Marin teknikk eller Kybernetikk og robotikk (NTNU)

[Lasseg]

Jeg skal søke universitet til høsten, men sitter fast på om jeg ønsker å studere marin teknikk eller kybernetikk og robotikk på NTNU. Det er kun disse to studiene jeg ønsker å studere, men heller like mye mot det ene som det andre...

 

Liker matematikk, fysikk og IT, da spesielt å få anvendt det i praksis.

 

Er det noen som har noen innspill/erfaringer om disse studiene? Begge er likestilte for meg egentlig, men kan tenke meg at en master i marin teknikk har et større arbeidsmarked og bedre lønninger, stemmer det?

 

Setter pris på alle innspill! :-)

[IntelAmdAti]

Jeg ville utvilsomt valgt automasjon, jeg mener det er det samme som kybernetikk og robotikk på NTNU.

Første året har du matte, digitalteknikk, programmering, elektrofag 1 og 2. En god blanding av data og elektro.
Det er noe fysikk også men veldig lite.

Siden du sier du liker IT så tror jeg ikke det er et dumt valg.

[Vardark]

IT får du (nesten) ingenting av på marin, men derimot mye av på kybernetikk.

 

Uten at jeg vet så mye om arbeidsmarkedets situasjonen finner jeg det usannsynlig at marin tjener noe mer enn kyb. Jeg vet derimot at nedgangstiden i oljebransjen har gått kraftig utover jobbmarkedet til marin. Forhåpentligvis er det bedre tider innen du er ferdigutdannet.

Endret 8. februar 2015 av Vardark

[nicho_meg]

Det er ikke så stor forskjell mtp. jobb ettersom du kan spesialisere deg innen fartøysstyring om du velger kyb. og dermed vil jobbmarkedet være det samme som marin. Det er mye programmering på kyb som du ikke får om du velger marin, men hvilken linje du velger har ikke så mye å si om du spesialiserer deg "rett." Da blir det fort mye det samme om du valgte marin eller kyb.

 

Jeg anbefaler kyb, men det er fordi jeg går der selv på siste året.

[ambisjon]

Jeg skal søke universitet til høsten, men sitter fast på om jeg ønsker å studere marin teknikk eller kybernetikk og robotikk på NTNU. Det er kun disse to studiene jeg ønsker å studere, men heller like mye mot det ene som det andre...

 

Liker matematikk, fysikk og IT, da spesielt å få anvendt det i praksis.

 

Er det noen som har noen innspill/erfaringer om disse studiene? Begge er likestilte for meg egentlig, men kan tenke meg at en master i marin teknikk har et større arbeidsmarked og bedre lønninger, stemmer det?

 

Setter pris på alle innspill! :-)

 

Lønnsstatistikk for Marin teknikk-alumnus.xlsx

 

Jeg har funnet navnene ved å slå opp i "NTNU Alumnus"-databasen.

[Bakitafrasnikaren]

Eg kan åtvare deg om at arbeidsmengda blir ekstra intens på Marin teknikk 1. semester. Faget Marin teknikk grunnlag har eit øvingsopplegg med 13 øvingar, fire labøvingar, eit helsikes enormt prosjektarbeid og to eksamenar. Alle øvingane må leverast og alle labøvingane må det leverast rapport til for å gå opp til eksamen. Vi var 4-6 personer på kvar gruppe i prosjektarbeidet, og vi leverte alle saman prosjektrapportar på over 100 sider, og vi brukte hundrevis av timar på det. Gruppa med den største rapporten leverte 150 sider. Eg tippar dette er noko av grunnen til at strykprosenten på Matematikk 1 er litt høgare på Marin teknikk enn mange andre siving-linjer.

Endret 9. februar 2015 av Magnus_L

[Lasseg]

Noen som har erfaringer eller hørt fra bekjente som går kybernetikk og robotikk da?

[Sutekh]

Kybernetikk er ganske matematikk- og fysikktungt. Ikke bare er det ganske mange matematikk-, fysikk- og mekanikk-relaterte fag, men mange av de klassiske "kyb"-fagene er også rimelig tunge på de frontene.

 

Det er en del datateknikk og programmering, men mindre enn man kanskje skulle tro.

 

Det du får ut av kybernetikkstudiet som er veldig nyttig, er en veldig grundig innføring i systemforståelse, og hvordan tolke dynamikken i et system matematisk. Dette gjør kybernetikk til en veldig allsidig utdannelse. Du kan jobbe med veldig mange forskjellige typer dynamiske systemer, og verktøyene du har lært er nesten uansett anvendelige.

[democomputer]

Jeg har studert kyb, endte opp med navigasjon som hovedstudieretning og jobb.

 

Kyb er potetingeniøren. Et veldig morsomt, veldig mattetungt studium som gir deg muligheter innen veldig mange interessante bransjer, ofte ganske HW-nære.

 

Hvis du har bestemt deg for å ende opp i skjæringspunktet mellom kyb og marin så kan du det enten du begynner på marin eller kyb. siste halvannet året kan du ha nesten alle de samme fagene og du kan skrive de samme oppgavene.

 

Det du bør se på er alle de andre tingene du kan ende opp med som enten marin- eller kybingeniør. Jeg valgte kyb pga alle mulighetene. Eventuelt fordi jeg ikke ante hva jeg ville og kyb så ut som et studium der jeg ikke måtte bestemme meg med det første.

 

K

[Lasseg]

Kybernetikk er ganske matematikk- og fysikktungt. Ikke bare er det ganske mange matematikk-, fysikk- og mekanikk-relaterte fag, men mange av de klassiske "kyb"-fagene er også rimelig tunge på de frontene.

 

Det er en del datateknikk og programmering, men mindre enn man kanskje skulle tro.

 

Det du får ut av kybernetikkstudiet som er veldig nyttig, er en veldig grundig innføring i systemforståelse, og hvordan tolke dynamikken i et system matematisk. Dette gjør kybernetikk til en veldig allsidig utdannelse. Du kan jobbe med veldig mange forskjellige typer dynamiske systemer, og verktøyene du har lært er nesten uansett anvendelige.

Er det altså forskjeller mellom hvor tungt matematikken eller fysikken er på de ulike siv.ing studiene? Jeg har av den oppfatning at alle programmene er like vanskelig, men selvsagt forskjellige når det kommer til hva innen matematikken/fysikken det legges vekt på.

 

Jeg har studert kyb, endte opp med navigasjon som hovedstudieretning og jobb.

 

Kyb er potetingeniøren. Et veldig morsomt, veldig mattetungt studium som gir deg muligheter innen veldig mange interessante bransjer, ofte ganske HW-nære.

 

Hvis du har bestemt deg for å ende opp i skjæringspunktet mellom kyb og marin så kan du det enten du begynner på marin eller kyb. siste halvannet året kan du ha nesten alle de samme fagene og du kan skrive de samme oppgavene.

 

Det du bør se på er alle de andre tingene du kan ende opp med som enten marin- eller kybingeniør. Jeg valgte kyb pga alle mulighetene. Eventuelt fordi jeg ikke ante hva jeg ville og kyb så ut som et studium der jeg ikke måtte bestemme meg med det første.

 

K

 

Dere begge sier studiet er mattetungt, noe jeg hører de aller fleste si om siv.ing studiene på NTNU, og det er vel en grunn for at det kreves minimum 4 i R2 for i det hele tatt å være kvalifisert. Må si jeg får litt kalde føtter når jeg selv ligger på 4 i R2 og ikke er noe geni i matte eller fysikk. Jeg har ikke noe problem med å lære og forstå det, men er heller ikke den "smarteste i klassen". Vil det da bli veeldig tungt for meg å gå siv.ing på NTNU, eller er det forholdsvis normalt å være helt OK i matte og fysikk?

[Sutekh]

Er det altså forskjeller mellom hvor tungt matematikken eller fysikken er på de ulike siv.ing studiene? Jeg har av den oppfatning at alle programmene er like vanskelig, men selvsagt forskjellige når det kommer til hva innen matematikken/fysikken det legges vekt på.

Nå har jeg ikke full oversikt over alle linjene på NTNU (og ting har sikkert forandret seg siden jeg gikk ut for et drøyt tiår siden), men det er forskjell på hvor mange og hvilke matematikkfag de forskjellige linjene har. Kyb er nok en av de linjene som har flest matematikkfag (etter fysmat). I tillegg er det som nevnt ganske mye matematikk i de kyb-spesifikke fagene.

 

Det hjelper nok å være godt over gjennomsnittet interessert i matematikk (det er ikke studiet for den som fort går lei og gir opp hvis en matematikkoppgave er vanskelig), men jeg vil ikke si du trenger å være et matematikkgeni.

[democomputer]

De fleste siv.ing.-studiene hadde vel de samme mattefagene da jeg gikk der for et drøyt tiår siden, den store forskjellen over til kyb er at veldig mange kybfag bruker matten ganske mye. Helt fra lineære og ulineære systemer, optimalisering, modellering og simulering. Dette er tunge mattefag.

 

Jeg ville ikke begynt på kyb hvis ikke jeg greit kunne klare 5 i videregåendematte.