Flere må velge fagskoleutdanning. NHO og LO

[Techpoint]

På høy tid at det økes fokus mot fagskoleutdanningene

 

https://www.nho.no/Politikk-og-analyse/Kompetanse-og-utdanning/flere-bor-velger-fagskoleutdanning/

[Nedward]

En start er jo å gi fagskolepoeng og fagskolefagene en reel verdi hvis man skal videre på høyere utdanning senere i livet. Skjønner ikke helt hvorfor man i enkelte studieretninger skal være nødt til å lære det samme to ganger.

[Techpoint]

De har jo en verdi, men etter min mening har de ikke riktig verdi pr i dag.

 

Men nå er det jo slik at man kan søke høyere utdanning i utlandet og få kompensert for begge årene man har fra fagskole. Altså at man tar en bachelor grad på et år. Mens man i Norge bare for kompensert 1 år i bachelorutdanning.

 

En annen forskjell er f.eks at Norge benytter graden Vocational Diploma om fagskoleutdanningen, noe som er feil betegnelse, da dette egentlig er nivået til yrkesskolen, altså videregående.

Sverige og noen andre land benytter Advanced diploma in higher education, som er den riktige graden for fagskolen hvis man tar to årig utdannelse.

 

Så de har foreløpig en vei å gå.

 

Men når det er sagt så er det i mange tilfeller ikke nødvendig med noen høyere utdanning for å få de jobbene man vil ha, spesielt innenfor tekniske fag. Men noen ganger har man jo lyst til å gå på skolen for å lære mer, og da hadde det vært greit med en noe mer reell innpassering hos høyskoler og universiteter.

 

Jeg fulgte tett universitetsutdanning og fagskoleutdanning fra 2011 til 2014, og på tekniske fag var faktisk nivået på fagskolen høyere enn på universitetet, mens uni. hadde høyere nivå på realfag.

[Nedward]

De har jo en verdi, men etter min mening har de ikke riktig verdi pr i dag.

 

Men nå er det jo slik at man kan søke høyere utdanning i utlandet og få kompensert for begge årene man har fra fagskole. Altså at man tar en bachelor grad på et år. Mens man i Norge bare for kompensert 1 år i bachelorutdanning.

 

Jeg trodde det var slik at den nærmeste muligheten man har for å utvide fagskolegraden til en bachelor var å dra til Danmark hvis ønsket var å unngå å rykke tilbake til start. Fagskolen i Telemark har den ordningen i samarbeid med University College Nordjylland. Da gjør du 1,5 år på høgskolen i Danmark i tillegg. Da har man i praksis anerkjent fagskolen på samme nivå og gir nesten fult ut for tiden på fagskolen.

Jeg ser nå at UiA har innført muligheten for å få fritak for inntil 60 studiepoeng hvis man har fagskole innen tekniske fag. Da jeg sjekket for et års tid siden tror jeg ikke UiA hadde denne ordningen, jeg fant den i alle fall ikke. Det er jo absolutt et skritt på riktig vei.

Endret 5. februar 2015 av Nedward

[Techpoint]

UiA har hatt denne ordningen i flere år faktisk. Og er endel andre skoler som også har dette.

Det skal sies at dette er faste avtaler, så har man full mulighet til å søke på eget initiativ om å få fritak for x-antall fag.

[Friluftskar]

Synes hele fagskole begrepet, er blitt utvannet. Tidligere så betyde fagskole, Teknisk Fagskole og den var på 2 år og relatert til byggesektoren. Og en fikk til og med en beskyttet tittel, Teknikker!

 

Nå er det fagskoler for alt mulig og en skole (kurs) på helt ned i 6 mnd. Og hverken myndigheter, arbeidesgiver, eller folk flest, forstår forskjellen. Et av problemene var tidligere, at utdanningen var organisert under Videregående utdanning og ikke under universitetene.

 

Men å benytte begrepet på alle typer fagutdanning, blir feil og forvirrende.

 

Nå er det noen år siden jeg gikk ut av Teknisk Fagskole (1991), men den gangen var det gode muligheter for vidreutdanning. Men gode nok karrakterer og bestått et intensivt mattekurs (på sommenen, etter ordinær skoleavsluttning), kunne en begynne direkte på universitet - på master utdanning. Flere fra min skole benytten denne muligheten. Ellers kunne en begynne på høyskolen, på vanlig måte, uten noe Forkurs.

Endret 5. februar 2015 av Friluftskar

[Techpoint]

Tekniker har aldri vært en beskyttet tittel, det har dog vært et rykte som gikk om at det var beskyttet.

Dog så er det nå endel fagskoler som benytter tittelen Ingeniør eller Fagskoleingeniør.

 

Fra min klasse så gikk vel alle rett i ingeniør/prosjektlederstillinger, bortsett fra 2-3 stk som skulle ta installatørpapirer. så med andre ord, ingen hensikt å ta noen høyere utdanning hvis det er ingeniør man vil bli.

 

Men helt enig med deg at det er for mange skoler som kaller seg fagskoler. Norge burde kanskje fulgt Sverige sitt eksempel der, og benyttet navnet Yrkeshøyskole for videreutdanning for de med fagbrev.

Endret 5. februar 2015 av Techpoint

[Nedward]

Da er det i alle fall avklart at det faktisk er mulig å starte på et høyere løp i Norge etter teknisk fagskole uten å rykke helt tilbake til start. Får ta det opp med lærerne på fagskolen når jeg kommer tilbake. De hevdet det kun var via Danmark at man kunne korte ned tiden en bachelorgrad.

 

Dog er det jo en del problemer med graden i seg selv. Den er rett og slett ikke anerkjent. I beste fall tror jeg byggherrer og muligens enkelte konsulenter ikke helt vet hvilke kunnskaper man skal besitte etter fullført fagskole.

Bedriften jeg arbeider i opplever fra tid til annen at det blir etterspurt hvilken formell kompetanse i besitter. Ingen i bedriften har bachelor eller høyere grad innenfor el-kraft, noe som gjør at vi vist nok stiller svakere i enkelte anbudsprosesser. Dette er da i sammenhenger der vi skal prosjektere bygg eller legger inn anbud på vedlikehold på skip og anlegg. Ikke noe som i og for seg selv krever noen form for kompetanse man kun tilegner seg løpet av en bachelor -eller mastergrad.

Endret 5. februar 2015 av Nedward

[Techpoint]

Dog er det jo en del problemer med graden i seg selv. Den er rett og slett ikke anerkjent. I beste fall tror jeg byggherrer og muligens enkelte konsulenter ikke helt vet hvilke kunnskaper man skal besitte etter fullført fagskole.

 

 

 

Det du sier her er nok helt riktig.

Vi var på endel bedriftsbesøk gjennom skolegangen, og da var det helt klart at bedriftene ikke helt klarte å skille mellom videregående og fagskole. Så de fikk en liten a-ha opplevelse når de fikk mer informasjon.

I etterkant av dette spurte jeg om skolen kunne bli flinkere til å informere arbeidslivet om hvilken kompetanse vi egentlig kom ut med. Da fikk jeg beskjed om at det ikke var dems ansvar (Nei, dumt å få flere studenter til skolene sine hehe)

Slike ting som at opplæringstiden til en fagskolestudent ligger ned mot halvparten av en som har gått teoriveien via vgs og universitet/høyskole. Så merker at arbeidsplasser som først får inn en med fagskoleutdanning ofte søker etter denne typen bakgrunn når de skal ha nye folk.

[Friluftskar]

Dette er da i sammenhenger der vi skal prosjektere bygg eller legger inn anbud på vedlikehold på skip og anlegg. Ikke noe som i og for seg selv krever noen form for kompetanse man kun tilegner seg løpet av en bachelor -eller mastergrad.

Kjenner ikke kravene i EL- faget. Men i byggefagene bygg/anlegg, er det forskjell på hva en her lov til å prosjektere, avhenig av utdanning, (samt erfaring etter utdanning) og metode som benyttes.

 

Eks. en Tømrer-/murmester, kan få Sentral godkjenning i Tiltaksklasse 1, for all byggningsteknisk prosjektering (beskrivelser/metoder, tegninger, dimensjonering/statikk, m.m.) ved bruk av anerkjente datablad (bl.a. Byggforsk) og tabeller. De har ikke lov til å dimensjonere, ved bruk av utregning.

 

Da jeg gikk ut fra skolen, som tekniker hadde jeg også lov til å dimensjonere med utregninger. Og utdannelsen (med relevant praksis) , ga også anledning for prosjektering i Tiltaksklasse 2. Da med noen begrensninger, som en høyskoleutdannet (og relevant praksis) ikke hadde. En "tekniker" hadde også lov til å være ansvarig for mer avanserte bygg, enn de med kun mester utdanning. Til og med boligblokker, i intill 4 etg., med forenklede medtoder.

 

Så det er nok noe av det samme i EL faget. Men hvis jeg ikke tar feil, så kreves det vel som et minimum bevilgning som installatør. Og de har vel også sine begrensninger.

[Techpoint]

På elektrosiden er det nok endel annerledes, først og fremst gir teknisk fagskole kun anledning til å gå opp til prøve, mens på byggsiden så får man mesterbrev hvis karakterene i noen gitte fag er 4 eller høyere.

 

Så på elektrosiden må man først bestå teknisk fagskole, deretter kan man søke om å muligheten til å gå opp til installatørprøven, som koster ca 15000,- +mva

 

Som installatør sitter man vel egentlig over både ingeniører og andre elektrofagfolk.

[spøkelset]

De har jo en verdi, men etter min mening har de ikke riktig verdi pr i dag.

 

Men nå er det jo slik at man kan søke høyere utdanning i utlandet og få kompensert for begge årene man har fra fagskole. Altså at man tar en bachelor grad på et år. Mens man i Norge bare for kompensert 1 år i bachelorutdanning.

 

En annen forskjell er f.eks at Norge benytter graden Vocational Diploma om fagskoleutdanningen, noe som er feil betegnelse, da dette egentlig er nivået til yrkesskolen, altså videregående.

Sverige og noen andre land benytter Advanced diploma in higher education, som er den riktige graden for fagskolen hvis man tar to årig utdannelse.

 

Så de har foreløpig en vei å gå.

 

Men når det er sagt så er det i mange tilfeller ikke nødvendig med noen høyere utdanning for å få de jobbene man vil ha, spesielt innenfor tekniske fag. Men noen ganger har man jo lyst til å gå på skolen for å lære mer, og da hadde det vært greit med en noe mer reell innpassering hos høyskoler og universiteter.

 

Jeg fulgte tett universitetsutdanning og fagskoleutdanning fra 2011 til 2014, og på tekniske fag var faktisk nivået på fagskolen høyere enn på universitetet, mens uni. hadde høyere nivå på realfag.

Min erfaring tilsier også at fag-teknikere er lite anerkjent, ihvertfall i elektrobransjen. Dette er jo en yrkesfaglig spisset etterutdanning som etter min mening burde kunne konkurrere mot en ordinær bachelor og være relevant for flere stillinger. Jeg er selv i gang med 1 året på Elkraft.

 

Du skriver at det er mulig å søke høyere utdanning i utlandet og få kompensert for de 2 årene på fagskole ,for å deretter ende opp med en bachelor. Har du noen eksempler på hvor det går an å gjøre dette?

 

Jeg har bare hørt at du kan begynne på 2.år bachelor i Norge etter endt fagskoleutdanning. Har alltid hatt et ønske om å studere i utlandet. Kanskje det er en mulighet her?

Endret 5. februar 2015 av spøkelset

[Friluftskar]

På elektrosiden er det nok endel annerledes, først og fremst gir teknisk fagskole kun anledning til å gå opp til prøve, mens på byggsiden så får man mesterbrev hvis karakterene i noen gitte fag er 4 eller høyere.

 

 

Hvis det ikke er gjort store endringer de siste årene, er den vanlige veien for å bli mester, først å bli Svenn. Dv.s. fullført V.G. og etter praksistid, kan en gå opp til Svenneprøve (teoretisk og praktisk). Etter nye år med praksis, kunne en ta teorien for Tømrermester og til slutt en avsluttende praktisk prøve. Først da ble en mester.

 

Da jeg tok Teknisk Fagskole fikk jeg høre, at det var jobbet i mange år, for at vi burde få mestertittel "på kjøpet", da vi hadde praksis og en teori som overgikk "kurset" til tømrer mesterene, mange ganger. Men, Mesterforeningen "satte bukkebein".

 

Hyggelig hvis ordningen er endret, men jeg tviler.

 

Og jeg undersøkte med Mesterforeningen, på vegne av mitt eget firma. Jeg kunne bli medlem og få medlemsfordeler, men ikke Mestertittelen! Endte opp med, at jeg måtte registrere firmaet som et entreprenørfirma, den gang i klasse B. Bransje bygg/anlegg. Og forsikringene ble vestenlig høyere og anderledes. Noe anderledes, etter at den Sentrale Godkjenningen ble innført.

 

Tidligere var det en tilsvarende ordning, for alle som gikk på yrkesskole (V.G. - byggfag), som for bl.a. tømrer. Etter at de ble svenn/fagarbeider og nødvendig praksis, kunne også elektrikkere ta teorien, med avsluttende prøve for å bli godkjent installatør. Noe alla mesterutdanningen for mur-og tømrermestere. En bekjent, ble installatør på den måten og har drevet eget firma en 12 -15 år nå.

 

Det er vel med elektro, som med mur/tømrer, at nemda vil en skal følge "egen" ordning og egen prøve. For jeg vil anta, at Teknisk Fagskole overgår installatørprøven, når det kommer til både teori og annet som et firma trenger.

[Techpoint]

 

Da jeg tok Teknisk Fagskole fikk jeg høre, at det var jobbet i mange år, for at vi burde få mestertittel "på kjøpet", da vi hadde praksis og en teori som overgikk "kurset" til tømrer mesterene, mange ganger. Men, Mesterforeningen "satte bukkebein".

 

Hyggelig hvis ordningen er endret, men jeg tviler

http://fagskolen.ostfoldfk.no/?ItemID=1253

 

 

 

Det er vel med elektro, som med mur/tømrer, at nemda vil en skal følge "egen" ordning og egen prøve. For jeg vil anta, at Teknisk Fagskole overgår installatørprøven, når det kommer til både teori og annet som et firma trenger.

Nja, dette er nok ikke riktig, du får minimalt med utbytte fra fagskolen/høyskolen/universitet i forhold til installatørprøven. Man må ta egne tilpassede kurs for dette. Dette fordi installatørprøven går mye på drift av firma, og ikke så mye elektro, da det er forventet at man skal kunne dette.

Strykprosenten var i mange år på 75-80% Denne har gått ned noe etter en liten endring av installatørprøven.

 

Man må altså bestå alle fag på fagskolen, man må også ha 5 års erfaring i faget, på grunnlag av dette kan man søke om muligheten til å gå opp til en kvalifiserende prøve, som må bestås med 80% riktig (tror jeg), før man får lov til å gå opp til installatørprøven. Hvor man skal ha 100% rett besvarelse.