Hva synes du om kristendommen?

[Tåkefyrste]

Har noen av dere opplevd at kristne mennesker har prøvd å påvirke din trosretning?

 

Jupp, helt siden jeg ble født. Gjennom dåp, skolegang, konfirmasjon, jehovas vitner på døra osv.

Føler meg faktisk kjempeheldig for at jeg ikke lot meg påvirke og ikke har blitt religiøs.

Endret 4. februar 2015 av Apox

[H1Z]

En religion ber jo om å bli hatet av folket når man presser den ned halsen på mennesker som ikke ønsker den eller vet bedre enn å tro på en fortelling som strider med mye av det man vet og lærer i dag.

 

Kristendommen er relativt urelevant etter min mening. Hvis en tar en titt på samfunnet i dag er det tydelig at kirken ikke hører like mye hjemme i samfunnet vårt lenger. Ser for det meste pensjonister som går i kirken den dag i dag med unntak av dåp og begravelse, som har mistet all sin betydning blant nordmenn bortsett fra det tradisjonelle.

 

Tradisjon holder liv i kirken, ikke tro. Folk er ikke dumme nok til å tro lenger, og ungdommen blåser i stor grad i kirken og dens budskap.

[ærligøs]

 

Jeg tror det er rent unntaksvis at det ligger kognitive prosesser bak den stadig mindre oppslutninger om kristendom og kirke. Det finnes kanskje flere opplyste folk i dag enn for få tiår siden, men vi er ingen nasjon av filosofi-lesende intellektuelle. Jeg vet heller ikke om statusjag og grenseløs materialisme er et så stort fremskritt.

[Gjest]

Jeg vet heller ikke om statusjag og grenseløs materialisme er et så stort fremskritt.

 

Kommer litt an på hvilke kriterier en må oppfylle for å oppnå status også. Grenseløs materalisme er vel ofte med på å lage kriteriene, men kanskje ikke et kriterie i seg selv, fordi det er jo ofte status å framstå som om man eeeeegentlig ikke bryr seg

[Aiven]

Religion baserer seg på frykt, om man ikke tror på riktig eller på noe så vil man komme til helvete. Hvorfor vil man tro på noe sånt? Jeg tar heller sjansen på at jeg brenner i helvete resten av evigheten enn å gå rundt å tro at er sak som har fått navnet Gud kommer til å bry seg om hva jeg mener.

christopher hitchens forklarer det jeg vil frem til veldig bra, jeg er utrolig dårlig til å ordlegge meg.

Dette er et vrengebilde av kristendommen, som ikke tjener annen funksjon enn som dengedukke. Det er selvsagt enklere å argumentere mot et vrengebilde, enn hva kristendommen egentlig er.

 

 

Jeg tror det er rent unntaksvis at det ligger kognitive prosesser bak den stadig mindre oppslutninger om kristendom og kirke. Det finnes kanskje flere opplyste folk i dag enn for få tiår siden, men vi er ingen nasjon av filosofi-lesende intellektuelle. Jeg vet heller ikke om statusjag og grenseløs materialisme er et så stort fremskritt.

Enig, dagens samfunn har større grad av hedonisme enn hva godt er. Det påfallende er hvor få som kan si at de blir lykkelige av dette. Jeg tror Kierkegaard peker på de rent konkrete årsakene til det i sin beskrivelse av estetikeren. Men, som han skriver, det er opp til hiin enkelte.

Endret 5. februar 2015 av Aiven

[Imlekk]

Dette er et vrengebilde av kristendommen, som ikke tjener annen funksjon enn som dengedukke. Det er selvsagt enklere å argumentere mot et vrengebilde, enn hva kristendommen egentlig er.

Hva er det kristendommen egentlig er?

[Aiven]

 

Dette er et vrengebilde av kristendommen, som ikke tjener annen funksjon enn som dengedukke. Det er selvsagt enklere å argumentere mot et vrengebilde, enn hva kristendommen egentlig er.

Hva er det kristendommen egentlig er?

 

Det holder jeg på å studere. Kort sagt handler den om et kjærlighet. Når mange moderne, sekulære mennesker «tror på kjærligheten» som en styrende faktor i sitt liv, er det helt i tråd med Jesus' hovedbudskap. Det er lett å male vrengebilder av en religion som har eksistert i 2000 år, det har selvsagt vært noen feilskjær.

 

Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

 

Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet...

 

...Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.

Men størst blant dem er kjærligheten.

 

1. Korinterbrev

Endret 5. februar 2015 av Aiven

[Gjest]

Enig, dagens samfunn har større grad av hedonisme enn hva godt er. Det påfallende er hvor få som kan si at de blir lykkelige av dette. Jeg tror Kierkegaard peker på de rent konkrete årsakene til det i sin beskrivelse av estetikeren. Men, som han skriver, det er opp til hiin enkelte.

 

Du tror ikke at det kan ligge en del hedonisme til grunn for tanken om at kierkegaard greide å spå hva som er årsaken til tilstander som utgjør den grad av hedonisme som er i dag?

 

Det holder jeg på å studere. Kort sagt handler den om et kjærlighet. Når mange moderne, sekulære mennesker «tror på kjærligheten» som en styrende faktor i sitt liv, er det helt i tråd med Jesus' hovedbudskap. Det er lett å male vrengebilder av en religion som har eksistert i 2000 år, det har selvsagt vært noen feilskjær.

 

Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

 

Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet...

 

...Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.

Men størst blant dem er kjærligheten.

 

1. Korinterbrev

Man trenger ikke å ha tro for å ha håp og kjerlighet. Troen i seg selv skal framprovosere håp og kjerlighet? Men den blir jo borkastet, hvis en ikke har behov for det fra starten av.

 

Jesus var tilknyttet bibelen, og bibelen inneholder mye som ikke er bra. Derfor er det heller kristne en bør korrigere, ikke ateister, ved å si at omtrent det eneste gode Jesus sa, var at det er viktig med kjerlighet. Trenger man egentlig Jesus for å forstå at det er viktig med kjerlighet? Det var noe jeg følte fra jeg var veldig liten, uten å vite noe som helst om religion.

Endret 5. februar 2015 av Gjest

[Larzen_91]

 

 

Dette er et vrengebilde av kristendommen, som ikke tjener annen funksjon enn som dengedukke. Det er selvsagt enklere å argumentere mot et vrengebilde, enn hva kristendommen egentlig er.

Hva er det kristendommen egentlig er?

 

Det holder jeg på å studere. Kort sagt handler den om et kjærlighet. Når mange moderne, sekulære mennesker «tror på kjærligheten» som en styrende faktor i sitt liv, er det helt i tråd med Jesus' hovedbudskap. Det er lett å male vrengebilder av en religion som har eksistert i 2000 år, det har selvsagt vært noen feilskjær.

 

Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

 

Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet...

 

...Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.

Men størst blant dem er kjærligheten.

 

1. Korinterbrev

 

 

Når du først skal bruke Bibelen som argument så kan det vel sies at den handler litt om kjærlighet, ja. Men den handler også om masse annet som ikke gir en slik varm kilende følelse. Hvordan kommer man frem til at hovedbudskapet er kjærlighet? Og du sier at sekulære som holder kjærlighet høyt er som kristne å regne? Er jeg kristen? For kjærlighet er jo digg synes nå jeg.

[Aiven]

 

 

Når du først skal bruke Bibelen som argument så kan det vel sies at den handler litt om kjærlighet, ja. Men den handler også om masse annet som ikke gir en slik varm kilende følelse. Hvordan kommer man frem til at hovedbudskapet er kjærlighet? Og du sier at sekulære som holder kjærlighet høyt er som kristne å regne? Er jeg kristen? For kjærlighet er jo digg synes nå jeg.

Fordi det står i Bibelen at hovedbudskapet er kjærlighet, ref. over og Jesus' ord i Markus 12:29-31, 29 Jesus svarte: «Det første budet er dette: ‘ Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én. 30 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.’ 31 Det andre er dette: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’ Ikke noe annet bud er større enn disse.» 32

(Gud elsker alle mennesker like høyt betingelsesløst. Å innse dette er nærmest en forutsetning for å elske ham igjen.)

Ditt andre spørsmål, nei du er ikke kristen, men du lever kanskje i tråd med endel gode tanker og etikk som kristne mener er gitt deg gjennom «allmenn åpenbaring». I prinsippet er alle mennesker i stand til å tenke seg fram til budskapet fra Bibelen, slik den moderne kirke tolker det, som er resultatet av to tusen års tolkning og et stykke unna tabloidenes versjon. Grunnen til dette mener man er at Gud har skapt alt og derfor lagt ned noe av seg selv i det. Så fra et kristent perspektiv, så har du fått kjærligheten fra Gud, sammen med det som vi kaller «allmenn åpenbaring», på sekulært språk «sunn fornuft». Så spør du kanskje hvorfor man trenger kristendom. Svaret er at man skal være ekstremt genial for å tenke seg fram til alt selv, det er bedre å bare få alt gratis gjennom folk som forstår det og godta det, siden det kommer mange års studier å forstå. Men jeg forventer ikke at du skal ta dette for god fisk, til det er det altfor mange myter om kristendommen, som ofte handler om feiltolkninger, eller å trekke fram synspunkter som kirken har lagt ifra seg for hundrevis av år siden.

Jeg går første året på menighetsfakultetet, så er ikke noen ekspert ennå. Kanskje ville jeg svart litt annerledes om noen år.

 

 

Enig, dagens samfunn har større grad av hedonisme enn hva godt er. Det påfallende er hvor få som kan si at de blir lykkelige av dette. Jeg tror Kierkegaard peker på de rent konkrete årsakene til det i sin beskrivelse av estetikeren. Men, som han skriver, det er opp til hiin enkelte.

Du tror ikke at det kan ligge en del hedonisme til grunn for tanken om at kierkegaard greide å spå hva som er årsaken til tilstander som utgjør den grad av hedonisme som er i dag?

 

Det holder jeg på å studere. Kort sagt handler den om et kjærlighet. Når mange moderne, sekulære mennesker «tror på kjærligheten» som en styrende faktor i sitt liv, er det helt i tråd med Jesus' hovedbudskap. Det er lett å male vrengebilder av en religion som har eksistert i 2000 år, det har selvsagt vært noen feilskjær.

Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet...

...Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten.

1. Korinterbrev

Man trenger ikke å ha tro for å ha håp og kjerlighet. Troen i seg selv skal framprovosere håp og kjerlighet? Men den blir jo borkastet, hvis en ikke har behov for det fra starten av.

Jesus var tilknyttet bibelen, og bibelen inneholder mye som ikke er bra. Derfor er det heller kristne en bør korrigere, ikke ateister, ved å si at omtrent det eneste gode Jesus sa, var at det er viktig med kjerlighet. Trenger man egentlig Jesus for å forstå at det er viktig med kjerlighet? Det var noe jeg følte fra jeg var veldig liten, uten å vite noe som helst om religion.

Når det gjelder spørsmålet ditt om håp og kjærlighet, så svarer jeg på det over, det handler etter et kristent syn om allmenn åpenbaring. Samtidig er det min opplevelse at kristendommen åpner et nytt nivå av disse følelsene. Kort sagt handler kristendommen om å komme så nærme som mulig Guds (og Jesus') perfeksjon, hvor da tro, håp og kjærlighet står sentralt.


Vet ikke om jeg forsto spørsmålet om Kierkegaard, dersom du mener at han nok hadde levd et hedonistisk liv for å komme til denne konklusjonen, så er svaret ja og dette var han tildels helt åpen om at han gjorde i ungdommen. Uten sitt empiriske grunnlag ville han neppe ment så mye om dette. Han var ingen helgen og forsøkte heller ikke å fremstå som dette. Kierkegaard levde ikke for å bli lykkelig, han levde for å legge ned en innsats for å forbedre de tingene som han opplevde som i strid med Guds vilje og han gjorde seg selv bevisst ulykkelig for å oppnå dette. Han ofret tilsynelatende sin ekte kjærlighet, bare for å lide mest mulig, fordi han regnet med at han da ville være mer produktiv. Han virket også å ta livet av seg selv med vilje, fordi han visste at meningene hans på den måten ville få større gjennomslagskraft. Han ofret seg, for at andre skulle få det bedre. Endret 6. februar 2015 av LiamH
Dobbelt-post flettet og pyramide-sitat fjernet.

[Imlekk]

Det holder jeg på å studere. Kort sagt handler den om et kjærlighet. Når mange moderne, sekulære mennesker «tror på kjærligheten» som en styrende faktor i sitt liv, er det helt i tråd med Jesus' hovedbudskap. Det er lett å male vrengebilder av en religion som har eksistert i 2000 år, det har selvsagt vært noen feilskjær.

 

Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

 

Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet...

 

...Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.

Men størst blant dem er kjærligheten.

 

1. Korinterbrev

Så... kristendommen har ingenting med troen på en gjenoppstått Jesus, treenigheten, skaperen av universet, synd og frelse, eller sånne ting? Huh.

[Simen Edelseter]

Hva synes du om kristne? (det de tror på)

Personlig så er jeg ikke kristen, og synes det er noe tull!

 

Hva synes dere? Er du kristen? Hvorfor/hvorfor ikke?

Jeg er ikke Kristen men har respekt for religionen og hva den har gjort i Norge. Jeg synes budskapet er flott og noe å leve etter. Men jeg tror ikke på at gud skapte Jorden på 7 dager(tror på kolisjonen i månen) og tror heller ikke at Jesus flydde opp til himmelen, men det kan ha vært en Man ved navn Jesus som tokk i bruk det at kroppen blir lurt til å helbrede seg selv(at man tror så mye på at du blir frisk, så kroppen helbreder seg selv).

[Aiven]

 

Det holder jeg på å studere. Kort sagt handler den om et kjærlighet. Når mange moderne, sekulære mennesker «tror på kjærligheten» som en styrende faktor i sitt liv, er det helt i tråd med Jesus' hovedbudskap. Det er lett å male vrengebilder av en religion som har eksistert i 2000 år, det har selvsagt vært noen feilskjær.

 

Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

 

Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet...

 

...Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.

Men størst blant dem er kjærligheten.

 

1. Korinterbrev

Så... kristendommen har ingenting med troen på en gjenoppstått Jesus, treenigheten, skaperen av universet, synd og frelse, eller sånne ting? Huh.

 

 

Jeg skrev ikke det. Om du bare skal være vrangvillig og uinteressert blir det siste gangen jeg gidder å svare deg.

Endret 5. februar 2015 av Aiven

[Imlekk]

Jeg skrev ikke det. Om du bare skal være vrangvillig og uinteressert blir det siste gangen jeg gidder å svare deg.

Vrangvillig? Jeg ba om en klargjøring på et svar som jeg syns virket veldig rart. Det er da heller i så fall du som har misforstått spørsmålet mitt. Kunne du tenke deg å forsøke å svare en gang til? (Jeg vil tro Lewis sin definisjon av "mere Christianity" kanskje vil passe ganske bra.)

[Aiven]

 

Jeg skrev ikke det. Om du bare skal være vrangvillig og uinteressert blir det siste gangen jeg gidder å svare deg.

Vrangvillig? Jeg ba om en klargjøring på et svar som jeg syns virket veldig rart. Det er da heller i så fall du som har misforstått spørsmålet mitt. Kunne du tenke deg å forsøke å svare en gang til? (Jeg vil tro Lewis sin definisjon av "mere Christianity" kanskje vil passe ganske bra.)

 

 

Ja, skal se om jeg har tid litt senere. Må skrive fagoppgave om Hegel vs. Kierkegaard nå.

[Imlekk]

Ja, skal se om jeg har tid litt senere. Må skrive fagoppgave om Hegel vs. Kierkegaard nå.

Jeg ser fram til det. Lykke til med oppgaven.

[ChiaroScuro]

Kristendom, og all annen religion handler kun om evig liv. Ikke for andre, men kun for sin egen "gruppe" og til helvete med alle andre.

 

Jeg vet ikke hvem som er verst, men de som tror ateister er uten moral fordi moral kun kan eksisterer under trussel om tap av dette evige liv, stiller langt fremme i køen.

Det er disse verstingene som gjør at jeg ikke lenger ønsker å forby religion.

[Larzen_91]

Er ikke mange psykiske lidelser hvor de som har den faktisk studerer den for å leve den ut til det fulle...

 

Aiven sine innlegg viser hvor håpløst det er å bli kvitt eller helbrede. Alltid like morsomt når religiøse begynner å snakke om feiltolkninger.

 

Nå synes jeg da ikke at Aiven, i hvert fall det jeg har sett, slår meg som det du vil beskrive. Selv om jeg ofte er uenig i det han sier, så virker det på meg som han prøver å forsvare troen sin på en ærlig måte, noe jeg har full respekt for. Og det er en del av de som vil forsvare sin tro uærlig. Det å stemple religiøsitet som psykose over hele fjøla blir vel litt i det mest lettvinte laget, da jeg tror den beskrivelsen kun er dekkende for enkelte tilfeller.

.

[Imlekk]

Nå synes jeg da ikke at Aiven, i hvert fall det jeg har sett, slår meg som det du vil beskrive. Selv om jeg ofte er uenig i det han sier, så virker det på meg som han prøver å forsvare troen sin på en ærlig måte, noe jeg har full respekt for. Og det er en del av de som vil forsvare sin tro uærlig. Det å stemple religiøsitet som psykose over hele fjøla blir vel litt i det mest lettvinte laget, da jeg tror den beskrivelsen kun er dekkende for enkelte tilfeller.

.

Det er interessant det du sier om at, blant annet, Aiven ønsker å forsvare sin tro. Det er jo på ingen måte uvanlig, selv om noen gjør det på en mindre inkompetent måte enn andre.

 

Men det at man skal forsvare troen sin syns jeg at vitner om et feil fokus. Da fokuserer man ikke på å finne ut hva som er korrekt, men på å finne grunner til at det synet man allerede besitter er korrekt.

[Gjest]

Når det gjelder spørsmålet ditt om håp og kjærlighet, så svarer jeg på det over, det handler etter et kristent syn om allmenn åpenbaring. Samtidig er det min opplevelse at kristendommen åpner et nytt nivå av disse følelsene. Kort sagt handler kristendommen om å komme så nærme som mulig Guds (og Jesus') perfeksjon, hvor da tro, håp og kjærlighet står sentralt.

 

 

Vet ikke om jeg forsto spørsmålet om Kierkegaard, dersom du mener at han nok hadde levd et hedonistisk liv for å komme til denne konklusjonen, så er svaret ja og dette var han tildels helt åpen om at han gjorde i ungdommen. Uten sitt empiriske grunnlag ville han neppe ment så mye om dette. Han var ingen helgen og forsøkte heller ikke å fremstå som dette. Kierkegaard levde ikke for å bli lykkelig, han levde for å legge ned en innsats for å forbedre de tingene som han opplevde som i strid med Guds vilje og han gjorde seg selv bevisst ulykkelig for å oppnå dette. Han ofret tilsynelatende sin ekte kjærlighet, bare for å lide mest mulig, fordi han regnet med at han da ville være mer produktiv. Han virket også å ta livet av seg selv med vilje, fordi han visste at meningene hans på den måten ville få større gjennomslagskraft. Han ofret seg, for at andre skulle få det bedre.

 

Vedr. første spørsmål: Nei, det virket som om du refererte til Kierkegaard, i henhold til å forklare den grad av Hedonisme som er i dag. Kanskje siden du selv baserer deg for mye på en filosofi, så kan det tenkes at det føles utfodrende for deg å ikke betrakte flere synsvinkler, derfor er det noe uheldig søken etter nytelse som kanskje ligger til grunn for din resonnering. (noe av poenget, er at det lønner seg å ha et nøytralt utgangspunkt, istedenfor å f.eks være religiøs, for så å finne bekreftelser på sitt eget livssyn (bias kaller det (noe som forøvrig er svært vanskelig å unngå, men en kan i det minste forsøke))).

 

Dersom en religiøs tro skulle være positivt for å oppnå den grad av kjerlighet som er mulig å oppnå, så er det iallefall ingen grunn til å tro at dette gjelder kun kristendommen. Hjernen vet ikke hva kristendommen er for noe en gang. Og slik optimaliseringstendenser, ifølge andres syn igjen, kan bare skape mer psykologisk kaos.

 

"Han ofret tilsynelatende sin ekte kjærlighet, bare for å lide mest mulig, fordi han regnet med at han da ville være mer produktiv. Han virket også å ta livet av seg selv med vilje, fordi han visste at meningene hans på den måten ville få større gjennomslagskraft. Han ofret seg, for at andre skulle få det bedre."

 

Okey! Det høres ut som en person som jeg ikke vil ha noe med å gjøre.