[Løst] Angstproblemer

[Gjest Slettet+6132]

Det er ingen vits å gi såkalte tulleråd eller håpe på placeboeffekt av dårlige piller, derfor.

1. valget av medisin legene gir har ofte for dårlig effekt og gir store bivirkninger. SSRI kan hjelpe men bivirkningene er så store at summen gjør vondt verre.

 

Jeg gidder ikke krangle om dette men jeg ønsker trådstarter lykke til

[tom waits for alice]

Jeg skal ikke krangle med noen av dere, bare skyte inn at for meg personlig er medikamenter (Fontex, for å være spesifikk) årsaken til at jeg fortsatt er i live. Jeg har prøvet over lenger tid både med og uten, (mot legens råd), så jeg har noe å sammenligne med. (Jeg ble syk første gang for 20 år siden.)

 

Jeg har prøvet andre medikamenter som ikke virket like bra for meg som Fontex, så det er ikke hipp som happ. Edit: Hva som passer for TS får være en sak mellom vedkommende og legen.

 

Edit 2: Jeg har ikke hatt noen vesentlige (opplevde) bivirkninger, men andre behøver ikke være like heldige.

 

Og så har jeg gått i mange år til psykolog. Min erfaring er at medikamentene er livreddende ved alvorlige angstproblemer, mens terapien er funksjonsforbedrende. Uten medikamenter var jeg ikke mottagelig for terapien, rett og slett.

 

Når jeg var på det verste fikk jeg også valium en kort tid for å komme meg over kneika, det vil si inntil SSRI og terapi begynte å virke.

 

Geir

Endret 9. februar 2015 av tom waits for alice

[Kakofoni]

Det finnes gode grunner til å benytte medikamenter ved angst. I noen tilfeller kan det være lurt, men i andre tilfeller kan det ikke være lurt. Legen til TS skal kunne ta den vurderingen, og legemiddeltips ("jeg vil råde deg...") fra folk uten kunnskap annen enn sin egen erfaring er vel så vidt jeg vet ikke lov her på forumet heller? Uansett, trådstarter: Det finnes effektiv behandling for de som sliter med mye av de samme tingene som du gjør. Også uten legemidler. Diskuter dette åpent og ærlig med legen din, så kommer dette til å gå fint.

Endret 9. februar 2015 av Kakofoni

[AnonymDiskusjon]

Utrolig at leger ikke bare kan skrive ut det som funker med en gang. Man må liksom innom alt mulig rart først. Begynte å slite med alvorlig angst og søvnproblemer for fire år siden. Da måtte jeg proppe kroppen full av fem forskjellige antidepresive medisiner før jeg fikk sobril mot angsten i stedet som jeg tar ved behov, og fire forskjellige sovemedisiner før jeg fikk imovane. Alle disse medisinene (bortsett fra sobril og imovane) ga bare ubehagelige virkninger og hjalp ingen ting mot det de skulle. Alt som ikke er vanedannende er bare søppel. Det er en grunn til at de ikke er vanedannende.

 

Anonymous poster hash: 5943e...029

[Gjest Slettet+6132]

Forrige innlegg er som om jeg skulle skrevet det selv!

 

At det skal ta fire år for å prøve ut alternativer er horribelt. Hvor mye går i dass på fire år? Ryker jobben, utdannelsen, økonomien osv. Blir man sykere eller friskere av å vente så lenge på behandling, og kan man få varige uopprettelige skader?

 

Det sier seg selv at de vanene man legger seg til ved slike sykdommer også tar tid og gå av seg, om man i det hele tatt klarer det.

 

La oss si en person går til legen med søvnvansker, så istedet for å skrive ut en resept som virker så får man tilbud om piller som faktisk gjør vondt verre, nemlig SSRI. Disse har som kjent mange bivirkninger, en av dem er dårlig søvn. Deretter prøver man alle andre typer SSRI som finnes før man sendes til psykiater som også gjerne vil teste ut sine ting i tillegg til samtaleterapi. Pasienten har ingenting å fortelle og ingen plager som gjør at man ligger våken og tenker osv. Likevel blir man gående sykemeldt til terapi og på skadelige medisiner før legen finner ut at man kan forsøke sovemedisiner. I mellomtiden har pasienten gått sykemeldt i flere år og kanskje mistet jobben. Bivirkningene fra SSRI sitter i kroppen i lang tid. Sexlysten blir borte fra første pille og samboeren har flyttet for lengst.

 

Ville ikke det enkleste og beste vært å gi denne pasienten sovemedisin asap?

 

Så følger en årelang kamp om å få fornyet resept på noe så simpelt som Imovane. Noe sterkere kvier legen som for skrive ut. Livet til pasienten er allerede ødelagt. Derfor er det viktig å sette alle kluter til så fort som mulig og heller starte en nedtrapping fremfor en årelang opptrapping som frarøver deg livet du hadde.

[Kakofoni]

Grunnen til at leger ikke skriver ut benzodiazepiner i hytt og pine er fordi vitenskapen sier at det som regel ikke funker og i mange tilfeller kan være kontraproduktivt. Behandlingsanbefalningene varierer også etter hvilken type angst det dreier seg om -- for det finnes faktisk mange typer angst -- og ingenting ser ut til å tyde på at benzodiasepiner er noen god generell løsning som første behandlingsforsøk.

 

Do not offer a benzodiazepine for the treatment of GAD in primary or secondary care except as a short-term measure during crises. Follow the advice in the 'British national formulary' on the use of a benzodiazepine in this context. [new 2011] National Institute for Health and Care Excellence

 

A major problem with the benzodiazepines is that these agents should be prescribed in the short-term only, but the chronic nature of Generalised Anxiety Disorder requires by definition long-term treatment. This paradox prompted research to assess the efficacy of other agents, in particular the SSRIs, in individuals with GAD. 17th Expert Committee on the Selection and Use of Essential Medicines (2009).

 

Recent review articles confirm selective serotonin reuptake inhibitors as first-choice drugs for treating anxiety disorders, alongside newer agents such as pregabalin or serotonin–norepinephrine reuptake inhibitors, and combined with cognitive–behavioural therapy. Benzodiazepines are still widely used by clinicians for these disorders, as shown by recent surveys, even though their anxiolytic effectiveness is questioned. Newer agents are in development and may in the future resolve the therapeutic dilemma. Cloos & Ferreira, 2009

 

First-line treatments for these disorders are selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs), serotonin-noradrenaline reuptake inhibitors (SNRIs) and the calcium channel modulator pregabalin. Tricyclic antidepressants (TCAs) are equally effective for some disorders, but many are less well tolerated than the SSRIs/SNRIs. In treatment-resistant cases, benzodiazepines may be used when the patient does not have a history of substance abuse disorders. World Federation of Societies of Biological Psychiatry (WFSBP) Guidelines for the Pharmacological Treatment of Anxiety, Obsessive-Compulsive and Post-Traumatic Stress Disorders – First Revision

Endret 9. februar 2015 av Kakofoni

[mr.wolf]

Alle disse pillene bare skyver problemet et skritt bak deg. Og gjerne forsterker angsten idet du ikke går på medikamenter. Samt en kan fort bli avhengig og kjenne på "suget" av å sløve seg ned igjen. Noe jeg dessverre snakker av erfaring om...

 

Som en som har hatt angst så si hele mitt liv så er mitt råd å holde deg så langt unna som mulig. Angst er ubehagelig..veldig ubehagelig til tider. Men du dør ikke av det..selv om du tror du kommer til der å da.

 

Får du angst av noe så utsett deg selv for det så ofte du klarer. Etterhvert over tid så blir følelsen av å dø til sterkt ubehag. Så blir sterkt ubehag til ubehag...osv osv.

 

Bare mitt tips...take it or leave it

 

Har du slitt med angst selv noen gang? Da burde du isåfall vite at det er uutholdelig. Er så lei av å høre akkurat det du skriver her av folk som egentlig ikke aner hvordan det er å slite med det psykiske. Og de som har klart å bli friske uten medisiner har ingen rett til å fraråde medisiner. Mange får et bedre liv av medisiner. Særlig beroligende som tas ved behov. Det du sier blir som å fraråde en med kjempe høyt blodtrykk å ta medisiner. Det er mye bedre å bli frisk på naturlig vis, trening og godt kosthold fikser problemet. Men før man har kommet så langt kan mye ha gått galt.

[Gjest Slettet+6132]

Grunnen til at leger ikke skriver ut benzodiazepiner i hytt og pine er fordi vitenskapen sier at det som regel ikke funker og i mange tilfeller kan være kontraproduktivt. Behandlingsanbefalningene varierer også etter hvilken type angst det dreier seg om -- for det finnes faktisk mange typer angst -- og ingenting ser ut til å tyde på at benzodiasepiner er noen god generell løsning som første behandlingsforsøk.

 

 

Vitenskapen/forskningsrapporter viser det resultatet som er bestilt.

 

Det sies mye rart om dagen om så mangt.

Det ble sagt influensavaksinen Pandrmix var helt trygg.

 

Psykologer sier naturlig nok at deres veiledning hjelper, det gjør nok også pasientene fordi de som blir spurt går til psykolog. Hva med å spør alle som har valgt å ikke gå dit?

 

Det er helt tydelig at forståsegpåere aldri har erfart selv, de stoler kun på det de leser i såkalte profesjonelle medier (som viser seg å være kjøpt og betalt).

[Kakofoni]

Vitenskapen/forskningsrapporter viser det resultatet som er bestilt.

 

Det sies mye rart om dagen om så mangt.

Det ble sagt influensavaksinen Pandrmix var helt trygg.

 

Psykologer sier naturlig nok at deres veiledning hjelper, det gjør nok også pasientene fordi de som blir spurt går til psykolog. Hva med å spør alle som har valgt å ikke gå dit?

 

Det er helt tydelig at forståsegpåere aldri har erfart selv, de stoler kun på det de leser i såkalte profesjonelle medier (som viser seg å være kjøpt og betalt).

Hvis vi ikka kan stole på vitenskapen, hvor får vi medisinene våre fra da? Jeg synes det er helt i grenseland at du kommer med slike høyst tvilsomme påstander, inkludert råd om å ikke snakke med lege, til et menneske som sliter med angst og nettopp trenger best mulig behandling for dette.

[Gjest Slettet+6132]

 

Vitenskapen/forskningsrapporter viser det resultatet som er bestilt.

 

Det sies mye rart om dagen om så mangt.

Det ble sagt influensavaksinen Pandrmix var helt trygg.

 

Psykologer sier naturlig nok at deres veiledning hjelper, det gjør nok også pasientene fordi de som blir spurt går til psykolog. Hva med å spør alle som har valgt å ikke gå dit?

 

Det er helt tydelig at forståsegpåere aldri har erfart selv, de stoler kun på det de leser i såkalte profesjonelle medier (som viser seg å være kjøpt og betalt).

Hvis vi ikka kan stole på vitenskapen, hvor får vi medisinene våre fra da? Jeg synes det er helt i grenseland at du kommer med slike høyst tvilsomme påstander, inkludert råd om å ikke snakke med lege, til et menneske som sliter med angst og nettopp trenger best mulig behandling for dette.

 

Nå tar du ting ut i fra løse lufta, og jeg har aldri oppfordret til å ikke snakke med lege. Det er jo legen som skriver ut resepter, så dette sier seg selv. Det er helt tydelig at du velger å misforstå. Det finnes forøvrig masse dokumentasjon som motbeviser det du selv sier. Vitenskapen er altså delt.

 

Spør man en fysioterapaut så sitter problemet i nakken.

Spør man en fotsoneterapaut så sitter løsningen i føttene.

Spør man en psykolog sitter løsningen i hodet.

[Kakofoni]

Nå tar du ting ut i fra løse lufta, og jeg har aldri oppfordret til å ikke snakke med lege. Det er jo legen som skriver ut resepter, så dette sier seg selv. Det er helt tydelig at du velger å misforstå. Det finnes forøvrig masse dokumentasjon som motbeviser det du selv sier. Vitenskapen er altså delt.

 

Spør man en fysioterapaut så sitter problemet i nakken.

Spør man en fotsoneterapaut så sitter løsningen i føttene.

Spør man en psykolog sitter løsningen i hodet.

Der skrev jeg feil, jeg mente du oppfordrer til å ikke høre på legen og retter svært mye mistenksom til dem, samtidig som du er veldig løssluppen overfor dine egne meninger om hvordan de fleste burde bruke angstmedisin. Og det skinner jo gjennom i denne kommentaren også. "Det er jo legen som skriver ut resepter". Legen har flere roller enn dette, legen skal kunne gi deg oppdaterte helseråd, og siden folk reagerer såpass forskjellig på angstbehandling ville jeg helst hørt på legens helseråd fremfor det noen andre sier på internett.

 

Når det gjelder det andre du skriver der så stemmer ikke dette, selv om det riktignok kan fremstå merkelig. Forskningsfunn kan være positive og negative, men de studiene jeg linket til har vurdert tidligere studier samlet sett og kommet frem til det beste mulige generelle rådet som forskningsfunnene tilsier.

Endret 9. februar 2015 av Kakofoni

[Gjest Slettet+6132]

Legene er forpliktet til å begynne i den ene enden selv om de selv vet at det er feil. Da kan de nemlig dokumentere at sine handlinger er i henhold til boka!

 

Om en tredje gruppe skal vurdere gruppe en og to, så vil også gruppe tre ta feil hvis gruppe en og to inneholder feil.

 

Jeg kommer bare med MINE synspunkter og det er åpent for debatt.

 

Forøvrig vil jeg nevne at legemiddelindustrien er ett spill for galleriet. De kommer selvsagt med mye bra og tier om det som er dårlig. Statistikk vris og vendes på osv. Legebehandlingen i Norge er på lavmål, man behandler folk så godt man kan, etter instruks, mens det finnes mye bedre behandlingsformer i utlandet som de ikke engang nevner for pasienten.

 

Det forekommer medisiner som fremstår som veldig bra men som plutselig trekkes fra markedet. Den egentlige grunnen er at om de trekker den så kan de selge tre andre dyrere medikamenter istedet. Bare sånn for å nevne noe...

 

Derfor er debatter og erfaringer fra andre veldig viktig - dette forumet er gir informasjon fra andre i lignende situasjoner og kan/bør ikke ignoreres.

[Gjest]

Spør man en fysioterapaut så sitter problemet i nakken.

Spør man en fotsoneterapaut så sitter løsningen i føttene.

Spør man en psykolog sitter løsningen i hodet.

 

Fysioterapeuter har ofte mye kunnskap om hvordan psykologiske problemer påvirker bevegelsesappratet, og hvilke utslag det kan gi. Dem kan f.eks være en del av prosessen for å identifisere om problemet stammer fra psykologiske problemer, eller noe annet. Og det er vanlig med tett samarbeid mellom psykolog og fysioterapeut.

 

Fotsoneterapi baserer seg ikke på evidens, i motsenting til psykologi og fysioterapi. Det er alternativbehandling.

 

[Gjest Slettet+6132]

Det er ikke vanlig med samarbeid mellom fysioterapeut og psykolog i de fleste tilfeller, men at det finnes en sammenheng er jeg enig i. Kanskje trådstarter skal begynne med fysioterapi for angsten?

 

Jeg vil komme med ett eksempel som viser at propaganda fra enkelte leger er direkte feil:

 

Søvnproblemer blir stadig vanligere blant befolkningen, og det diskuteres på tv-programmer om mulige løsninger. Der presenteres meninger til enkelte leger (leger som tales legenes sak) at Imovane kun skal brukes i de første fjorten dagene og at toleranse for medisinen ellers vil utvikles. Hvorfor er det da så mange som har brukt dette medikamentet i årtier som sier at det virker like bra fortsatt?

 

Noen vil kanskje si at de har utviklet toleranse men hva med de andre som ikke har det?

Skal man slutte å skrive ut Imovane fordi det ikke virker for enkelte?

Kan grunnen til at Imovane ikke virker være at sykdommen har blitt verre for de som man tror har utviklet toleranse? Hvordan skal man da behandle dette til det beste for pasienten?

 

Kan private søvnklinikker stå bak denne myten for å øke sin egen fortjeneste? Dette blir selvsagt spekulasjoner men søvnsenter måler faser av søvnen osv og forteller deg om REM-søvn og alt dette, men når man går derfra så sover man fortsatt ikke noe bedre men har blitt flere tusen kroner fattigere. Så om søvnsenter faktisk hjelper folk hvorfor er det da så mange som sliter med søvnen!

 

Det samme gjelder flunitrazepam som er ett veldig effektivt legemiddel. Siden det ikke skrives ut lenger vet ikke folk at det virker. Men det finnes folk som har gått på dette legemiddelet i mange år som sier at det fortsatt virker like bra. Jeg forstår ikke motivet bak å forby dette siden alternativet til pasienten ofte er så mye dårligere.

 

Ja, jeg vet folk elsker å misbruke dette stoffet men hva med de som faktisk trenger det?

Endret 9. februar 2015 av Slettet+6132

[Bruker-133566]

Har time hos legen i neste uke, da skal jeg ha en samtale om problemene. Jeg synes vi lar tråden ligge på hylla til jeg har vært i samtalen..

Endret 9. februar 2015 av Næsti

[Gjest]

Kanskje trådstarter skal begynne med fysioterapi for angsten?

 

Hvis angsten gir kroppslige plager slik som muskelsmerter og stiv nakke, så kan det være bra. Men det beste er å være i aktivitet, og evt. gjøre øvelser en får beskjed om.

 

Har time hos legen i neste uke, da skal jeg ha en samtale om problemene. Jeg synes vi lar tråden ligge på hylla til jeg har vært i samtalen..

Lykke til ^^

Endret 9. februar 2015 av Gjest

[Gjest Slettet+6132]

Har time hos legen i neste uke, da skal jeg ha en samtale om problemene. Jeg synes vi lar tråden ligge på hylla til jeg har vært i samtalen..

Håper du får orden på dette. Ikke noe er så fælt som angst. Gå hardt ut og trapp ned, ellers kan det gå år før man får riktig medisin/hjelp.

 

Lykke til

[tom waits for alice]

Har time hos legen i neste uke, da skal jeg ha en samtale om problemene. Jeg synes vi lar tråden ligge på hylla til jeg har vært i samtalen..

 

Lykke til!

 

Geir

[LarZen]

 

Alle disse pillene bare skyver problemet et skritt bak deg. Og gjerne forsterker angsten idet du ikke går på medikamenter. Samt en kan fort bli avhengig og kjenne på "suget" av å sløve seg ned igjen. Noe jeg dessverre snakker av erfaring om...

 

Som en som har hatt angst så si hele mitt liv så er mitt råd å holde deg så langt unna som mulig. Angst er ubehagelig..veldig ubehagelig til tider. Men du dør ikke av det..selv om du tror du kommer til der å da.

 

Får du angst av noe så utsett deg selv for det så ofte du klarer. Etterhvert over tid så blir følelsen av å dø til sterkt ubehag. Så blir sterkt ubehag til ubehag...osv osv.

 

Bare mitt tips...take it or leave it

Har du slitt med angst selv noen gang? Da burde du isåfall vite at det er uutholdelig. Er så lei av å høre akkurat det du skriver her av folk som egentlig ikke aner hvordan det er å slite med det psykiske. Og de som har klart å bli friske uten medisiner har ingen rett til å fraråde medisiner. Mange får et bedre liv av medisiner. Særlig beroligende som tas ved behov. Det du sier blir som å fraråde en med kjempe høyt blodtrykk å ta medisiner. Det er mye bedre å bli frisk på naturlig vis, trening og godt kosthold fikser problemet. Men før man har kommet så langt kan mye ha gått galt.

 

 

Har uthevet på siteringen mitt svar ang om jeg har hatt angst..

 

Det jeg reagerer på er at veldig mange som sliter psykisk blir nesten sykelig opptatt av piller. Og leser seg opp på masse preparater som dem vil kjøre i kroppen. Og er ofte lite interisert i å ta tak i problemene og jobbe med det men isteden spise piller og bli "frisk".

 

Det er dessverre slik at alt for mange leger skriver ut medikamenter for å få deg ut av døra slik at dem kan ta inn neste person å sådan holde pengestrømmen inn i kassa jevn ut dagen.

 

Om en har problemer så må en få lege til å sende en til psykolog og så ta tak i problemene. Når en isteden starter å snakke om piller som skal ordne problemene en har så går det et par varsel lamper hos meg..

[Gjest Slettet+6132]

 

 

Alle disse pillene bare skyver problemet et skritt bak deg. Og gjerne forsterker angsten idet du ikke går på medikamenter. Samt en kan fort bli avhengig og kjenne på "suget" av å sløve seg ned igjen. Noe jeg dessverre snakker av erfaring om...

 

Som en som har hatt angst så si hele mitt liv så er mitt råd å holde deg så langt unna som mulig. Angst er ubehagelig..veldig ubehagelig til tider. Men du dør ikke av det..selv om du tror du kommer til der å da.

 

Får du angst av noe så utsett deg selv for det så ofte du klarer. Etterhvert over tid så blir følelsen av å dø til sterkt ubehag. Så blir sterkt ubehag til ubehag...osv osv.

 

Bare mitt tips...take it or leave it

Har du slitt med angst selv noen gang? Da burde du isåfall vite at det er uutholdelig. Er så lei av å høre akkurat det du skriver her av folk som egentlig ikke aner hvordan det er å slite med det psykiske. Og de som har klart å bli friske uten medisiner har ingen rett til å fraråde medisiner. Mange får et bedre liv av medisiner. Særlig beroligende som tas ved behov. Det du sier blir som å fraråde en med kjempe høyt blodtrykk å ta medisiner. Det er mye bedre å bli frisk på naturlig vis, trening og godt kosthold fikser problemet. Men før man har kommet så langt kan mye ha gått galt.

 

 

Har uthevet på siteringen mitt svar ang om jeg har hatt angst..

 

Det jeg reagerer på er at veldig mange som sliter psykisk blir nesten sykelig opptatt av piller. Og leser seg opp på masse preparater som dem vil kjøre i kroppen. Og er ofte lite interisert i å ta tak i problemene og jobbe med det men isteden spise piller og bli "frisk".

 

Det er dessverre slik at alt for mange leger skriver ut medikamenter for å få deg ut av døra slik at dem kan ta inn neste person å sådan holde pengestrømmen inn i kassa jevn ut dagen.

 

Om en har problemer så må en få lege til å sende en til psykolog og så ta tak i problemene. Når en isteden starter å snakke om piller som skal ordne problemene en har så går det et par varsel lamper hos meg..

Det handler om to ting. Den ene er få raskt hjelp fort. Skal man gå til lege ett par vendinger før man kommer på venteliste hos psykolog som skal vurdere i ukevis før man evt. får medikamenter i tillegg, og da gjerne de dårligste og svakeste av de alle til å begynne med, så kan det fort gå år. Går man sykemeldt i denne perioden så må man over på AAP og det helvete det innebærer osv. I tillegg legger man seg til dårlige vaner og søvnmønstre og lider unødvendig.

 

Det andre er å høre på folk som har vært gjennom dette og hva de anbefaler av behandling, og hvilke medikamenter som virker og som er å anbefale. Leger er nærmest forpliktet til å begynne i den ene enden å dra ting ut i tid før man faktisk får den hjelpen som virker, enten det er medikamenter eller psykolog.

 

Dette er jo å ta tak i problemene. Ja, man kan kun benytte psykolog men hvilken virkning har denne psykologen når man ikke har noe som helst å fortelle? Sliter man med søvn så hjelper ikke psykologen i det hele tatt om man ikke ligger å tenker på noe, eller har noe som gnager. En utredning tar månedsvis og man går ofte sykemeldt og blir sykere og sykere - tilslutt har man faktisk behov for psykolog mens man sitter på venterommet å leser om kamilletea og rett temperatur på soverommet.

 

Er ikke da det beste å starte med medikamenter som virker så tar men ventelister og psykologhjelp etterhvert og evt. trapper ned forbruket. På denne måten slipper man sykefravær, man får søvnen tilbake fort og hindrer å utvikle sykdommen mens utredes i det uendelige?

 

Du viser til stort fokus på piller og grunnen kan være at man har vært hos psykolog uten at dette virker i særlig grad men man utelater å nevne dette. Man blir frustrert og søker hjelp her. Ofte er piller benyttet fordi det er dette som virker best men at man går til psykolog ved siden av. Jeg forstår også at fokuset på piller er stort fordi man får medikamenter som ikke virker eller er dårlig egnet. Når man først får riktige medikamenter har man jo ikke så mye å diskutere og prate om lenger her inne.

 

Har man sosial angst så har man noe å prate med psykolog om i aller høyeste grad. Man kan få råd og tips til å takle hverdagen osv. Jeg tror også mange sliter med hva som er normal sosial angst og hva som ikke er det. Det er helt normalt å ha litt angst og spenning før man skal tale i forsamlinger, møte nye folk i bryllupp, ny jobb og kantine osv.

 

En annen ting som må vurderes er jo om det kun er kneik man må over etter dødsfall i nær familie, skilsmisse osv. Piller er raskt og effektivt, koster lite og gir umiddelbar virkning.