Date alenemamma

[Drogin]

Dette samtaleemnet har sikkert vært tatt opp før, men hva mer dere om å date en alenemamma/pappa, da spesiellt dere som fortsatt er godt under 35?

 

Personlig tror jeg det ville blitt vanskelig å date en alenemamma. Jeg er 25-30, og har kun hatt sex med en dame tidligere - jeg ville ha noe seriøst, hun ville bare ha moro. Bortsett fra denne dama sliter jeg med å tekkes damer(alenemødre ser ut til å være et unntak)...antakeligvis er jeg ikke spennende, spontan og artig nok.

 

Så hva er problemet mitt? Jo, jeg er nok og enkelt og greit litt bitter.

Tankene som går i mitt hode er:
1. Nå skal dere altså ha meg, den "kjedelige", introverte, snille og pålitelige typen. Og enda verre, etter at de har sin moro, er det altså jeg som skal dra på bagasjen til antakeligvis de samme mannfolka som tidligere har stikki av med damene?
2. Jeg har lyst på barn en dag. Gjerne i god tid før jeg er 35. Jeg frykter en dame med barn fra før vil være forsiktig før hun får barn igjen, om hun i det heletatt gjør det.

3. Selv om jeg skulle kommet over #1 og #2, er det også et spørsmål om jeg takler "å hoppe inn" i en sånn rolle.

 

Ved mindre dama skulle være så fantastisk at jeg faller pladask, holder jeg meg unna.

[Civilix]

Jeg er nå i en alder av 30 sammen med en "alenemamma", det at de kommer med bagasje type barn gjør at man må være ekstra forsiktig. Du gjør nok noe smart med å ha en sunn skepsis til å gå inn i forhold med alenemødre, men samtidig burde man ikke utelukke de helt da man kan finne en god kandidat blant dem.

 

Når det kommer til bitterheten og tankene dine er det noe du må prøve å komme over, uavhengig av om du velger en alenemor eller ikke kommer det ikke noe godt ut av slike holdninger. Også et par kommentarer til punktene dine:

1. Samtidig som prioriteringene deres har endret seg har også de selv falt veldig i verdi på dateing markedet etter at de fikk barn, så du kan ta deg råd til å sikte langt høyere når du sjekker ut alenemødre.

2. At en kvinne er mer forsiktig med det å få barn er en bra ting, det å kunne planlegge barn istede for å få det som en overaskelse gjør ting langt enklere. Du finner sansyndligvis ut via dates om hun ønsker flere barn eller ikke.

3. Dette er noe man ikke skal ta for lett på ja, skal man bli sammen med en alenemor må man være klar til å ta på seg papparollen

[ragge_jz]

alt sånt er vanskelig. Jeg synes damer med barn trekker "nedover" selv.

Jeg vet så altfor godt hvordan damer med barn har mistet all impulsivitet, spontanitet og muligheter for å bli med på noen verdens ting. Må heller legge barnet, vaske klær, hjelpe barnet med lekser, etc....

Det finnes noen få unntak. En kompis av meg ble sammen med en 2-barns mor, og de dro til ferie til USA, gjorde masse fett sammen, og fikk etterhvert en kid også....

 

Men unntakene er sjeldne (tror jeg). Hun er verdens kuleste dame egentlig. Men sjeldent jeg ser så "happy" damer som har barn. Mange damer med barn er mer sure og stressa.

[darkness|]

Jeg er en av disse alenemødrene. Hehe Jeg er ikke sur og stressa, langt i fra. Jeg synes det er helt topp å være impulsiv og ha det moro den uken jeg ikke har barn. Har vært så heldig å finne meg en kar som er villig til å ta meg med den bagasjen jeg har. Han ønsker seg også egne barn.

 

Husk at det er fordeler med alenemødre også:

* De har erfaring med barn

* De har mest sannsynlig erfaring i livet generelt.

* Du vet at de kan produsere barn

* Du får sett hvordan de er i morsrollen før dere evt. får egne barn.

* De er mest sannsynlig noe å samle på, da en mann tydeligvis så hvor flott hun var og til og med ønsket å få barn med henne

 

Du kan ikke la din egen bitterhet og dårlig erfaring med andre damer gå utover nye damer. De kan ikke ta ansvar for andres oppførsel.

 

Ja, de er sikkert forsiktig med å få flere barn, men om du finner deg en alenemor som faktisk ønsker seg flere barn, så er hun trolig klar for å få barn relativt fort. Hun har jo allerede gjort det en gang før, og dessuten så vil de færreste ha altfor mange års aldersforskjell mellom barna. Om du skulle funnet deg en barnløs dame, så er det ikke gitt at hun er klar for å barn på mange år enda.

Endret 4. februar 2015 av darkness|

[ragge_jz]

kjøper de argumentene der darkness.

 

Jeg har jo barn selv, og ble skuffet over hvordan alt ble "umulig" å få til... Kunne ikke gjøre noen verdens ting lengre... Bare pga barnet. eller skal vi si fordi moren nektet. Barnet var jo nyfødt og dreit vel i hvor det var/ hva vi gjorde... Blir feil å la livet "stoppe opp" fordi man får kid.

Men folk er heldigvis forskjellige!!!!!

[Feh]

De to innleggene over illustrerer vel perfekt hvor lite det faktum at forelderen er alene eller i forhold har å si for hva slags personlighet en aleneforelder har.

 

Mest ålreite mamman jeg veit om (bortsett fra min egen) er ei som en kompis ble sammen med for et år siden da hun hadde en unge på 1 år. De er alltid med på ting og det er aldri noe som er vanskelig. Mer enn ofte er jeg hos de og skravler, ser på film osv. og når ungen er hos faren er det fest og gøy. Et annet par som tidligere var the center of attention for vennegjengen fra vi var 16-17 til de fikk barn da de var 25/26 (det var alltid hos de det skjedde noe) forvandlet seg plutselig til huleboere og vi ser dem kanskje 3-4 ganger i året, på det beste. Når de en sjelden gang har fri fra barna gjør de som regel ting sammen bare de to, og ellers er det aldri snakk om å besøke dem etter ungene har lagt seg (slitne, whatever), eller at i det minste en av dem kan bli med på noe.

Endret 4. februar 2015 av Feh

[stigfjel]

Aldri i verden om jeg hadde datet en alenemor nå, kanskje aldri. Vil ikke være noen reservepappa for unger som ikke er mine egne.

[Rudde]

Jeg er en av disse alenemødrene. Hehe Jeg er ikke sur og stressa, langt i fra. Jeg synes det er helt topp å være impulsiv og ha det moro den uken jeg ikke har barn. Har vært så heldig å finne meg en kar som er villig til å ta meg med den bagasjen jeg har. Han ønsker seg også egne barn.

 

Husk at det er fordeler med alenemødre også:

* De har erfaring med barn

* De har mest sannsynlig erfaring i livet generelt.

* Du vet at de kan produsere barn

* Du får sett hvordan de er i morsrollen før dere evt. får egne barn.

* De er mest sannsynlig noe å samle på, da en mann tydeligvis så hvor flott hun var og til og med ønsket å få barn med henne

 

Du kan ikke la din egen bitterhet og dårlig erfaring med andre damer gå utover nye damer. De kan ikke ta ansvar for andres oppførsel.

 

Ja, de er sikkert forsiktig med å få flere barn, men om du finner deg en alenemor som faktisk ønsker seg flere barn, så er hun trolig klar for å få barn relativt fort. Hun har jo allerede gjort det en gang før, og dessuten så vil de færreste ha altfor mange års aldersforskjell mellom barna. Om du skulle funnet deg en barnløs dame, så er det ikke gitt at hun er klar for å barn på mange år enda.

Så ingenting negativt? Ingen negative sider ved det?

[Llandari]

Negative sider:

- Med mindre far til barna er helt ute av bildet, så kommer du antagelig til å støte på ham innimellom. Det kan være kleint, men må ikke være det.

- Eldre barn, inntil et visst punkt, kan være vanskeligere å forholde seg til, da de gjerne har et forhold til faren, og ser på deg som en konkurrent til ham.

- Unger som kommer inn på soverommet til de mest ugunstige tidspunkt

 

Positive sider:

- Mindre mas om å få unger, siden hun har fra før (Om du vil ha unger, er det kanskje et problem, for meg er det ikke)

- Bonuspoeng fra dama om du står opp med ungene og lar henne sove lenge.

[stigfjel]

Flere negative sider:

- blir det slutt ser man barna aldri igjen enda man har fått en følelsesmessig tilknytning til barna

- alenemoren er kanskje negativ til flere barn, et kjempeproblem hvis man ikke har egne, men ønsker seg

[Aiven]

Hadde ikke hatt noen problemer med å date en alenemor. Ønsker meg unger selv, så det måtte jo være en som ønsket det, men er jo heller ikke alle single som ønsker seg unger, så det argumentet har jo ikke så mye tyngde. Ja, det er jo litt jobb å forholde seg til unger, spesielt kanskje de som ikke er ens egne, men det tror jeg også kan være veldig givende. Jeg tenker at å få privilegiet å være en ansvarlig voksenperson for et barn som trenger det, fort kan bli en større gave enn byrde, dersom forholdene ligger til rette for det. Det kommer jo også an på alle personene involvert, en selv inkludert.

[ragge_jz]

De to innleggene over illustrerer vel perfekt hvor lite det faktum at forelderen er alene eller i forhold har å si for hva slags personlighet en aleneforelder har.

 

Mest ålreite mamman jeg veit om (bortsett fra min egen) er ei som en kompis ble sammen med for et år siden da hun hadde en unge på 1 år. De er alltid med på ting og det er aldri noe som er vanskelig. Mer enn ofte er jeg hos de og skravler, ser på film osv. og når ungen er hos faren er det fest og gøy. Et annet par som tidligere var the center of attention for vennegjengen fra vi var 16-17 til de fikk barn da de var 25/26 (det var alltid hos de det skjedde noe) forvandlet seg plutselig til huleboere og vi ser dem kanskje 3-4 ganger i året, på det beste. Når de en sjelden gang har fri fra barna gjør de som regel ting sammen bare de to, og ellers er det aldri snakk om å besøke dem etter ungene har lagt seg (slitne, whatever), eller at i det minste en av dem kan bli med på noe.

godt eksempel det der. Folk er så utrolig ulike på sånne ting. Jeg orker ikke å KUN sitte inne med ungen (er fort det det blir til faktisk), slik hun jeg fikk barn med ville. Så nå sitter hun inne med ungen hele tiden... også ville hun tvinge den livvstilen på meg også. Og hun besøker foreldrene sine nå og da... Men det er så dumt å "miste" seg selv på den måten, når en får en kid. Akkurat som venner og den slags ikke skal ha noen ting å bety lenger?

 

Ny historie: god kompis av meg ble sammen med en dame som hadde en 2år gammel datter. Så ble hun gravid etter bare 3mnd. De har det kult sammen og det har funka med "mine barn og dine barn" for dem...

hun er snill og grei. dette er folk i midten av 20åra.

 

Alt kommer an på personlighetene. det finnes kule alenemammaer og det finnes kule single, og det finnes fucka alenemammaer og fucka single.

[Aiven]

Alt kommer an på personlighetene. det finnes kule alenemammaer og det finnes kule single, og det finnes fucka alenemammaer og fucka single.

Du deler altså damer inn i kategoriene kule og fucka?

[Elefantmesteren]

 

Alt kommer an på personlighetene. det finnes kule alenemammaer og det finnes kule single, og det finnes fucka alenemammaer og fucka single.

Du deler altså damer inn i kategoriene kule og fucka?

 

Han antydet ikke at det ikke finnes noen andre typer.

[kremt]

* De er mest sannsynlig noe å samle på, da en mann tydeligvis så hvor flott hun var og til og med ønsket å få barn med henne

Du tror det var meningen å få barn?

Hva med: Hun sprika så jævlig fort og plutselig ble det et barn

[tom waits for alice]

Jeg er 57, og har vært sammen med min (forhenværende) alenemamma siden jeg var 28. (hun var 32.) Jeg ser ikke hvorfor det skulle være anderledes enn å date andre jenter. (Bortsett fra at i mitt tilfelle var datteren hennes allerede 11, så jeg fikk tenårene rett i fleisen når vi ble sammen.)

 

Nå har vi to barn sammen også, og barnebarn.

 

Så lenge du selv er ferdig med russeferinga, så er det stort sett kos med en mamma som kjæreste. Og når det ikke er kos, ville det ikke vært det om hun ikke var mamma heller...

 

Du tror det var meningen å få barn?

Hva med: Hun sprika så jævlig fort og plutselig ble det et barn

 

Ja? Hva med det?

 

Geir

[darkness|]

 

 

* De er mest sannsynlig noe å samle på, da en mann tydeligvis så hvor flott hun var og til og med ønsket å få barn med henne

Du tror det var meningen å få barn?

Hva med: Hun sprika så jævlig fort og plutselig ble det et barn

 

Finner selvfølgelig slike versjoner også Men i såfall så vet man i hvert fall at det er en dame som tar ansvar for handlingene sine og ikke løper fra dem.

 

 

Så ingenting negativt? Ingen negative sider ved det?

 

Såklart er det negative sider ved det. Det er negative sider ved alt her i livet.

Edit: flettet dobbelpost

Endret 5. februar 2015 av Tvillingsjel

[Kalevala]

2 tanker har jeg etter å ha lest innlegget ditt:

 

1.)

Du kommer antakelig til å få det best sammen med en dame som også er introvert. Introversjon er et hardkodet personlighetstrekk som ikke endres. Se etter de introverte.

 

2.) Ref. "Ved mindre dama skulle være så fantastisk at jeg faller pladask, holder jeg meg unna."

Ja det er en god regel. Hold på den.

[Tvillingsjel]

Det er klart at man får litt andre prioriteringer når man får barn, men livet stopper ikke opp. Det er ikke umulig å finne på ting med barn eller å reise vekk med barn. Man kan få barnepass også, selv om det er kanskje ikke like lett (eller kanskje man ikke vil eller klarer å gi fra seg heller) når de er nyfødte eller spebarn... - men barn i vogn kan være med på mye og de sover godt de.

 

Selv om man har barn fra før så er det jo ikke nødvendigvis et hinder for å få flere. Finnes de som har mange. Jeg kjenner ei som har fire med en og nå skal ha første med ny kjæreste... Det er noe som er greit å avklare før det begynner å bli alvor.

 

Ellers så får man prøve å la være å stresse og være "fucka" alenemor da antar jeg

[Drogin]

2 tanker har jeg etter å ha lest innlegget ditt:

 

1.)

Du kommer antakelig til å få det best sammen med en dame som også er introvert. Introversjon er et hardkodet personlighetstrekk som ikke endres. Se etter de introverte.

 

2.) Ref. "Ved mindre dama skulle være så fantastisk at jeg faller pladask, holder jeg meg unna."

Ja det er en god regel. Hold på den.

Et stort problem er at ofte ønsker selv introverte kvinner seg ekstroverte menn.

Forresten, ser brukernavnet ditt...er du også av finnsk opprinnelse?

Endret 27. februar 2015 av Drogin