn en strategi for å vinne henne over. Noen vil vel kalle det manipulasjon. Som igjen grunner ned til det å mate egoet.

Så dette er ikke noe som ikke ville stemt overens med psykopati.

 

Jeg tenker for eksempel på at han "Kunne snakke med sine kamerater på telefonen og gi dem råd når de slet, men det var åpenbart at han heller ville spille PlayStation". Men du er kanskje ikke enig i det.

[Kubjelle]

intelligent

Seriøst? Å være intelligent er ikke et psykopatisk trekk ...

 

TS:

Han er ikke en psykopat.

 

Kilde: Jeg har lest mange artikler på wikipedia om psykopati, psykopatiske mordere, APD, sosiopati, etc.

[Kammizez]

Han er ikke en psykopat.

 

Godt svar.

[Kubjelle]

Godt svar.

 

 

 

SATIRE.

[Kammizez]

Vel, de færreste her inne er utdannede psykologer, så hvis det er et krav til å kunne svare i denne posten, eller kategorien, så ville det ikke vært aktivitet her.

[Gjest]

Hvis du fikk vite at han er psykopat eller ikke er psykopat, hvordan ville du ha følt deg da? Hvis han oppførte seg på en måte som fikk deg til å føle deg dårlig, og føler deg dårlig etter bruddet, så har du like god grunn til å ha de følelsene og få støtte for det, uavhengig av om han er psykopat eller ikke.

Endret 14. februar 2015 av Gjest

[NeEeO]

Jeg ser noen helt klare psykopatiske trekk hos dine venninner TS.

 

De viser en ekstremt lav vurderingsevne, når de baserer seg på subjektive erfaringer, ord og uttrykk, og ikke en større kartlegging av vedkomnende. Dette er vanlig hos mennesker som ønsker å overdrive og vise sin 'enorme' kunnskap, slik at enkeltmennesker kan skape et mer intelligent og høytstående bilde av vedkommende. At de velger å 'utsråle' sin kunnskap og øke tillit ved manipulerende oppførsel som å hengi seg å være fullt utdannede og arbeidene psykologer, er svært bekymringsverdig.

 

Vanligvis ønsker slike mennesker oppmerksomhet og anerkjennelse. De har gjerne tidligere blitt presset ned på, og nå blir dette kompensert for, ved å overfladisk snakke kunnskap. Det er svært uvanlig at denne kunnskapen ikke kommer i en manipulerende stilling, den blir gjerne framstilt på den måten at hovedpersonen(e) utstråler en helt unik, eksepsjonell genialitet eller intelligens.

Jeg anbefaler at du henviser dine venner til en psykolog. Deres oppførsel er svært bekymringsverdig.

[€uropa]

Vel, de færreste her inne er utdannede psykologer, så hvis det er et krav til å kunne svare i denne posten, eller kategorien, så ville det ikke vært aktivitet her.

 

Du trenger selvsagt ikke å være psykolog for å uttale deg, men det er en fordel hvis man skal si noe om hvilke diagnoser andre mennesker måtte ha. Jeg tror imidlertid ikke at en psykolog ville basert en diagnose på dette innlegget.

 

 

 

Hei. Jeg sitter igjen som et lite spørsmålstegn etter et forhold jeg nylig gikk ut av.

 

Jeg har snakket med to venninner som studerer psykologi. De mener han har psykopatiske trekk, eller i det minste har antisosial personlighetsforstyrrelse.

 

Vi snakket sammen på nett i noen måneder først. Vanvittig interessant å snakke med. Timene bare forsvant. Jeg glemte skole og plikter. Jeg tenkte på ham fra jeg stod opp til jeg la meg. Så møttes vi. Ikke klassisk A4-kjekk, men han var tiltrekkende. X-faktor? X-faktor. Det var noe ved ham. Jeg klarer ikke sette fingeren på det, men allerede fra første date lå det noe i bakhodet jeg ikke klarte å skyve bort.

 

Han er den mest intelligente personen jeg har møtt, men han har likevel ikke fullført videregående. Han har hatt jobber av og til, men han sa han mistrivdes i alle. Han får penger av foreldrene sine. En av de siste dagene av forholdet sa han at han hadde fått 20 000 inn på konto av mora, men det virket nesten som om han ønsket seg mer.

 

Han var tilsynelatende plettfri. Utroskap var avskyelig, rasisme grusomt, kvinner likeverdige, alenemødre så beundringsverdig sterke, støtt de homofiles sak, hold på dine venners hemmeligheter, forbli ved din partner når ting går galt osv.

 

Han sa alltid de riktige tingene. Spontane responser som var så rørende og smigrende at jeg kjente det prikke i kroppen min. Alle gaver var personlige. Jeg sa jeg savnet favorittrestauranten min der jeg bodde før. To uker senere dukker han opp på date med mat derfra, samt glass og duk med restaurantens logo på. Min gifte søster rødmet som en tenåring etter en 30 sekunder lang telefonsamtale med ham.

 

Seksuelt var det aldri noen stopp. Slik er det for min del også, forsåvidt. Oralsex på meg i to timer, hvor han konstant holdt meg på grensen til orgasme, og bevisst pauset akkurat da jeg nærmet meg. Deretter var det fullt kjør igjen. I tillegg ble tingene han ville gjøre stadig mer intime og personlige. Ikke at det ble ekkelt noen gang. Det var like pirrende for meg.

 

Morsom og sjarmerende. Vekslet mellom å være arrogant selvsikker og sjarmerende sjenert. Kunne komme hjem til at han danset til Scissor Sisters. Tidvis direkte nusselig. Plutselig ga han en high five til en random fyr. Om jeg gikk inn på toalettet på en café kunne han ha blitt bestevenn med en narkoman da jeg kom ut igjen.

 

Ekstremt kald. Veldig kald. Han kunne blant annet se henrettelsesvideoer fra IS uten å engang rynke på nesa. Spiste mat samtidig. Kunne snakke med sine kamerater på telefonen og gi dem råd når de slet, men det var åpenbart at han heller ville spille PlayStation. Da jeg ba ham hilse foreldrene sine fra meg lo han og spurte hva poenget var med det.

 

I tillegg snakket han om å gjøre ting seriøst veldig kjapt. Allerede før vi hadde møttes hadde han ønsker om et langvarig forhold med meg, og det endte med at han også fridde tidlig i forholdet. Jeg skal ikke nekte for at jeg sa ja. Tanken på å ha det slik permanent var fristende.

 

Han hadde også en god forklaring på alt. Hva er ikke så viktig, men ting jeg var sur på ham for ble alltid bortforklart på vis jeg ikke kunne la være å tro på. Det ga perfekt mening. Så avsluttet han alltid med "men om ikke du tror på meg nå vet jeg ikke hva mer jeg kan si". Helt til han ikke hadde noen god forklaring lenger, da dukket det opp traumer fra barndommen, historier om mobbing eller lignende ting som hadde satt sine spor, og at det førte til at han noen ganger oppførte seg litt rart.

 

Han var i tillegg eiesyk. At jeg overnattet hos mannlige venner hadde han faktisk ingen problemer med, men menn som forsøkte seg på meg, ekser eller til og med utenlandske twitterbrukere jeg syntes var morsomme ble møtt med en slags stille forakt.

 

Det var egentlig den ubehagelige følelsen som gjorde at jeg slo opp. Ingen har gjort så mye og sagt så mye pent, men jeg har samtidig aldri hatt en så sterk følelse av å føle meg uønsket heller. Da han innså nederlaget endret tonen i stemmen seg øyeblikkelig. Han innrømmet løgner som såret meg og fortalte om mine personlige svakheter. Han vekslet mellom latter og gråting. Noe av det siste han sa var "du er min" på en nesten ekkel måte. I tillegg sa han at min søster (og dermed også min familie) kom til å tro at det var jeg som hadde ødelagt forholdet. Da lo han. Det kom også ganske klart frem at han egentlig har både rasistiske og kvinnefiendtlige meninger. Han tok med seg tingene sine og stakk.

 

Så. Er han innenfor?

 

Anonymous poster hash: 66607...08d

 

Ja, han er ikke stabil i alle fall om alt du sier stemmer. Stabile mennesker har ikke slike kvinnefiendtlige og andre mørke meninger/mørk oppførsel som han. Man ser ikke på slike videoer med glede og samtidig mener det motsatte, det høres ut som han spiller et skuespill utenfor scenen (ustabil).

 

Han kan ikke og vil sannsynligvis ikke føle på dine følelser. Han er mest opptatt av å bruke deg som en brikke. Om du er i det minste tvil om at han er den rette, ja da er han sannsynligivs ikke den rette. Han må jobbe (mye) med seg selv først før han kan fortsette inn i et forhold.

 

 

Med "kvinnefiendtlige og andre mørke meninger/mørk oppførsel" sikter du til trådstarters siste avsnitt? Det er helt naturlig å reagere negativt når ens forlovede avslutter forholdet. Og da er man tilbøyelig til å si stygge ting som man ikke nødvendigvis mener. For øvrig kan man fint være stabil og ha meninger som avviker fra normen.

 

Mener du at han med glede så på henrettelsesvideoer? Det har du i så fall tynt grunnlag for å påstå. Det er ikke uvanlig å forholde seg til det slik han gjør. Man kan fint se nyheter og liknende og synes at det er fælt, uten at man trenger å gi eksplisitt uttrykk for det.

 

Jeg kan være enig i at han ikke nødvendigvis er rett mann for trådstarter, men ikke fordi han er psykopat.