Lånekassen eller fond?

[Itek]

Noen som har vurdert å utsette lånet i lånekassen for heller å spare pengene i fond?

Endret 8. februar 2015 av Itek

[total]

Flytende rente i lånekassen blir vel nå 2,5% , så dette er det siste lånet du trenger å betale ned på.

Ettersom du fortsatt finner innskuddsrente på over 2,5% vil dette lønne seg, men selvfølgelig mer i fond.

 

har faktisk vært inne på tanken om å ta ut studielån og reinvestere dette i et indeksfond, ettersom jeg tar 30 studiepoeng i tillegg til jobb denne våren og får muligens omgjort noe lån til stipend, så får jeg vel kanskje søke..

[krikkert]

Nei. Over lånets løpetid er fremtidig mulighet for ubegrunnet betalingsutsettelse mer verdt for meg enn rentemarginen, og i tillegg vektlegger jeg skatteulempen (i form av en negativ kreditteffekt) ved at fondsinntekter skattlegges det året du opptjener dem, mens rentene i Lånekassen (i motsetning til andre renter) ikke er fradragsberettiget før de er betalt.

[Zash]

Nei. Over lånets løpetid er fremtidig mulighet for ubegrunnet betalingsutsettelse mer verdt for meg enn rentemarginen, og i tillegg vektlegger jeg skatteulempen (i form av en negativ kreditteffekt) ved at fondsinntekter skattlegges det året du opptjener dem, mens rentene i Lånekassen (i motsetning til andre renter) ikke er fradragsberettiget før de er betalt.

 

Kan du utdype det jeg markerte?

[krikkert]

Som kjent får man fradrag i alminnelig inntekt for renter av gjeld.

 

Hovedregelen (som er den samme som for de fleste andre typer fradrag) er at du får fradraget når det oppstår plikt til å betale rentene (realisasjonsprinsippet) uavhengig av når de faktisk skal betales. Boliglånet mitt får renter tillagt månedlig, og alle renter som påløper i 2015 kommer til fradrag i inntekten for 2015 - selv om jeg kanskje har bedt om betalingsutsettelse og ikke betaler rentene før i 2016.

 

Så finnes det et unntak, og det er gjeldsrenter til Lånekassen. Disse får man fradragsrett for når de betales (kontantprinsippet).

[Zash]

Som kjent får man fradrag i alminnelig inntekt for renter av gjeld.

 

Hovedregelen (som er den samme som for de fleste andre typer fradrag) er at du får fradraget når det oppstår plikt til å betale rentene (realisasjonsprinsippet) uavhengig av når de faktisk skal betales. Boliglånet mitt får renter tillagt månedlig, og alle renter som påløper i 2015 kommer til fradrag i inntekten for 2015 - selv om jeg kanskje har bedt om betalingsutsettelse og ikke betaler rentene før i 2016.

 

Så finnes det et unntak, og det er gjeldsrenter til Lånekassen. Disse får man fradragsrett for når de betales (kontantprinsippet).

Takk for et oppklarende svar!!

[Ziff]

Så finnes det et unntak, og det er gjeldsrenter til Lånekassen. Disse får man fradragsrett for når de betales (kontantprinsippet).

 

Har alltid lurt på hva som er grunnen til dette. Det virker unødvendig kompliserende. Hvorfor ikke ha samme regel, da det totale fradraget neppe blir spesielt annerledes uansett?

[Sheasy]

Nei. Over lånets løpetid er fremtidig mulighet for ubegrunnet betalingsutsettelse mer verdt for meg enn rentemarginen, og i tillegg vektlegger jeg skatteulempen (i form av en negativ kreditteffekt) ved at fondsinntekter skattlegges det året du opptjener dem, mens rentene i Lånekassen (i motsetning til andre renter) ikke er fradragsberettiget før de er betalt.

Med opptjening mener du hva? Fondsinntekter skattlegges det året de faktisk er en inntekt, altså når man realiserer gevinsten, ikke når oppgangen faktisk skjer. Skatten kan derfor utsettes vesentlig lengre enn rentefradraget, gitt at man ikke selger.

[Horge]

Har alltid lurt på hva som er grunnen til dette. Det virker unødvendig kompliserende. Hvorfor ikke ha samme regel, da det totale fradraget neppe blir spesielt annerledes uansett?

Har aldri sett noe fasitsvar, men vil anta at det henger sammen med Lånekassens regelverk rundt ettergivelse av gjeld.

 

Dersom du blir varig arbeidsufør eller død, så vil lånet nulles. Hvis man da først skulle ha fått skattefradrag for renter man ikke har betalt, for så å få nullet de samme rentene som akkumulerte seg opp ...

[krikkert]

 

Så finnes det et unntak, og det er gjeldsrenter til Lånekassen. Disse får man fradragsrett for når de betales (kontantprinsippet).

 

Har alltid lurt på hva som er grunnen til dette. Det virker unødvendig kompliserende. Hvorfor ikke ha samme regel, da det totale fradraget neppe blir spesielt annerledes uansett?

 

Finansdepartementet grunnga det slik i skattereformen 1992:

 

 

 

Departementet foreslår videre at rentebetalinger til Statens lånekasse for utdanning fortsatt skal følge kontantprinsippet. Statens lånekasse for utdanning vil komme i en særstilling ved innføringen av realisasjonsprinsippet for renteutgifter. Låntakerne i Statens lånekasse for utdanning opparbeider en relativt betydelig rentegjeld i de første årene etter avsluttet utdanning. I de første 15 måneder etter avsluttet utdanning påløper renter på utdanningslånet samtidig som at lånetaker kan få fullstendig betalingsfritak. Dessuten er terminbetalingene i den første del av tilbakebetalingstiden - den såkalte lavterminperioden - lavere enn den rente som påløper. Videre kan låntakere opparbeide rentegjeld som følge av ordningen med inntektsavhengig tilbakebetaling og som følge av særskilt betalingsutsettelse etter nærmere regler.

 

Tilbakebetalingsbetingelsene i Lånekassen gir således rom for en betydelig akkumulering av rentegjeld for den enkelte låntaker. Periodisering av studielånsrenter i tråd med realisasjonsprinsippet ville dermed ha gitt betydelige avvik fra år til annet mellom låntakernes løpende rentebetalinger og ligningsmessige rentefradrag. Av hensyn til denne låneordningens spesielle karakter som utdanningspolitisk virkemiddel og de særskilte ordningene som er nevnt ovenfor, vil dette etter departementets syn ikke være en hensiktsmessig behandling av studielånsrenter. Tilbakebetalingsvilkårene i Statens lånekasse for utdanning vil uansett måtte fastsettes som ledd i utdanningspolitikken. Departementet foreslår derfor at kontantprinsippet videreføres for renteutgifter tilknyttet lån i Statens lånekasse for utdanning.

 

(En del av reglene som grunnga kontantprinsippet den gang er senere endret. Det departementet ikke skriver er at personer med lang utdanning får høyere inntekt, og hvis de skal ta en høyere del av rentefradraget tidligere vil staten måtte vente lenger på å få skatteinngangen av denne høyere inntekten. Det er også, som Horge nevnte, et element relatert til ettergivelse ved f.eks. uførhet. Ettergivelse av gjeld i Lånekassen regnes ikke som inntekt, og det skjer dermed ingen tilbakeføring av rentefradraget hvis rentene ettergis.)

 

 

Nei. Over lånets løpetid er fremtidig mulighet for ubegrunnet betalingsutsettelse mer verdt for meg enn rentemarginen, og i tillegg vektlegger jeg skatteulempen (i form av en negativ kreditteffekt) ved at fondsinntekter skattlegges det året du opptjener dem, mens rentene i Lånekassen (i motsetning til andre renter) ikke er fradragsberettiget før de er betalt.

Med opptjening mener du hva? Fondsinntekter skattlegges det året de faktisk er en inntekt, altså når man realiserer gevinsten, ikke når oppgangen faktisk skjer. Skatten kan derfor utsettes vesentlig lengre enn rentefradraget, gitt at man ikke selger.

 

Hjernefjert, jeg husker aldri å skille mellom aksjer og fondsandeler. Det innebærer imidlertid kun at skattefordelen er litt mindre, det eliminerer den ikke.

[Ziff]

Takk for gode svar!