Hvordan hjelpe hodet å vinne over hjertet? (kjærlighetssorg)

[AnonymDiskusjon]

Kjære forum. Dere trenger egentlig bare lese "Hva trenger jeg hjelp til".

Bakgrunnshistorie
Jeg er gutt på 22 år. Forrige semester var jeg et semester i utlandet, og før dette var jeg ca. 1,5 år i et forhold med en jente på min alder. Det var offisielt et åpent forhold, og vi hadde begge sex med andre en håndfull ganger (ONS hovedsaklig), men i praksis var dette et veldig romantisk, nesten monogamt forhold. Vi var veldig glad i hverandre.

Selv om jeg var glad i henne merket jeg kanskje etter hvert at ting ikke gikk helt på skinner, siste året vi var sammen var også et langdistanseforhold mellom to norske byer.

Det som ødelagte alt
Da jeg reiste til utlandet var planen egentlig å være vekke dette semesteret også, og deretter få jobb i utlandet. Rett og slett "forlate Norge" på ubestemt tid. Ettersom jeg ikke visste når/om jeg kom tilbake og jeg ikke var villig til å ha et langdistanseforhold til henne på ubestemt tid, gjorde jeg det slutt. I ettertid er det morsomt å tenke på at jeg avsluttet et åpent forhold, men det som i praksis skjedde var at jeg var helt ærlig om at jeg ikke trodde jeg ville komme hjem igjen. Jeg kunne bare sagt "ja vent på meg" (noe hun ville), men jeg måtte selvfølgelig behandle det helt svart hvitt. Og det hun da gjorde, var å finne seg en ny gutt.

Problemet
Da jeg faktisk kom hjem i januar og fortsatte skolegangen min i Norge, gikk det opp for meg hvor mye jeg savnet henne, og elsket henne, og at jeg ville ha henne igjen. Jeg gikk jeg inn i en dyp depresjon hvor jeg ble helt udugelig i hverdagen, hadde oppkast, konstant "klump" i magen, lei meg hver dag. Dette var hele januar måned for meg og det er heldigvis over nå. Men det er fortsatt ikke helt greit.

Jeg vet ærlig talt ikke hva som er problemet. Men jeg tror, at jeg egentlig ikke vil være sammen med henne igjen, basert på hva jeg tenkte før jeg reiste og basert på at jeg har klart meg ganske bra mens jeg har vært borte. Jeg tror det jeg egentlig sliter med er en eller flere av disse:
- Jeg tenker på henne og typen sammen, sex osv (sjalusi)
- Grådighet ("om ikke jeg kan ha henne skal ingen det")
- Avvisning fra henne (hun virker å ta lett på bruddet og er likegyldig ovenfor meg). I tillegg føler jeg meg litt brukt, at det nesten var bortkastet tid hele forholdet.
- Jeg er ensom akkurat nå og tenker akkurat nå at hun er det beste jeg noen gang har hatt og det beste jeg noen gang vil få.

Hva trenger jeg hjelp til
Jeg trenger at hodets logikk (vissheten om at jeg egentlig ikke vil ha henne og at jeg bare er ensom akkurat nå) overbeviser hjertet mitt (som sier at det er henne jeg vil ha, og hvis jeg ikke får henne kan jeg like godt slutte å leve).

Er det noen som har noen teknikker eller lignende jeg kan bruke for å nå dette målet? Tankeprosesser, eksperimenter, handlinger, etc. Evt. hva jeg kan gjøre de gangene jeg blir "slått i magen" av et flashback til mitt og hennes liv sammen, eller tanken på henne i sengs med nye typen.

Selv om det er helt jævlig prøver jeg å komme tilbake på "markedet" å finne en ny jente, mest for å fortelle meg selv at det er mulig og at det fins flere fisk i havet osv. Men det jeg egentlig ønsker er verktøy til å takle hverdagen uten henne, kampen mot tankene mine.

Takker for alle konstruktive svar.

Anonymous poster hash: 1d7fb...2ad

[Budeia]

Dette er først av alt et bevis på at du fungerer normalt. Dersom du ikke reagerte slik ville du etter min mening vært ganske avstumpet.

Men hva nå?

Ettersom det alt har blitt litt bedre, er det håp om at det kan gå enda litt bedre.

Mulig å bruke teknikker der du bevisst ikke tillater deg å tenke på henne, og tvinger deg selv til å tenke på ting som gjør deg fornøyd.

Vær sammen med andre mennesker og vær opptatt og aktiv. Dette kan være øyeblikket for å trene deg opp til å bli maratonløper...

Men hvis du etter hvert vurderer situasjonen som uutholdelig, er det også en mulighet å flytte tilbake til utlandet, eller et annet sted.

[AnonymDiskusjon]

Vel, så klart er det en mulighet å reise tilbake til utlandet, det ville nok fått tankene over på andre ting og det ville også blitt mye lettere å treffe andre jenter. Men jeg vil jo ikke ha det slik at jeg ikke kan oppholde meg i Norge pga henne.

Jeg er klar over at jeg burde trene, være mye med venner osv, dette prøver jeg på. Men det hjelper fortsatt ikke på alle morgenen og kveldene jeg ligger i sengen og vrir meg i smerte fordi jeg tenker på henne.

Du nevner "du kan bevisst nekte deg å tenke på henne". Javel? Høres litt "lettere sagt enn gjort" ut, spør du meg.

Hun startet faktisk en samtale med meg på facebook i dag, noe hun sjeldent gjør. Og jeg har jo bestemt meg for å ikke prate med henne så mye, ettersom jeg tidligere har mast veldig og regelrett plaget henne med "sorgen" min. Har gått ca. to dager nå uten at jeg har tatt kontakt i det hele tatt. Og nå tar hun kontakt. Og jeg merker at jeg kvir meg for å svare henne på ting, liksom komme med oppfølgingsspørsmål og info, for jeg er redd for at hun plutselig uten forvarsel skal forlate samtalen eller slutte å svare meg, som hun har gjort så mange ganger før. Så det ble til at jeg bare svarte på hva hun spurte om, og ikke noe mer. Til slutt hørte jeg ikke mer.

Takk for svar forresten

Anonymous poster hash: 1d7fb...2ad

[Budeia]

Takk for svar forresten

 

Det er jo ikke lett å svare noe, og du har helt rett. Men tross alt er det vel bedre enn at ingen svarer i det hele tatt...

 

Siden du har henne som venn på fb, har du tydeligvis ikke gitt henne opp. Og da vil det jo bli en enda lengre prosess å evt gi henne opp.

Husk at du antageligvis påførte henne kjærlighetssorg da du ga beskjed om at du flyttet fra landet for alltid, og at det kan være medvirkende til at hun skaffet seg en ny kjæreste så fort. Og det er tvilsomt om hun kan se helt vekk fra den opplevelsen, og ta deg tilbake som ingenting hadde skjedd.

Men så lenge du håper, klarer du iallfall ikke å komme deg videre i livet.

[Whist1er]

Get laid and get over it. Ikke fordi at sex i seg selv er nøkkelen til lykken, men fordi at man gjennom dette får bekreftelse på at man har en (fysisk) verdi og at andre finner en attråverdig. Uansett hvor billig og kjipt det måtte være så får man en følelse av at det finnes noen som vil ha en som gjør at livet føles litt lettere. Med andre ord en solid "confidence booster".

[AnonymDiskusjon]

Jeg har hatt sex mange ganger og med mange jenter etter henne, det forandrer ingenting. Ellers takk for tipset.

Ja Frankline jeg har henne på facebook. Det er ikke lett å prate med henne, men det er enda verre å ikke ha henne som venn på facebook og kutte all kontakt (noe jeg har prøvd).

_TS

Anonymous poster hash: 1d7fb...2ad

[Budeia]

Det er ikke lett å prate med henne, men det er enda verre å ikke ha henne som venn på facebook og kutte all kontakt (noe jeg har prøvd).

 

Det er hardt å kutte all kontakten, men på lang sikt kan det være et bedre valg.

Hvis hun ikke vil høre om sorgen din, og hun samtidig har ny kjæreste, har du vel ikke noen sjanse?