Morarenter betales av nettobeløp, etter skatt. Hvorfor det?

[Tzigana]

Hei.

Ved yrkesskade og pasientskade skal man ha erstatning for lidt inntektstap. Dette er et bruttobeløp, etter fratrekk av trygd. Og det skal betales skatt av beløpet. Det skal også betales morarenter frem til oppgjør skjer.

Imidlertid er det nettobeløp, etter skatt som det beregnes renter av.

Hvorfor det?

Hvorfor slipper skadevolder unna med dette?

Og hvorfor får ikke skadelidte fullt oppgjør?

Hva er tanken bak denne oppgjørsmetoden?

Visstnok foreligger det en HR-dom som danner grunnlag for denne oppgjørsmetoden.

Er det noen som kan hjelpe med forklaring, rettskilder, HR-dom etc...

Jeg er ute etter konkrete svar, helst ikke personlige meninger.

Mvh

Tzigana

[krikkert]

Jeg antar at tanken er at du bare har lidt et rentetap på de pengene du faktisk ikke har disponert. Du ville ikke fått utbetalt midlene som går til å dekke skatt, og har derfor ikke lidt noe rentetap.

[Tzigana]

Jeg antar at tanken er at du bare har lidt et rentetap på de pengene du faktisk ikke har disponert. Du ville ikke fått utbetalt midlene som går til å dekke skatt, og har derfor ikke lidt noe rentetap.

Joda, man får dekket bruttotap av lidt inntektstap. Altså midler som går til å dekke skatt. Som man betaler skatt av.

Men man får altså ikke dekket morarenter av det samme bruttobeløpet. Man får bare morarenter av nettobeløpet – etter skatt.

 

Dvs. At forsikringsselskapet slipper å betale morarenter av den skattbare delen av erstatningen. Skatteetaten mister skatteinntekten på dette beløpet. Hvorfor det? Hvorfor blandes forsikringsselskapet inn i skattebetalingen i det hele tatt. Dette er jo et forhold som angår kun erstatningskreveren og skatteetaten.

 

Så hvorfor denne doble, springende plattformen?

 

Angivelig er denne praksis bekreftet i en dom fra Høyesterett - hvor Høyesterett i en setning har begrunnet dette med at forsikringsselskapet ikke er i mora for annet enn erstatningsbeløpet etter skatt. Jeg har spurt jurister om dette og de har aldri helt forstått denne begrunnelsen - men har forholdt seg til Høyesteretts avgjørelse.

 

Det er denne dommen jeg søker.

Ja, og hvis noen kan komme med forarbeider eller juridisk litteratur som forklarer denne praksisen, så ville jeg være takknemlig.

 

Mvh

Tzigana

[krikkert]

Et søk jeg har gjort i publiserte HR-dommer har ikke funnet noen avgjørelser fra Høyesterett som tar stilling til spørsmålet. Det er imidlertid ett resultat fra Finansklagenemnda (tidligere Forsikringsklagenemnda), se FINKN-2014-277 av 13. juni 2014, der nemnda uttaler følgende:

 

 

 

Det ligger i morarentens natur at den skal kompensere for forsinket betaling av et pengekrav. Forsikredes fremtidige skatteforpliktelser som skattepåslaget skal kompensere for, oppstår imidlertid først etter at skadelidte har mottatt erstatningsoppgjøret. Nemnda er av den grunn enig med selskapet i at det ved utbetalingen av erstatningen for så vidt gjelder skattepåslaget, ikke foreligger noen forsinkelse som skal erstattes og at skattepåslaget således ikke gir rett til morarente. Denne nemnda er således ikke enig i flertallets standpunkt i uttalelse FSN-5074 om at det skulle følge av ordlyden til § 2-3 annet ledd at skattetillegget skal renteberegnes. Henvisning til morarenteloven viser, slik nemnda ser det, klart at bestemmelsen bare tar sikte på å sikre retten til renter for så vidt det foreligger et tap. Nemnda kan for øvrig ikke se at uttalelsen er fulgt opp i rettspraksis.

 

Nemnda begrunner altså det å avskjære renter for skattepåslaget med at skattepåslaget ikke er i mora (mislighold), og derfor ikke kan utløser noen morarente. Interessant nok har nemnda her bestemt seg for å gå tilbake på en tidligere (og konsekvent) praksis ført over flere år.

 

(Merk at Skatteetaten ikke har hjemmel for å kreve renter på erstatningsbeløpet, se skattebetalingsloven kapittel 11 sammenholdt med tidfestingsreglene for skattlegging av erstatningsbeløp.)

[Tzigana]

Takk skal du ha for utfyllende svar, Krikkert.

 

Dette var i alle fall en begrunnelse for denne praksisen.

Jeg har en viss forståelse for denne oppgjørsmåten.

Og selv om jeg ikke er enig, så bøyer jeg meg for at dette er en gjengs oppgjørsmåte.

 

Mvh

Tzigana

 

 

Endret 11. februar 2015 av Tzigana