Gå til innhold

Er historie på vg2 veldig viktig?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet-lYlo5C

Hva mener du? Det påvirker jo snittet ditt i likhet med de andre fagene, men som du sier er det jo ikke avgangsfag. Jeg ville nok satset mer på avgangsfagene!

Lenke til kommentar

Liten bump egentlig, men som historielærer, bl.a. på vg2, må jeg vel kanskje si noe? Jeg forstår selvfølgelig at man prioriterer avgangsfag hvis man må prioritere, men historie vg2 er også sentralt for å "være klar" til vg3. Samtidig pleier i hvert fall jeg å øve mye på andre ting enn det å huske alt: Hvordan skrive en historieoppgave, muntlige fremføringer, se sammenhenger etc. Alt for at man rent faglig står mest mulig klar til historie i tredjeklasse.

 

Alt for mange tenker på historie på vg2 som unødvendig, men hvorfor ikke benytte muligheten til å ha det litt moro med historiefaget før det blir så alvorlig i tredje? Jeg vet at de fleste synes at nyere historie (vgs3) er mest spennende, men det er masse spennende i eldre historie også!

Lenke til kommentar

Historiefaget er en god blanding av fakta, eventyr og politisk-nasjonalistisk indoktrinering (i alt som omhandler Norge), dog det er jo viktig å huske de "rette" svarene til eksamen på den måten at det teller for videre utdanning.

 

Kan greit sidestilles med hvordan historiefaget i Sovietunionen beskrev revolusjonen og påfølgende utvikling av Kommunismen. Dog, man måtte huske de "rette" svarene til eksamen der og. ;)

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

Hmmm, den påstanden trengs å underbygges. Klart det ligger mye politisk styring til grunn for valg av tematikk (det er bare å se på læreplanens kompetansemål), men det åpnes også for mye refleksjon, drøfting etc som ikke helt passer til indoktrinering. Også spent på hva du mener at er eventyr.

Lenke til kommentar

Nå er ikke 1814 mitt sterkeste kort innenfor historiefaget (kan jeg som historielærer si noe sånt?), men etter min erfaring så er det ikke så ekstremt langt unna. Joda, det smøres litt på, men det tror jeg er mer pga at de har så få sider til rådighet når de skal skrive om det slik at de må ta noen snarveier, gjøre det enkelt.

 

Uansett så er ikke lærebøkene pensum og man kan undervise uten å bruke læreboka i det hele tatt (selv om få lærere nok gjør dette, ei heller jeg)

Lenke til kommentar

Nå er ikke 1814 mitt sterkeste kort innenfor historiefaget (kan jeg som historielærer si noe sånt?)

Joda, det er greit nok og slik er det nok med mange historielærere

 

, men etter min erfaring så er det ikke så ekstremt langt unna.

Hvilket grunnlag har du for påstanden om at det ikke er langt unna, om du ikke har lest kildematerialet?

 

 

 

Joda, det smøres litt på, men det tror jeg er mer pga at de har så få sider til rådighet når de skal skrive om det slik at de må ta noen snarveier, gjøre det enkelt.

At det smøres på er vel å si det mildt, for å si det slik tviler jeg på at kommunistenes beskrivelse av den russiske revolusjonen i sine historiebøker var mer ensidig enn beskrivelsen av 1814 i norske historiebøker. Dog skal det vel bemerkes at jeg ser dette i de fleste nasjonale historiebøker som omhandler nasjonalpolitisk viktige hendelser. Mao det er ikke ett spesielt norsk fenomen, man finner f.eks. lignende ting i amerikanske historiebøker om den amerikanske revolusjonen, etc

 

Uansett så er ikke lærebøkene pensum og man kan undervise uten å bruke læreboka i det hele tatt (selv om få lærere nok gjør dette, ei heller jeg)

Mange, om ikke alle, historielærere begrenser seg vel til det materiale som de finner i de "godkjente" historiebøkene?

 

Hvor mange historilærere legger frem kildemateriale? Hvor mange legger frem kildemateriale som gir ett annet bilde enn det som er offisielt vedtatt, dvs ser på to sider av samme sak?

 

Kjenner du f.eks. noen som bruker "Mein Kampf" i deres omhandling av nazismen og andre verdenskrig?

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

Som sagt, så er ikke 1814 det jeg kan mest om og nei, jeg har ikke lest så mange primærkilder, og de jeg har lest er det veldig mange år siden jeg leste. Så denne oppfattelsen baserer seg på læreren jeg hadde som veileder når jeg var ute i praksis. Han hadde også mastergrad i historie og hadde skrevet om 1814, og han sa at lærebøkene har blitt mye mer nyanserte enn før og er ikke så ille i dag. Nå er jo dette en meget shaky begrunnelse som jeg som historiker/historielærer egentlig ikke burde bruke som kilde, men man tar det nærmeste man har.... Hvis jeg har tid har jeg nå ønsker om å lese kildematerialet på en grundig måte.

 

Jeg har bladd litt i historieboka vi bruker på min skole (alle tiders historie), og selv om jeg altså ikke har så mange motstemmer å basere meg på, fremstår ikke det som står som så ekstremt som du vil ha det til. Ja, overskriften er "mirakelåret 1814" og spørsmålet om Norge fikk friheten i gave er bare behandlet i en rammetekst, men ellers synes jeg det som faktisk står ikke er så voldsomt ensidig. Når kapittelet tar for seg 1814 ut i fra et norskt perspektiv (som jo er forståelig), synes jeg ikke fremstillingen er så ille. Men som sagt, hadde jeg hatt enda grundigere kunnskap, ville jeg kanskje reagert i større grad.

 

Jeg prøver å bruke kilder så ofte jeg kan. Hvis elevene skal lese i boka, sørger jeg alltid for å ha en kilde eller en annen tekst til dem for at de skal sammenligne. Har faktisk brukt Mein Kampf som kilde når vi har snakka om nazismen. Uten å si at det er den boka på forhånd. Et annet eksempel er at jeg har brukt Carl grimbergs beskrivelse av islams tidligste historie, noe som ikke er en veldig nøytral beskrivelse.

 

Dette ble veldig ut i fra mitt ståsted, og jeg kan selvfølgelig ikke svare for alle andre lærere. De fleste lærere jeg snakker med (kollegaer, tidligere medstudenter etc), er stort sett negative til lærebøkene. De er i helhet ikke alt for gode. Men hvordan trøkke inn hele verdens og norgeshistorien på så få sider?

 

Til slutt vil jeg vel si at det eventuelt ikke er rart at man har ganske nasjonalistiske og nasjonalromantiske utgangspunkt i skoleverket. Slik er det. Da er det opp til lærerne å hjelpe elevene til kritisk tekning og til å forstå at alt ikke er like enkelt som boka vil ha det til.

Lenke til kommentar

Som sagt, så er ikke 1814 det jeg kan mest om og nei, jeg har ikke lest så mange primærkilder, og de jeg har lest er det veldig mange år siden jeg leste. Så denne oppfattelsen baserer seg på læreren jeg hadde som veileder når jeg var ute i praksis. Han hadde også mastergrad i historie og hadde skrevet om 1814, og han sa at lærebøkene har blitt mye mer nyanserte enn før og er ikke så ille i dag. Nå er jo dette en meget shaky begrunnelse som jeg som historiker/historielærer egentlig ikke burde bruke som kilde, men man tar det nærmeste man har.... Hvis jeg har tid har jeg nå ønsker om å lese kildematerialet på en grundig måte.

Christian Fredriks dagbok, Christies dagbok (spesielt) og protokollene fra forhandlingene, samt diverse utkast og justeringer er interessante, spesielt når sammenlignet med dagens tolkning av grunnloven.

 

Det skal vel bemerkes at jeg kun sammenligner med hva vi ble opplært til "før" så det er selvfølgelig mulig at historiebøkerne nå er blitt noe mindre nasjonalistiske glansbilder enn tidligere.

 

 

Jeg har bladd litt i historieboka vi bruker på min skole (alle tiders historie), og selv om jeg altså ikke har så mange motstemmer å basere meg på, fremstår ikke det som står som så ekstremt som du vil ha det til. Ja, overskriften er "mirakelåret 1814" og spørsmålet om Norge fikk friheten i gave er bare behandlet i en rammetekst, men ellers synes jeg det som faktisk står ikke er så voldsomt ensidig. Når kapittelet tar for seg 1814 ut i fra et norskt perspektiv (som jo er forståelig), synes jeg ikke fremstillingen er så ille. Men som sagt, hadde jeg hatt enda grundigere kunnskap, ville jeg kanskje reagert i større grad.

Tja, tror du de som hadde blitt opplært under kommunismen ville anse at deres historiebøkers omhandling av deres revolusjon fremstår som ensidig?

Vet fisken at den er under vann?

 

 

 

Jeg prøver å bruke kilder så ofte jeg kan. Hvis elevene skal lese i boka, sørger jeg alltid for å ha en kilde eller en annen tekst til dem for at de skal sammenligne. Har faktisk brukt Mein Kampf som kilde når vi har snakka om nazismen. Uten å si at det er den boka på forhånd.

Utmerket, hvilke deler plukket du ut, de som beskriver fremtidens samfunn som til forveksling er identisk med sosialdemokratiet, eller de antisemmittiske bitene?

 

Et annet eksempel er at jeg har brukt Carl grimbergs beskrivelse av islams tidligste historie, noe som ikke er en veldig nøytral beskrivelse.

Jeg er igrunnen mindre opptatt av nøytralitet, enn å fremsette to eller flere sider av samme sak. For ikke å nevne de evindelige problemet med at seierherrene skriver historien.

 

 

Dette ble veldig ut i fra mitt ståsted, og jeg kan selvfølgelig ikke svare for alle andre lærere. De fleste lærere jeg snakker med (kollegaer, tidligere medstudenter etc), er stort sett negative til lærebøkene. De er i helhet ikke alt for gode. Men hvordan trøkke inn hele verdens og norgeshistorien på så få sider?

Det er selvfølgelig en umulig oppgave, og jeg tror en annen del av problematikken er mangelen på fokus / ønsket om å dekke alt.

 

Til slutt vil jeg vel si at det eventuelt ikke er rart at man har ganske nasjonalistiske og nasjonalromantiske utgangspunkt i skoleverket. Slik er det. Da er det opp til lærerne å hjelpe elevene til kritisk tekning og til å forstå at alt ikke er like enkelt som boka vil ha det til.

Nei det er ikke så rart all den tid Statens legitimitet avhenger av hva som skjedde historisk sett, derfor kan man ikke forvente at Statlig styrte skoler (enten offentlig eller privat eide) er istand til å unngå en stor grad av nasjonalistisk politisk indoktrinering i dette faget.

 

Man kan dog glede seg over at desto lengre bakover i tid, og desto lengre borte geografisk, desto mindre er faget farget av indoktrinering. Mao antikken (Mesopotamia, Egypt, Athen og Roma) er adskjillig bedre fremsatt, om enn ikke fullstendig fri for politisk innflytelse i fremstillingen (som f.eks. ideen om at demokratiet i Norge har noe som helst med antikkens Athens styreform å gjøre).

 

Det skal vel nevnes at andre fag, spesielt samfunnsfag, er problemet også sterkt fremme.

 

Desverre tror jeg det er ett problem som vanskelig kan løses på systematisk nivå med offentlig styrt skolessystem, selv om individuelle lærere selvfølgelig kan være små lysglimt i mørket og gi en bedre forestilling av problemstillingene som eksisterer i historiefaget. Dog, jeg tviler på at en lærer som skulle ha ett radikalt "feil" syn på f.esk. nazistene og andre verdenskrig ville ha beholt jobben spesielt lenge.

Lenke til kommentar

Ang. Mein Kampf har det til nå blitt de mer antisemittiske delene, men jeg har lyst til å trekke fram andre deler også for å vise litt mer bredden av det Hitler skrev. Men så blir da spørsmålet hva man har tid til. Vi har tross alt visse retningslinjer for hva vi skal igjennom fra sentralt hold (læreplanen). Dette kan være bra (veilede lærere mot hva som man i hvert fall burde få med seg) og dårlig (utelukker mye, lager tidvis ganske strenge retningslinjer man ofte ikke tør å vike fra).

 

To sider av samme sak er forøvrig også noe jeg selv ønsker å vise frem. Ikke alltid like enkelt, særlig hvis man ikke har oversikten om kildene til et tema.

 

Det er uansett interessant og nødvendig for lærere å få informasjon om slikt som dette, samt et spark i rævva angående tematikk og fremstilling av historien slik som dette. Jeg tror nok (for) mange lærere (på landsbasis) tar lettvinte løsninger og følger boka og læreplanen slavisk og tilfører veldig lite selv (selv om jeg ikke aner egentlig noe om dette og erfaring fra de jeg vet om tilsier det motsatte). Vi må passe på å ikke lene oss tilbake og leve på sikre, gamle undervisningsmetoder som vi vet i hvert fall fungerer.

Endret av Tomeito
Lenke til kommentar

 

Ang. Mein Kampf har det til nå blitt de mer antisemittiske delene, men jeg har lyst til å trekke fram andre deler også for å vise litt mer bredden av det Hitler skrev.

Tja, det hjelper jo til forsterke det budskap som er "vedtatt", selv om vel over 90% av "Mein Kampf" omhandler andre ting, stort sett ting som kunne blitt skrevet av hvilkensomhelst norsk politiker som sitter på Stortinget idag, og store deler har vel alt blitt vedtattpå Stortinget i forskjellige former.

 

Men så blir da spørsmålet hva man har tid til. Vi har tross alt visse retningslinjer for hva vi skal igjennom fra sentralt hold (læreplanen). Dette kan være bra (veilede lærere mot hva som man i hvert fall burde få med seg) og dårlig (utelukker mye, lager tidvis ganske strenge retningslinjer man ofte ikke tør å vike fra).

 

Det kan sikkert stemme.

 

To sider av samme sak er forøvrig også noe jeg selv ønsker å vise frem. Ikke alltid like enkelt, særlig hvis man ikke har oversikten om kildene til et tema.

Mange kilder er vanskelige å få tak i, men jeg tror at akkurat dette aspektet er vesentlig bedret etter internett ble ett slags bibliotek for all informasjon.

 

Det er uansett interessant og nødvendig for lærere å få informasjon om slikt som dette, samt et spark i rævva angående tematikk og fremstilling av historien slik som dette. Jeg tror nok (for) mange lærere (på landsbasis) tar lettvinte løsninger og følger boka og læreplanen slavisk og tilfører veldig lite selv (selv om jeg ikke aner egentlig noe om dette og erfaring fra de jeg vet om tilsier det motsatte).

Tror nok ting er mer nyanserte i diskusjoner mellom lærerne, enn hvordan ting fremstilles i klassesammenheng.

 

Vi må passe på å ikke lene oss tilbake og leve på sikre, gamle undervisningsmetoder som vi vet i hvert fall fungerer.

Om man bare hadde gjort det, desverre har jeg inntrykket av at man til stor grad lever med undervisningmetoder man vet ikke fungerer. (Med unntak for matematikk og naturvitenskap som fortsatt ikke har blitt fullstendig knust av relativisme og nasjonalisme, det er tross alt vanskelig å gjøre noe nasjonalistisk nummer av at 2+2=4, eller relativisere bort dette ved å påstå at det avhenger av hvem som legger sammen).
Lenke til kommentar

Mellom lærere diskuteres det bra, de fleste jeg har snakka med har ganske god peiling, men så blir det dette med å få det ut i klasserommet da....

 

Jeg tror også at om man finner en undervisningsmetode som fungerer (i hvert fall for læreren.....), så fortsetter man med det. Nå er det vanligere med elevundersøkelser og elevevaluering av undervisningen enn før, slik at man har større sjanse til å få feedback på dette.

Lenke til kommentar

 

Nå er det vanligere med elevundersøkelser og elevevaluering av undervisningen enn før, slik at man har større sjanse til å få feedback på dette.

Det kan muligens hjelpe litt for å justere overleveringen (lærerens "stil") av stoffet, men kan ikke se for meg at barna er istand til å vurdere innholdet selv.

 

Ta f.eks. naturfaget, barna kan muligens vurdere om fysikklæreren var "kul", men hvordan kan de vurdere hvorvidt de burde lære fysikk i de timene istedenfor astronomi f.eks.? Eller literaturanalyse av dikt istedenfor logikk i norsktimene?

 

Samme problematikken eksisterer innen samme faget, dvs hvor mange timer til KalmarUnionen vs antall timer om løsrivelsen fra Sverige i 1905. Hvor mange timer til Kristendommen, og hvor mange timer til The Flying Spagetthi Monster. Hvor mange timer med seierherrenes versjon av andre verdenskrig vs hvor mange timer med tapernes versjon?

 

Studentene er ikke selv istand til å vurdere hva som er viktigst av to ukjente alternativer. At Staten er istand til å vurdere det er høyst tvilsomt i de saker de selv er involverte parter, som f.eks. 1814, 1905, etc.

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

Elevene er nok ikke i stand til dette, men slike evalueringer kan hjelpe på selve undervisningsmetoden. Hvis 30 av 32 elever sier at powerpointene er for detaljerte eller at de ikke liker boka fordi den er dårlig skrevet, kan jeg ta med meg videre til hvordan selve undervisningen kan løses. For eksempel mindre detaljerte powerpointer, mindre bruk av powerpoint, ikke sette dem til å lese boka, gi dem alternative tekster etc.

 

Tematikken, innhold i selve stoffet, vektleggingen mellom stoff etc har de nok ikke noe særlig å si på. Angående kalmarunionen ble den gjennomgått for to uker siden i løpet av ca 15 minutter (ja, du leste riktig. 15 minutter...)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...