Burde jeg sikte mot jurist eller lege?

[TheNarsissist]

 

 

Mulighet for jobb etter studiet:

Jurister trengs overalt, så burde gå greit å få jobb. Skal jeg derimot bli advokat i ett av de større forretningsadvokat firmaene, må jeg ha svært gode karakterer.

Leger overutdannes og det er et veldig vanskelig jobbmarked. Hjelper ikke veldig at jeg vil bli kirurg. Skal jeg bli lege vil jeg bli kirurg, vil ikke være almennlege f.eks. Her vinner helt klart jussen.

 

Har studert jus i noen år.

 

Jobbmarkedet for jurister er dessverre overdrevet. Man hører ofte i fadderuken om de positive tingene, men realismen innhenter en raskt etter noen år.

 

Det utdannes rekordmange jurister. Det kommer både inn privatiser og bachelorkandidater på masteren. I fjor var det vel over 1000 som ble uteksaminert. Det er blitt en inflasjon i antall som vil studere dette. Se bare på antall søkere.

 

I Danmark sliter mange jurister med å få seg jobb. 1 av 3 går arbeidsledige etter ett år. Det samme har skjedd i USA. Det er noe av de samme tendensene i Norge nå. Les mer her: http://www.dn.no/talent/2014/05/08/Utdannelse/-mange-fr-seg-en-kalddusj

 

Hvis du er 100 % innstilt på å legge inn beinhard innsats, så sats på jus. Det er både interessant og krevende. Har du gode karakterer, så er det mange veier.

 

Men hvis du vil ha en trygg karrierevei og ikke har toppkarakterer, ville jeg satset på noe annet. Jus er enten-eller. Enten går du all in, studerer dag og natt, eller så ville jeg satset på noe annet. Du ser tidlig hvor du ligger. Det er en karrierevei som innebærer at du må ofre mye. Ekstremt mye, med mindre du har et usedvanlig stort talent. Noe de færreste har, og disse få studerer likevel beinhardt de også. Når du kommer inn i arbeid er det ikke noe mindre arbeid. Du tjener ganske bra, men det er et spørsmål hvor mye det er vedt.

 

Karakterpresset på jussen er beinhardt. Det er mange som er flinkere enn deg, og du kan raskt gå på en mental smell. Skaff deg venner i fadderuken; det er alfa omega.

 

Jeg kjenner flere som er ekstremt lei seg for at de valgte jus. Mange går 4. avd. Men disse fullfører fordi de til dels må. De har under gj.snittet i karaktersnitt, og ser at markedet blir stadig trangere. Familien tror kanskje de blir advokater når de er ferdigutdannet, men lite vet de at poden sannsynligvis må jobbe som saksbehandler i NAV i Finnmark, hvis han i det hele tatt får jobb.

 

Tenk deg godt om før du går denne veien. Jeg vet lite om legeyrket, annet enn at det vil innebære helt andre arbeidsmuligheter enn en jusutdannelse. Medisin og jus er tradisjonelt to statusstudier, men vær realistisk. I Norge er ikke status alt. Jusutdannelsen er ikke nødvendigvis veien til rom.

Takk for svar, synes egentlig det virker som at mange yrker sliter med jobb fortiden. Ingeniører f.eks. Hva mener du er gode karakterer på jusstudiet? Vil det ikke kunne hjelpe noe i jobbsøkingen at jeg har en bachelor i økad i tillegg?

[Herr Brun]

Gode karakterer er et snitt på ca. B og oppover. Vesentlig under det må du jobbe hardt for å få jobb. Men det er ikke så mørkt som mange gir inntrykk av, du må bare gjøre noe annet enn bare å lese og drikke øl i fem år, og være litt smart.

[Odriks]

De

 

 

 

Mulighet for jobb etter studiet:
Jurister trengs overalt, så burde gå greit å få jobb. Skal jeg derimot bli advokat i ett av de større forretningsadvokat firmaene, må jeg ha svært gode karakterer.
Leger overutdannes og det er et veldig vanskelig jobbmarked. Hjelper ikke veldig at jeg vil bli kirurg. Skal jeg bli lege vil jeg bli kirurg, vil ikke være almennlege f.eks. Her vinner helt klart jussen.

Har studert jus i noen år.

Jobbmarkedet for jurister er dessverre overdrevet. Man hører ofte i fadderuken om de positive tingene, men realismen innhenter en raskt etter noen år.

Det utdannes rekordmange jurister. Det kommer både inn privatiser og bachelorkandidater på masteren. I fjor var det vel over 1000 som ble uteksaminert. Det er blitt en inflasjon i antall som vil studere dette. Se bare på antall søkere.

I Danmark sliter mange jurister med å få seg jobb. 1 av 3 går arbeidsledige etter ett år. Det samme har skjedd i USA. Det er noe av de samme tendensene i Norge nå. Les mer her: http://www.dn.no/talent/2014/05/08/Utdannelse/-mange-fr-seg-en-kalddusj

Hvis du er 100 % innstilt på å legge inn beinhard innsats, så sats på jus. Det er både interessant og krevende. Har du gode karakterer, så er det mange veier.

Men hvis du vil ha en trygg karrierevei og ikke har toppkarakterer, ville jeg satset på noe annet. Jus er enten-eller. Enten går du all in, studerer dag og natt, eller så ville jeg satset på noe annet. Du ser tidlig hvor du ligger. Det er en karrierevei som innebærer at du må ofre mye. Ekstremt mye, med mindre du har et usedvanlig stort talent. Noe de færreste har, og disse få studerer likevel beinhardt de også. Når du kommer inn i arbeid er det ikke noe mindre arbeid. Du tjener ganske bra, men det er et spørsmål hvor mye det er vedt.

Karakterpresset på jussen er beinhardt. Det er mange som er flinkere enn deg, og du kan raskt gå på en mental smell. Skaff deg venner i fadderuken; det er alfa omega.

Jeg kjenner flere som er ekstremt lei seg for at de valgte jus. Mange går 4. avd. Men disse fullfører fordi de til dels må. De har under gj.snittet i karaktersnitt, og ser at markedet blir stadig trangere. Familien tror kanskje de blir advokater når de er ferdigutdannet, men lite vet de at poden sannsynligvis må jobbe som saksbehandler i NAV i Finnmark, hvis han i det hele tatt får jobb.

Tenk deg godt om før du går denne veien. Jeg vet lite om legeyrket, annet enn at det vil innebære helt andre arbeidsmuligheter enn en jusutdannelse. Medisin og jus er tradisjonelt to statusstudier, men vær realistisk. I Norge er ikke status alt. Jusutdannelsen er ikke nødvendigvis veien til rom.

Takk for svar, synes egentlig det virker som at mange yrker sliter med jobb fortiden. Ingeniører f.eks. Hva mener du er gode karakterer på jusstudiet? Vil det ikke kunne hjelpe noe i jobbsøkingen at jeg har en bachelor i økad i tillegg?

 

 

Det spørs litt hva ambisjonene dine er. Skal du bli advokat bør du helst ha kun A og B. Én eller kanskje to C går nok, men ikke særlig mer enn det. I de største advokatfirmaene ser nok ikke en C særlig bra ut. I tillegg kommer dine personlige egenskaper inn. Spørs litt hvor du vil jobbe også.

 

Du får nok fint en juristjobb med C'er og noen B'er. Har du et snitt på C (+-) går det nok også greit, men du må kanskje flytte litt. Under der igjen kan det bli problemer i dagens jobbmarked.

 

Det er nok ikke noe minus at du har en utdannelse innenfor økonomi.

 

Jeg vil ikke fraråde deg fra å studere jus, men jeg vil bare be deg være realistisk. Det er krevende og det du så for deg i fadderuken på 1. avd ble ikke nødvendigvis en sannhet. Jeg har selv vurdert å slutte 3-4 ganger, men har stått på og kommet gjennom det med brukbare resultater.

Endret 9. februar 2015 av Erik Mykland

[TheNarsissist]

Tusen takk for all hjelp, heller mest mot juss. Synes faget er veldig interessant og blar fortsatt i boka jeg brukte i forretningsjus, forige semester. Får se om jeg begynner å lese på privatrett 1 i juni. Dersom jeg da bestemmer meg meg for å ta eksamen neste vår, får jeg sett om jeg er egnet til studiet eller ikke. Går det til helvette har jeg hvertfall lært noe nytt.

 

Forresten, regner med at karakterkrav for akademika er enda høyere enn advokat? Tenker da på undervisning. (Må vel ha phd da?).

Endret 9. februar 2015 av TheNarsissist

[Herr Brun]

For opptak til phd-program kreves svært gode akademiske resultater, ja. Du trenger ikke phd for å undervise, det er mange eksterne undervisere som ikke har utdannelse ut over embetseksamen/master. Men man må nok ha gode akademiske resultater for å bli vurdert som kursholder.

[TheNarsissist]

Takk for svar, hvordan er mulighetene for å ta opp fag på juss? Tenker hvis det skulle gå litt dårlig på en eksamen f.eks. Hvordan synes du arbeidsmengden/nivået var på 1. avdeling?

[Herr Brun]

Du kan i dag ta opp fire eksamener som du har bestått. En eksamen kan tas maksimalt tre ganger, inkludert stryk. Ellers er det ingen begrensninger.

 

Arbeidsmengden på første studieår er relativt lav om man har erfaring fra andre studier tidligere. Jeg har hele studiet vært temmelig opptatt med andre ting (jobb, studentforeninger, periodevis høyere studiebelastning, diskusjon.no), og har likevel temmelig gode karakterer (et sted mellom A og B i snitt, men nærmere B)

Endret 9. februar 2015 av Herr Brun

[TheNarsissist]

Flott, det er jo svært bra. Ser på pensumlisten nå. Er det virkelig nødvendig med alle bøkene? Innføringsliteraturen osv.

[Herr Brun]

Nei. Hovedlitteraturen holder.

[Star Fox]

En ting er å gå ut fra studiene og rett inn i en kremjobb, en annen ting er å gå ut med greie karakterer ( C ), skaffe seg jobberfaring og så ende opp i en god jobb til slutt likevel. Enkelte stillinger vil ganske sikkert være utenfor rekkevidde (partner i en av de store f.eks.), men jeg synes enkelte hauser opp karakterpresset mer enn nødvendig.

Endret 10. februar 2015 av Star Fox

[Odriks]

En ting er å gå ut fra studiene og rett inn i en kremjobb, en annen ting er å gå ut med greie karakterer ( C ), skaffe seg jobberfaring og så ende opp i en god jobb til slutt likevel. Enkelte stillinger vil ganske sikkert være utenfor rekkevidde (partner i en av de store f.eks.), men jeg synes enkelte hauser opp karakterpresset mer enn nødvendig.

 

Jusutdannelsen er dessverre ikke en utdannelse du bare kan fullføre så har du en jobb. Det finnes muligheter, men med inflasjonen av jusstudenter er det tendenser til at selv ordinære juriststillinger krever generelt gode karakterer (C/B). Men har du anlegg og jobber hardt skal det jo gå bra.

 

Jusutdannelsen er ingen god vei til rikdom og berømmelse. Mange begynner med store forhåpninger, men ender opp med et mageplask på 4. avd når de ser hvor de egentlig står. Tro meg, jeg har vært på altfor mange jusfester med 2. avdelingsstudenter som lever på at de studerer jus og tror de bare kan surfe inn til de beste jobbene. De sier de skal bli advokater, skal ta opp fag fordi de fikk en D på 1. avd, men vet ikke hvor mye arbeid som ligger bak.

 

Karakterpresset er lett å hause opp, men presset er der jo. Det forsvinner ikke, og det har dessverre ikke blitt mindre de siste årene. Men har du en vennegjeng som står bak deg og som du kan snakke andre ting enn jus med, så vil det gå bra.

 

Jeg sier dette fordi altfor mange romantiserer denne utdannelsen. Ikke bli en av dem. Drikk øl, ha det gøy og jobb hardt.

Endret 10. februar 2015 av Erik Mykland

[Odriks]

Og advokatyrket er et utpreget serviceyrke, så i tillegg til at du jobber mye så er det noen andre som bestemmer når du jobber, ikke du selv.

 

Er helt enig. Men kan du forklare litt hvordan du arbeider? Har du mye kontakt med klienter, gir du råd osv? Hva ser du som de viktigste kvalitetene en advokat skal ha?

[Herr Brun]

 

Og advokatyrket er et utpreget serviceyrke, så i tillegg til at du jobber mye så er det noen andre som bestemmer når du jobber, ikke du selv.

Er helt enig. Men kan du forklare litt hvordan du arbeider? Har du mye kontakt med klienter, gir du råd osv? Hva ser du som de viktigste kvalitetene en advokat skal ha?

 

Jeg er ikke ferdig med jussen selv enda. Har kun vært trainee et par ganger og jobbet tre år i et par interne service-roller i et forretningsadvokatfirma.

[Odriks]

 

 

Og advokatyrket er et utpreget serviceyrke, så i tillegg til at du jobber mye så er det noen andre som bestemmer når du jobber, ikke du selv.

Er helt enig. Men kan du forklare litt hvordan du arbeider? Har du mye kontakt med klienter, gir du råd osv? Hva ser du som de viktigste kvalitetene en advokat skal ha?

 

Jeg er ikke ferdig med jussen selv enda. Har kun vært trainee et par ganger og jobbet tre år i et par interne service-roller i et forretningsadvokatfirma.

 

 

Skjønner. Men hvilke oppgaver hadde du der?

Endret 10. februar 2015 av Erik Mykland

[€uropa]

Vil det ikke kunne hjelpe noe i jobbsøkingen at jeg har en bachelor i økad i tillegg?

 

Jeg vet ikke hvor nyttig det er som jurist, men det er antakelig langt unna verdien av pengene og tida du bruker på å fullføre bachelorgraden. Hvis målet med økonomien er å gjøre karriere og tjene penger, er det lurere å bare ta med deg de studiepoengene du kan dette semesteret og begynne å studere juss så snart som mulig.

[Dipit]

Jeg kan jo snakke litt for medisinsiden, har studert medisin i noen år her i Norge.

 

De aller færreste som starter på medisin har peiling på hva man faktisk går til. Etter 4 og et halvt år, kan jeg ikke påberope meg at jeg vet hvordan det blir å stå i det når jeg først er ferdig. Det er også ytterst få som har en klar plan for spesialisering på vei inn (hvertfall av de i mitt kull). Det kan virke kult å være kirurg, men etter man har spesialisert seg i en spesiell retning, er jeg har litt intrykk av at det fort kan bli rutinepreget. Slik som de som utfører 8-10 corneatransplantasjoner om dagen (gjort på et kvarter), eller gjør sin 300. lapraskopiske colecystectomi. Til og med nevrokirurgi ser ut til å miste litt av futten etterhvert, som min professor sa det: "for å bli nevrokirurg må du like å skrelle en appelsin fra innsiden". Man utsettes selvsagt for nye operasjoner fra tid til annen, men det tilhører sjeldenheter. Tidligere i posten var det snakk om 48 timers opearsjoner. Dette har jeg aldri hørt om, så hadde satt pris på om du kunne funnet en kilde til når dette har blitt gjort i nyere tid.

 

Dette er selvsagt individuelt, og noen kan trives svært godt som kirurger.

 

Når det kommer til selve studiet, er det ikke så himla krevende som folk skal ha det til. Jeg arbeidet mer før jeg kom inn, enn det jeg har gjort etter. Jeg trives godt i kullet, og har fått mange gode venner. Ettersom det ikke er karakterer på studiet, er det heller ikke karakterjag. Man deler notater over en lav sko, og man ønsker at alle andre også skal klare det (utenom de få man måtte mislike selvsagt, lenge leve skadefryd).

 

Det første året var det et frafall på 8-9 medstudenter, som fant ut at det ikke var noe for dem. Jeg tror ikke man holder ut 6 år uten en hvis interesse for faget, så det er ingen ting som stopper deg fra å prøve et år, om du skulle være usikker, og heller gå over til Jus etter det. Eller andre veien fra jus til medisin.

 

Når det kommer til arbeidsutsikter, syntes jeg det ser litt dystert ut for leger. De aller fleste som har gått ut fra mitt universitet, har fått turnus, men det er stadig flere som utdanner seg i utlandet, og det er derfor hard kamp om turnusplasser. Jeg husker jeg snakket med noen 6. klassinger da jeg gikk i første som ba meg bytte til siv.ing før det var for sent, så jeg hvertfall fikk meg jobb. Det er også veldig mange vikariat ute og går, så mange har ikke fast jobb før langt ute i yrkeskarriæren.

 

Jeg ønsker deg lykke til uansett hva du skulle velge.

[TheNarsissist]

 

 

Vil det ikke kunne hjelpe noe i jobbsøkingen at jeg har en bachelor i økad i tillegg?

Jeg vet ikke hvor nyttig det er som jurist, men det er antakelig langt unna verdien av pengene og tida du bruker på å fullføre bachelorgraden. Hvis målet med økonomien er å gjøre karriere og tjene penger, er det lurere å bare ta med deg de studiepoengene du kan dette semesteret og begynne å studere juss så snart som mulig.

Nja, må uansett vente 3 år for å få alle alderspoengene og synes studiet er nyttig og interessant så gjør heller det og tar opp litt fag vid siden av i steden for å jobbe på kiwi og ta opp fag i tre år.

[TheNarsissist]

Forresten, noen av dere har kanskje hørt om Yngve Slyngstad (CEO Oljefondet). Han har gått på NHH, Jus UIO og noe greier i utlandet. Viste seg at en foreleser hadde jobbet endel med han i gamledager, han fortalte i går at Yngve hadde tatt NHH på 2,5 år og Jus på 1 år.. Hvordan i helvette klarte han det? Må jo være ekstremt smart.

[TheNarsissist]

Jeg kan jo snakke litt for medisinsiden, har studert medisin i noen år her i Norge.

 

De aller færreste som starter på medisin har peiling på hva man faktisk går til. Etter 4 og et halvt år, kan jeg ikke påberope meg at jeg vet hvordan det blir å stå i det når jeg først er ferdig. Det er også ytterst få som har en klar plan for spesialisering på vei inn (hvertfall av de i mitt kull). Det kan virke kult å være kirurg, men etter man har spesialisert seg i en spesiell retning, er jeg har litt intrykk av at det fort kan bli rutinepreget. Slik som de som utfører 8-10 corneatransplantasjoner om dagen (gjort på et kvarter), eller gjør sin 300. lapraskopiske colecystectomi. Til og med nevrokirurgi ser ut til å miste litt av futten etterhvert, som min professor sa det: "for å bli nevrokirurg må du like å skrelle en appelsin fra innsiden". Man utsettes selvsagt for nye operasjoner fra tid til annen, men det tilhører sjeldenheter. Tidligere i posten var det snakk om 48 timers opearsjoner. Dette har jeg aldri hørt om, så hadde satt pris på om du kunne funnet en kilde til når dette har blitt gjort i nyere tid.

 

Dette er selvsagt individuelt, og noen kan trives svært godt som kirurger.

 

Når det kommer til selve studiet, er det ikke så himla krevende som folk skal ha det til. Jeg arbeidet mer før jeg kom inn, enn det jeg har gjort etter. Jeg trives godt i kullet, og har fått mange gode venner. Ettersom det ikke er karakterer på studiet, er det heller ikke karakterjag. Man deler notater over en lav sko, og man ønsker at alle andre også skal klare det (utenom de få man måtte mislike selvsagt, lenge leve skadefryd).

 

Det første året var det et frafall på 8-9 medstudenter, som fant ut at det ikke var noe for dem. Jeg tror ikke man holder ut 6 år uten en hvis interesse for faget, så det er ingen ting som stopper deg fra å prøve et år, om du skulle være usikker, og heller gå over til Jus etter det. Eller andre veien fra jus til medisin.

 

Når det kommer til arbeidsutsikter, syntes jeg det ser litt dystert ut for leger. De aller fleste som har gått ut fra mitt universitet, har fått turnus, men det er stadig flere som utdanner seg i utlandet, og det er derfor hard kamp om turnusplasser. Jeg husker jeg snakket med noen 6. klassinger da jeg gikk i første som ba meg bytte til siv.ing før det var for sent, så jeg hvertfall fikk meg jobb. Det er også veldig mange vikariat ute og går, så mange har ikke fast jobb før langt ute i yrkeskarriæren.

 

Jeg ønsker deg lykke til uansett hva du skulle velge.

Takk for svar, jobbsituasjonen er det som skremmer meg mest. Synes kirurgi er veldig interessant og ser mye på filmer på youtube osv, leser om det på nettet osv. Men ser den med at ting blir litt repetivt. Tror jeg hadde synes kirurgi hadde vært gøy, men jeg tror også at kjemi forelesningene hadde tatt livet av meg, og dette er jo ikke et godt tegn haha.

[ATWindsor]

Forresten, noen av dere har kanskje hørt om Yngve Slyngstad (CEO Oljefondet). Han har gått på NHH, Jus UIO og noe greier i utlandet. Viste seg at en foreleser hadde jobbet endel med han i gamledager, han fortalte i går at Yngve hadde tatt NHH på 2,5 år og Jus på 1 år.. Hvordan i helvette klarte han det? Må jo være ekstremt smart.

 

Sikkert smart og organisert med høy selvdisiplin, bare synd det ikke hjelper han så mye i jobben han har.

 

AtW