Livet har ingen mening! Det er alt for mange naive mennesker.

[Malvado]

Hei!
Har fjernet en Quote og flere innlegg som har tatt opp det en Anonym luring ikke ønsket å bruke hovedbrukeren sin til.
Selv om man er "anonym" så betyr det ikke at man har lov til å slå ned på andre brukere eller leke seg med funksjonen og dette kan få sine konsekvenser med at vi innskrenker tjenesten eller blir nødt til å søke opp de som misbruker den.

Når dere ser at en annen bruker misbruker anonym funksjonen helst ikke "siter" innlegget da det kan bli fjernet og vi må da som regel fjerne alle de innleggene som har sitert det , i noen tilfeller griper vi inn i innlegget ditt og fjerner kun siteringen , men dette er noe vi strengt tatt helst ikke ønsker å gjøre.

Mvh
Malvado.

[ChiaroScuro]

Det finnes en løsning på dødsangst og eksistensielle kriser; religion. De aller fleste i verden foretrekker denne behagelige løgnen fremfor den harde sannheten.

 

Jeg tror at kristne frykter døden mer enn noen andre. Tenk å tro på helvete og være usikker på om alle syndene virkelig blir tilgitt.

[Cair Paravel]

Det er mange andre religion som gir en person nøyaktig det samme. Blir direkte feil å si at Jesus er det eneste svaret.

Det du skriv er meir politisk korrekt, men sanninga er ikkje alltid det folk ønskjer å høyre. Bibelen proklamerer berre eit svar, det finst ikkje noko anna namn eit menneske kan verte frelst ved enn Jesu namn. Andre religionar er verkty for denne verdsens gud, men Jesus lever og utfrir menneske frå verda også idag. Dette ser vi konkret i menneskeliv over heile kloda. Der Jesus får kome inn, må alt vondt vike og djevelen har inga makt lenger. Fyrst då kan vi seie som salmisten: Herren er min hyrde, eg vantar ingenting. Han let meg liggja i grøne enger. Han leier meg til vatn der eg finn kvile, han styrkjer mi sjel.

Endret 12. februar 2015 av Cair Paravel

[Aiven]

 

Det finnes en løsning på dødsangst og eksistensielle kriser; religion. De aller fleste i verden foretrekker denne behagelige løgnen fremfor den harde sannheten.

 

Jeg tror at kristne frykter døden mer enn noen andre. Tenk å tro på helvete og være usikker på om alle syndene virkelig blir tilgitt.

 

 

For det første tror ikke alle kristne på helvete. For det andre, protestanter tror ikke på noe helvete før Jesus kommer tilbake og ingen vet når det vil skje. Det er ikke som i katolsk kristendom at man havner enten «nedenunder» eller «ovenpå», med en gang man har parkert sandalene. Ingenting skjer før Jesus tilbakekomst, i mellomtiden er man bare død, altså på mange måter nesten like «kjipt» som for ateister. For det tredje, man trenger ikke å være usikker på om synder blir tilgitt, det blir de.

 

Dersom du er nødt til å forakte religion, så gjør det i alle fall basert på fakta. Dagens religiøse blir iblant beskyldt for «plukk-og-mix» religion, hvor man plukker de elementene man liker best fra ulike religiøse retninger. Her på forumet er det snarere tale om en plukk-og-mix antireligion, hvor man baserer seg på de utvalgte tingene ved ulike religioner som man liker minst.

Endret 12. februar 2015 av Aiven

[Gjest Gjest slettet-ld9eg7s96q]

Er det alt? Skal jeg bare død en dag?

Mest sannsynligvis ja. Men jeg liker å underholde tanken om at vår livshistorie går i en evig syklus. Det er jo ikke en umulighet. Hvis tid og rom er uendelig er det matematisk en 100% sannsynlighet at du har levd akkurat det livet du lever nå tidligere og i overført betydning at du vil oppleve barndommen din igjen.

[Malvado]

 

Er det alt? Skal jeg bare død en dag?

Mest sannsynligvis ja. Men jeg liker å underholde tanken om at vår livshistorie går i en evig syklus. Det er jo ikke en umulighet. Hvis tid og rom er uendelig er det matematisk en 100% sannsynlighet at du har levd akkurat det livet du lever nå tidligere og i overført betydning at du vil oppleve barndommen din igjen.

 

 

Noe som kanskje forklarer Deja-Vu...

Har selv erfart opplevelser som ga meg et helt annet perspektiv på livet når jeg var nesten død , og mitt inntrykk etter dette er at livet er mer enn det vi ser.

Jeg gikk fra å ikke tro på et liv etter døden til å tro på at det finnes noe etter døden , om det er reinkarnasjon eller hva det er vet jeg ikke og jeg kan heller ikke si at jeg har blitt spesielt religiøst selv om jeg tror at det kan finnes en "energi" der ute som har gjort liv mulig.

[Gjest]

Dersom du er nødt til å forakte religion, så gjør det i alle fall basert på fakta.

 

Forstår ikke hva du mener med fakta, finnes jo så utrolig mange definisjoner

[Gjest Gjest slettet-ld9eg7s96q]

Noe som kanskje forklarer Deja-Vu...

Nei. Fysisk sett er du en annen person som gjentar det samme livet. Om bevisstheten din forblir den samme er åpen for filosofisk tolkning.

 

Men rekursiv eksistens kan foregå på en annen måte også. Hvis universet ender i en big cruch og smeller til i en ny big bang kan jo hendelsesforløpet repetere seg identisk

 

Det er et interessant tankeeksperiment, for da kan man dra tilbake i tiden ved å gå fremover i tiden. Noe som åpner for noen fantastiske paradokser

[Krig og fred]

 

Er det alt? Skal jeg bare død en dag? Det må være noe mer. Hva er ellers meningen med livet? Jeg lurer stadig vekk på om folk i 30-års alderen ikke vil tilbake, tilbake til det gamle. Vi lever bare dagene på repeat, og venter på døden hele tiden.

 

Livet på jorden vil gå videre, mens jeg vil kun være et lite sandkorn, som tilsynelatende aldri tok et eneste steg på denne planeten.

 

Må det finnes en mening med livet? Du har uansett kun ett liv, så gjør det beste ut av det.

Du sier du er 18 så la meg si til deg, det finnes ingen ting verre en tapt ungdom.

 

Ikke sitt å gruble på slike ting, du kaster bare bort tid. Klokka tikker og går.

[ChiaroScuro]

 

 

Det finnes en løsning på dødsangst og eksistensielle kriser; religion. De aller fleste i verden foretrekker denne behagelige løgnen fremfor den harde sannheten.

 

Jeg tror at kristne frykter døden mer enn noen andre. Tenk å tro på helvete og være usikker på om alle syndene virkelig blir tilgitt.

 

 

For det første tror ikke alle kristne på helvete. For det andre, protestanter tror ikke på noe helvete før Jesus kommer tilbake og ingen vet når det vil skje. Det er ikke som i katolsk kristendom at man havner enten «nedenunder» eller «ovenpå», med en gang man har parkert sandalene. Ingenting skjer før Jesus tilbakekomst, i mellomtiden er man bare død, altså på mange måter nesten like «kjipt» som for ateister. For det tredje, man trenger ikke å være usikker på om synder blir tilgitt, det blir de.

 

Dersom du er nødt til å forakte religion, så gjør det i alle fall basert på fakta. Dagens religiøse blir iblant beskyldt for «plukk-og-mix» religion, hvor man plukker de elementene man liker best fra ulike religiøse retninger. Her på forumet er det snarere tale om en plukk-og-mix antireligion, hvor man baserer seg på de utvalgte tingene ved ulike religioner som man liker minst.

 

For det første, alle troende tror på evig liv, men kun for seg selv.

For det andre, OK - la oss si at oppstandelsen kommer om 165 millioner år. Det er ikke slik at de døde er bevisste og ligger og venter. 165 mill år går som et knips med fingrene, og så er det noe ubehagelig for oss ikke troende, kjipt, i all evighet, i bevisst tilstand.

 

For det tredje, jeg er ikke nødt til å forakte religion. Jeg gjør det av egen fri vilje. Jeg har nemlig en egen fri vilje!

Det er ikke rart at normalt oppegående mennesker stiller spørsmål ved det utrolige, det grusomme og det løgnaktige i kristendommen. Det er ikke bare det jeg liker minst jeg stiller spørsmål ved.

[Aiven]

 

 

 

Det finnes en løsning på dødsangst og eksistensielle kriser; religion. De aller fleste i verden foretrekker denne behagelige løgnen fremfor den harde sannheten.

 

Jeg tror at kristne frykter døden mer enn noen andre. Tenk å tro på helvete og være usikker på om alle syndene virkelig blir tilgitt.

 

 

For det første tror ikke alle kristne på helvete. For det andre, protestanter tror ikke på noe helvete før Jesus kommer tilbake og ingen vet når det vil skje. Det er ikke som i katolsk kristendom at man havner enten «nedenunder» eller «ovenpå», med en gang man har parkert sandalene. Ingenting skjer før Jesus tilbakekomst, i mellomtiden er man bare død, altså på mange måter nesten like «kjipt» som for ateister. For det tredje, man trenger ikke å være usikker på om synder blir tilgitt, det blir de.

 

Dersom du er nødt til å forakte religion, så gjør det i alle fall basert på fakta. Dagens religiøse blir iblant beskyldt for «plukk-og-mix» religion, hvor man plukker de elementene man liker best fra ulike religiøse retninger. Her på forumet er det snarere tale om en plukk-og-mix antireligion, hvor man baserer seg på de utvalgte tingene ved ulike religioner som man liker minst.

 

For det første, alle troende tror på evig liv, men kun for seg selv.

For det andre, OK - la oss si at oppstandelsen kommer om 165 millioner år. Det er ikke slik at de døde er bevisste og ligger og venter. 165 mill år går som et knips med fingrene, og så er det noe ubehagelig for oss ikke troende, kjipt, i all evighet, i bevisst tilstand.

 

For det tredje, jeg er ikke nødt til å forakte religion. Jeg gjør det av egen fri vilje. Jeg har nemlig en egen fri vilje!

Det er ikke rart at normalt oppegående mennesker stiller spørsmål ved det utrolige, det grusomme og det løgnaktige i kristendommen. Det er ikke bare det jeg liker minst jeg stiller spørsmål ved.

 

 

Jeg innrømmer at min tro er mer behagelig enn din. Jeg mener selvsagt det er fordi den er sannere. Forøvrig har du selvsagt fullt rett til, både teologisk og på andre måter å forakte religion, men det er jo litt dumt å forakte noe på tynt grunnlag. Ofte vil jo nettop forakten fordufte dersom man setter seg inn i noe, så det er nok heller ikke helt uten baktanker at jeg legger ut denne «fellen» for deg

[anon12234]

livet har ingen mening, når du dør er du markemat og det gjelder alle mennesker på jorda. så prøv å lev som best du kan og gå ut på minst smertefulle måte. ingen vits å lide

[Gjest Bruker-95147]

Det finnes en løsning på dødsangst og eksistensielle kriser; religion. De aller fleste i verden foretrekker denne behagelige løgnen fremfor den harde sannheten.

 

Og hva er så den harde sannheten?

[Aiven]

 

Det finnes en løsning på dødsangst og eksistensielle kriser; religion. De aller fleste i verden foretrekker denne behagelige løgnen fremfor den harde sannheten.

 

Og hva er så den harde sannheten?

 

 

Det kan virke som man skal avlive sitt religiøse innstinkt, fordi det kun er et evolusjonsbiologisk feiltrinn. Nå skal man heller dyrke vitenskapen, tilbe idrettsutøvere, knaske lykkepiller, snakke om den uendelige tomheten og ensomheten med psykologen sin og ellers fjerne seg fra alt som kan minne om religion

[ChiaroScuro]

 

 

 

 

Det finnes en løsning på dødsangst og eksistensielle kriser; religion. De aller fleste i verden foretrekker denne behagelige løgnen fremfor den harde sannheten.

 

Jeg tror at kristne frykter døden mer enn noen andre. Tenk å tro på helvete og være usikker på om alle syndene virkelig blir tilgitt.

 

 

For det første tror ikke alle kristne på helvete. For det andre, protestanter tror ikke på noe helvete før Jesus kommer tilbake og ingen vet når det vil skje. Det er ikke som i katolsk kristendom at man havner enten «nedenunder» eller «ovenpå», med en gang man har parkert sandalene. Ingenting skjer før Jesus tilbakekomst, i mellomtiden er man bare død, altså på mange måter nesten like «kjipt» som for ateister. For det tredje, man trenger ikke å være usikker på om synder blir tilgitt, det blir de.

 

Dersom du er nødt til å forakte religion, så gjør det i alle fall basert på fakta. Dagens religiøse blir iblant beskyldt for «plukk-og-mix» religion, hvor man plukker de elementene man liker best fra ulike religiøse retninger. Her på forumet er det snarere tale om en plukk-og-mix antireligion, hvor man baserer seg på de utvalgte tingene ved ulike religioner som man liker minst.

 

For det første, alle troende tror på evig liv, men kun for seg selv.

For det andre, OK - la oss si at oppstandelsen kommer om 165 millioner år. Det er ikke slik at de døde er bevisste og ligger og venter. 165 mill år går som et knips med fingrene, og så er det noe ubehagelig for oss ikke troende, kjipt, i all evighet, i bevisst tilstand.

 

For det tredje, jeg er ikke nødt til å forakte religion. Jeg gjør det av egen fri vilje. Jeg har nemlig en egen fri vilje!

Det er ikke rart at normalt oppegående mennesker stiller spørsmål ved det utrolige, det grusomme og det løgnaktige i kristendommen. Det er ikke bare det jeg liker minst jeg stiller spørsmål ved.

 

 

Jeg innrømmer at min tro er mer behagelig enn din. Jeg mener selvsagt det er fordi den er sannere. Forøvrig har du selvsagt fullt rett til, både teologisk og på andre måter å forakte religion, men det er jo litt dumt å forakte noe på tynt grunnlag. Ofte vil jo nettop forakten fordufte dersom man setter seg inn i noe, så det er nok heller ikke helt uten baktanker at jeg legger ut denne «fellen» for deg

 

Absolutt, og like dumt er det å tro på tynt grunnlag.

[Amatus]

Det finnes en løsning på dødsangst og eksistensielle kriser; religion. De aller fleste i verden foretrekker denne behagelige løgnen fremfor den harde sannheten.

 

Og hva er "den harde sannheten"?

[PrettyBoy]

Dette er grunnen til at folk blir religiøse. Men istedet for å kaste bort tid på overtro, så ta heller å gjør ting som gjør deg lykkelig.

Jeg hadde selv en liten eksistensiell krise etter jeg fikk barn. Da tenkte jeg at snart er jeg den "gamle" forelderen; og at livet nærmest går mot slutten. Men istedet for å dvele ved slike tanker er det så mye mer tilfredsstillende å leve slik en ønsker. Reise og oppleve verden er en god start. Man MÅ ikke binde seg til et a4 liv.

Kan man ikke være religiøs og lykkelig?

[Dracoknight]

 

Det finnes en løsning på dødsangst og eksistensielle kriser; religion. De aller fleste i verden foretrekker denne behagelige løgnen fremfor den harde sannheten.

 

Og hva er så den harde sannheten?

 

 

Antagelig at til syvende og sist så vil man da komme til et sluttpunkt i sin eksistens hva enn som skjer etterpå er opp til hver enkelt.

 

Livet har en slutt og det ser ut til å være den harde sannheten.

Endret 16. mars 2015 av Dracoknight

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Det finnes en løsning på dødsangst og eksistensielle kriser; religion. De aller fleste i verden foretrekker denne behagelige løgnen fremfor den harde sannheten.

 

Og hva er så den harde sannheten?

 

 

Antagelig at til syvende og sist så vil man da komme til et sluttpunkt i sin eksistens hva enn som skjer etterpå er opp til hver enkelt.

 

Livet har en slutt og det ser ut til å være den harde sannheten.

 

 

Hvis det virkelig er en "hard" sannhet, betyr det vel at det harde må ha sin motpart, som da kan kalles "mykt", som igjen står ii konflikt opp mot hverandre, og da for min del blir ikke det annet enn de vanlige menneskelige sannhetene, og de er alle som en bare løgner og fantasier.

[Dracoknight]

 

 

 

Det finnes en løsning på dødsangst og eksistensielle kriser; religion. De aller fleste i verden foretrekker denne behagelige løgnen fremfor den harde sannheten.

 

Og hva er så den harde sannheten?

 

 

Antagelig at til syvende og sist så vil man da komme til et sluttpunkt i sin eksistens hva enn som skjer etterpå er opp til hver enkelt.

 

Livet har en slutt og det ser ut til å være den harde sannheten.

 

 

Hvis det virkelig er en "hard" sannhet, betyr det vel at det harde må ha sin motpart, som da kan kalles "mykt", som igjen står ii konflikt opp mot hverandre, og da for min del blir ikke det annet enn de vanlige menneskelige sannhetene, og de er alle som en bare løgner og fantasier.

 

 

Eller så kan det også tenkes om det "harde" er mer relatert til utfallet: En slutt er en slutt, og det er "død" vi tenker på i en slutt og vi ser jo hva som ligger igjen for oss andre når noen siger henn. Det er et utfall som en del ikke tar for lett og et utfall en ikke kan så lett forandre og da kan en egentlig kalle det for en "hard sannhet" at en innser at det er slutt, mens en "Myk løgn" som er det motsatte er at en tviholder på at det er et konsept som vil forandre dette utfallet.

 

Og vi mennesker er svært dårlige til å takle situasjoner som ikke har et svar og ofte så legger vi oss til et svar som passer oss best til tross for at det er ingen som faktisk vet. Så kanskje man kan si at den harde sannheten er: "vi VET ikke" ?