Ta førerkortet på kort tid? redd for å kjøre?

[madman88]

Hei,

 

Kar på 26 år som lenge har vurdert å ta førerkortet, men jeg har rett og slett ikke begynt med noe som helst grunnet frykt for å kjøre? Vet ikke hvor normalt dette er blant dere andre som ikke har førerkortet, men jeg har slitt litt med dette.

Spørsmålet er jeg vil folk her kommer med forslag til måter å ta førerkortet på.
Hvis jeg skulle startet opp med det så ville jeg helst vurdert en kortere løsning enn en lang en.

Jeg bor i Oslo/Akershus området, men om det er slik at det finnes steder man kan reise til å ta billappen på noen uker er det også et alternativ.
Kom gjerne med innspill og deres erfaringer.
Har hørt at siden man er over 21 år slipper man trafikalt grunnkurs.
Per dags dato har jeg ingen som kan lære meg å kjøre bil usikker men det kan løses etter hvert, uten at jeg har noen anelse om det er et must.

Setter stor pris på diskusjon rundt dette.

Kom med deres innspill/tips til hvordan jeg burde gå frem/hva jeg burde gjøre

[^fmj]

http://www.vegvesen.no/Forerkort/Foreropplaering/Foreropplaering/Personbil/Trafikalt+grunnkurs

[madman88]

http://www.vegvesen.no/Forerkort/Foreropplaering/Foreropplaering/Personbil/Trafikalt+grunnkurs

kontaktet faktisk en kjøreskole og de sa jeg kun trengte førstehjelps kurset av den delen siden jeg var over 21 eller 23 år mener jeg det var? hmm

 

glem det, leste nederst nå=)

Endret 8. februar 2015 av madman88

[Merko]

 

Per dags dato har jeg ingen som kan lære meg å kjøre bil usikker men det kan løses etter hvert, uten at jeg har noen anelse om det er et must.

Er vel litt derfor man bruker en kjøreskole som skal lære deg.

[LtdEdFred]

 

Jeg bor i Oslo/Akershus området, men om det er slik at det finnes steder man kan reise til å ta billappen på noen uker er det også et alternativ.

 

 

Jeg vet ikke om dette er tilgjengelig lenger, men ved å google "lappen intensivkurs" evt "førerkort intensivkurs" så finner du nok raskt ut av det.

 

Per dags dato har jeg ingen som kan lære meg å kjøre bil usikker men det kan løses etter hvert, uten at jeg har noen anelse om det er et must.

 

 

Som Merko sier så er det jo det kjøreskoler er til for så det er på ingen måte et must, men det er en stor fordel. Hvis første time på kjøreskolen går med på å lære deg i hvilken rekkefølge du finner clutch, brems og gass blir nok førerkortet en del dyrere enn om du hadde kjørt mange hundre timer på forhånd.

 

Siden jeg tok lappen har riktignok antallet minimum timer økt, men igjen om man aldri har sittet bak et ratt så er det ikke sikkert man føler seg klar etter det antall timer. Hver time utover dette blir jo "ulempen" du sitter igjen med om du ikke kan øve med noen som ikke tar 5-600,- /t.

 

Dessverre for mange er jo kjøreskolen eneste muligheten for å få trening. For denne gruppen ville jeg nok ikke anbefalt et intensivkurs da jeg tviler på at du kan gå fra null erfaring til en som kan bestå førerprøven på 2 uker.

[Blårens]

 

Per dags dato har jeg ingen som kan lære meg å kjøre bil usikker men det kan løses etter hvert, uten at jeg har noen anelse om det er et must.

 

Er vel litt derfor man bruker en kjøreskole som skal lære deg.

Å øvelseskjøre med feks mor, far, onkel, tante eller andre du kjenner er betydelig billigere enn å ta ekstratimer hos en kjøreskole

[Gjest Slettet+130498]

Mine tanker er jo hvis du er redd for å kjøre bil og bor i Akershus/Oslo regionen med et godt kollektiv tilbud, hvorfor ta på deg den kostnaden ved å faktisk ta sertifikat og kjøpe deg bil med mindre det kreves av jobben? Er det noen spesiell grunn til at du er redd for å kjøre bil annet enn manglende erfaring?

[madman88]

Takk for svar alle sammen

 

Det er ikke slik at jeg trenger lappen per dags dato, men føler kanskje det er på tide å tenke på å få det?
Sitter med inntrykket av at de fleste på min alder har det.

Eneste grunnen er vel at jeg har lite erfaring og har prøvd å kjøre tidligere noe som skremte meg sikkert/ lite erfaring.

Så tenkte kanskje et intensivkurs er noe for meg,. Er ikke akkurat den mest tålmodige fyren om jeg må igjennom dette over mange måneder.
Men som folk sier her inne, usikkert hvor lurt det er om man har lite erfaring.

[Gjest Slettet+130498]

Å ta intensiv kurs krever litt kunnskap fra starten av, men hvis du ikke trenger sertifikatet på annet grunnlag enn at "alle" andre har det så bruk de 20-30k det koster på noe annet. Det er ikke noe vits med å ha førerkortet hvis du ikke har planer om å kjøpe bil og kjøre regelmessig, da er det bedre og vente til behovet melder seg.

[Sampson]

Hvis du er utålmodig som du sier, og samtidig litt redd for å kjøre, hvor kommer logikken om intensivkurs inn her? Tenk litt økonomisk og finn en kompis med bil du kan ta det helt grunnleggende med, giring og slikt på parkeringsplass.

[BaronSlask]

Ikke vær en av de som tar intensivkurs på et gudsforlatt sted med null trafikk, bare for å gjøre trafikken utrygg for deg selv og andre når du kommer tilbake til Stor-Oslo. Hvis det er i Stor-Oslo du skal kjøre, er det Stor-Oslo du bør ta din opplæring.

[The Avatar]

Om du er litt bekymra for å kjøyre så vil eg fråråde deg å hoppe rett på eit intensivkurs.

På eit inensivkurs så må du bokstaveligtalt henge med i svingane, så om du ikkje klarer å absorbere det du lærer før du hopper rett på neste modul så er det nesten vekkasta pengar å ta intensivkurs.

 

Start i alle fall med ein vanlig dobbelttime der du får litt kjøyretrening og veiledning om kva du må jobbe med.

 

Eg synest også at det er greit å nevne at privatkjøyretrening kan være veldig fornuftig, men her er det også ein fare for at du lærer deg uvanar som det tar tid å lære av seg. Vanligvis så vil det derfor være lurt å starte kjøyreopplæringa med ein fagkynidig kjøyreklærar, deretter lærekjøyre privat for å få kjøyretrening, og tilslutt avslutte med dei obligatoriske kjøyretimane og oppkjøyring.

 

Om du vil ta intensivkurs for å ta kjøyreopplæringa i ein anna del av landet der trafikken er mindre så er heller ikkje det noke som eg vil anbefale. Statistikken tilseier at strykprosenten er veldig stor på slike intensivkurs i grisgrente strøk. Mykje av grunnen til dette er sjølvsagt at dei som tar slike kurs ofte er dårlige sjåførar, eller folk som tar så lett på det at dei blir lurt til å tru at det er enkelt å ta oppkjøyringa.

 

Personleg så meiner eg at det er langt enklare å kjøyre i bytrafikk enn landevegskjøyring/blanda kjøyring.

Det er sjølvsagt litt skummelt å kjøyre i by med ein gong, men dette går fort over. Særlig når du har ein kjøyrelærar ved sidan av som kan prate deg gjennom det. Fyrste kjøyretimen går uansett ikkje i dei tyngst trafikkerte områda.

I ein by så er trafikkbildet veldig godt skilta og regulert. Under kjøyring på landeveg så må du fokusere mykje meir på plassering og fartsavpassning.

[LtdEdFred]

Om du er litt bekymra for å kjøyre så vil eg fråråde deg å hoppe rett på eit intensivkurs.

På eit inensivkurs så må du bokstaveligtalt henge med i svingane, så om du ikkje klarer å absorbere det du lærer før du hopper rett på neste modul så er det nesten vekkasta pengar å ta intensivkurs.

 

 

Helt enig.

Personleg så meiner eg at det er langt enklare å kjøyre i bytrafikk enn landevegskjøyring/blanda kjøyring.

Det er sjølvsagt litt skummelt å kjøyre i by med ein gong, men dette går fort over. Særlig når du har ein kjøyrelærar ved sidan av som kan prate deg gjennom det. Fyrste kjøyretimen går uansett ikkje i dei tyngst trafikkerte områda.

I ein by så er trafikkbildet veldig godt skilta og regulert. Under kjøyring på landeveg så må du fokusere mykje meir på plassering og fartsavpassning.

Her må jeg si meg uenig. Jeg vet ikke hvilken by du sikter til når du sier bykjøring, men da var fersk sjåfør synes jeg det helt klart var mer stressende å kjøre rundt i Oslo sentrum enn å kjøre på motor/landevei. Er det kø så er farten lav og man trenger bare å følge på bilen foran. Er det en del biler, men det går i fartsgrensa så trenger man bare å følge på bilen foran med litt større avstand, man har forkjørsrett så det er generelt lite å tenke på.

I byer derimot har man vikeplikt, lyskryss, trikk, buss, fotgjengerfelt og fotgjengere (hvorav brorparten trolig aldri har kjørt bil selv), enveiskjøringer, rundkjøringer osv osv. I tillegg så virker det som det har vært forskjellige etater som har skilta/merka opp annethvert kryss for i kryss A skal man ligge i høyre fil om man skal rett frem/til høyre og i neste skal man ligge i venstre fil om man skal rett frem. Noen ganger kan dette være mest praktisk pga trafikkbildet, men ikke alltid så lett å følge med på.

 

Nå med mange tusen mil bak rattet koster det meg ikke en kalori å kjøre i byer jeg er kjent i, men jeg skal innrømme at jeg er litt mer på alerten når jeg kjører i større byer der jeg ikke er kjent.

[The Avatar]

Her må jeg si meg uenig. Jeg vet ikke hvilken by du sikter til når du sier bykjøring, men da var fersk sjåfør synes jeg det helt klart var mer stressende å kjøre rundt i Oslo sentrum enn å kjøre på motor/landevei. Er det kø så er farten lav og man trenger bare å følge på bilen foran. Er det en del biler, men det går i fartsgrensa så trenger man bare å følge på bilen foran med litt større avstand, man har forkjørsrett så det er generelt lite å tenke på.

I byer derimot har man vikeplikt, lyskryss, trikk, buss, fotgjengerfelt og fotgjengere (hvorav brorparten trolig aldri har kjørt bil selv), enveiskjøringer, rundkjøringer osv osv. I tillegg så virker det som det har vært forskjellige etater som har skilta/merka opp annethvert kryss for i kryss A skal man ligge i høyre fil om man skal rett frem/til høyre og i neste skal man ligge i venstre fil om man skal rett frem. Noen ganger kan dette være mest praktisk pga trafikkbildet, men ikke alltid så lett å følge med på.

 

Nå med mange tusen mil bak rattet koster det meg ikke en kalori å kjøre i byer jeg er kjent i, men jeg skal innrømme at jeg er litt mer på alerten når jeg kjører i større byer der jeg ikke er kjent.

 

Det er sjølvsagt stressande å kjøyre i by når du er heilt fersk, men når denne fyrste skrekken har roa seg så er det mykje lettare å kjøyre i bil i bytrafikk.

Det kan godt være at eg opplever trafikkbildet på ein anna måte, men eg meiner at bykjøyring er enklare fordi alt er så godt merka.

I kryss der du har vikeplikt er dette alltid skilta, skal du til venstre i eit kryss så er det ei eiga fil for dette, og basert på kvar dei andre bilane har plassert seg så er det forutsigbart kvar dei har tenkt seg.

Og skulle du kjøyre feil så er vanligvis enkelt å kjøyre ei ekstra runde rundt kvartalet.

 

På landevegskjøyring og kjøyring på mindre plassar så kreves det at du har klart for deg korleis reglane er der det ikkje er skilting, og du må ofte gjere vurderingar på om dine medtrafikkanter har forstått reglane på samme måte som deg (typisk problem ofte i rundkjøyringer som ikkje har markerte felt, eller ved inn/ut-kjørsler der det er tvil om det er ein veg du har vikeplikt for eller ikkje).

 

Så for min del er det lettare å kjøyre i byar fordi det er så tydelig merka kva du skal gjere i kryss og avkjørslar.

[sverreb]

 

I kryss der du har vikeplikt er dette alltid skilta, skal du til venstre i eit kryss så er det ei eiga fil for dette, og basert på kvar dei andre bilane har plassert seg så er det forutsigbart kvar dei har tenkt seg.

Og skulle du kjøyre feil så er vanligvis enkelt å kjøyre ei ekstra runde rundt kvartalet.

Jeg vet ikke hvor du kjører, men her i Oslo stemmer dette på ingen måte. Vikeplikt er kun særskilt skiltet ved unntak fra vanlige vikepliktsregler, og kun de større trafikkårene har mer enn to felt (Og av de mindre veiene er to felt ofte blitt til ett p.g.a. gateparkering)

 

Til trådstarter:

Hvis ditt eneste argument for å skaffe deg førerkort er at 'alle andre har det'* da råder jeg deg til å droppe det. Dette er en vesentlig investering i tid og penger, hvis du ikke har noe reellt bruk for førerkortet kan du like godt utsette det til du har et behov som er viktigere (Og mer motiverende for deg selv)

 

*) Andelen beboere uten førerkort er stadig minkende. Det er nå ca 60% av de under 24 som har førerkort, mot 80% i 1990.

[LtdEdFred]

Til trådstarter:

Hvis ditt eneste argument for å skaffe deg førerkort er at 'alle andre har det'* da råder jeg deg til å droppe det. Dette er en vesentlig investering i tid og penger, hvis du ikke har noe reellt bruk for førerkortet kan du like godt utsette det til du har et behov som er viktigere (Og mer motiverende for deg selv)

 

*) Andelen beboere uten førerkort er stadig minkende. Det er nå ca 60% av de under 24 som har førerkort, mot 80% i 1990.

 

Det sies jo at man har vanskeligere for å lære jo eldre man blir. Hvor stor denne "effekten" er vet jeg ikke, men motivasjon til å ta lappen er jo en faktor som spiller på din side. Hvis man virkelig vil ha lappen (og kanskje må ha den ifm jobb) vil man nok være mer skjerpet, lese mer til teorien og generelt ha en bedre innstilling til læringen enn en 18-åring som bare tar den fordi mor og far betaler.

 

Lappen er kjekk å ha, men dersom du ikke har bil er det en veldig dyr "kjekt-å-ha". Ikke misforstå, den er like dyr uansett, men pengene føles nok litt mer "well spent" dersom du bor et sted med elendig kollektivtilbud og har umiddelbare planer om å skaffe deg egen bil enn om du bor sentralt og kaaanskje skal låne bil av foreldrene et par ganger i året for å dra på Ikea. Du kan betale ganske mange hjemleveringer for det førerkortet koster ;-)

[Nstin]

Dere som ber han starte kjøringa med en kjøreskole kan umulig være riktig skrudd sammen. Da kommer førerkortet til å koste veldig mye mer enn det trenger å gjøre. Spør en av kompisene dine om å få øvelseskjøre med dem.

[madman88]

Setter pris på diskusjon rundt dette.
Det er ikke slik at jeg MÅ ha førerkortet nå, men det kan være kjekt i enkelte tilfeller å ha den.

Det at det koster 20-40k er ikke det det står på , men mer det at jeg ikke har klart å motivere meg til å begynne med det desto eldre man har blitt.
Men som folk sier kanskje man bare bør vente om behovet ikke er større enn at jeg har lyst på det.

[The Avatar]

Dere som ber han starte kjøringa med en kjøreskole kan umulig være riktig skrudd sammen. Da kommer førerkortet til å koste veldig mye mer enn det trenger å gjøre. Spør en av kompisene dine om å få øvelseskjøre med dem.

Problemet med å øvelsekjøyre privat er at det er lett å lære seg uvanar som ein etterpå må bruke kjøyretimar på å lære av seg.

 

Men om ein har tilgang til nokon som har full kontroll på både teorien, plassering og speilbruk så er det sjølvsagt ikkje nødvendig med profesjonell veiledning i starten.

[Lock-Aze]

Setter pris på diskusjon rundt dette.

Det er ikke slik at jeg MÅ ha førerkortet nå, men det kan være kjekt i enkelte tilfeller å ha den.

 

 

Det at det koster 20-40k er ikke det det står på , men mer det at jeg ikke har klart å motivere meg til å begynne med det desto eldre man har blitt.

Men som folk sier kanskje man bare bør vente om behovet ikke er større enn at jeg har lyst på det.

 

 

Vel, jeg ville ikke valgt intensivopplæring hvis utgangspunktet mitt var at jeg var usikker på å kjøre bil og ikke hadde noen erfaring med det. Intensivopplæring er tross alt gjerne 14 dager der man skal stresses igjennom ett kurs for å lære seg å kjøre bil. Hvis du ikke klarer det på 14 dager og stryker til oppkjøringen... Veeeeel... det er ikke akkurat slik at du får ekstratimer, så da sitter du igjen med valget mellom å enten ta flere timer til en annen aktør eller forsøke deg på oppkjøringen igjen.

 

Hvis du skal kjøre i Oslo, så ville jeg anbefale deg å ta oppkjøringen i Oslo. Er du usikker, så ta en kjøretime eller to hos en kjøreskole, så vet du iallefall hvor landet ligger.